Prosjekt: Gammel treseiler

[Sydvesten]

For den som orker å sette seg inn i dette... Referanse

 

(v) Girth.

 

The girth, G, is to be the chain girth measured from the upper side of the covering board round the keel to the upper side of the covering board again, at that part of the yacht at which the measurement is greatest, less twice the freeboard at the same station. This station is to be indicated on the covering board by an official mark [G]. Should the chain girth be the same at several stations, that which is nearest to the greatest beam shall be adopted for subsequent measurements. But if the keel underside line abaft the girth station is straight, except for a reasonable round at the extreme after end, the station for the girth measurement may be fixed by the designer anywhere abaft 0°55 of the L.W.L. length from it fore end, provided that the maximum chain girth, covering board to covering board, does not exceed that at the station so fixed, anywhere forward of that station, or by more than 3% anywhere abaft of that station.

Should there be any hollow in the fore and aft underwater profile, the girth and difference measurements shall be taken under an imaginary keel line, excluding such hollow.

 

 

(vi) Girth Difference.

 

The girth difference, d, in the formula, is to be the difference between the chain girth, measured as above described, from covering board to covering board, and the skin girth between the same points, measured along the actual outline of the cross section.

[Gunga Din]

litt research

 

tidgare Agnes båter troligen denne Edvard/Eduard Ohlsson som ägare, Göteborg

 

Agnes II byggdes åt Eduard Ohlsson i Göteborg. Med denna båt vanns Entonnar-pokalen i Kiel 1910, den största internationella seglingsframgången dittills för svensk segelsport.

 

1911 Agnes III, R6 Klippans varv konstruerad av C O LILJEGREN

 

sen kommer din "Agnes IV", vikers...har ikke funnit några bilder......

kansje det er så att Agnes IV byggdes til OL i Stockholm 1912........

 

men det virker som alle dessa R6or i början på seklet har (tror det heter!) gunterrigg ikke Bermuda,

kansje Agnes IV er omriggad ?!?

 

 

 

C O LILJEGREN

1865 - 1944

[vikers]

Utrolig hva denne "havna" kan varte opp med av info, og detektivarbeide.

 

Mail er sent GKSS så kanskje kommer jeg videre via dem???

Det virker jo som om denne Ohlsson var en meget god seiler, og konkurerte, så da burde jo han ha vært medlem der...

 

Når det gjelder riggen så kan jeg være enig med deg, gunga.... hun er nok rigget om på et tidspunkt. Seilene mine er laget av Wiman seilmakeri i Stockholm, men jeg finner ikke noe om dem på nett - kunne kanskje hjulpet meg med å finne ut ca. når nye seil ble laget. Masten er jeg tilbøyelig til å tro er orginal, mens bommen helt klart ikke er det, så kanskje har det vært en gaffel på "Agnes IV"?

 

Når jeg skal til med restaureringen, så er jeg enig at jeg bør gjøre dette slik at en fortsatt kan komme inn under 6mR - regelen. Jeg får sette meg på skolebenken i en tid fremover for å forstå hva et faktisk innebærer, og hva hytten som er bygd på i ettertid spiller inn.

Hytten er forholdsvis lang og masten er festet i mastefeste på taket i forkant - den har ikke mastefot innvendig og gjennomgående mast - som jeg hadde funnet naturlig på denne type båt.

Men....hva vet jeg egentlig om enne type båt... .....eller seilbåt generelt..

 

Man lærer så lenge man vil......

[Gunga Din]

Hej vikers

 

efter vad jag lest om dessa R6or så saknade 'racing-varianterna' hytt/overbygg spes dom som byggdes senare, men din kan ju ha haft det fra början.........

 

jag kan ringa GKSS neste uke (har det lite hektiskt denne, varför jobbe när man kan hålla på med båter )

deras klubb-blad startade 1911......o han Edvard O måste ha varit med der....

 

kansje det finns noen bild der på din Agnes ......

 

jag kan gott legge noen time o sitte o titta i gamle båtblad........tycker dette er kjkul att du funnit en

sådan klenod..

[Sofaseileren]

Må bare henge på et gratulerer med spennende prosjekt!

 

 

Istedet for disse engelske "nye" blokkene - hva med å bruke litt mer gammeldagse? Er det bare tull, eller hav mener dere. her er et lite utvalg av hva jeg har....kan det brukes på denne type båt, eller blir de for store?

