Jump to content

Hvordan tolke radarbilder?


roaldbj

Recommended Posts

Er det noen som har en brukbar forklaring på hvorfor jeg fikk signalet inn bare en gang selv om jeg ikke justerte radaren?

 

Har en likedan sak jeg funderer på.

Siden min store skrekk, fobi og redsel er å bli rent i senk, har jeg en ARR for X-bånd.

Fergene i fjorden ser meg fint.

Men, en kar jeg snakket med som har en liten Raymarine radar så meg ikke i det hele tatt.

Fusker de på frekvensene?

Link to post
Share on other sites

Hei igjen dere, har vert i båten i helgen selvsagt :wink:

Har ikke feilsøkt på radarer i lystbåt før da, men de proffe radarene jeg har vert borti har alle produsert trigger i tranceiveren. Er det noe spesiell grunn til at den produseres i displayet, for meg så høres det litt baklengs ut...

Vet ikke?

Ja, jeg trodde også det, men som før nevnt er det mange år siden jeg jobbet med radar. Da var det alt fra Decca 1226, våpenradarer, varslingradarer med (10 m antennelengde og 3 X 3MW sendepulser) ++++ .

Vi er vel enige om at årsaken til justering av timing blir gjort for at sweep start skal korrespondere med når magnetron fyres og sendepuls forlater antennen?

 

Har ikke sjekket skjematisk, men ser man f.eks på en Furuno så skriver de om sweep timing dette (ser på side 71, 6-13): http://www.furuno.com/Furuno/Doc/0/KAM1KEM...nual%20%20j.pdf

Som du ser skriver de at trigger blir laget i displayunit.

 

Uansett - dette er jo småplukk. Det er uansett greit å vite teorien bak hvorfor man justerer. Å sjekke og justere opp en nymontert radar er uansett viktig.

Redigert av OLPI (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Furuno har bekreftet dette nå, den genereres i displayet etter at den har mottatt bearingpulser. Gjelder alle typer Furuno radarer. Nå vil nok dette variere fra leverandør til leverandør men det er nå iallefall oppklart for Furuno nå.

 

Nå venter vi på trail bilder fra Roaldbj :cool:

Link to post
Share on other sites

For det første må jeg takke for omfattende litteratur fra OLPI. Så vidt jeg har forstått var det en nordmann som var med på utviklingen av radarer på 1930-tallet, og det er utrolig hvordan radarteknologien har utviklet seg for oss som skal se radarbildet. Jeg husker første gang jeg så et radarbilde for omlag 40 år siden. Jeg skjønte ikke at det var mulig å tolke noe i det hele tatt ut fra disse bildene. Nå foreligger det så mange algoritmer/signalbehandlinger og innstillingsmuligheter at dagens bilder er nesten som flyfoto av seilingsleden - men foreløbig uten farger for høydenivå over havet. Den flotte litteraturen jeg fikk fra OLPI har gitt svar på mange spørsmål, men mye er for avansert for meg. Hyggelig å se at jeg ikke skjønner så mye.

 

Jeg har benyttet trail endel i sommer, men har enda ikke bilder å legge ut. Ser hva jeg får til i løpet av et par uker. Som dere har forstått er jeg en ivrig bruker av GAIN funksjonene på Raymarine-radaren. Eksempelvis seilte jeg fra Oslo og sørover på søndag Radar-bildet var da sterkt preget av regnbøyer under seilasen (store felter var hvite på radaren). Jeg går da med en gang inn på FTC og Rain funksjonene.

Hva bruker dere andre når det regner? (Hvilke innstillinger)

Link to post
Share on other sites

I utgangspunktet bruker jeg kun gain funksjonen, auto er på og sea og rain står til null.

Kommer det en sjelden gang litt regn her i Bergen så brukes rain moderat. Regner det så vil jeg helst se litt ekko rundt meg fremfor å ta bort regnbyen helt.

