Diesel248 Svart 10.August.2008 Del på Facebook Svart 10.August.2008 Spennande lesning. Har du vurdert og ta alle prosjekta og lage bok, med gode bilder og passande tekst. Hadde blitt ein bestselger i båtblad hylla Lykke til! Sitér dette innlegget Norsk motorhistorie --> Still going strong Link to post
avsluttet Svart 10.August.2008 Del på Facebook Svart 10.August.2008 veldig bra walter, veldig spennende å følge med her. Dette er noe av det beste med å ha båt, og tenk på hva diesel man sparer. Tipper Willy koste seg også. Sitér dette innlegget Link to post
Walter_S Svart 11.August.2008 Emnestarter Del på Facebook Svart 11.August.2008 (redigert) Fortsettes fra: "Jeg må innrømme at selve den selvlensende dørken, eller rettere sagt, luken(e) til dørken, og hvordan jeg ville ha det der, har jeg nok ikke tenkt skikkelig gjennom før jeg begynte å konstruere og snekre underlaget... " Så var vi igang igjen, da. Jo, det med å tenke gjennom alle detaljer på forhånd kan - etter min mening - være et tveegget sverd. Det kan også bli FOR mye å tenke gjennom slik at man mister motet og ikke kommer igang. Vanligvis er jeg den typen som må forberede seg godt i alt jeg gjør, og ha alle detaljer klare. Men akkurat dørken og lukene(e) skjøv jeg - ganske så ubevisst - litt i bakgrunnen, fordi det var andre ting som tok oppmerksomheten der og da. Uansett, det som lå sånn omtrentlig på netthinnen min FØR jeg begynte selve ombyggingen, i fjor sommer, var en ganske enkel og rimelig karmluke - noe jeg kunne lage selv - noe à la det som Willy A. i båtforeningen min lagde i sin båt, da han monterte selvlensende dørk i en Viksund 630 (22') for 2 år siden. Slik ble det seendes ut: Willy's karmluke med lokk. Motorkasse bak der igjen. (og fiskekasse til venstre i bildet... for de som ikke vet det...) Willy's løsning. Plasseringen av luka midt på dørken. Det var først i vinter, etter at jeg begynnte å snekre på min båt at jeg prøvde å tenke gjennom dette med luke. I grunnen så likte jeg ikke denne karmluken noe særlig fordi den rett-og-slett er i veien. Den bygger ganske høy (150mm høy) og hindrer dermed fri bevegelse når man går omkring på dekket. Faren for at man en dag snubler i den og slår seg "fordærva" er stor her. Lokket blir også ganske tung når man bruker 15mm kryssfinér med 2 lag glassfiber utenpå, pluss rikelig med toppcoat over... Alt i alt en rimelig, hjemmelaget løsning - som forsåvidt fungerer greit ombord i "putten" som båten til Willy heter - fordi han ser på båten sin som ren bruksbåt, uten dikkedarer og jålete løsninger (som han kaller lukene mine for...). Men jeg skulle bruke båten mere som kombi-sjark med korte overnattings-turer sammen med kona og dagsfisketurer alene. I avsnitt #115 fra 17. Mai (!!) da jeg snekret sammen bjelkelaget som dørken skal hvile på, gikk det opp for meg at en god del uutnyttet plass ville forsvinne under dørken for all fremtid, hvis jeg valgte denne 1-luke-løsningen i midten, som jeg frem til da hadde i tankene. Der og da bestemt jeg meg for å ha flere luker og å bruke plassen under dørken som stuerom. Men skulle jeg da lage flere slike karmluker? Nei, det ville bli som å hoppe paradis på dekk!! Alt for mye berg-og-dal opplegg med enda flere snuble-feller! Undersøkte bl.a. hos Maritim angående disse ABS-lukene og fant ut at jeg skulle gjør ett unntak av min nokså sobre regel for båtombygging, om å ikke kjøpe noe ferdig som kan lages selv (egentlig fordi jeg som pensjonist har dårlig råd! ), og gå til innkjøp av slike luker, for å få en praktisk og akseptabel, elegant løsning på dette med lukene. Så var det bmhe i innlegg # 116 som sa... ...Jeg har montert ei slik luke, rektangulær på ca 30x60 i dørken på min WA. ...Jeg har også montert noen inspeksjonsluker i de vanntette skottene forut. Der freste jeg spor med en håndoverfres slik at luka ikke stikker opp over benkeflata men er helt i plan. Enkelt og praktisk. Du må kanskje forsterke dørken rundt lukene hvis du skal bruke denne løsningen, det må jo tåle endel mer belastning. ...og det var dèt som svirret rundt i hodet mitt i lang tid - det med