Siden ingen har kommentert dette ennå: Går ut fra at blokkene på nederste bildet er fra skøyta di. Jeg mener de definitivt hører hjemme på den. De hører sammen med tyngre rigg på mer drektige båter. Selv om blokkene på øverste bildet ikke er orginale, er de mer en modernisering av de som har vært på den opprinnelig. Om du har gjort alt annet ferdig og tippeutbetalingen brenner i lomma di, kan du jo sikkert finne avstøpninger av orginal vare her . Er spent på å følge prosjektet videre!

[Hulda]

Blokkene som ligger på luka er ikke mer enn 50- til 60 år gamle. Man skal ha noe som er enda 50 år eldre. Artig å se igjen skjøteklyssene og fokkeblokkene lengst til venstre på nederste bilde. Jeg har noen av dem til pynt.

 

Min første båt, som jeg kjøpte rundt 1960, var en 25 kvadratmeter spissgatter. Noen år eldre (sannsynligvis) enn båten til vikers. Der satt disse detaljene. I henhold til Fritjof Johansen på Killingen Slip og Baatbyggeri, hadde båten min såder rigg som disse båtene hadde originalt. Selv om masten min var kortet ned. Vanligvis var båtene den gangen hva vi i dag ville kalle håpløst overrigget. Dette er en av grunnene til at jeg vil tro at båten til vikers ikke har hatt masten på dekket. Den vanlige konstruksjonen var en helt annen. Gjennomgående mast med meget kraftig tverrskips konstruksjon under dekket. Masten satt i en mastfisk som alltid gikk over minst tre spant. Hvis ikke 6 meter R var av en helt unik konstruksjon, ville det være utenkelig at hytta kom så langt fram som til denne dekksforsterkningen der masten går gjennom dekket.

 

Når jeg går til innlegg en, og titter på bildet, så skulle det ikke forundre meg om ikke masten har blitt flyttet 30 centimeter akterover i tidens løp. Plasseringen av mastestøtten ser ut til å være en bit for langt akterover. Slik den er nå, bommer den både på bunnskokker og hovedspant.

 

Prosjektet til vikers er et kulturhistorisk prosjekt. Der historikken til båten er vesentlig.

Redigert 19.September.2006 av Hulda (see edit history)

[Gunga Din]

fann denne linken

 

http://www.6mr.se/Portal/Default.aspx?rnd=860146751

[vikers]

Når det gjeler blokkene så er det litt av skøyteutstyret, ja. Men jeg ser at dette blir noe massivt på en slank båt som denne. Får holde øynene åpne etter veteranutstyr passende til en R6.

 

Når det gjelder masten, Hulda, så tror jeg kanskje du har rett. Det virker som om masten er flyttet endel bakover og fått feste på rufftak, istedet for den gjennomgående ved den kraftige mastestøtten.

Dette ble sikkert gjort ved omrigging fra gaffel til bermuda?

 

Fant en tidlig R6 bygget ved samme verft på nettet...der er det en tegning som beskriver nettopp dette tror jeg...

 

http://www.sailyachtsociety.se/matrikel/diamant.htm

 

Takk for all hjelp og innspill her!!

 

 

Jeg satser i alle fall å få skroget under vannlinje i slik stand at jeg kan legge båten på vannet til neste sommer - og avhengig av hva som gjenstår av arbeide så vil den bare ligge - eller så kan den brukes (om jeg tar helt av og "flytter inn" i presenningen)

 

Når såpass mye må gjøres, og båten skal ribbes helt ned før den bygges opp igjen, så er et for meg litt viktig at jeg gjør et på mest mulig riktig måte. Dumt om jeg lager en løsning som fungerer, men hvor den orginale løsningen både er penere, fungerer enda bedre og ikke minst er mer riktig historisk sett. Kanskje er det også enklere å gjøre det på orginalmåten??

Men det krever jo at jeg vet hva den er... ....så igjen: Takk alle for engasjement!!!

 

"Tore på sporet" er bare blåbær...

[M/S Bastard]

Du kan sjekke her Vikers Veteran Rig

Også er det vel noe som heter Reiperbana elns som driver med rigging på gamlemåten.

[opus]

Hulda snakket ovenfor om at disse gamle seilerne kunne være "håpløst overrigget".

 

Denne har ihvertfall mange kvadratmeter duk :

 

http://www.finn.no/finn/viewimage?finnkode...mp;adTypeId=120

 

 

Spørs om ikke et lite seilkurs kan komme godt med, dette ser krevende ut

 

 

Men takk for at du tar vare på seilbåt-arven

 

 

 

Lykke til,

hilsen Opus

[Hulda]

Bare en liten en:

 

Faren til en kamerat av meg var med å seilte ta forrige århundre var ganske ferskt. Han hadde et par ting:

 

Før regatta var båten på land for polering av undervannskrog. Prosedyre: Grafitt i ble tømt oppi noen blikkbokser. Så satte man til urin. Det vil si at mannskapet var ikke velkomne til slippen uten å være pissatrengte til bristepunktet. Alle måtte levere en skvett.