Sea bruker jeg sjelden da jeg ferdes mest i rolig farvann, men er det litt ruskete sjø så kan den brukes.

 

Det første jeg gjør når antennen er klar er å sette trail på, bruker 30 sekunder vanligvis.

Det neste er å sette modus til nord opp og true motion, i dette moduset er det båten som beveger seg over skjermen og ekkoene står i ro. Jeg går så inn på sentrering hvor jeg kan resette sentreringen manuallt om ønskelig.

 

Bakgunnen på skjermen er sort.

Sterke ekko er røde.

Svake ekko er gule.

Trail er blå.

 

Jeg kan ligge 10 meter fra kai og fortsatt skille båt og kai fra hverandre, dette blir radarantennens høyde som avgjør, det er ikke alltid bra å sette antennen for høyt. Vi navigerte i sommer kun på radar og plotter nord vest på Bømlo og alle som har gått der vet at en ikke raser av gårde i mørket der.

Link to post
Share on other sites

Flott Frøken Fryd. jeg skal merke meg dette når jeg er ute senere i uka. Jeg kan nok skille båten fra kaien under 10 meter - men dette er av mindre betydning. Det har etter hvert blitt en del kajakk-padlere i Sonsområdet og jeg er redd for å utsette disse for unødig bølgebelastning. Når det regner har jeg opplevd gjennom mange tester med min Raymarine at jeg best observerer disse med FTC/rain innstillingen. Kankje dete beror på forskjeller mellom de forskjellige radar-leverandørene? Alternativ forklaring er at jeg er for dårlig til å bruke radaren? Den siste forklaringen er kanskje den beste. Når jeg tenker meg om: den korrekte.

Link to post
Share on other sites

Etter å ha lest mye om radar og kansje litt for mye , så kansje jeg går litt i surr så spør litt jeg .Har nå endelig fått meg radar idag ( gave fra Økosjefen ) , fikk kjøpt en her i by'n til en ok pris (brukt men aldrig montert ) . Syntes dette med radar er inntresant og at det er forhåpentligvis et sikkerthets utstyr ombord , men har jo 1001 spørsmål . Har starta med monteringa idag , så imorgen kommer vel alt på plass . Ikke bare å slenge den på plass , er mye som må gjøres om hos meg men . Da er spørsmålene ikveld , er det noe spesielt jeg skal passe på når jeg setter opp antenna ? Ser jo på andre båter at det er både vhf antenner og tv antenner rundt radarantenna , gjør dette ingen ting da det ser veldig vanlig ut rundt i havna . Radarantenna mi skal opp i targan , der sitter en Glomex tv antenne halv meter'n bortenfor . Regner med det er greit , eller har dem fleste i havna hos meg feil montering ? Noe jeg spesielt bør passe på , eller er det nesten tut å kjør ?

 

Tine III

Link to post
Share on other sites

Radarantenna mi skal opp i targan , der sitter en Glomex tv antenne halv meter'n bortenfor . Regner med det er greit , eller har dem fleste i havna hos meg feil montering ?

I utgangspunktet ville jeg satt radaren litt høyere enn tv antennen, jeg tviler igrunn på at det har stor betydning. Du kan jo uansett starte radaren uten å ha boltet den fast og forsøke. Ellers er det viktig å justere den inn slik manualen beskriver før du tar den i bruk til navigasjon, det gjør du lettest om du har en lang rett kai. Det er mye slurving med antenne plassering generellt så det kan lønne seg å spørre før man lager hull i targaen.

Link to post
Share on other sites

Hei,

 

dette er åpenbart en nyttig tråd, og jeg vil bare poengtere at jeg synes vinklingen til Roaldbj er den helt riktige. Lær å bruke radaren. Som radartekniker i mange år er min erfaring at dyktige navigatører er de beste til å fortelle om radarens tilstand. Selvsagt kan jeg som tekniker skru den i stykker etter "amerikansk vedlikeholdsmodell", eller jeg kan lytte til navigatørene og deres meninger. En mellomting er nok det riktige. All den tid jeg også er navigatør selv, foretrekker jeg heller å se på radarbildet om radaren er frisk fremfor å snakke om millisekunder og spenningsnivåer uten at det kanskje har noen relevans der og da.