å frese ut et spor, slik at selve plast-luken ikke stikker opp-forbi dørknivået!!! Hvordan skulle jeg fikse det? Det var jo litt sent å begynne å frese ut fordypninger i selve dørken. Den var jo lagt og besto av 15mm kryssfinér. Lukens ytre kant skrår såvidt litt utover, slik at den mønstrede delen ligger en par mm høyere... ...mens luken på det høyeste bygger 15mm. Så det å frese ut noe av selve dekket og på den måten få til en flush-montert luke, var utelukket. Fordi jeg har bygget forsterkning (support) rundt hver luke, slik at de ligger godt og stum an mot underlaget.... ...dessuten er platene oppå bjelkene "bare" (trodde selvfølgelig at det var nok) 15mm... ...og platene var allerede saget ut og lagt. Da et det plutselig ikke noe alternativ. Men så kom det til meg - hvis jeg ikke kan bygge NED så kan jeg vel bygge OPP! jeg har i lengre tid (hele vinteren for å si det som det er...) trålet internet, og da spesiellt finn.no for å få idéer og inspirasjon. Hvordan andre båter har organisert dette med selvlensende dørk ute. Her løsningen på en Tromøy 23- Sjark: Denne løsningen er jo helt topp, etter min mening. Hele dørken består av luker som står nedi et system av renner, og man kan faktisk komme til hele innerskroget ved å løfte av disse lukene. Men her er det snakk om en produksjonsbåt hvor innerskroget (med rennene) kan støpes i en form, og da blir det jo ganske mye enklere. Flott, men umulig for meg å lage. I en trebåt: (!!!) Her er det valgt samme prinsippet som over, med slike renner hvor vannet samler seg og som ledes overbord, mens selve dekket består av X-antall luker som hviler nedi rennene. Smart, men vanskelig å lage på egenhånd. Dette må vel nesten være metall-profiler (Alu?) det der, som skal kunne tåle et slik strekk og samtidig bære hele dørken? Men det ser nå plast-aktig ut likevel. Kan det bli sterkt nok i glassfiber og polyester? Det var DENNE som fikk meg på en idé: Her var det egentlig ikke så mange luker i selve dørken, faktisk bare en, aktenfor motorkassa - MEN, det er disse "kanalene" - én som går rundt motorkassa, én som går på tvers, midtskips, pluss én langsmed innerskroget på hver side (man ser at kanalen faktisk går innunder benkene) og så denne snedige dreneringen overbord på hver side! En knallgod, og etter min mening, elegant løsning! :o) Min løsning: Vel, luken mine var allerede på plass, ...slik, men de "stakk" altså 15mm over dørkplatene. Så da kan jeg jo HEVE dørken imellom lukene, og på den måten få disse "FLUSH-Montert", vel! Målte meg frem og fant ut at jeg hadde 15mm kryssfinér-rester nok til å fylle ut plassen mellom lukene. Det var en frydefull snekker-dag hvor jeg koste meg med tommestokken og vippesaga. Det første jeg måtte gjøre, var å tegne opp HVOR disse kryssfinér-øyene skulle være og hvor kanalene skulle gå.... Det var viktig at det ble et slags "system" ut av det, for... ...ikke å virke forvirrende... ...samtidig som jeg måtte ta hensyn til... ..effektiv drenering alle veier. Jeg skal jo ha dreneringshull, overbord, i hver av de fire hjørnene her. Poenget her er jo at man skal kunne gå på dørken, UTEN at det var noen nivåforskjell, på tross av de 5 lukene, og at vannet skal dreneres i disse "kanalene" mellom forhøyningene. I mangel på noe treffende navn har jeg kallt systemet mitt for 'Canale Grande' - etter den største av kanalene i Italia's Venecia... Fortsettes: Redigert 11.August.2008 av Walter_S (see edit history) Sitér dette innlegget Medlem i Søndre Kråkerøy Båtforening og "Vraktangen Dram- og Lutefisklag" Påstand: Isskrape er også båtutstyr! :o) HADDE tresjark og Sabb 10hk G-modell fra 1990 MED HERLIG LYD! - Har nå konvertert til PLAST! Tromøy 23 m Sabb 2H fra 1975 Walter's HJEMMESIDE ><((((º> Link to post
Brynjar Svart 11.August.2008 Del på Facebook Svart 11.August.2008 Jeg tenkte samme tanken Walther, når jeg så at du skulle legge lukene i 15mm finer. Denne løsningen tror jeg blir både praktisk og elegant når du har den ferdig støpt. Sitér dette innlegget . . bmhe Link to post
