Tråden med alt om Sabb

[finnarne]

Vanlig motorolje. Samme som brukes på motoren ellers, f.eks 15W-40.

 

Takk

[Lukas]

Hei.

 

Har fått tilbud om en 2H som har vært under saltvann, men fikk "nødhjelp" av verksted med en gang den kom opp. Akkurat hva de har gjort vet jeg ikke, men motoren var under i 2 døgn. Den starter og går i dag. Er dette noe man bør holde seg langt unna eller blir det brukbart igjen?

 

(I samme båt sitter en refleks ovn (66 MK tror jeg den heter) som også har vært med under vann. Kan den ha overlevd dukkerten?)

 

Jeg er veldig skeptisk til ting som har vært utsatt for saltvann.

Redigert 2.Februar.2009 av Lukas (see edit history)

[index]

En Sabb tåler da litt saltvann! Pleier ikke være noe problem det. Det er ikke mange deler i en slik motor som tar skade av en dag eller to under vann. Så det ville jeg ikke ha vært redd for! Det er imidlertid viktig at startmotor og dynamo har blitt skikkelig rengjort, hvis ikke varer disse neppe lenge.

 

Angående Refleksen, så er det vel helst regulatoren som kan ha tatt skade om den ikke ble rengjort etter heving. Men sjansen er god for at den vil fungere som den skal etter en skikkelig rengjøring.

 

Ellers må du nok regne med å skifte det meste av elektrisk, så som kabler m.m. i båten. Men det er du vel klar over!

[Lukas]

Ok. Takk. Startmotoren er ny (betalte 7000,- sa han), dynamoen er tatt av så den må jeg skaffe. Fjernomstyring av typen "spak" (ikke 4 1/4") er også med, så da går det an å satse på at den lever videre forhåpentligvis. Hvis noen er uenige så gi lyd.

[Sleipner93]

Den tåler det nok men jeg vil nok si at ikke alle deler blir helt topp etter en slik dukkert. Min Sabb type G fikk jeg fortalt at hadde vært under vann før jeg fikk den men oljer og slikt var skiftet og motoren gikk rundt.

 

Den dunket og gikk men det knurrer fra rammelageret og fra lageret i koblingen. Rammelageret for bare være (kan gå varmt). Lageret i koblingen kommer jeg til å skifte når jeg skal skifte tetningsringene..

 

Men resten av delene tåler det som regel etter en god rengjørning rett etter heving..

 

Hva med og prøve å høre når den sviver om det er noen lager som knurrer?

[index]

Leste om en Sabb G en gang som ble tatt opp etter 3 år på 5 meters dyp. En god halvtime etter at den var oppe var motoren i gang, og fungerer fremdeles upåklagelig nå mange år etterpå!

 

Angående lagre, så er jo G'en plaskesmørt og har derfor rullelager på veiven. 2H har oljepumpe og glidelagre, disse er ikke like utsatt for korrosjon og vil heller ikke knurre slik Sleipner93 beskriver...

[Walter_S]

...Angående lagre, så er jo G'en plaskesmørt og har derfor rullelager på veiven. 2H har oljepumpe og glidelagre, disse er ikke like utsatt for korrosjon og vil heller ikke knurre slik Sleipner93 beskriver...

Hei! :o)

 

Her var det - som vanlig er - mye fornuftig informasjon og jeg tar meg i, at jeg sitter her og nikker (uten å tenke over) stille for meg selv - samtidig som jeg føler en slags "tomhet" i meg som kommer av ren uvitenhet...

 

Når det er sagt så har jeg hørt om dette med rullelager og glidelager før og det er sikkert en grunn til dette (henger sammen med type smøring?) - MEN - jeg klarer ikke helt å "se det for meg" og se tankegangen i argumentasjonen. Har lite greie på tekniske uttrykk og -beskrivelser, selv om jeg har tatt stempelsjau på både G-modellen og nå sist på min 2H - så fingrene mine har nok vært borti dette.

 

Kan noen forklare (teskjemetoden, please!) dette med forskjellen på lagrer, årsaken til at man bruker det ene fremfor det andre, osv. på rullelager, glidelager - og så tror jeg, jeg har hørt eller lest om nålelager (??) også...

 

Noen som kan tar seg tid til det?

