Hvorfor er det så mange som hetser Bavaria båter?

[Trond Aasvoll]

Sammenligningen blir veldig lik som mot Polyestertau til Spectratau. Når Spectra er strammet, er det ikke mere slakke å ta inn.

 

Det samme blir Dacron, Cevlar mot Carbon. Og for å ta bort missforståelser. "Mere bus" på seilene, da er dem utblåste. En må sammenligne med samme formsying og nye seil av hver enkelt type stoff.

 

På Dacron, Cevlar må en stadig med Polyestertau stramme fallet og Cunning.

 

Med Carbon med Spectratau. Når en har strammet fallet første gang, er det ikke mere å stramme og det samme er med Cunningen. Da er det helt Stramt. Det eneste som gir seg, er klemcleatene, vist dem er slitt?

 

Og for å eliminere enda en misforståelse, var seilasen kun på kryss.Over 12ms vind økende og stor høy sjø. Og det var ikke slør i heletatt, med jibber. Kun kryss seiling.

 

Forholde blir nesten det samme som om, når en setter inn større motor i en bil. Da må en ha større girboks, aksling og bredere dekk??

 

Og tenk deg den belastningen, da en får et vindkast i tillegg i den vindstyrken. Og samtidig får sjø oppe i forseilet og kanskje storseilet. Når en har utstyr som ikke fjærer en milimeter.

 

Ved turseiling kan en reve ned mye tidligere og ta vekk mye av belastningen slik.

 

For å hevde seg i toppen "må alle kluter være oppe". Da jeg gav opp, var Engelskmannen som låg først i sporet. Rett forran meg 1nm sud for meg. Da var vi noen nm syd for Svenner( Vi lå som nr 2 da). Vi hadde da samme seilsetting oppe som han.

[Mulligan]

Gøy med Solflyern.

Han har peil på seiling, og på seilbåter.

Og det kan jo være mangelvare her.

 

Det må jo være klart at rodrigging, karbonseil, Dyneema, retta fibre og rammer i skrog gir en fryktelig stiv konstruksjon. "Vingen" er stumt festet til "flyet".

Båten må kontinuerlig trimmes og går i ett mye smalere spor. Den tilgir lite.

Men det går fortere, og ikke minst, den aksellererer fortere.

[fem@il]

"Mere bus" på seilene, da er dem utblåste.

Forholde blir nesten det samme som om, når en setter inn større motor i en bil. Da må en ha større girboks, aksling og bredere dekk??

 

Ved turseiling kan en reve ned mye tidligere og ta vekk mye av belastningen slik.

For å hevde seg i toppen "må alle kluter være oppe".

 

Enig i mye av detdu skriver De Cåsta,men ikke alt,og det er vel lov?

 

Mere eller mindre bus i seila kan man trimme seg til,de behøver ikke være utblåst av den grunn,så lengeman kan trimmebort busen.

Påkostet dyre seil er mer trimbare,formsterke,bedre famoverrettet kraft.Dermed "forlater" vinden disse seil bedre aerodynamisk,de står bedre i forhold til vinden,og direkte krengende krefter på riggen blir mindre.Kjølvekt/kjølprosent er jo den samme,det er forskjellig seil på samme båtype vi snakker om.

Krenger båten mindre,så er belastningen på stående rigg mindre.

mvh

fem@il

[Framtia]

Men, man kan ha mange flotte skiturer uten å gå på racingski...

[Trond Aasvoll]

Kanskje en må begynne å tenke flyvinge på seiling også. Flyvingen beveger seg opp og ned under belasning, den fjærer. Det gjør ikke riggen og seilene på seilbåter med higtech seil?

 

Sun Flyer, hva skulle vi ha gjort uten dine kritiske spørsmåler. Jeg tror trådene i forumet hadde blitt veldig kjedelige å lese uten disse.Men nå er det blitt slik at en må innom og lese trådene hver dag når en har anledning. Stå på.

 

Jeg betviler ikke på Sun Flyers seilerkompetanse, og han har oppgjennom alle årene en Mentor som er virkelig en av det tøffeste, taktisk og hardeste seileren på vestlandet. Vet jeg

[Trond Aasvoll]

Mere eller mindre bus i seila kan man trimme seg til,de behøver ikke være utblåst av den grunn,så lengeman kan trimmebort busen.

Påkostet dyre seil er mer trimbare,formsterke,bedre famoverrettet kraft.Dermed "forlater" vinden disse seil bedre aerodynamisk,de står bedre i forhold til vinden,og direkte krengende krefter på riggen blir mindre.Kjølvekt/kjølprosent er jo den samme,det er forskjellig seil på samme båtype vi snakker om.

