Draco 20 - Fra daycruiser til jolle

[Lars Hansen]

Spennende å se om du får sammenlignbare resultater som i denne tabellen til Tingstad: https://tingstad.no/Files/Files/Dokumentasjon/Teknisk katalog/Kap4_tidl4-Merking og fasthetsklasser versjon1.pdf

 

Biltema sine skruer er tydeligvis A4-70 kvalitet

https://www.biltema.no/bygg/festeelementer/bolter/sekskantskrue-rustfri-m8-x-30-2000048278?gad_source=1&gclid=Cj0KCQiAzoeuBhDqARIsAMdH14E0vpCXs0j97mOBi6ZPbsqEfoI61PTGuo4LsA4KVRrWZUzZNzRKFpMaAvdmEALw_wcB

 

[subwoofer]

Ihvertfall superlegeringene - som Inconel - arbeidsherder noe aldeles forj.... Når det skal maskineres må det tas solide kutt med lav hastighet - evt keramiske skjær med veldig høy hastighet og ditto makt bak krava. Mistenker vanlige rustfrie kvaliteter har noe av det samme problemet?

[Komodo]

-morten- skrev On 6.2.2024 at 14.15:

Har jobbet med noen svære braketter i Super Duplex på Heidrun og det er hverken enkelt å sveise eller å gjenge! Material hos statsoljeselskapet kunne ikke komme med klare svar. Litt problemer med spec'er. På rør er det litt bedre og mere utarbeidet.

Ja, som flere har vært inne på her så er rustfritt seigt å maskinere, og Superduplex er vel kanskje i en særklasse der. Som @subwoofer skriver lenger ned så er gjerne løsningen å gå opp i kuttet og ned i skjærehastighet. For gjenging med tapp får man jo ikke gjort noe med kuttdypbden, men da er det i alle fall viktig å gå ned på skjærehastighet og sørge for kontinuerlig og god smøring med skjærevæske. Et triks er også å gå opp på gjengeboret, det letter skjærekraften vesentlig. Det er uansett sjeldent nødvendig å følge gjengebortabellene slavisk for å opprettholde tilstrekkelig styrke i gjengene. 

 

Når det gjelder sveising så er det kurant på austenitter, men på duplex kan det fort bli utfordringer. For mye heat-input så risikerer man at sveisen blir glasshard og sprø som stein. At det er mer spec på rør skyldes nok at det er tatt ut WPQ på de fleste rørdimensjoner og kvaliteter som brukes offshore, det samme gjelder ikke for maskinell bearbeiding. Men for plate er finnes det WPQer på de fleste kvaliteter og tykkelser som er normale handelskvaliteter. Blir litt verre med f.eks. store, støpte detaljer, der en del faktorer bommer på valsede produkter. Da må man nesten ta ut en egen prosedyre, og det koster litt.

 

ivar skrev On 6.2.2024 at 14.55:

Andre, som feks meg selv, ville fort boret ut den knekte skruen , helst med litt dårlig oppspenning slik at man borer litt skjevt , for deretter å knekke en ekstraktor/grisepikk i bolten, etterfølgt av mer boring før man finner ut at det er nytteløst og at nå har man rota det til skikkelig  

Ja, det er noe med det  Som @subwoofer sier, hvem har ikke et grisepikksett med en eller flere knekte grisepikker  

 

Lars Hansen skrev for 20 timer siden:

Jeg har jobbet mye med forskjellige rustfrie/syrefaste kvaliteter fra den gang jeg jobbet som sveiser hos Jotne Fremo. Det er jo som sagt vanskeligere å bore i, så jeg har også oppfattet det som et "hardere" materiale enn sort stål. Platesaksa mener jeg å huske også klarte 10mm stålplater, men bare 8mm rustfritt.

Hva kommer det av, er det så duktilt at det ikke lar seg "kutte" så lett og dermed blir en større påkjenning på saksa?

Stemmer godt det du sier her, og som du også sier så er det helt gjengs at man ikke kan klippe like tykke plater i syrefast som i svart. Akkurat det samme merker man som nevnt over når man maskinerer i rustfrie kvaliteter kontra svart karbonstål. Vet ikke om jeg skal begi meg inn på årsaken her og nå (mye som går i glemmeboka med åra ), men seighet er i alle fall et av momentene som spiller inn. @subwoofer nevner arbeidsherding i et sitat jeg har klipt inn lenger ned. Regner med at han da snakker om det samme som jeg er vant til å omtale som deformasjonsherding, og det er helt klart et moment. Vi ser at austenittiske legeringer lett tar deformasjonsherding. Hvis du ikke er kjent med begrepet så kan det enkelt forklares som at kaldbearbeiding (kaldsmioperasjoner) gjør at stålet herdes. Dette er en herdemetode som foregår ved at materialet deformeres plastisk (varig), og skiller seg i prinsipp fra varmeherding med påfølgende bråkjøling. Austenitter (og vanlig bløtt konstruksjonsstål) inneholder lite karbon, og er derfor ikke herdbart ved varmeherding. Unntak er settherding. Ved framstilling av skruer så er det nettopp deformasjonsherding i produksjonsprosessen som bidrar til å løfte opp fasthetsegenskapene. Lenger ned snakker du om A4 og A2 i 70 og 80 kvalitet. Her er det slik at en rustfri skrue som er merket med 80 har omtrent den samme strekkfastheten som en karbonstålsskrue som er merket med 8.8. 70 og 80 skruene har så vidt jeg vet samme kjemiske innhold i stålet, det som skiller skruene er at de i 80-kvalitet har blitt valset for å oppnå bedre fasthetsegenskaper, nettopp vha. deformasjonsherding. Alle skruer i normal handel har forresten rullede gjenger, ikke skårne. Og nettopp denne rulleprosessen er en deformasjonsprosess. I tillegg bevares strukturen i stålet på en helt annen måten enn når man skjærer gjenger med enten dreiestål eller gjengesnitt. 