 

Så kanskje jeg kan, for fremtiden, ta slike overveielser selv ut i fra det jeg vet og ikke bare utifra det jeg har hørt om....

 

 

Redigert 3.Februar.2009 av Walter_S (see edit history)

[Lukas]

Den forklaringen skal jeg ikke forsøke meg på, men kanskje noen kan gi meg nok et tips her. Må bare få si takk for all hjelp fra alle så langt. Jeg er i beste fall en aspirant i sabbverdenen og har masse å lære, men et sted må man jo begynne og uten denne plassen hadde jeg ikke kommet noen vei.

 

Nå har jeg forøvrig kommet så langt at valget faller på en 2G. Det har i grunn med prisen å gjøre og ikke at 2H'en hadde vært under vann. Men... 2G'en blir kjøpt uten aksling, propell etc og alt ekstra mangler. Det er bare motoren jeg får. Allikevel har jeg mulighet til å plukke det jeg vil og kan få bruk for av båten med 2H (som har vært under vann).

 

Så det jeg lurer på er om det er noen "vanskelig å oppdrive"-deler/utstyr jeg bør få med meg fra den båten, som går overens med og kommer til nytte når 2G'en en dag skal inn i båt.

 

Akslingen passer ikke så vidt jeg har forstått (2G-32 mm, 2H-25mm), men slik som fjernomstyring (spak) har jeg forstått ikke er å få kjøpt nytt lenger i hvertfall. Verdt å ta med seg hvis det passer begge modeller kanskje. Noe annet dere kan komme på?

[Bruningen]

Las en eller annen plass om Biltema oljefilter som passet 2H. Noen erfaringer / varenummer?

[Lukas]

Montering av motor og laminering med polyester finnes det nok av info om rundt omkring på forumet, men jeg tillater meg å spørre litt mer spesifikt om montering av Sabb i glassfiberskrog til dere som har erfaring med dette.

 

Jeg var nede i havna i går og der sto det en Myra 22 og lagde ringer i vannet hver gang det sa dunk og noen vil kanskje si at hvis man ikke tåler denne sjarmerende egenskapen som følger med det å ha Sabb så kan man like gjerne velge en annen motor. Men.... Jeg står altså fremfor utfordringen ved å gjøre alt fra bunnen av, skroget er tynnere enn jeg liker, men Sabb skal det altså være.

 

Er det noen som har råd man absolutt bør følge for å minske overførselen av vibrasjoner til skrog? Design av fundament, lar det seg gjøre å bruke gummierte labber i kombinasjon med virbar propell? Har hørt snakk om Divinycell i fundament, skal man følge Sabbs egne råd fra boka som ble skrevet for 30-40 år siden?.... Ja, jeg er i grunn litt forvirret.

 

Hva er suksessoppskriften?

[index]

Jeg hadde gummilabber på min 2H, gikk helt fint det! Originial installasjon fra 1979. Ser heller ikke noe i veien for å bruke Divinycell, men selvsagt med et skikkelig flattjern plastret inn på toppen til å gjenge fast motorfestene i. Divinycell fantes vel ikke når Sabb manualen ble laget....

[TokkTokk]

Jeg har en H Modell 1 syl. 6 HK, bruker Biltema sitt oljefilter som passer til Opel Kadett 1975 modell koster ca. en 50 lapp. Har funket greit i 10 år for min del. Tror det viktigste er å ha et oljefilter uten tilbakeslagsventil, men igjen jeg er ikke helt sikker. Tror at så lenge det passer på gjengene er det greit (men altså uten tilbakeslagsventil) Det jeg bruker passer på gjengene, men kunne vært litt større i diameter (hadde fått plass til det også)

[Lukas]

Index: Er Divinycell å foretrekke fremfor å plastre inn treverk?

[index]

Det vil jeg tro. Innplastret treverk råtner over tid, og det er aldri bra...

 

Jeg har ikke erfaring med Divinycell til motorfundament selv, men jeg kan ikke skjønne annet enn at det burde være bra. Men kanskje andre her har erfaring med bruk av Divinycell?

[Walter_S]

Jeg må si at jeg stiller meg litt skeptisk til bruk av Divinycell til motorfundament.

 

Fordelen med Divinycell er jo at den er lett, enkelt å forme og isolerer, samtidig som polyster hefter godt ved den. Men, kompresjons-styrke har den ikke. Divinycell brukes mest som sandwich i skrog (over vannlinjen) og dekk for å få til en sterk og samtidig lett isolerende konstruksjon.