Walter_S Svart 15.August.2008 Emnestarter Del på Facebook Svart 15.August.2008 (redigert) ...noe à la det som Willy A. i båtforeningen min lagde i sin båt, da han monterte selvlensende dørk i en Viksund 630 (22') for 2 år siden. For det første så skrev jeg selvfølgelig feil båttype - det skal være VIKSUND 660 (og ikke 630 - det er ikke noe som heter 630 da!!) For det andre så fikk jeg en IM fra medlemmet Egil.M. angående denne båten med forespørsel og ønske om flere bilder fra denne Viksunden - noe jeg lovte - og her kommer de. Viksund 660 før ombyggingen: Det har blitt en tøff liten sjark ut av den vanlige 660 snekke-typen. Willy driver med hummer-tener og er svært så fornøyd med båtens stabilitet etter ombyggingen. Flott mesan og ny kraftblokk, samt Refleks-bysse - og selvfølgelig den trofaste SABB 2H!! :o) Redigert 16.August.2008 av Walter_S (see edit history) Sitér dette innlegget Medlem i Søndre Kråkerøy Båtforening og "Vraktangen Dram- og Lutefisklag" Påstand: Isskrape er også båtutstyr! :o) HADDE tresjark og Sabb 10hk G-modell fra 1990 MED HERLIG LYD! - Har nå konvertert til PLAST! Tromøy 23 m Sabb 2H fra 1975 Walter's HJEMMESIDE ><((((º> Link to post
Walter_S Svart 15.August.2008 Emnestarter Del på Facebook Svart 15.August.2008 (redigert) Fortsettes fra: "Poenget her er jo at man skal kunne gå på dørken, UTEN at det var noen nivåforskjell, på tross av de 5 lukene, og at vannet skal dreneres i disse "kanalene" mellom forhøyningene...." Sist så snakket vi om hvordan jeg fant på å fyllte ut mellomrommet mellom disse ABS-lukene med enda ett lag med 15mm kryssfinér, for å eliminere høydeforskjellen mellom luken (15mm) og selve dørken. Vannet skal dreneres bort i disse "kanalene" som er mellomrum mellom lukedekslene og disse "øynene". Når jeg nå har vist dette bilde med hele puslespillet på plass, så skulle man tro at NÅ var det bare å sette i gang og plaste oppå der - FEIL! Dette var bare "tørrtrening" for å finne det rette mønster og riktig kanal-bredde og -retning på disse, slik at regnvannet vil finne veien overbord gjennom ett av de 4 drenerinshullene jeg skal bore i skroget, akkurat der hvor dørken og innerskroget møtes - ett hull i hver av de 4 hjørnene (på bildet over) - 2 på babord og 2 på styrbord. Dessuten har de nye platene rette 90º's kutte-kanter og det blir ikke bra hvis de skal dekkes med glassfiber / polyester. Så alle kantene må avrundes eller skrå'es med fres først. Som så mange ganger før når man prøver ut nye ting eller bare sjekker om en teori stemmer, så må man først prøve seg frem, tilpasse og montere, for så å DE-montere alt sammen igjen for å gjøre noe annet først! På - av - på - av - på - av med det, osv...... ..man blir godt kjent med hver skrue på denne måten! For eksempel, når man bygger opp en vegg (unnskyld, det heter skott!) så bygger man seg selvfølgelig oppover, men bruker i første omgang bare skruer til å feste lektene til hverandre - til man er fornøyd at slik vil man ha det. Så er det å reversere hele prosessen og skru det opp igjen, denne gang med lim imellom - slik er det ihvertfall jeg gjør det. Det er ikke så lurt å begynne å lime, før man vet at det blir bra! Undersiden av dørkplatene: Snart er det tid til plasting: Joda, alt sammen må av igjen, merkes godt og stables bort i et hjørne. Før selve plastingen av dørken tar til, demonterer jeg alle dørkplatene for å snu dem og "maler" dem med polyester på undersiden. Dette for at dørken's undersiden skal bli diffusjonstett og ikke suge til seg eventuell kondens. Det skal ikke bli kondens der nede, men bare for sikkerhets skyld. Platene står til polyesteren er tørket inn og stivnet. Deretter blir de lagt ut og montert igjen og festet med rustfrie 4,2 x 32 skruer, tett-i-tett for å få en 100% "stum" og solid dørk. Hulkil mellom dørk og skrog: Når alle platene er på plass igjen sparkles overgangen mellom... ...dørkplatene og innerskroget med en spesiell polyestersparkel... ...for å få en godt avrundet og skjøtefri overgang og for at glassfibermattene... ...skal ligge tett inntil (og ha god feste) begge deler uten å slippe. Det gjelder å unngå 90º vinkler når man legger glassfiber, noe som vil