 

subwoofer skrev for 19 timer siden:

Ihvertfall superlegeringene - som Inconel - arbeidsherder noe aldeles forj.... Når det skal maskineres må det tas solide kutt med lav hastighet - evt keramiske skjær med veldig høy hastighet og ditto makt bak krava. Mistenker vanlige rustfrie kvaliteter har noe av det samme problemet?

 

 

Lars Hansen skrev for 20 timer siden:

At karbonstålskruer kan være bedre enn A2 og A4 er nok riktig, men man får vel også en drøss av rustfrie høyere kvaliteter...

Ja, det er riktig. Det finnes rustfrie skruer med høyere fasthet, men da koster det ... A4 og A2 er de vanlige handelskvalitetene av rustfrie skruer og muttre, og de er austenittiske. Dette er stål som har omtrent samme legering og korrosjonsegenskaper som plater og profiler i 304 eller 316/316L. Karbonstålsskruer derimot har gjerne litt annen kjemisk sammensetning enn vanlig bløtt konstruksjonsstål f.eks. S355JR, som tilsvarer det gamle ST52. ST37 er enda bløtere, men blir kanskje litt mindre brukt nå i dag. Skruer derimot skiller seg fra slikt stål ved at de har en litt annen kjemisk sammensetning og er kaldbearbeidet for å oppnå helt andre fasthetsegenskaper enn ei vanlig stålplate. Du vil derfor også merke at det er hardere å bore ut en vanlig svart unbracoskrue (som gjerne er 10.9 eller 12.9) enn å bore et hull i en tilfeldig stålplate eller profil. 

 

Lars Hansen skrev for 20 timer siden:

Regner med en test og avklaring kommer i løpet av kvelden 😂

Beklager, rakk ikke det i går, men skal se om jeg får til noe 

 

Lars Hansen skrev for 20 timer siden:

Biltema sine skruer er tydeligvis A4-70 kvalitet

Ja, og årsaken er det jeg skriver om lengre opp. 80 skruene har en høyere grad av bearbeiding, og de er derfor dyrere å lage. Ikke noe problem å få kjøpt i andre butikker, men BT har nok bare valgt å tilby det billigste. De tenker nok at folk flest ikke har så mye kunnskap om dette med fasthetsegenskaper, og kjøper det de skal ha uansett. 

 

[Komodo]

Lars Hansen skrev for 20 timer siden:

Spennende å se om du får sammenlignbare resultater som i denne tabellen til Tingstad: https://tingstad.no/Files/Files/Dokumentasjon/Teknisk katalog/Kap4_tidl4-Merking og fasthetsklasser versjon1.pdf

Se der ja, den er veldig fin! Der har de også fått med en tabell hvor vi lett ser sammenhengen mellom styrken i en rustfri og en karbonstålsskrue. Her har jeg streket under M8 for å gjøre det litt enkelt, og trekt streken kun fra 8.8 og ut til høyre. Dårligere skruer enn det brukes uansett sjeldent i maskinkonstruksjoner (det finnes unntak der man ønsker skruer som er seigere og dermed større elastisk område).

 

Men dette er bruddspenningen, og det er flytespenningen som er grensen for hvor mye skruen tåler. Kommer man over i flyt så er skruen ødelagt. Men de hadde jo en tabell for det også.

 

Det interessante er da at en syrefast skrue i 80 kvalitet (den sterkeste som er i normal handel og hyllevare hos maskinforretningene) faktisk er et lite hakk svakere enn en vanlig 8.8 skrue. Mens 10.9 og 12.9 er vesentlig sterkere. 

 

Så en liten funfact til slutt, men samtidig en av verdens minst viktige debatter  I heftet til Tingstad omtales de festemidlene vi snakker om som skruer, ikke bolter.

 

 

Jeg har tidligere misjonert for at en bolt som får gjenger samtidig endrer betegnelse og blir til en skrue. Mer om det i denne tråden:

[Komodo]

Lars Hansen skrev On 6.2.2024 at 20.50:

At karbonstålskruer kan være bedre enn A2 og A4 er nok riktig, men man får vel også en drøss av rustfrie høyere kvaliteter...

 

Regner med en test og avklaring kommer i løpet av kvelden 😂

Da har jeg gjort et forsøk. Om det avklarer noe er jeg mer usikker på, men her er i hvert fall det jeg fant ut.

 

Fant fram to rustfrie skruer som jeg ville dra av, en i 70 kvalitet, og en i 80 kvalitet. 

