Livet med ny bobåt på skakka, Blue Sky skal hjem til Arendal

[Code0]

Arne Henriksen skrev 54 minutter siden:

Er du interessert i hvor nærmeste lastebåt er til sjøs får du mye bedre data fra AIS.

Det går en annen tråd om en rettsak hvor noe av kritikken var at ingen på broa så på radaren når de ikke skjønte hva som foregikk. Radar er real life. Nå dukker det opp nye vindmølleparker, er de på sjøkartet på plotteren din, har alle en AIS-sender? Tåke i leia så er radar godt å ha. Holde avstand til alle nordsjø-installasjoner…

Redigert 19.Februar.2023 av Code0 (see edit history)

[mons]

Jeg ville satt radaren lavest praktisk mulig.

Da får du god deteksjon av bøyer, kajakker og holmer og skjær innenfor synsvidde. Med overlay ser du om posisjonen i kartet stemmer.

Utenfor synsvidde trenger du ikke mer enn plotteren viser.

En god venn som lever av å montere slikt pleier å si at de fleste kollisjoner og påkjørsler skjer på nært hold ;-)

 

[index]

Grand Banks jr skrev for 2 timer siden:

Nå spør jeg sikkert dumt,  men hvis treverket er tørt og helt, må det da fjernes? 

 

Jeg tenker mye det samme. Om treverket er komprimert så er det vel nå hardere enn det var. Om man da f.eks retter av med armert epoxy og deretter shimser med en syrefast plate med litt tykkelse som fordeler trykket så burde vel det være sterkere enn en klump betong?

[Hulda]

Mine funderinger for montering av radar på Hulda:

Jeg har ikke behov for å se radarbilde av noe som ligger langt under horisonten.

Seil skygger for radaren.

Jeg ønsket å se innløpet til havner.

Jeg ønsket å kunne se fiskebøyer, om mulig.

En kommentar fra en yrkesnavigatør, 'en trussel kan like gjerne komme aktenfra'.

Så da ble min filosofi, for mitt bruk, å mekke en targabøyle og parkere radaren der. Snaue 4 meter over vannlinjen. 

Med radaren i masten risikerer man en dødsone på 180 grader. 

Så får en hver filosofere som passer seg best. Jeg er godt fornøyd med funksjonaliteten på min radar.

 

 

Redigert 19.Februar.2023 av Hulda (see edit history)

[Bjørn Løvjomås]

Grand Banks jr skrev for 3 timer siden:

men hvis treverket er tørt og helt, må det da fjernes?

Jeg er usikker på om det kan være vått nederst.  Det er vel bare en måte å finne ut av det på, å det er å fjerne alt.  Å betong tror jeg er en enklere løsning enn støping med glassfiber eller slike ting.  

[Ask]

.

Redigert 19.Februar.2023 av Ask (see edit history)

[Bjørn Løvjomås]

Tror jeg skal følge anbefalingene til de særdeles hyggelige folkene på Heitmann Marina.  De anbefalte meg å fjerne treverket,  å støpe opp igjen klossen. Da er problemet borte for alltid. 

[mons]

Flisespesialisten i Arendal selger tørrmørtel med fiber fra Rescon som passer utmerket til slikt.

Blir like sterkt som armert betong, men kan ikke ruste.

Den har stoffer i seg som gjør at den ikke krymper ved herding heller.

[Bjørn Løvjomås]

mons skrev 32 minutter siden:

Flisespesialisten i Arendal selger tørrmørtel med fiber fra Rescon som passer utmerket til slikt.

Ikke nødvendig med armering da?

[Grand Banks jr]

Bjørn Løvjomås skrev 51 minutter siden:

Tror jeg skal følge anbefalingene til de særdeles hyggelige folkene på Heitmann Marina. 

Hold deg til det  Spesielt dersom du er redd for fukt nederst i treverket. 

 

Det kan gå fortere å fjerne treverket ved å bore med 16 eller 18 mm trebor nedover. 1-2 cm om gangen. Da kan du bruke multisagen til å skjære mellom hullene nedover. Regner med at det vil gå raskere.

[Guest Thostr]

1 hour ago, Bjørn Løvjomås said:

Jeg er usikker på om det kan være vått nederst.  Det er vel bare en måte å finne ut av det på, å det er å fjerne alt.  Å betong tror jeg er en enklere løsning enn støping med glassfiber eller slike ting.  

Ift kompleksitet (enkelt vs komplekst) så er vel støping med glassfiber akkurat like enkelt. Hvor lett det er kommer jo derimot an på erfaring. Må innrømme at jeg sliter litt med å forstå hva _betong_ har å gjøre i en glassfiberbåt når man kan bruke et resin som vil binde seg til den eksisterende konstruksjonen helt uten videre. Men det funker sikkert, og er kanskje en del billigere.