 

Det jeg vil oppfordre nye radarbrukere til er å teste ut hva radaren egentlig kan vise. Ta testene Frøken Fryd har beskrevet - de er gode!

Seil mot trange passasjer langs kysten og se hvor langt unna du kan oppdage åpningen. Dette gir en indikasjon på strålebredden i praksis.

Gå overett med to eller flere holmer eller objekter som ligger nært hverandre med kjent avstand og vurder lesbarheten av ekkoene. Sier noe om radarens evne til å skille ekko i avstand (teoretisk lik halve pulslengden). Sjekk for ulike pulslengder. Pulslengden kan være manuelt valg eller direkte avledet av skala. Når du er på det du tror er grensen for å skille objektene fra hverandre skal du justere gain, anticlutter rain, afterglow/trail etc. Se hva dette egentilg gjør med konstante faste objekter. Eksempelvis vil de fleste objekter "krympe" litt ved bruk av anticlutter rain funksjoner.

 

Sjekk også peilingsnøyaktigheten for radaren ved å ta radarpeiling til objekter langt unna, samtidig som du har muligheten til å skyte opp disse peilingene i kartet for å få en fasit (krever at du har kjent posisjon og kjente objekter - men jeg regner med de fleste har foretatt en deviasjonskontroll av magnetkompasset en gang i tiden så dette burde være kjent??) I profesjonell sammenheng er eget kompass sin nøyaktighet ofte største feilkilden i integrerte navigasjonssystemer.

 

Har veeeeldig lyst å skrive om tekniske ting som f. eks hvordan FTC eller Anticlutter Rain og Anticlutter Sea virker, men det blir en annen gang.

Link to post
Share on other sites

Dette var svært verdifult innlegg. Det var så mange poenger at jeg må printe ut innlegget til ooma og ta det med i båten til helga. Her var det praktiske innspill jeg aldri har forsøkt. Jeg vil særlig jobbe litt med peilingsnøyaktigheten siden jeg ganske ofte måler avstand og peiling til mindre øyer.

 

Er det noen som har flere gode innspill til fremgangsmåte for å kontrolere peilingsnøyaktigheten. Jeg har endel overrettere i Oslofjorden som jeg bruker som "objektiv" sannhet på peilingen.

Link to post
Share on other sites

Har veeeeldig lyst å skrive om tekniske ting som f. eks hvordan FTC eller Anticlutter Rain og Anticlutter Sea virker, men det blir en annen gang.

Takker for et godt innlegg , godt å få masse info nå som jeg skal begynne å bruke radar jeg også¨. Men håper ikke du drøyer for lenge med mere innlegg .

 

Tine III

Link to post
Share on other sites

Hei Tine III. Mulig jeg ser deg i Hoten til helga. Jeg håper noen vil komme med innspill om hva som er lurt å gjøre når du nå skal starte med å bruke radaren. Jeg har gått den laaaange veien og trent meg opp med myyyyye prøving og feiling. I starten var jeg ganske sikker på at jeg ikke ville få særlig oversikt over radaren som hjelpemiddel ombord. Men gjennom mange år har erfaringene gradvis glidd inn - tror jeg og håper jeg.

 

Når det gjelder hva som er "lure" ting å gjøre i starten får du sikkert mange råd her på BP.

 

Jeg anbefaler å starte med å legge båten i havn, hvor det er brukbar utsikt i minst en retning. Det går bra i hanebasenget hvor du ligger. Punkt en: start alltid radaren, uansett når du er ombord. Det er godvær jeg har lært det lille jeg kan. Det er for sent når tåka ligger tykk.