 

Kreftene av en Sabb dieselmotor og dens vibrasjoner vil jeg tro at fordeles best ved bruk av treverk. Ta en titt på Sabb sin egen brosjyre om installasjon av motoren. Ville valgt en løsning hvor man støper inn langsgående bjelker av furu (støpt fast i skroget med gode avstivninger tverskips og langskips og gode overlapp av glassfiber-vev utover til skroget) og heller bruke L-profil i stål festet til disse innstøpte bjelkene med gjennomgående bolter, slik at motorlabbene settes ned på stålet. På min motor er det slik. Faktisk så sitter det en 3/4" tykk trebit UNDER motorlabben (mellom labben og stålprofilen) som tar opp en del vibrasjon.

 

Divinycell ville jeg ikke brukt, da det som sagt ikke har noen som helst styrke i seg selv.

 

Mulig jeg er på bærtur her......

 

 

 

.

[Gullfisk]

10hk Sabb som vi hadde, var montert nøyaktig som Walter beskriver, og har stått slik siden 1978. Ringer i vannet laget den også. Hvor tykt er det tynne skroget du snakker om, Lukas?

Kan sikkert lage disse langsgående bjelkene og avstivere av Divinycell, men da ville jeg laminert med betraktelig tykkere lag glassfiber/polyester. Bruker du Vannfast finer og gjør bra støpejobb, trenger du neppe bekymre deg for treverket de neste 30 årene heller.

[Masserarti]

Noen som hvet sånn Cirka hvor mye det koster og sende en Sabb G 8-10 HK til full overhaling oss Sabb ?

[Lukas]

Ville valgt en løsning hvor man støper inn langsgående bjelker av furu (støpt fast i skroget med gode avstivninger tverskips og langskips og gode overlapp av glassfiber-vev utover til skroget) og heller bruke L-profil i stål festet til disse innstøpte bjelkene med gjennomgående bolter, slik at motorlabbene settes ned på stålet.

 

 

 

.

 

Walter - Er L-profilen skrudd fast på innsiden av bjelken, altså flaten som ligger inn mot kjølen slik at vekten i grunn blir liggende på de gjennomgående horisontale boltene eller har jeg feil bilde i hodet her nå? Jeg har en forestilling om at hvis man bruker en U-profil som legges oppå bjelken med "åpningen" ut mot skrogsiden, så bør det være enklere å justere motoren i begge retninger horsontalt. Vanskelig å forklare dette i korthet, men hvis hullet i stålet (der stålet er festet til bjelken) er frest/forlenget i breddretningen bør det vel gå an å gjøre den laterale oppretningen på det viset. Justering i høyden gjøres jo greit på labbene. Er jeg på jordet?

 

Den biten der er egentlig ikke den største utfordringen og jeg har lest Sabbs egen anvisning mange ganger nå. Jeg leser egentlig "ikke anbefalt i plastskrog" mellom linjene der

 

Utfordringen ligger i nettopp det der med å få størst mulig flate av fundamentet til å berøre skrogets innside og furu er vel såpass mjukt at det tar opp en del av støtene. Det tar vel noen år før slikt råtner skulle man tro. Det sitter furu der fra før og den har sittet der siden 1967. Kan jeg bruke trykkimpregnert eller får jeg problemer med heft for polyesteren eller noe annet?

 

Gullfisk: Hvor kommer kryssfineren inn i bildet her? For å svare på spørsmålet ditt så er jeg ikke helt sikker på akkurat hvor tjukt skroget er. Nede i området rundt kjølen virker det tykt nok i grunn, men skrogsidene er i tynneste laget.

 

Jeg har trua på gamlemåten med lange furubjelker, men takker og bukker for flere innspill hvis noen har andre meninger.

 

Skroget ser slik ut. Det er et gammelt Myra skrog jeg driver og restaurerer. Det har sittet en VP MD 3B der. Den skal ikke inn igjen.

 

[Bruningen]

Er ikke noe problem å bygge fundament i divinycell/glassfiber med stål på toppen, men må naturligvis gjøres riktig.

Har bygget dette for motorer opp til 2000 kW.....