[LAKA]

Ville definitivt ikke brukt betong som også andre nevner her. Lurer litt på hva som ligger bak Heitmann sin vurdering her.... De bør jo vite best. 

[Grufolf]

Kan ikke skjønne at det skal være nødvendig med armering i den betongen. Armering har man i betong når den skal være selvbærende, altså gulv på sviktende underlag, broer og bjelkelag mm. Om du skal fylle opp en liten kasse som har full understøtting og bare kreftene rett ovnenfra har ikke armering noen hensikt.

[Hulda]

Hvis mann skal fylle en slik kavitet med epoxy, vil ikke en slik masse føre til exoterme reaksjoner? Vet ikke, derfor jeg spør. Polyester vet jeg trigger av. Betong som kun skal ta trykk, trenger ikke armering. Armering (jern) har som hovedoppgave å hjelpe betongen til å håndtere strekkrefter. Det blir null strekkrefter fra en maststøtte. Dette er ikke rocket science. Bland hva-som-helst og lek murer. La støpen være fuktig noen dager så klossen herder uten å sprekke. Om hundre-og-knekkbrød år, når båten skal hugges, vil betongklossen være like hel. Innen den tid vil vi alle seile på et annet hav.

[alf-inge]

Bjørn Løvjomås skrev 40 minutter siden:

Ikke nødvendig med armering da?

 

Grufolf skrev 16 minutter siden:

Kan ikke skjønne at det skal være nødvendig med armering i den betongen. Armering har man i betong når den skal være selvbærende, altså gulv på sviktende underlag, broer og bjelkelag mm. Om du skal fylle opp en liten kasse som har full understøtting og bare kreftene rett ovnenfra har ikke armering noen hensikt.

 

Betong er lite strekkfast, derfor er det nødvendig med armering som håndterer dette. Kompresjonskrefter klarer betongen godt på egen hånd.

 

Så kan det være greit å vite at betong ikke er vanntett, men kan holde på fukt. Noe epoxy gjør i mindre grad.

[nie]

Grufolf skrev 18 minutter siden:

Kan ikke skjønne at det skal være nødvendig med armering i den betongen. Armering har man i betong når den skal være selvbærende, altså gulv på sviktende underlag, broer og bjelkelag mm. Om du skal fylle opp en liten kasse som har full understøtting og bare kreftene rett ovnenfra har ikke armering noen hensikt.

 

Hvis det skal brukes betong ville jeg absolutt brukt armering men forsøkt å finne en mørtel med glassfiber eller plastarmering innblandet.  Da unngås rust.

Armering brukes for å unngå riss og ris kan oppstå uten ytre påkjenninger på betongen.

 

Angående krefter; vil ikke denne klumpen få nokså store sideveis krefter i tillegg til vekten av masten? 

[Ask]

Eg synsar litt eg òg.

 

Om Bjørn vel å bruka betong, så kan det vel vanskeleg vera feil å ha nokre bitar armeringsjern i betongen?

Det kostar ikkje mange tiarane heller.

[Jens_P]

Hulda skrev 10 minutter siden:

vil ikke en slik masse føre til exoterme reaksjoner?

Epoksy kan også utvikle varme. Har opplevet det ved blanding av relativt små mengder i relativt dypt plastbeger. Bruker 4cl drammeglass til småjobber, og de blir varme om det blir stående mye i de. Etter det jeg forstår handler det om nok overflate for å avgi varmen som oppstår. 

 

Skal støpejobben i "Blue Sky" gjøres med epoksy og polyester må det gjøres i flere runder. Betong holder med en.

Ville lyttet til Heitmann, tipper de har gjort dette før.

[Hulda]

Hvis betongen blir våt, så vil armering av jern ville kunne ruste, ekspandere og murklossen sprekker. Jeg vet da f#€% hvor mange skøyter og andre trebåter som har levd 100 år med propellhylsa innstøpt i betong. Betong bruk som støtte for motorfondamenter. Betong brukt som ballast. Betong brukt for å stabilisere mastfisker. Betong bruk i kollisjonsskott. Aldri et pling med armering. Til og med Hulda har et par hundre kilo uarmert betong. Er det noen her som i det hele tatt har erfaring med bruk av betong i båt? Eller er det bare teori? Nei, en slik maststøtte tar opp null sidekrefter. Kun vekten av seg selv når båten krenger, la oss si rundt 100 gram.

[Santa_Claus]

Mastestøtten er plassert på denne måten for å fordele trykket på et større område. Ellers hadde de bare laget et lite flatt område og montert den rett mot skroget. Det er store trykkrefter. Tipper det er snakk flere tonn når båten krenger med fullt seilpress på kryss.