føre til luftlommer og ditto svakt støp. Lagde en liten illustrasjon for å visualiserer teorien om hvordan støpet skal gi en 100% tett dørk. her vises også 45º's kanten på "kryssfinér-øyene". Poenget er at "kanalene" - som det jo ikke blir noe slitasje på - får 2 lag med glassfiber / polyester, mens forhøyningene får 3 lag. Dette skulle vel bli sterk nok? Venezia 45º Litt underlig tittel dette - Venezia 45 grader, men siden jeg ikke har et godtnok betegnende navn for denne type dørk, så har jeg bare kalt det for "Venezia" eller "Canale Grande" - noe skal barnet jo hete... - og 45º spiller hen på skrå-kanten av disse "øyene" som jeg legger oppå den opprinnelige dørkplaten. Her ser vi tydelig den skråskjærte kanten.... ...på alle kryssfinérplatene som danner disse øyene. Man ser også at jeg begynner å slippe opp for 15mm plater, slik at det må skjøtes sammen av småbiter (kapp) som jeg etterhvert har flusst av. Poenget var og lage godt avrundete og harmoniske hjørner på platene,... ...samt å skråskjære kanten slik at dekking med glassfiber skulle bli enklere. Nå hadde jeg jo skjært til alle platene på forhånd, så her fikk jeg endelig bruk for håndover-fresen som jeg kjøpte rimelig i vinter når den var på tilbud. Hadde aldri brukt slik en fres før, så før jeg gikk på dissse tilskjærte platene, øvde jeg meg på en del kapp som hoper seg opp. Og godt var det, fordi det ble mange "feilskjær" i hytt-og-pine, før jeg fikk dreisen på det. Prøvde også med noen fresestål som lager runde kanter, men fant ut at vanlig 45º fres var det beste for jobben. Og her er "støpeplanen" min som viser hvordan bunnen og siden på "kanalene" skal dekkes av 2 lag - og resten av dørken får 3 lag med 450gr matte. Det sier seg selv at den type dørk med så mange forhøyninger og alle disse kanalene byr på en spesiell utfordring når jeg skal begynne å støpe glassfiber over det. Det hadde vært mye enklere å ha en helt flat dørk og bare peise på med 3 lag med glassfiber + polyester. Slik som det er nå så måtte støpeprosessen planlegges nøye for å være sikkert på at hver kvadratcentimeter blir dekket av støp og dermed blir 100% tett hele veien. Fortsettes: Redigert 16.August.2008 av Walter_S (see edit history) Sitér dette innlegget Medlem i Søndre Kråkerøy Båtforening og "Vraktangen Dram- og Lutefisklag" Påstand: Isskrape er også båtutstyr! :o) HADDE tresjark og Sabb 10hk G-modell fra 1990 MED HERLIG LYD! - Har nå konvertert til PLAST! Tromøy 23 m Sabb 2H fra 1975 Walter's HJEMMESIDE ><((((º> Link to post
M/S Bastard Svart 15.August.2008 Del på Facebook Svart 15.August.2008 Denne dørken blir veldig bra, blir spennende og se den ferdig plastet. Blir vel litt av en jobb og slipe og sparkle den etterpå vil jeg tro. Sitér dette innlegget Link to post
knutza Svart 15.August.2008 Del på Facebook Svart 15.August.2008 Jeg bøyer meg i støvet og skulle gjerne tatt av hatten for dette prosjektet, men nå har jeg dessverre ikke hatt.... Et kort spørsmål, hvilken tykkelse bruker du på glassfiberen? Sitér dette innlegget Link to post
Egil.M Svart 15.August.2008 Del på Facebook Svart 15.August.2008 Tusen takk for bildene! Nå får tiden vise om jeg får begynt på prosjektet mitt! Sitér dette innlegget Link to post
fomle Svart 15.August.2008 Del på Facebook Svart 15.August.2008 kort og godt fantastisk. Legger denne tråden i favoritter slik at jeg kan studere teknikkene dine inngående. Sitér dette innlegget I think, therefor i am......confused!!!! Link to post
Håkon Svart 15.August.2008 Del på Facebook Svart 15.August.2008 (redigert) Dritgøy å sjå Walter!!!! Kooser meg rett og slett med tråden din men du.. lukene mine som du viste te, dei er heimelaga, og rennesystemet let seg enkelt lage i tre og så legg eg berre duk på etterpå, problemet med eit slikt luke/rennesystem er at viss du spyler lenge renn det over i rennene, dessuten går det jo lett tett for eksempel når vi har frakta ved o.l. og det at det dryp litt nedi ein trebåt går jo fint, men i ein plastbåt skal det jo vere tørt i bunn! Ang. styrken ser du ikkje så godt på det bildet, det var tatt berre for å fyre