 

Den korte skruen var M8 80

 

og den lange skruen var M10 70

 

Brukte noen skiver og hylser for at gjengene ikke skulle bunne.

 

Begynte med M8 skruen. Hadde ingen momenttabell for rustfrie skruer for hånda, så jeg tok utgangspunkt i tabellen for M8 8.8. Da er momentet mellom 19 og 36Nm. Gikk rett på 30Nm, og det gikk fint. Gikk opp til 35Nm, det gikk også fint. Så dro jeg til med 40Nm. Da følte jeg at noe begynte å gi seg litt, men momentnøkkelen klikket kontant ut. Stilte opp momentet til 45Nm, men da kom jeg rett opp i flytegrensa og kunne trekke den rundt helt til den røk kutt av. I mellom hver tiltrekning løsnet jeg selvsagt litt på skruen slik at jeg fikk flytende moment. Som man ser på bildet ble det et ganske dypt spor i skiva, så den var nok i ganske bløtt stål. Dette kan nok også ha hatt litt innvirkning på friksjonen og hvor mye som ble omdannet til strekkraft. 

 

Men denne gangen var det ikke så lett å få pirket ut skruen. Brukte kjørner og hammer for å dore den ut, men den satt bom fast. Tipper dette har noe å gjøre med at det er rustfritt mot aluminium. 

 

Men jeg ville ha ut skruen, så jeg forsøkte et triks, bygde så mye opp med sveis at jeg fikk tak med ei vannpumpetang.

 

Og da kom den greit 

 

Hadde også en stålskrue i M8 8.8 kvalitet som jeg ville teste. 

 

 

 

Gikk nå rett på 40Nm. Men det ble med dette ene forsøket, for da røk den rett av. Litt dårligere resultat på denne karbonstålsskruen i 8.8 enn den syrefaste i 80-kvalitet altså. Motsatt av hva man skulle tro ut fra tabellene...

 

Denne hadde ikke satt seg i gjengene og lot seg lett dore ut med kjørner. 

 

Til slutt var det den lange M10 unbracoskruen. Dette var en skrue i 70-kvalitet, så den skulle i teorien ikke tåle like mye som en 8.8 svartstålskrue. I følge tabellen skal tiltrekningsmomentet på en M10 8.8 skrue ligge mellom 39 og 70Nm avhengig av friksjonskoeffisient. Men siden denne var av en svakere kvalitet skulle den tåle litt mindre. Begynte med 50Nm, og momentnøkkelen klikket kontant ut. Justerte så opp momentet med 10 og 10Nm i slengen, og begynte for alvor å lure da jeg passerte 100Nm og ingenting skjedde! Fra 70Nm og oppover strammet jeg opp med 5 og 5Nm i slengen, og da jeg kom til 150Nm rundet jeg av det innvendige sekskantfestet i skruehodet!!! Dette skulle jo ikke være mulig  Merk også at unbracobitsen fra hjelpemiddelsentralen (les Biltema) var helt uskadd...

 

Dette skulle ikke vært mulig på en M10 70 skrue!

 

Vraket skruehode

 

Klarte å få dratt ut skruen med en rørtang, og den så faktisk like fin ut. Men hodet var ødelagt, og renger med at den er litt overbelastet, så den gikk selvsagt rett i søpla. Skiva som lå under skruehodet var ei dreid skive av seigherdet rustfritt stål, type propellakselstål. Den så ganske uskadd ut, men hadde revet litt. 

 

 

For at dette skulle hatt noen gyldighet burde jeg nok ha testet mange flere skruer, så dette er vel mest en pekepinn. Men noe sier det jo. For min egen del er jeg allikevel fornøyd med testene. Hele greia handlet jo om å teste litt tiltrekning i forhold til å montere det øvre motorfestet som skal skrus ned i adapterplata som er av alu. Men akkurat den sist skruen surret til resultatene for meg, det skal jeg innrømme  

 

Håper flere kan ha hatt litt glede av denne høyst uformelle garasjeforskningen på tiltrekningsmomenter 

[subwoofer]

Viser vel i praksis det som står i lærebøkene, tiltrekkingsmoment er en veldig unøyaktig indikator på strekk i skruen, det er for mange andre variable. Men gøy med garasjeforskning! 

[ivar]

Komodo skrev 33 minutter siden:

Men denne gangen var det ikke så lett å få pirket ut skruen. Brukte kjørner og hammer for å dore den ut, men den satt bom fast. Tipper dette har noe å gjøre med at det er rustfritt mot aluminium. 

 

Dette har vel også å gjøre med avstanden mellom flyt og brudd i materialet..?  Med stor avstand blir det vel mer deformering flr brudd som gjør at ting sitter mye bedre.  Snakket med en verktøymaker, de brukte kun 12.9 på feks stanseverktøy - når noe ble overbelastet og røyk så kunne skruerestene alltid fjernes uten problem

[Lars Hansen]

Så gøy med slike tester, var jo helt utrolig den M10-70 skruen, ut i fra tabellen skal vel den ha et bruddmoment på 40,6Nm...?

 

Har vært borti veldig unøyaktige momentnøkler en del ganger, har du kalibrert din noen gang? Jeg sjekke flere mot en digital fiskevekt, og var store forskjeller på de jeg testet...