 

Jeg husker ikke hva slags båt det var, men jeg har inntrykk av at den var ganske stor. Når man skulle pakke storseilet, måtte et par mann stå i jolla bak båten. Bommen stakk 1,5 meter ut over akterskipet.

 

Lurer på om det var 9MR. Det lå en slik og råtnet hos Herbern på Killingen i gamle dager. Tyskerene hadde knabbet blykjølen dens under krigen. En vanvittig lang og smal mahognybåt.

[Gunga Din]

Hulda snakket ovenfor om at disse gamle seilerne kunne være "håpløst overrigget".

 

Denne har ihvertfall mange kvadratmeter duk :

hilsen Opus

 

den her da Opus......

 

 

[PIPaulsen]

Hei

 

Så tidligere at du spurte hva "skinnene" nederst på masta var til, jeg har tilsvarende på BB11'n min, og skinna skal bommen festes til, så har man et tau med haling og utveksling fra bommen til dekk, slik at når seilet er heist helt opp, bruker man skinna til å dra bommen ned mot dekk for å få flatere seil og mindre bus. Dette gjør man i sterk vind.

 

Sånn...da vet du det også :)

[Hulda]

Hei

 

Så tidligere at du spurte hva "skinnene" nederst på masta var til, jeg har tilsvarende på BB11'n min, og skinna skal bommen festes til, så har man et tau med haling og utveksling fra bommen til dekk, slik at når seilet er heist helt opp, bruker man skinna til å dra bommen ned mot dekk for å få flatere seil og mindre bus. Dette gjør man i sterk vind.

 

Sånn...da vet du det også :)

 

Som nå har blitt erstattet med Cunningham. Dessuten var det vanskelig, på litt større båter, å stramme mastliket skikkelig. Man pleide ofte å trekke bommen litt ned for å unngå at seilet rynket seg, selv i lett vind. Man skal ikke lenger enn 50 år tilbake, så var det ikke helt vanlig med wincher på storseilfallet. Ofte var det talje slik at man fikk utveksling 1:2.

[PIPaulsen]

Sant nok at det er erstattet med cunningham på moderne båter, men hvis det skal tilbake til slik det var, så er det jo i sin sjarm å bruke skinna :)

[Hulda]

Klart det!

[vikers]

Du kan sjekke her Vikers Veteran Rig

Også er det vel noe som heter Reiperbana elns som driver med rigging på gamlemåten.

Bastard, da!! Jeg skal da ikke på horestrøket......

 

den her da Opus......

 

Det der kaller jeg SEILBÅT! Herregud hvor mange wincher, blokker, vaiere, skjøter og tamper som skal holdes styr på der.... Tror jeg først skal lære meg å seile med 2 seil.

 

Så tidligere at du spurte hva "skinnene" nederst på masta var til, ....

 

Sånn...da vet du det også :)

 

Supert....viste jo at bommen skulle festes der, men så ikke helt den strammemekanismen. Det høres jo helt logisk ut, så jeg vil nok bruke dette. Det betyr at jeg må ha en blokk med utveksling festet i bommen og i mastefoten. Tror kanskje jeg vil bruke litt treblokk, og litt av "de nye" typene - avhengig av hvor det skal brukes. I masten går jeg for "de nye", mens til dette, og mer stasjonære ting, så kan nypusset, og lakkerte treblokker være ok - kanskje...

 

 

Har fått jobbet litt i kveld....grunnet helsen, så blir ikke fremdriften like stor som på tidligere båter, men jeg har jo ikke dårlig tid. I dag fikk jeg grovrenset dekket, og heldigvis var dekksbjelkene i overaskende god stand. Vil tro at jeg bare må lage til en 5-8 stykker totalt, og ingen av de i hel bredde.

 

 

 

 

Nå er det litt enklere å komme til spant og ribber hele veien, så de neste dager skal gå med til å lage maler. Jeg må lage til 6-8 nye stålspant, og endel nye ribber. Ribbene er grei skuring, men gruer meg til å komme til rustfrisjappa med 8 forskjellige maler som skal bøyes til i mange vinkler og krumninger.... Det lukter pæng....