Sleipner opp litt, han e jo så glad i grønt ;) Det er ganske heftige dimensjonar i underkant, og i tillegg støtter ned i bunnstokkane, derfor er det intet problem å hoppe frå kaia og ned i båten, dekket er solid nok det, platene er av solid furufiner med lister som er skrudd og limt på i underkant for å holde dei på plass. Her er tanken: Ikkje det at det betyr nåke for Walter'n men kanskje andre har interesse? fungerer i allefall utmerket Redigert 15.August.2008 av Håkon (see edit history) Sitér dette innlegget Da heite ikkje trebåt, da heite båt. Og så e da nåke so heite plastikkbåt.. Helsing Håkon Berg Gunnarson Link to post
Walter_S Svart 16.August.2008 Emnestarter Del på Facebook Svart 16.August.2008 ...Blir vel litt av en jobb og slipe og sparkle den etterpå vil jeg tro. Joda, mye jobb med å plaste alle "rennene", skråkanten og alle "øyene", mye "fikling" og mange steder som må gås etter for å være sikkert på at det er tett. Men det blir en solid dørk med 2 x 15MM kryssfinér + 3 lag med 450gr. glassfiber oppå der igjen! Sliping og sparkling begynner jeg å få dreis på etter et halvt år med polyesterstøv i nesa... ...Et kort spørsmål, hvilken tykkelse bruker du på glassfiberen? Har bare brukt 450g hele veien, 3 lag på vannrette flater, 2 lag på loddrette flater og 1 lag på "oppunder"-flater... ...men du.. lukene mine som du viste te, dei er heimelaga, og rennesystemet let seg enkelt lage i tre og så legg eg berre duk på etterpå, problemet med eit slikt luke/rennesystem er at viss du spyler lenge renn det over i rennene, Jo du, Håkon!! Er det bildet av den grønne (innvendig) trebåten i innlegg # 253 i fra din båt? Jeg bare samler slike bilder fordi det så interessant og spennende ut. Takk for tegningen, den var gjennomført! Driver du med CAD? Skulle ønske at jeg kunne fremstille tegninger slik du har gjort. Jeg må nøye meg med "MS Paint" og dens begrensninger.... Sitér dette innlegget Medlem i Søndre Kråkerøy Båtforening og "Vraktangen Dram- og Lutefisklag" Påstand: Isskrape er også båtutstyr! :o) HADDE tresjark og Sabb 10hk G-modell fra 1990 MED HERLIG LYD! - Har nå konvertert til PLAST! Tromøy 23 m Sabb 2H fra 1975 Walter's HJEMMESIDE ><((((º> Link to post
Håkon Svart 16.August.2008 Del på Facebook Svart 16.August.2008 Last ned google sketchup gratis ;) enkelt å bruke! den innvendig grønne trebåten er min ja ;) Er eg som har tegna forslag til overbygg på Kira til Sleipner Sitér dette innlegget Da heite ikkje trebåt, da heite båt. Og så e da nåke so heite plastikkbåt.. Helsing Håkon Berg Gunnarson Link to post
Walter_S Svart 16.August.2008 Emnestarter Del på Facebook Svart 16.August.2008 O.K. Håkon - nå klarer jeg på plassere deg. Det er jo du som er "hoff-designeren" til Sleipner93, ja. Vel, du er jo flink både til å tegne - det synes at du har linjesans og klarer å fange de harmonisk linjene - og visstnok også til å bygge, forstår jeg nå! Apropos - det er én ting jeg lurte på på denne tegningen din (under) - hvorfor "feit og go furu" ? På min båt har jeg konsekvent brukt gran når glassfiber skal komme i kontakt med treverk (bortsett fra finér, som jo er "dødt") ved innstøping osv. Dette p.g.a. gran IKKE er så fet som furu. Er redd at glassfiber / polyester skal delaminere når det skal "bonde" med furu. Forøvrig, God Helg! :o) Sitér dette innlegget Medlem i Søndre Kråkerøy Båtforening og "Vraktangen Dram- og Lutefisklag" Påstand: Isskrape er også båtutstyr! :o) HADDE tresjark og Sabb 10hk G-modell fra 1990 MED HERLIG LYD! - Har nå konvertert til PLAST! Tromøy 23 m Sabb 2H fra 1975 Walter's HJEMMESIDE ><((((º> Link to post
Håkon Svart 16.August.2008 Del på Facebook Svart 16.August.2008 (redigert) Styrken i konstruksjonen ligg jo i treverket, ikkje i plasten. Derfor e det jo enormt viktig at treverket er sterkt, og glassfiberen ligg berre som ein sterk vantett overflate. Furu er vel den seigaste av dei to bartretypane. Gran er veldig stivt heilt til det får ein god kakk og knekk. Eg har lasta båten full med store favnvedstokkar som tildels har vore lempa ombord og det går heilt fint. Redigert 16.August.2008 av Håkon (see edit history) Sitér dette innlegget Da heite ikkje trebåt, da heite båt. Og så e da nåke so heite plastikkbåt.. Helsing Håkon Berg Gunnarson Link to post