Punkt 2: I godvær, hold kartet forran deg og varier RANGE, dvs avstandene som radaren viser. Legg merke til hvoirdan radarbildet endret seg med forskjellig range. Dette varierer endel fra radar til radar. Punkt tre tar jeg senere.

Link to post
Share on other sites

Og nå et dummis spørsmål ( måtte vel komme ) , men kobbling av strøm kabel ? Har en hvi t = ( + ) og en sort = ( - ) , men det står i boka at jeg skal jorde den men en ledning til som går inn på en vingemutter bak på skjermen . Skal jeg bare kort å godt jorde den til - på båten ? Og hvorfor , når det er minus inn fra før ? Er det bare å hoppe over denne da eller ? Nesten klar til å slå på hærligheten , men venter på svar så da blir det bingen nu . Økosjefen trur vel jeg har flytta nå , men nå er det så seint at jeg like godt kan krabbe i køya ombord :wink:

 

Tine III

Link to post
Share on other sites

Skal jeg bare kort å godt jorde den til - på båten ? Og hvorfor , når det er minus inn fra før ? Er det bare å hoppe over denne da eller ?

Sånn i den ideelle verden så er jord og minus to separate ledninger, jorden i dette tilfelle er tilstede for å ta opp støy fra andre instrumenter - uten at denne støyen forplanter seg i utstyret. Støy på minuskablen gir også støy på signalet, det er jo tross alt minuskabelen som er referansen :smiley:

Om du har en metallbåt så er saken enkel, du kobler vingemutteren til skroget korteste vei. Har du lagt frem jordkabel kan du også bruke den på andre båter. Dette er en minuskabel som det ikke går strøm i, har du ikke en slik kabel så er det liten eller ingen vits å bruke vingemutteren.

 

Jeg legger til at alt utstyr med antenne bruker skjermen som jord og da vil altså denne vingemutteren vere i kontakt med chassi på radarantennen. Noen velger å lage eget jordplan til radioutstyr, dynaplate eller tilsvarende.

 

Svaret du er på jakt etter som du kansje finner med å lete lenge inni den forrige teksten er vel at du kan droppe mutteren...

(med fare for å bli hengt)

Link to post
Share on other sites

Tenkte jeg skulle komme med noen kommentarer om nøyaktighet på radar.

 

Størrelsen på radarantennen har direkte sammenheng med strålebredden til radaren. Jo større jo bedre. Stor antenne=smal stråle. Typisk verdi for strålebredde for en 6fots antenne (standard sivil navigasjonsradar i 3cm båndet for profesjonelt bruk) er rundt 3grader. Mindre antenner (småbåtradarer) vil nødvendigvis gjerne ha større strålebredde. Hvorfor er dette viktig?

 

Om en tenker seg radarutsendelsen som en kjegle med vinkel lik strålebredden ser en at strålen er ganske bred på en viss avstand (tilnærmet lik sinus til strålebredden x avstand). Dvs 260m bredde på en 3graders stråle på 5000m avstand! (Dette forklarer hvorfor jeg anmodet om at radaren testes mot trange passasjer for å evaluere dette i praksis. En åpning på 250m bredde vil være "tett" på radaren i 5000m avstand da strålen i en og samme peiling belyser begge sider av land i åpningen og følgelig oppfatter radaren dette som fast land. Tilsvarende 125m åpning på 2500m eller 50m åpning på 1000m)

 

Ved peiling av kanten til land (fjordåpning, kant av øy etc) vil samme feilen oppstå. Kanten av land ligger eksempelvis i sann peiling 000grader. Pga strålebredden vil radaren få kontakt med land halve strålebredden før, dvs i peiling 358,5 grader. (jeg bruker 3grader bredde som typisk verdi i eksemplene) Land vil derfor bli presentert 1,5 grad for langt til venstre. Avstanden avgjør hvor stor feilien er.

 

Hva da med peiling av fartøyer?