 

 

Etter å ha kommet til innenfra, så ser jeg at jeg må lage til helt ny hekk, og jeg vil også lage nye fester til forstag og akterstag - festene på begge sider er fortsatt helt "dønn" så der gjør jeg ingenting annet enn å pusse de rene. :)

 

 

Prøver å bli enig med meg selv hva jeg skal legge på dekket igjen, og har funnet ut at jeg frem tiul neste sesong vil legge en eller annen form for plater bare (som etterpå kan dekkes av staver), men jeg vil veldig gjerne få lagt båten i vannet neste år, og da tett ovenfra også.

Hvilke plater legger jeg for å kunne få den krumningen som skal være der, men som ikke er så tynn at det ikke holder - heller ikke så tykk at det blir for mye når stavene kommer på?

 

Vil 9 mm. finer kunne bøyes slik? Vannfast blir kanskje for stiv, så vanlig finer som jeg epoxybehandler er kanskje en løsning? Må jeg kanskje legge 2 lag av 4 mm.? for å få krumningen riktig i dekket? Som bildene viser så er det bjelker i rimelig tett avstand, men jeg vil jo at det skal bli helt støtt her...

[M/S Bastard]

Skal du tukle med finer på denne damen da?

 

Reiperbana i Hardanger har ikke noe hjemmeside, jeg ser nå att reperbahn ligner

[vikers]

Nei.....jeg har litt dårlig smak i munnen når jeg snakker om finer her, men jeg er ute etter å få båten tett både under og over allerede til våren, slik at treverket kan trekke litt vann igjen etter utallige sesonger på land. Tror neppe at jeg vil klare å få det helt tett ved bruk av bare staver, uten plate under.

 

Har sett på endel lignende båter som har midtfisk og et litt bredt bord i mahogny langs sidene, og med plater ellers (hvitmalte og sikkert epoxybehandlet). Synes det ser flott ut, og det høres jo lettere ut å få tett, da.

 

Er det andre typer plater jeg heller burde bruke, som kan krummes etter dekket?

[Hulda]

Et par ting:

 

De stålspantene hadde jeg laget av sort stål og galvanisert. Det er langtfra sikkert at rustfritt er noen innertier. Dette er plassen for tildekkingskorrosjon.

 

På dekket hadde jeg gitt ffff i pieteten og lagt furu 9 mm kryssfinner. Da blir det alltid tett. Det gjør det ikke hvis du legger staver rett på dekksbjelkene. Så kan du legge et eller annet oppå finneren. Disse båtene kom helt sikkert også med midtfiskert av tre, og resten av dekket belått med seilduk.

[Jon-Kåre]

Tror nok jeg ville gått for X-finer ja, alternativet blir i heltre. Dette kan du nok og få tett om du sørger for at materialene er skikkelig tørre når du legger det og du feller ned drevstopp langs dollbordene

[Hulda]

Du får det aldri i verden dekket tett med 'plankedekk'. Disse båtene lakk alltid så det spruta med plankedekk. Dette vet jeg noe om.

 

Den måten vi fikk det neste tett på, vår å bore inn lange jern fra dollbordet og inn. Skiver og muttere i begge ender. Og så la vi ned midfisken til slutt. Dette kan man gjøre på arbeids- og tyngre lystbåter med 50 mm plank eller mer i dekket. På denne båten vil ikke dekket være mer enn 20 mm tykt. Helt umulig å bore så langt uten å bomme. Jeg mener Hansen og Arntzen i Brevik hadde laget seg spesialutstyr for å få til denne boring.

 

Problemet med båten til vikers er at den vrir seg så mye under gange at natene vil åpne seg. Det er helt naturlig. En finnerskive vil stive av hele dekkskonstruksjonen.

[Gunga Din]

tror heller ikke du får det tett uten finer, skrovet kommer o röre sig för mye sjöen

 

gå in her så ser du en nybyggd 6a ser ut som den har finer närmast balkarna o ribb oppepå

scrolle en bit ner så kommer en fin trebåt

 

http://www.6mr.se/Portal/Default.aspx?area...1&drp=10257

[opus]

Til dekket:

Vanlig 9mm furu blir foreslått, hva med Merantifiner, pent/kvistfritt og skal visst tåle litt mer fukt.

Synes jeg husker at limet tålte fukt e.lign

 

Opus

[Hulda]

Meranti råtner fort, og kan være nokså porøst. Da ville jeg heller brukt bjerkefinner fra Perm Plywood Factory. Foreslo furu grunnet råtebestandighet og pris.