Suzuki Svart 17.August.2008 Del på Facebook Svart 17.August.2008 Walter_S :imponert. Til fresing av løse deler, kan man med fordel bruke et fresebord. Trenger du tips til hvordan du lager et fresebord til ca 50kr, får du si ifra Suzuki Sitér dette innlegget No boat needed.. Link to post
Walter_S Svart 17.August.2008 Emnestarter Del på Facebook Svart 17.August.2008 Fortsettes: "Det hadde vært mye enklere å ha en helt flat dørk og bare peise på med 3 lag med glassfiber + polyester. Slik som det er nå så måtte støpeprosessen planlegges nøye for å være sikkert på at hver kvadratcentimeter blir dekket av støp og dermed blir 100% tett hele veien." Etterhvert som jeg tenker gjennom støpeprosessen på dørken ute, så går det opp for meg at jeg har den hittil mest kompliserte og krevende støpe-jobben foran meg. Og for at det skal bli enklere å forklare rekkefølgen og fremgangsmåten har jeg laget denne skissen her: Dørken er jo det området (ved siden av taket da, men det er jo bare flatt...) som kommer til å være mest utsatt for vann og dermed krever den mest omhyggelige omtanken på hvordan glassfibermattene skal legges. Både i hvilken rekkefølge og i hvilken fassong. Jeg er nødt til å passe på at hvert flekk av denne dørken MÅ ha minst 2 lag med glassfiber. Støping av "kanalene" - 1. lag med glassfiber - det røde laget i skissen: Her er jeg iferd med å forberede styrbordsiden av cockpitt'en. Omhyggelig nøyaktig tilskjæring må til for å kle kantene + bunnen på kanalene. Rundt luke-åpningen må det bli jevnt høyde med støp. Nøyaktig kant-i-kant skjøter må lages. Unngå overlapp av glassfiber-remsene, noe som vil lage en forhøyning. Jeg må passe på hvordan luke-rammene kommer til å ligger an mot underlaget. ABS-plasten blir vel - som all annen plast - stiv og sprø i kulden og har derfor spesielle krav på et helt plant underlag hele veien rundt rammen som skal skrus fast i dørken. Dette må det tas hensyn til under støpingen. Her er det skjøten mellom dørk og innerskroget. Her er kanalene på styrbordsiden støpt ferdig. Sliping og sparkling av gårsdagens støp: Dagen etterpå er det å renske opp, slipe og "høvle" renene til jevn høyde. Det er ikke til å unngå å få noen forhøyninger av rennede polyester. Disse må høvles eller slipes bort. Det blir mye spon og støv av slikt - verdens mest effektive kløpulver!! Etter litt feiing og støvsuging blir det smått-om-senn ryddig igjen. 1. omgang av iallt 4 lag glassfiber + polyester er ferdig. Fortsettes: Sitér dette innlegget Medlem i Søndre Kråkerøy Båtforening og "Vraktangen Dram- og Lutefisklag" Påstand: Isskrape er også båtutstyr! :o) HADDE tresjark og Sabb 10hk G-modell fra 1990 MED HERLIG LYD! - Har nå konvertert til PLAST! Tromøy 23 m Sabb 2H fra 1975 Walter's HJEMMESIDE ><((((º> Link to post
Appelgren Svart 17.August.2008 Del på Facebook Svart 17.August.2008 Blir meget imponert over hvor altmuligmann du er , har lest igjennom tråden din og er veldig tent på og komme igang med min båt;) blir gira av å lese sånn bra lesestoff!!! Må få komme bortom deg of få noen ideer endag Walter;) Ha en fortsatt fin helg Mvh Kristoffer Sitér dette innlegget Link to post
Anders Panders Svart 17.August.2008 Del på Facebook Svart 17.August.2008 Imponert Walter, jeg drømmer om å bygge en Warham katamaran (http://tiki26.blogspot.com/) en vakker dag, men lurer på å begynne i det små med en Rebelcat lignende sak (Rebelcat 4). Tråder som dette fyrer hjernen og båtinteressen, epostvarsling på for denne tråden :D Sitér dette innlegget Link to post