[Komodo]

subwoofer skrev for 16 timer siden:

Viser vel i praksis det som står i lærebøkene, tiltrekkingsmoment er en veldig unøyaktig indikator på strekk i skruen, det er for mange andre variable. 

Ja, det blir jo alltid en usikkerhet hvor mye av momentet som omdannes til friksjon, hvor mye som går til torsjon, og hva som ender opp forspenning. Men for å prøve å simulere de virkelige forholdene i nettopp denne skrueforbindelsen så har jeg forsøkt å begrense mest mulig av usikkerhetene. Det var jo f.eks. derfor jeg gjenget opp 30mm dype hull i aluminium og smurte gjengene med olje som skal tilsvare Loctite. Det er nok det lange gjengepartiet i alugodset som gjør at skruen har røket i alle forsøkene, aldri gjengene i godset. Iht. brosjyren fra Tingstad så skal oljesmøring omtrent tilsvare at man bruker Loctite i forhold til friksjon.

 

Tingstad sier bla. dette om det du nevner om usikkerheten om hvor mye av momentet som omdannes til forspenning:

 

 

Og ja, jeg har jo fått avvik, men samtidig så har jeg fått en bekreftelse på at gjengene i godset holder, og omtrent hvor høyt moment man kan dra til en 12.9 skrue før den ryker. Og det var jo nettopp her jeg var usikker i forhold til momentene som var oppgitt i manualen til Mercury. Hvis man skal trekke til en M8 skrue med 60-75Nm så må den være laget i en høyere styrkeklasse enn 12.9, jeg kan ikke forstå noe annet. De originale skruene er ikke merket med noen fasthetsklasse, og Ravns Garage kunne heller ikke fortelle meg hvilken kvalitet de to forskjellige skruene som Mercury bruker har. Derav denne testingen. Jeg kommer garantert ikke til å trekke til med like høyt moment som de oppgir i manualen, men kanskje med 50Nm. Har vært av gårde i dag og fått tak i nye 12.9 skruer som jeg skal bruke. De er litt lengre enn de originale, så da får jeg utnyttet gjengedybden i godset maks. 

 

 

ivar skrev for 16 timer siden:

Dette har vel også å gjøre med avstanden mellom flyt og brudd i materialet..?  Med stor avstand blir det vel mer deformering flr brudd som gjør at ting sitter mye bedre.  Snakket med en verktøymaker, de brukte kun 12.9 på feks stanseverktøy - når noe ble overbelastet og røyk så kunne skruerestene alltid fjernes uten problem

Ja, blant annet, men ikke bare det tror jeg. For de 8.8 skruene jeg dro av var heller ikke vanskelig å få ut. Det var kun den syrefaste 80 skruen som satt seg fast. Jeg tipper derfor at det er andre materialegenskaper som spiller inn også, ikke bare seigheten. Ser ellers godt poenget til han kompisen din, 12.9 skruer vil ryke i et mye sprøere brudd, og de deformerer seg lite. I tillegg er de jo mye sterkere, noe som gjør at de kan bruke mindre dimensjoner.

 

 

Lars Hansen skrev for 16 timer siden:

Så gøy med slike tester, var jo helt utrolig den M10-70 skruen, ut i fra tabellen skal vel den ha et bruddmoment på 40,6Nm...?

Her tror jeg du feiltolker tabellen litt. Øverst i kolonnen står det riktignok bruddmoment, men det gjelder bare ned til og med M4. Fra M5 og nedover står det kilo newton som overskrift. Tallet 40,6 er altså bruddspenning (ren strekkraft) målt i kN, ikke et moment.

Se også tabellen under for akkurat dette. Denne er litt mindre rotete. Skjønner ikke hvorfor de har rotet til den andre tabellen med å dra inn bruddmoment, en ganske uinteressant verdi. 

Mine høyst useriøse tester sier jo ingenting om hvor mye jeg oppnår i forspenning i skruen, kun hvor mye jeg kan dra på den før den ryker. 

 

 

Over tabellen sier de også litt om det @subwoofer var inne på her om dagen, altså om kaldsveis ved tiltrekking av A2 og A4. Dessuten foreskriver de at disse kvalitetene skal monteres med harde skiver, men det er jo ikke så lett å få kjøpt. Det tror jeg er bestillingsvare de fleste steder. Spurte faktisk etter harde skiver i dag da jeg (gratis) plukket opp fire 12.9 skruer til motorfestet mitt, men det måtte bestilles fikk jeg beskjed om. 

 

 

Lars Hansen skrev for 16 timer siden:

Har vært borti veldig unøyaktige momentnøkler en del ganger, har du kalibrert din noen gang? Jeg sjekke flere mot en digital fiskevekt, og var store forskjeller på de jeg testet...

Nei, har aldri kontrollert den, og var jo selvsagt inne på tanken om at den kan vise helt feil. Gjorde et kjapt søk på Youtube, og der ligger det selvsagt en drøss av videosnutter om akkurat dette. 

 

Denne karen tester en momentnøkkel som er helt lik min:

 

 

[Komodo]

Rep av motor har av ulike årsaker ligget på is en stund, men nå har jeg endelig kommet litt videre.