Betong vil ikke klare å fordele kreftene utover uten at den har nok tykkelse og mye armering. Uten armering vil betongen sprekke opp. Derfor er betong ikke brukbart her.

 

Bruk kryssfiner, polyester og en stor tykk rustfri plate for å fordele trykket på et større område enn nå.

Redigert 19.Februar.2023 av Santa_Claus (see edit history)

[Arne Henriksen]

4 hours ago, Code0 said:

Det går en annen tråd om en rettsak hvor noe av kritikken var at ingen på broa så på radaren når de ikke skjønte hva som foregikk. Radar er real life. Nå dukker det opp nye vindmølleparker, er de på sjøkartet på plotteren din, har alle en AIS-sender? Tåke i leia så er radar godt å ha. Holde avstand til alle nordsjø-installasjoner…

Hvor vil du med dette? Mener du at jeg ikke kommer til å se vindmølleparkene og Troll A på tilstrekkelig avstand med antenna bare 4m over havnivå?

[mons]

Mørtelen jeg skrev om blir ekstremt sterk med polypropylenfibrene istedenfor vanlig armering og kan uten problem støpes i en støp i den tykkelsen. Den oppnår styrke på rundt c65 mot vanlig ferdigmørtel som blir c25 etter gammel definisjon. Betongen får riktignok bare trykkrefter hvis det er helt sikkert at bunnen på trauet ditt ikke bøyer seg en millimeter med full belastning fra masta, og du ikke bruker ekspansjonsbolter til feste. Ekspansjonsbolter gir som navnet sier krefter som presser ut fra hullene, og i tynn betong er det lett å få et riss som går tvers over klossen igjennom to av hullene hvis det ikke er noen armering.

Velger du annen mørtel bør du lime boltene for å unngå at de sprenger ut evt sette inn boltene før du støper..

https://www.mapei.com/no/no/produkter-og-systemlosninger/produktliste/produktdetaljer/confix-pp-fiber

[Tor Arild]

Støtter @mons, er ingen behov for armering pga at dette ligger i en form.

 

Vil man ha armering, er det produkter med polypropylen fiber som er gjeldende, da det ikke kan utvikles korrosjon som igjen gir spenninger pga utvidelse. 

Confix ppf er et fint produkt for formålet etter min kunnskap, men jeg ville tilsatt større tilslag. Tilslagsstørrelse avhengig av dype på betongen/"hullet", og er der kun for å unngå riss pga herding/tørking. Et godt varehus vet størrelse på tilslag mot tykkelse, og om ikke har de god tilgang til Mapei sine tekniske supportressurser. 

 

Mvh
 

Tor Arild

[paxo]

Nå vet ikke jeg hvordan det ser ut under klossen, men det kan hende treverk er brukt for å gi ørlite fleksibilitet i støtten. Glassfiberarmert polyester er alltid fleksibel og vil bevege seg litt. Da kan det være skummelt å erstatte klossen med 100% stive materialer som betong.

 

Det som forøvrig er viktig i et glassfiberskrog, er å unngå harde punkter mot ytterskroget. Her blir det gjort mye feil ved f.eks. oppbygging av dørkspanter ved fjerning av skum i plastbåter.

 

Om du bruker betong og den er uarmert, vil den sannsynligvis etterhvert forvandles til sand fordi den er under belastning og stadig blir utsatt for små bevegelser.

Redigert 20.Februar.2023 av paxo (see edit history)

[Hulda]

Resultanttrykket fra masten ligger vel i området 10- til 30 tonn. Og oppover, avhengig av lasten fra stående rigg og rettende moment.

De som er bekymret for spredning av trykk og fleksing. På båter av betong/aluminium/stål, kan jeg garantere at fleksingen er tilnærmet null. 

Den tradisjonelle plasseringen av masten er slik at trykkreftene blir tatt opp av forkanten av kjølen på båter med finnekjøl og langkjølede båter. På båter der masttrykket ikke treffer kjølen, vil det måtte være en ganske stor bærende konstruksjon. En kloss med kryssfinnérkapp er ikke en slik konstruksjon. Men jeg antar at Heitman vet noe om dette.

 

Story: 30 år tilbake hadde vi i Son en skikkelig regattamaskin. Etter husken var den laget av kaldbakt treverk. På land om vinteren hang den i krybba, kunne ikke stå med full vekt på kjølen. I forkant av kjølen hadde skroget en skikkelig bulk under. Det var masten som var på vei gjennom bunnen av båten. Vil tippe at båten var på rundt 45 fot.