 

Dette er heldigvis litt bedre! En radar med digital skjerm presenterer alltid regenererte ekko, dvs ikke sann rådata, men prosessert rådata. Radaren vil derfor hjelpe oss litt ved at et mindre ekko (fartøy, staker etc) vil bli presentert med senter i tyngdepunktet. Ekkoene blir jo symmetrisk en strålebredde bredere (halve strålebredden treffer for tidlig, halve strålebredden henger igjenn etter at radarpeilingen egentlig har passert objektet) Manuelt og visuelt kan en enkelt betrakte midt i ekkoet som fasit. I tillegg vil radaren gjerne kompensere og tegne ekkoet korrigert for sin egen "utsmøring" litt avhengig av hvordan radaren prosesserer de digitale dataene.

 

Denne effekten bør en kjenne til, og alle bør sjekke hva fabrikant oppgir strålebredden til å være. Vi ser av eksemplene over hvordan dette har innvirkning på hvor stor avstand mellom fartøy eller åpninger i leden kan være for at radaren skal skille de som uavhengige objekter. Dette er en viktig parameter å kjenne i praksis.

 

Bruk tid på finværsdager til å studere dette. Se på fartøyer som ligger tett visuelt og gjør deg opp en formening om hvordan de ser ut på radar. Stemmer oppfatningen? Juster gain og clutter for å se om du kan "splitte" ekkoene eller få de til å flyte sammen.

 

Skal skrive litt om anti-clutter senere, og da forklare hvorfor vi i enkelte sammenhenger kan få ekko til å endre seg ved bruk av disse funksjonene.

Link to post
Share on other sites

Det er åpenbart at ooma har mye kunnskap om radar. Lærerikt å lese innleggene. Når det gjelder vurdering av nøyaktigheten til radaren lurer jeg litt på følgende. De som har AIS mottager ombord og registrering av AIS signaler via radaren vil - i alle fall på Raymarine radarene - se posisjonen til fartøy med AIS sender som en trekant med spissen i seilt retning. Jeg har i flere tilfeller sett at radarekkoet ligger noe forran selve AIS symbolet, noe jeg har antatt beror på at det er en viss tidsforsinkelse på sending av AIS informasjon i forhold til reell posisjon. Er sending av AIS informasjon knyttet til fartøyets hastighet (dvs høyere hastighet oftere informasjonssending), eller er sendingen tidskonstant?

Link to post
Share on other sites

Jeg har i flere tilfeller sett at radarekkoet ligger noe forran selve AIS symbolet, noe jeg har antatt beror på at det er en viss tidsforsinkelse på sending av AIS informasjon i forhold til reell posisjon. Er sending av AIS informasjon knyttet til fartøyets hastighet (dvs høyere hastighet oftere informasjonssending), eller er sendingen tidskonstant?

 

Oi, tenke tenke tenke......

 

Har også observert at radarekkoet ligger litt av i forhold til det syntetiske AIS tracket. Grunnen er som du sier at det er forsinkelser i systemet, i tillegg til generell unøyaktighet. Men om oppdateringsraten endrer seg med hastighet har jeg ingen reell kunnskap om, men dette ville forundre meg stort. Faktisk så mye at jeg vil være bastant nok til å si nei. (på litt sviktende grunnlag....)

Link to post
Share on other sites

En liten utfordring til ooma som kan ha interesse for nye eiere av radar ombord. Først bakgrunn for utfordringen. Jeg har vært i kontakt med ganske mange båteiere de senere årene som har fått levert båt med ferdig montert radar fordi det "inngikk i pakken". Det kommer ofte ganske klart frem at de nesten ikke vet hvordan de skal aktivere radaren, og enda tydeligere at de ikke har kjennskap til justering av range og andre funksjoner. Så til spørsmålet. Du har allerede anbefalt at det er klokt å starte med å bruke radaren i godvær. Hva er øvingsoppgavene, gjerne nevnt i rekkefølgen fra det enkleste til det noe mer vanskelige. Jeg har brukt rader i så mange år at selv om jeg ikke har noen formell utdannelse i radar/navigasjon utover D5L likevel mener å kunne lese litt av radarbildet. Men jeg er ikke flink til å formilde til andre hvordan de skal få brukererfaring. Fines det noen greie anbefalinger om øvelser som bør utføres for å bli kjent med radaren?