 

En ting som irriterer meg med påhengere og drev er at de er av støpt aluminium, gjerne av tvilsom kvalitet, og overflatebehandling er så som så. Når motoren først var plukket så pass ned i deler som dette benyttet jeg derfor anledningen til å flikke litt enkelte steder der lakken hadde begynt å boble.

 

Skrapet med en skarp skrutrekker, og slipte med en BT-Dremel der jeg kom til så godt jeg klarte. Deretter påførte jeg tre lag med 2-komp. epoxyprimer, og tre lag med svart hammerslagslakk. Håper det holder en stund i alle fall. 

 

 

 

 

 

Og her har stammen kommet tilbake på båten. Han som hjalp meg med å demontere hjalp meg også med å montere dette. Hadde nok klart det alene, men det var veldig greit å være to. Dessuten var han andre proff på dette her, så han hadde god styring på rekkefølgen på alle deler som skulle på. Det føles jo litt ekstra trygt da  Samtidig monterte vi vannpumpa med impeller og det som var av pakninger, så da er undervannshuset også klart til å settes på.

 

Det neste var å montere det øvre motorfestet med nye skruer. Jeg valgte å gå for svarte 12.9 unbrakoskruer, og la meg på 40Nm etter mye fundering og vurdering av tabeller. Disse skal også monteres med loctite 271 iht. manualen, så det bør ikke være noe fare for at de løsner. Brukte 60mm lange skruer, mot 50 som er originalt, og Loctite 270 som er hakket sterkere enn 271. For at skruene ikke skulle bunne i hullet dreide jeg meg fire skiver i martensittisk rustfritt seigherdingsstål. Har også testet litt flere skruer og forskjellige skiver, og disse skivene blir det ikke merker i når man trekker til med høyt moment. Satser på at det blir bra nok da. 

 

For at dette ikke skal ruste bort med det første fikk skruehodene et strøk med svart Powercoat etter en grundig acetonvask. De lange M12 skruene som som går gjennom motorfestet er også i karbonstål, så de skruehodene fikk også et strøk maling. Det fulgte ikke med muttere, så der valgte jeg å sette på rustfrie muttere. De skal kun trekkes til med 35Nm, det er fordi de gummi/tekstil-skivene som ligger mellom de rustfrie skivene ellers vil bli klemt i stykker. Siden dette er skrudd så løst brukte jeg Loctite på disse mutterene også. Sauser nok dette inn med tectyl eller noe før jeg setter på oljepumpa. 

 

De fire rustfrie skivene på enden var forresten helt koniske etter å ha fått juling når motorfestet hadde gitt seg. Disse ble lagt mellom to plandreide bolter og presset med 15 tonn i pressa.

 

 

 

 

Da gjenstår det bare å montere den nye oljepumpa, så er det klart for å sette på powerheaden. Satser på å få gjort det i begynnelsen av uka som kommer. Begynner å bli sugen på å få rundet av dette prosjektet nå, det er mye deksler og deler som står i veien her hele tiden  Men før powerheaden monteres tror jeg at jeg skal ta en ekstra titt på de to 5mm tappene som stikker ut av veiva og driver oljepumpa. Hvis de ikke ser strøkne ut satser jeg på å bytte dem før montering. Utfordringen er at Ravns Garage ikke klarer å skaffe disse pinnene, så der må jeg evt. lage meg noe selv. Ikke helt rett fram da det er litt spesielt stål i disse tappene...

 

FF

 

 

[Chilli Solbris]

Så godt å se at du har kommet videre!😃😃

Det eneste negative er St jeg ikke fikk vært i garasjen og hengt over deg med utallige spørsmål!😅😂😂😃😃

[Komodo]

Chilli Solbris skrev for 3 timer siden:

Så godt å se at du har kommet videre!😃😃

Ja, det er på høy tid nå!!

 

Chilli Solbris skrev for 3 timer siden:

Det eneste negative er St jeg ikke fikk vært i garasjen og hengt over deg med utallige spørsmål!😅😂😂😃😃

    Var nok ikke så mye interessant å se i denne omgang, selv om det ble litt knot og triksing for å få det sammen. Ble litt utfordring med røret til styrebraketten (rorkulten) som jeg hadde sandblåst og malt opp. Tre lag med epoxyprimer bygde så mye på diameteren at det ble noen utfordringer der... Regner med å få hjelp til å montere powerheaden en av de neste dagene, kommer med mer oppdatering da 

 

[Chilli Solbris]

Det er bra at du for hjelp! Litt heftig jobbing på meg i uka som kommer! Prøver å få tatt meg en tur likevel!👍👍

[Komodo]

Chilli Solbris skrev On 10.3.2024 at 17.21:

Det er bra at du for hjelp! Litt heftig jobbing på meg i uka som kommer! Prøver å få tatt meg en tur likevel!👍👍

Gjør det, men ring først. Er litt på farta om dagen 😊

 

 

😄 👍

 

[Komodo]

Etter mye om og men, fram og tilbake, er endelig motoren montert sammen og startet opp  

En av de tingene som har plaget meg mest med denne reparasjonen er de to tappene som stikker ned fra veivakselen og drar med seg oljepumpa rundt. De er helt like de to som stikker opp fra oljepumpa som var knekt. Ravsn Garage klarte ikke å oppdrive slike tapper, og etter lang tids avveining og inspeksjon med lesebriller og lupe bestemte jeg meg for å la tappene stå framfor å trekke dem ut og lage nye selv. Men magefølelsen var ikke helt god. Følte på en måte at de også kunne finne på å ryke på et uheldig tidspunkt slik at jeg nok en gang fikk havari og mistet oljetrykket. Og dersom tappene i veiva knekker, er det nærmest ensbetydende med at man må bytte veiv. 