Walter_S Svart 23.August.2008 Emnestarter Del på Facebook Svart 23.August.2008 (redigert) Fortsettes fra: "1. omgang av iallt 4 lag glassfiber + polyester er ferdig..." I forrige avsnitt så vi hvordan jeg støpte 1. laget med glassfiber nedi disse "kanalene" - det RØDE laget i denne tegningen her.... Der gjaldt det å tette bunnen og de to skråkantene (rødt i tegningen over) med tilskjært gllassfibermatte og polyester. Men før vi kommer så langt, så var det å skjære dreneringshull i skroget. 4 stykk, 2 på hver side, styr- og babord. Drill og hullsag ble funnet frem og satt i sving.... Borre, borre, borre. Først litt fra innsiden for at hullet kommer i riktig posisjon og på rett nivå... ...og så ta resten fra utsiden, for å unngå at toppcoat'en fliser seg på ytterskroget. Etter en stund ser dreneringen overbord slik ut på babord... ...og slik på styrbord. Etterpå ble jeg litt forskrekket over hvor stor hullsag jeg har brukt og angret selvfølgelig på at jeg ikke tenkte bedre gjennom. Ifølge Willy A. - Søndre Kråkerøy Båtforeningen's hobbyfilosof - "...skal størrelsen på hullet være slik at piren akkurat går gjennom og detter på sjøen igjen, mens kulten og de større makrellene holder seg ombord..." Vel - gjordt er gjordt og spist er spist - hullene var nå store, men de kunne jo selvfølgelig støpes igjen for å endre på det - vi får se! Vi får heller konsentrere oss om selve støping av dørken først! Støpeomgangen som kommer nå er 2. laget - BLÅ i tegningen øverst. Dette blir den desidert mest kompliserte støpeomgangen fordi det krever en meget nøyaktig tilskjæring av glassfibermattene. Matten fra 2 av "øyene" skal - ved siden av å dekke selve øyen, også dekke skråen ned mot kanalen. En slik øy har selvfølgelig 4 sider, slik at tilskjæringen av matten må foregå med stor presisjon. Skråkanten er 20mm så glassfibermatten skal skjæres til med 25mm overmål på alle 4 sider. Men først litt om tilskjæring av glassfibermattene. Hvis du ser på tegningen øverst, så legg merke til at på selve overflaten - hvor man går og hor hvor slitasjen er størst - blir det 3 lag med 450gr. matte tilsammen. Altså tar jeg først mål av hver av disse "øyene" og klipper til nøyaktig matte som akkurat dekker overflaten, slik som her: ...og her.. ...og her. Når det er gjordt så klippes enda en omgang - altså enda et eksemplar av hver - fordi lag 3 (GRØNN) og 4 (LILLA) er jo like store... ...mens lag 2 er samme fassong, men har i tillegg de 4 skråkantene på 25mm på hver side som da blir seendes slik ut.... ...og slik. Legg merke til at plassering av glassfibermatten er såpass presist at jeg, før selve støpeomgangen, fester matten med tegnestifter, som jeg fjerner etterhvert som matten blir gjennomvåt av polyester og dermed ikke flytter på seg igjen. Til slutt så sitter jeg igjen med 36 utskjærte glassfibermatter som, nummerert og merket med retningspil (pilen viser forover), stables i riktig rekkefølge. Forberedelsen for støping av lag 2 og lag 3 er igang. 2 (BLÅ) og 3 (GRØNN) støpes fortløpende, vått-i-vått, mens lag 4 (LILLA) tas til slutt, som egen støpeomgang. Fortsettes: Redigert 23.August.2008 av Walter_S (see edit history) Sitér dette innlegget Medlem i Søndre Kråkerøy Båtforening og "Vraktangen Dram- og Lutefisklag" Påstand: Isskrape er også båtutstyr! :o) HADDE tresjark og Sabb 10hk G-modell fra 1990 MED HERLIG LYD! - Har nå konvertert til PLAST! Tromøy 23 m Sabb 2H fra 1975 Walter's HJEMMESIDE ><((((º> Link to post
fiskekroken Svart 24.August.2008 Del på Facebook Svart 24.August.2008 Dette blir utrolig bra. Makan til prosjekt driv er det sjelden å se. Sitér dette innlegget Link to post
Walter_S Svart 25.August.2008 Emnestarter Del på Facebook Svart 25.August.2008 (redigert) Fortsettelse fra: "Til slutt så sitter jeg igjen med 36 utskjærte glassfibermatter som, nummerert og merket med retningspil (pilen viser forover), stables i riktig rekkefølge." Vi får ta med denne tegningen en siste gang, for å forenkle forklaringen på omfanget og rekkefølgen av de 4 forskjellige glassfiberlag som gikk med på å dekke dørken ute: Det som nå skjer er jo støping av lag 2 (BLÅ) og lag 3 (GRØNN) under ett - d.v.s. vått-i-vått. I siste avsnitt forklarte jeg hvordan tilskjæring av glassfibermattene skjer og hvordan jeg går frem for å være sikkert på å dekke hver kvadrat-centimeter med det riktige antall lag av glassfiber / polyester. Den slevlensende dørken ute er vel i så måte den viktigste delen når det gjelder skikkelig plastarbeide fordi slitasjen