 

For å eksemplifisere litt mer: I D5L undervisningen inngår beregning av CPA og TCPA via manuelle beregninger av et radarbilde. Jeg synes det er flott å gjøre dette i en opplæringssituasjon, men i virkeligheten vil vi nok bruke MARPA systemet i radaren. Når er det fornuftig å starte med å bruke dette ut fra forutsetningen om at man er ny radarbruker?

Link to post
Share on other sites

Hei,

Tenkte jeg skulle forsøke en forklaring på hva regnstøydempingen gjør med radarekkoene.

 

Anti clutter rain eller Fast Time Constant (sikkert mange andre navn også) fungerer storartet, men hvordan. Ideen er å fjerne uønskede ekko fra regn uten at de ønskelige ekkoene fra fartøy, staker, land etc blir fjernet.

 

Litt utgangspunkt: Ønskelige ekko er stabile (over en viss tid). Land, staker og fartøy beveger seg relativt sent sammenlignet med hastigheten til radarpulsene. (Utbrer seg med lysets hastighet, 300 000 000m/s). Regn derimot er ikke noe konkret, men en samling fuktighet som beveger seg ukontrollert og dessuten er bygd opp av bitte små partikler.

 

Radaren presenterer i utgangspunktet ekko av alt som reflekterer radarbølgene. Dette gjør regnet, og en regnbyge kan ofte bli en enorm kladd midt på skjermen. For å dempe dette har radaren i utgangspunktet en prosessering av motatte ekko med en gjennomsnittsinnstilling som skal være god til det meste. I regn kan vi påvirke denne prosesseringen til å bekjempe regnet:

 

Radaren fungerer på sett og vis som det vi mennesker gjør (kanskje fordi den er laget av mennesker?) Når vi ser noe interessant betrakter vi det så grundig som vi kan. Enten ved å se lenge og grundig på tingen, eller ved å se mange ganger på den. Dersom oppfattelsen vår er den samme etter å ha sett den samme tingen mange ganger, ja da har vi forstått det. Slik gjør radaren det også. I hver enkelt peiling radaren peker i løpet av rotasjonen sendes det mange radarpulser. Typisk vil radaren motta mange ekko fra det samme objektet. Radaren setter disse sammen og presenterer totalintrykket av alle disse ekkoene for operatøren. (En radar vil gjerne kreve minimum tre etterfølgende ekko fra samme peiling og avstand for å presentere dette som et ekko som kan trackes av ARPA funksjoner.)

 

Det som er hemmeligheten med en god radarprosessering er å finne ut hvor lenge hvert ekko skal "betraktes" før det summeres med de andre ekkoene. (Husk at når jeg nå sier ekko mener jeg hver enkelt radarpuls og ikke skjermekkoene - disse er jo resultatet etter dette igjenn). En navigasjonsradar har hovedfunksjon å oppdage landmasser og andre fartøyer, og "betraktningstiden" (eller integrasjonstiden som det korrekt heter) er avstemt til dette. Ett av problemene da er regn. Regnet blir oppfattet som ønskelige ekko. Ved å justere Anti-clutter rain kan vi redusere betraktningstiden på ekkoene. Resultatet er at regnet ikke blir oppfattet som ønskelige ekko. (Redusering av integrasjonstiden, derav navnet FTC - Fast Timing Constant)

 

Hvorfor virker dette?