 

De knekte pinnene i oljepumpa så altså slik ut.

 

Jeg har hatt litt profesjonell hjelp til denne reparasjonen av kompiser som er i denne bransjen. En økt for å feilsøke med pc, en økt for å demontere powerhead + oljepumpe og konstantere feilen, en økt med å demontere midtseksjonen (stammen), en økt for å montere på stammen og impeller, og til slutt tre økter (ettermiddager etter jobb) for å montere sammen resten og starte opp. I tillegg til egen feilsøking bla. med manuelt manometer for oljetrykk har jeg mellom slagene sandblåst, slipet og malt opp der det har vært rust eller irr, sveiset og fått ut knekt skrue fra øvre motorfeste, polert opp drivaksel på undervannshuset, boret, brostsjet og satt inn ny og større sylindrisk pinne på motorfestebrakett, og sist men ikke minst byttet pinner på veiva. 

 

For da vi hadde montert ny oljepumpe og skulle til å sette på powerheaden pakket jeg opp en liten pose med noen flere smådeler oppi, og der lå det jammen en liten pose med to ekstra pinner! Gjett om jeg ble glad da  

 

Pose med nye pinner

 

Og hvis noen skulle komme i en lignende situasjon, så er posen merket med dette nummeret dersom det kan være til hjelp:

 

Så da utsatte vi montering av powerhead, og jeg satte i gang med å få byttet pinnene i veiva. Jeg måtte jo være litt forsiktig med dette, for hvis pinnene knakk, så var veiva kassabel. Prøvde først å gripe i tappen med ei visegriptang og bikke den ut med en skrutrekker. Men tappene er herdet, og de var så glatte at det var umulig å få tak.

 

Deretter slipte jeg litt i sidekantene på tappene med en Dremel med bitteliten slipestift. Håpet var at de skulle bli såpass ruglete at jeg fikk tak i dem. Så brukte jeg en visegriptang med en påsveiset glidehammer for å trekke ut pinnene. Men det gikk faktisk ikke, for til tross for at de nå var litt ruglete, så glei tanga. Jeg hadde håpet på at slagene fra glidehammeren var det som skulle til for å få tappene ut. 

 

Neste forsøk var å spenne en freseholder for 5mm pinnefres fast i tappen og trekke i den. Første forsøk gikk ikke, men på andre forsøk brukte jeg litt slipepasta på tappen, og strammet hylsa alt jeg klarte, da kom den endelig. Skal si lettelsen var stor!

 

For å jobbe under motoren heiste jeg den høyt opp med elefantløfteren, og satte en planke under slik at den ble stående litt på skrå, og ikke bare hang og dinglet. Det fungerte greit. 

 

Her er freseholderen skrudd fast på en av tappene.

 

Hadde ikke verktøyet for å stramme til hylsa, så jeg brukte ei vannpumpetang til å trekke til med. Denne holderen var helt ny, men ser ikke akkurat ny ut lenger nå  Kompisen som eide denne viste imidlertid stor forståelse for situasjonen 

 

Dette var en ER16 holder med 20mm sylindrisk stamme, og dimensjonen egnet seg greit til dette (hvis noen skulle komme i samme situasjon):

 

I enden av holderen er det 12mm fingjenger (M12X1). For å få på en glidehammer dreide jeg en overgang mellom disse gjengene og M10 som jeg trengte for å få på glidehammeren fra visegriptanga.

 

Overgangen

 

Da ble det slik:

 

Og etter mye møye:

 

Litt slipepasta gjorde susen 

 

De gamle pinnene

 

Brukte en slik for å lage spor i pinnene. Men med freseholderen er det godt mulig at det ikke var noe hjelp i å rufse dem opp. Det resulterer jo egentlig bare i mindre areal som gir friksjon mot spennhylsa.

 

Begge tappene ute, og rederen har fått senket skuldrene fire hakk 

 

Måtte selvsagt måle de nye pinnene og sammenligne med de gamle. De måler 5mm blank. Den halve hundredelen som vises på mikrometeret er kun visningsfeil. Også greit å vite dersom noen skal til med en slik reparasjon, og ender opp med å bruke f.eks. et koboltbor som emne til tapper (noe jeg vurderte seriøst en periode).

 

For å montere de nye tappene skal det brukes et spesialverktøy. Verken dette eller spesialverktøy for uttrekking finnes i Mercurys verktøysortiment (av en eller annen merkelig grunn), men det er en arbeidstegning i verkstedsmanualen på hvordan det skal være, så da er det bare å kaste seg rundt i dreiebenken. Jeg lagde mitt verktøy av en 16mm messingstang. Det skal bores et hull som skal freses flatt i bunn, og tappen skal stikke ut 8mm +/- 0,1mm.

 

Enden laget jeg buet slik at man får slaget i senter. Så er det bare å dore de nye pinnene inn.