her blir stor (støvler, sko, osv.) og vann / snø og frost kommer til å være særlig slitsomme "venner" på besøk, på en båt som skal ligge på vannet hele året rundt! Lag 4 (LILLA) kommer som et eget støp - med mattsliping og vasking (Aceton) av de to foregående støpene imellom - helt på slutten. Men dette er det jo ingen særlig dramatikk i, så det hopper vi elegant over. Idag blir det nesten bare bilder og veldig få ord. Jeg går ut ifra at bildene forteller likevel det som er å si om det som skjer her. Ellers er jeg selvfølgelig åpen for spørsmål i etterkant. Det å beskrive prosesser og skrive lange forklaringer er krevende og forutsetter et minimum av mentalt overskudd, noe som er mangelvare for tiden - jeg har nok møtt veggen skottet idag, jeg kjenner etterhvert at jeg nærmer meg grensen for at det ikke lenger er bare moro. Det føles tungt for tiden, arbeidslysten er fraværende og jeg må helt nedi kjelleren for å finne noen rester av motivasjon - Støpe: Styrbord Babord Akter Slipe: Det blir nesten bare å slipe glassfiberstøpen... ..for å ta av større nupper, ujevnheter og glassfibertråder som stikker opp, og ikke noe særlig sparkling... ..bortsett fra nedi disse rennene (kanalene)... ...for der skal jo vannet renne fritt... ...men ellers på dørken skal det jo ikke være så slett / glatt. Her er akterskottet sparklet og slipt. Skottet ble jo støpt samtidig med dørken, slik at alt blir en enhet uten skjøter som evnt. vann kan finne veien ned. Høvle: Jeg har nevnt "høvle" i forrige avsnitt og tar derfor med noen bilder om det her. På steder hvor overflødig polyester samler seg uforutsett i dråper og små dammer (Murphy's law!) under støpeseansen, gjerne i hjørner og dypere søkk ellers, som oftest p.g.a. tidspress [polyesterene "geller" seg...] når man blir litt slurvete med å påføre og rulle ut støp - da nytter det ikke å slipe ned disse ansamlingene med vanlig slipepapir senere. Det tar rett og slett for lang tid å slipe herdet polyester av noe tykkelse. Dessuten er slike "synder" som regel vanskelig å komme til med slipepapir (hjørner) og man får ikke "schwung" nok på papiret eller man komme ikke til med slipemaskin. Der har jeg funnet ut at mine gamle stål-skrapene (fra min tidligere trebåt-tid) og som jeg trodde skulle gå av med pensjon, kom til nytte igjen. Det høres muligens litt rart ut, men en skikkelig skarp skrape klarer faktisk å "høvle" eller "sikle" tynne lag herdet polyester. Spesiellt nedi disse rennene fikk jeg godt bruk for skrapen min, for å nivellere ut kanalene og for å jevne ut løpet. Ferdig plastet dørk, akterskott og motorbrønn-kanter: Støvsugd... ...og vasket.... ..og ryddet... ...og bare stå og stirre på dørken og være lykkelig over at det værste nå er over! ...trur eg.... Fortsettes: Redigert 26.August.2008 av Walter_S (see edit history) Sitér dette innlegget Medlem i Søndre Kråkerøy Båtforening og "Vraktangen Dram- og Lutefisklag" Påstand: Isskrape er også båtutstyr! :o) HADDE tresjark og Sabb 10hk G-modell fra 1990 MED HERLIG LYD! - Har nå konvertert til PLAST! Tromøy 23 m Sabb 2H fra 1975 Walter's HJEMMESIDE ><((((º> Link to post
Jawik Svart 25.August.2008 Del på Facebook Svart 25.August.2008 Du har utført en kjempejobb Walter. Føler også at en må ned i dybden for å hente opp litt krafttak, men det går jo det også når en vet at resultatet blir som forventet. Lykke til videre Sitér dette innlegget The old don't have to worry about avoiding temptation. When you're old temptation avoids you. Link to post
Hebbe Svart 25.August.2008 Del på Facebook Svart 25.August.2008 Det gjelder å stå på slik at du kan få den sjøsatt og glede deg over båten der. Uten at jeg har sett båten så er det sikkert elementer i din oppgradering som kan gjøres etter at den er sjøsatt slik at du kan bruke den inn i mellom videre oppgradering. Sitér dette innlegget Båten har sin faste plass i hagen....... Link to post
TMe Svart 26.August.2008 Del på Facebook Svart 26.August.2008 Hva er stanga med rød kule som stikker opp av dørken? Sitér dette innlegget Link to post
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.