 

Vi tar en mental tur på discotek. I noenlunde grei belysning ser vi at alle danser og koser seg på gulvet. Vi klarer til og med å følge dansetrinnene til de som er der om vi ønsker. Alt ser ok ut. Derimot om dansegulvet er fullt og lyset blinker litt er det litt vanskelig å skille ut hva som er hva på dansegulvet. Om alle hopper og spretter til musikken bortsett fra den ene (dama?) vi ønsker å se på som selvsagt står i ro midt på gulvet, er dette ikke lett med alle disse andre hoppende og sprettende rundt henne. (Nett som radarekko fra regn rundt det fartøyet vi leter etter på radaren)

Om vi derimot skrur opp tempoet på lyset og setter på strobe-lyset (det superirriterende hurtigblinkende kritthvite lyset på discoen) ser vi at vårt synsinntrykk blir litt forvirret. De dansende personene gir ingen mening lengre, da de ikke ser like ut fra blink til blink. Eneste vi får med oss er den ene personen som ikke beveger seg nevneverdig. Etter noen blink har vi en oppfattelse av at gulvet består av en person samt masse støy som vi undertrykker.

 

Sett dette noen gang? Vi har redusert betraktningstiden av hvert sanseintrykk. Vi får mindre informasjon i hvert blink, men informasjonen vi får er bedre når vi summerer flere blink. Voala! Dette er det vi gjør med AC-rain også!

 

Hvordan kan dette påvirke øvrige deler av radarbildet (uten rein)?

 

Ekkoene blir litt mindre tydelige, og kan bli litt diffuse. Særlig svake landkonturer som strender, mindre båter etc. kan bli så reduserte at de kan bli vanskelige å følge. De er der, men de er der bare litt mindre tydelig. Vi gjør egentlig ikke noe med styrken på ekkoene, men vi gjør de litt mindre "fyldige" all den tid vi observerer de i mye mindre tid. Tenk bare på discotek erfaringen. De er der, bare litt mindre tydelig enn i "normalt" lys.

 

For å erfare effekten er det bare å bruke mye AC-rain når det ikke regner. Det letteste er å teste dette kun når det regner, men da vet man ikke hva som skjer med det som ikke er regn. Sammen med nærekkodemper (Anti clutter Sea - som bare er en avstandsavhengig forsterkning) kan det bli veldig lite igjenn av småekko rundt eget fartøy.

Link to post
Share on other sites

For å eksemplifisere litt mer: I D5L undervisningen inngår beregning av CPA og TCPA via manuelle beregninger av et radarbilde. Jeg synes det er flott å gjøre dette i en opplæringssituasjon, men i virkeligheten vil vi nok bruke MARPA systemet i radaren. Når er det fornuftig å starte med å bruke dette ut fra forutsetningen om at man er ny radarbruker?

 

 

For ordens skyld for dere som har en eldre radar så er ikke MARPA-systemet på disse.

Link to post
Share on other sites

.. og ARPA står for Automatic Radar Plotting Aid hvis det ikke er nevnt tidligere.

M`n foran er jeg ikke sikker på, men kan vel kanskje være Mini, altså MiniARPA. Uansett er det en innretning som har evnen til å tracke beveglige ekko automatisk. Man kan også få info ut kurs, fart CPA (closest point of aproach) og TCPA (Time to CPA).

Redigert av OLPI (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Helt enig Astor. Jeg var nok mest konsentrert omkring nye medlemmer på BP og eiere av nye båter hvor radaren har MARPA funksjonen. Jeg må i tillegg nevne at jeg i tidligere båt med radar uten MARPA aldri vurderte hvorvidt jeg skulle beregne nærmeste passeringspunkt til andre fartøyer (CPA) og enda mindre tidspunkt for dette (TCPA). Kunne være interessant å høre fra andre medlemmer her på BP som har noe nyere radar om de benytter CPA/TCPA funksjonen på radaren eller ei. For min egen del har dette nå blitt så vanlig at jeg gjør dette på hver eneste seilas, selv i skyfri og vindstille seilas. Dette har blitt noe av seilingsrutinene i likhet med å sjekke oljetrykk, vanntemperatur og oljenivå.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...