 

Nye medbringerpinner på plass 

 

Resten av monteringen var plankekjøring, da hadde jeg dessuten med meg han kompisen som hjalp meg med å demontere. På med oljepumpa, på med blokka (ny pakning mellom blokka og adapterplata), og litt deksler, ledninger, kontrollkabler osv. byttet samtidig de to små bensinfiltrene, og deretter var det bare å vri på nøkkelen. Motoren startet med en gang, ikke antydning til et host. Den hadde en meget pen gange, og alt tyder på at motoren nå er så god som ny igjen 

 

Det som forundrer meg med denne historien er at det tilsynelatende bare er jeg i hele Norge som har opplevd dette med denne Mercurymodellen. Har nå snakket med mange mekanikere, ulike forhandlere, og ingen kjenner til at disse tappene har knekt. Men Hos Ravns Garage har de tall på hvor mange av disse oljepumpene de har solgt (tror det var ca 10 stykker), og andre forhandlere har sikkert også kjøpt oljepumper fra importøren. Jeg mistenker at de aller fleste av disse tilfellene er på grunn av at tappene i pumpa har knekt, og ikke at selve oljepumpa er gåen. Pumpa mi var i alle fall helt strøken innvendig, det var kun de to knekte tappene som var problemet. Videre mistenker jeg sterkt at et verksted som får inn en slik motor med knekte tapper, kun vil skifte oljepumpa, og ikke de to tappene i veiva. Verktøy for å trekke ut tappene finnes jo ikke i Mercurys system, det må skaffes på en annen måte. Ta tror jeg nok de fleste verksteder bare vil skru sammen motoren igjen med de tappene som ikke er knekt. 

 

For min del var det en utrolig lettelse at jeg til slutt fant de to medbringertappene, og at jeg faktisk klarte å få ut de gamle. Hadde en av tappene knekt i forsøket på å få dem ut hadde veiva vært vrak. Vet ikke om det lar seg gjøre å bore og brotsje opp nye hull i veiva, men jeg regner med at den er settherdet. Hadde kanskje gått med hardmetallbor? Dersom jeg hadde satt sammen motoren med de gamle tappene hadde jeg garantert aldri klart å slå meg til ro med om de ville holdt i lengden. Ved hver tur hadde jeg antagelig kommet til å kjøre rundt med hjertet i halsen, vel vitende om at de kan komme til å knekke når som helst, med påfølgende tap av oljetrykk og motoren rett i nødmodus. Nå sitter jeg derimot med en god følelse om at motoren igjen er som ny. Dette selvfølgelig gitt at det ikke er noen skader i selve motoren, men ingenting tyder på det. Kompresjonen er god som gull, det er ingen ulyder, ingen alarmer, og den like fint som når den var ny  I tillegg har jeg nå fått sandblåst den rustne styrearmen og hele røret, flekket over noen plasser der lakken hadde løsnet, og montert nye motorfester både oppe og nede. Det gir en god følelse før neste sesong på vannet 

 

Valgte å ikke bytte oljefilter, og helte på ei olje som egentlig var beregnet på en bil jeg hadde. Kommer til å kjøre den noen timer før jeg tar den opp og bytter oljefilter og olje på nytt. Dette for å få flushet ut eventuelle forurensninger, støv, mm. som måtte ha kommet inn i bunnpanna under reparasjonene. Delene har jo stått lenge i garasjen selv om de stort sett har vært tildekket med filler. 

 

Har igjen å bytte olje på undervannshuset før sjøsetting. I tillegg må jeg overhale styresylinderen. Der har jeg fått oljelekkasje på begge sider (litt merkelig på en så ny sylinder??), samt at det er noen foringer som er slitt slik at det har oppstått dødgang. Dette må fikses før sjøsetting. Skal også bytte releet på teinehaleren. Det tok kvelden i fjor, nytt ligger i garasjen. Litt annet snacks er det også å fikse på før sjøsetting. Men det nærmer seg nå 

 

Og med det ønsker jeg alle forumslesere en riktig god helg. I kjøleskapet står det nå en pose med fire kilo blodferske Hvalerreker, så nå blir det kos 

 

 

 

[Teerex]

Har ikke fått lest alt ennå, men dette er spennende lesning  En presisjonsjobb.

 

Måtte bare først sjekke det nummeret på posen, og det ser ut til at det er bare selve posen som har det nummeret.

Altså en tom pose som kan brukes til deler.... 

[Chilli Solbris]

Det er utrolig godt at du har fått motoren sammen igjen! Og med nye styretapper som en solid bonus!

Grattis! Og takk for skikkelig god beskrivelse! Svært lærerikt!👍😃😃

[lurvetass]

Jeg gir meg ende over. @Komodo er jo rene mirakelmannen 

[Komodo]

Takk for det karer, veldig hyggelig! Men her har jeg altså fått god hjelp av et par kompiser. 