Men utformingen er helt avhengig av høyden du har tilgjengelig. Hadde du noen ca høyder under forre / aktre labb?

Plaste inn furu har jeg blandede erfaring med, skal en bruke treverk er min erfaring best med kryssfiner

[Lukas]

Ikke her og nå nei. Det er ganske liten plass mellom skroget under labbene og opp. 6-7" tenker jeg.

[Bruningen]

Da tror jeg langskips dragere med god høyde med kryssfinerkjerne, med stålvinkler og gjennomgående bolter er et godt alternativ.

Legg gjerne inn distansehylser gjennom bunnstokken, så du kan forspenne boltene skikkelig

Har du høyde til å få det til, gjør bunnstokker mellom langskipsdragerne så nært opp til labbene som mulig underverk for vibrasjoner.

Alternativt kan en gjøre kne/ bunnstokker på utsiden.

 

Kan virke litt "overkill", men for å unngå vibrasjoner, er det viktig å gjøre området rundt labbene så stvivt som mulig

[Sleipner93]

O.K. - og det betyr jo da at koblingshuset må løsnes fra motoren for å skifte disse tetningsringene, ikke sant?

 

:o/

 

Nei dette stemmer ikke helt har jeg funnet ut. Jeg har nemlig begynt på operasjonen med og bytte mine tetningsringer på G'en. Snakket med en skikkelig Sabb guru før jeg begynte på dette. Og han mente at det bare og løsne omstyringstagene og koblingsluka fra koblingshuset. Da kan man ta ut hylsa som ligger på akslingen som det er hull i for omstyringstaget. Denne hylsa ligger løst og tas lett ut. Deretter er det bare og løsne lokket som tetningsringene ligger i helt bak på koblingen (3 skruer). Så er det bare og trekke hele akslingen ut bakover.

 

Det var ihvertfall slik jeg gjorde det på min. Om H giret er likt G kan jeg ikke svare konkret på men det ser ganske så likt ut.

 

Håper det var til hjelp Walter.

[Walter_S]

Walter - Er L-profilen skrudd fast på innsiden av bjelken, altså flaten som ligger inn mot kjølen slik at vekten i grunn blir liggende på de gjennomgående horisontale boltene eller har jeg feil bilde i hodet her nå?

Helt korrekt. Du har riktig bilde i hodet ditt.

Det er slik det er hos meg, iallefall. Motoren ble i sin tid (1975 ) levert og montert av Sabb-forhandler i Arendal, etter at båten var ferdig støpt.

 

 

.

[Gullfisk]

Gullfisk: Hvor kommer kryssfineren inn i bildet her? For å svare på spørsmålet ditt så er jeg ikke helt sikker på akkurat hvor tjukt skroget er. Nede i området rundt kjølen virker det tykt nok i grunn, men skrogsidene er i tynneste laget.

 

Tenkte på kryssfiner som kjerne innstøpt i dragerne langskips.

Redigert 21.Februar.2009 av Gullfisk (see edit history)

[Lukas]

Nå begynner det å falle på plass her. Takk for oppklaring. Bruningen; med " bunnstokker mellom langskipsdragerne så nært opp til labbene som mullig" mener du tverrstokker i bredderetning som langstokkene hviler på? Og det med kne/bunnstokk på utsiden klarer jeg ikke å se for meg.

 

Motoren har stått på henger til nå og jeg var akkurat nede og satte den over på bukk og oppdaget bredden på forreste og aktre hull for motorfeste er forskjellig. I følge måltegningen i boka står det så vidt jeg kan se 42 cm tvert over både foran og bak, men på motoren min er bredden mellom de aktre ca 30 og fremme, som i boka, ca 42. Har det vært gjort på flere måter opp gjennom årene? Det der krøller til instalasjonen, eller det går vel kanskje an å beholde et bedd med rette vinkler og tilpasse L-stålet etter festene?

 

Mens jeg husker det;

 

1: Bør det være noe sikaflex, glassfiberduk eller noe som helst dempende materiale mellom skrog og bedd?

 

2: Er det noen som har spesifike labber som anbefales som gir et kompromiss mellom vib.demping, beholder nødvendig stivhet for å klare skyvekraften fra propellen og er justerbare i lengde/bredderetningen?

 

Mange spørsmåle her, og det blir nok ikke de siste er jeg redd.

 

Takker og bukker gjør jeg i allefall