 

Selve skruingen på en slik jobb er egentlig plankekjøring. Powerheaden, eller blokka som vi sier på norsk, sitter med 6 pinneskruer og mutter oppunder. Av med de mutterene, så er det bare å løfte opp blokka. Men det var i teorien. For pinneskruene går gjennom både adapterplata og stammen, og der hadde de irret fast, så for å få av blokka brukte vi trekiler som vi slo inn med feisel. Hadde jeg ikke hatt med en proff akkurat da så hadde jeg ikke turt å være så brutal. Det samme da vi skulle ha av stammen. De nedre motorfestene var så irret fast at vi måtte bruke store trekiler av eik som vi slo på med slegge helt til vi vrengte av vulkingen i motorfestene. Greit når du har gjort det en gang, men jeg hadde ikke gjort det der alene. 

 

Hadde det ikke vært for alt som er irret og rustet fast, så er det antagelig gjort på et par timer å demontere alt dette. Det å skifte de berømmelige medbringerpinnene i veiva er heller ikke vanskelig, fort gjort er det også. Om man har det riktige verktøyet  Men nå virker det jo ikke som om noen verksteder i hele Norge har vært borti akkurat det, så da er det vel ingen som har det verktøyet heller 

 

Men det ga en utrolig god følelse å få byttet både oljepumpe og tappene i veiva, og ikke minst alle motorfestene. Hadde jeg bare satt motoren inn på et verksted er jeg 99% sikker på at tappene i veiva ikke hadde blitt byttet. De hadde antagelig heller ikke brukt tid på å få ut den ene knekte skruen til øvre motorfeste, og de hadde garantert ikke gjort noe med den 8mm styretappen som holder festet, der hullet hadde blitt ovalt. Nå vet jeg at alt dette er fikset, så da er det som nytt. I tillegg har jeg jo tatt meg god tid til å sandblåse og male opp deler, slikt blir ikke gjort når man setter motoren inn på verksted. 

 

Har en god følelse for motoren nå, så får vi se hvordan det funker etter en stund 

[Komodo]

Teerex skrev for 14 timer siden:

Måtte bare først sjekke det nummeret på posen, og det ser ut til at det er bare selve posen som har det nummeret.

Altså en tom pose som kan brukes til deler.... 

Ok, da kan vi se bort fra det nummeret. Men nye pinner følger altså med ny oljepumpe. Det samme gjelder alle pakninger man trenger, inkludert den store mot adapterplata. 

 

Nå har jeg beskrevet alt dette veldig i detalj, det er det to grunner til. Det ene er at det er en grei logg for meg å kunne se tilbake på, det andre er at om noen kommer i samme situasjon med en tilsvarende motor, så kan de kanskje få hjelp ved å lese her hvordan jeg har gjort det 

[Chilli Solbris]

lurvetass skrev for 2 timer siden:

Jeg gir meg ende over. @Komodo er jo rene mirakelmannen 

Der er vi helt enige gett!

Det er bare å ignorere alle hans forsøk på å moderere sin egen kunnskap!

Jeg er så heldig at jeg ved selvsyn har sett hva fyren får til! Mirakelmannen burde vært nicket!😁😁😁

Meget godt jobba @Komodo! Kort og godt!

Du har en kunnskap om enkelte ting som så til de grader går utapå alt jeg har vært borti!

Så bare ta det til deg! Du er drivende dyktig!!

[VegJoh]

Gratulerer med fullført reparasjon  Du er en multikunstner 

[Teerex]

På min nye generasjon 2014-modell Mercury F115 har de gått bort fra pinner. Her er det forflatninger som gjelder.

Registerkjedet er også under der mellom oljepumpa og blokka.

Oljepumpa er skrudd fast i blokka og ikke i adapterplata.

 

 

[Komodo]

@lurvetass, @Chilli Solbris og @VegJoh; tusen takk for hyggelige komplimenter, men her har jeg altså hatt hjelp av proffer til skruingen. Men det har jo vært veldig interessant og lærerikt, så nå ville jeg ikke sett så svart på en slik jobb igjen. Konklusjonen er at dersom det dreier seg om en nyere motor, så er det veldig kurant å skru fra hverandre og bytte deler. Dreier det seg om en motor som har en del år på nakken, så må man sette av mye tid til bolter, hylser, skruer og forskjellig som har rustet og irret fast. 

 

 

Teerex skrev for 15 timer siden:

På min nye generasjon 2014-modell Mercury F115 har de gått bort fra pinner. Her er det forflatninger som gjelder.

Registerkjedet er også under der mellom oljepumpa og blokka.

Oljepumpa er skrudd fast i blokka og ikke i adapterplata.

 

 

 

Om oljepumpa er skrudd i blokka eller i adapterplata tror jeg ikke spiller så stor rolle for kvalitet og levetid. Den må uansett være statisk i forhold til begge delene. Men den måten den blir drevet på er jo definitivt slik det bør gjøres! 

 

Men er motoren din en 2014 modell, har ikke du en -15 modell? Min er 2014, kjøpt som overligger i 2015, og første gang tatt i bruk september 2018. Det var siste årgang av 1,7 literen før din generasjon kom. 

[Teerex]

Min er trolig produsert i september 2014 og ble levert i november 2014, så er vel teknisk sett en 2014-modell sånn sett.

I bilverdenen hadde den derimot vært en 2015-modell  Så er vel det jeg har tenkt at den var.

Og for å skille den fra forrige generasjon.

Første oppstart var ikke før i august 2015, så i hodet mitt har det nok oftest vært en 2015-modell.