Krenger båten mindre,så er belastningen på stående rigg mindre.

mvh

fem@il

 

enig

Krengingen er veldig, veldig betydlig mindre med Carbon.

 

Men kreftene som er i sving der i sammenligning, gjør at f.eks Dacronseilet er revet for lengesiden i forholde Carbon pga krengingen i samme forhold? Så belasningen på rigg, seil, fall, skjøter, klemkleater og vinsjer under samme forhold blir likevel ikke det samme, tror jeg.

 

Det som skjedde på "Siw Bonita" hadde jeg ikke klart å gjøre med mine Dacronseil under samme forhold, hadde jeg???

 

Jeg er så priviligert at jeg har 2 stk sett med seil på 38 ac Dacro og Carbon, Og jeg oppdager til stadighet noe nytt om forholde mellom disse seilene.

 

Tror også en Performance båter får noen problemer med bruken av Carbonseil og Spectratau i de tøffeste seilerforholdene.

[baatsman]

Vi må nok innse att vi tenker totalt anderledes. For oss er det ikke bare seilingen men også plass i båt. Om vår båt er som

campingvogn, javel da er det greit. Det passer oss.

 

Om vi seiler saktere, ikke går så høyt osv. Javel det er ett valg vi har tatt.

 

Sun Flyer er mer i regatta-modus og tenker mer på trim,rigg seil en det vi gjør. Det er ett valg han har tatt.

 

 

Mangfold er viktig.

[runes]

Endelig litt vettug diskusjon (og ikke bare faren min har finere bil enn faren din, fordi...... )

 

Kanskje en må begynne å tenke flyvinge på seiling også. Flyvingen beveger seg opp og ned under belasning, den fjærer. Det gjør ikke riggen og seilene på seilbåter med higtech seil?

 

Jo den gjør vel det? Det er vel derfor båten vil krenge mer under et vindkast. Jeg trodde at en seilbåtrigg fjærer mer enn en flyvinge (ref krenger og slipper ut vind i kastet). Dette skjer selv om ikke selve seilet/fall/skjøter flekser.

 

Foruten "krengende fleksing" så flekser masten og i toppen.

 

Gamle seilbrettseil var konsturert med "powerfleks" i toppen av akterliket, her slippes det ut kraft når de fikk for mye kraft. Skjer det noe tilsvarende med seibåtseil?

 

Moderne kiter, som ikke flekser som en flyvinge har og en bra løsning på dette. En kite er i prinsippet en flyvinge med 4 liner på, når det kommer et kast vil kiten fly fremover mot vinden og dermed vil den slippe ut litt kraft. Når det blir mindre vind vil den fly bakover i vinden og på denne måten hente mer kraft.

[Trond Aasvoll]

Jo riktig, seilbåtriggen krenger mere en flyvingen. Når en tar med krengingen. Da må en ta med at flyvingen og flyet går opp og ned i høyde i tillegg til at vingen beveger seg opp og ned i konstant høyde??

 

tenker mye på seilbrettene som går så himla fort. Alt der er jo fleksibelt og går fort?

 

Tror at jeg skal slakke riggen enda mere, en det jeg har gjort. Seilte åren tidliger med veldig stram rigg, men har begynt å seile med slakere vanter.

Redigert 17.Oktober.2008 av De Cåsta (see edit history)

[runes]

enig

Krengingen er veldig, veldig betydlig mindre med Carbon.

 

Men kreftene som er i sving der i sammenligning, gjør at f.eks Dacronseilet er revet for lengesiden i forholde Carbon pga krengingen i samme forhold? Så belasningen på rigg, seil, fall, skjøter, klemkleater og vinsjer under samme forhold blir likevel ikke det samme, tror jeg.

 

Så med Carbonseilene så rever du ikke pga logirighet/krengning, men fordi blokker og deksutstyr begynner å syte/misstrives?

Har ideell form på seilene virkelig så mye å si selv på en Cruiserbåt?

Dette er interessant!!

 

Er forresten rimelig overbevist om at belastningen er størst på dekksutstur ved bruk av statiske seil, fall og skjøter. Selv om man får mer krengning med mye bus og dårlige seil så vil man få en dynamisk kraftoverføring og dette har veldig mye å si ift belastningen på dekksutstyret. (Eks: skulle jeg fallt i et tau f.eks. under klatring så ville jeg sansyligvis brukket ryggen om jeg fallt 3 meter i et statisk tau, men det er bare morro å falle 15 meter i et dynamisk tau).

 

Tror også en Performance båter får noen problemer med bruken av Carbonseil og Spectratau i de tøffeste seilerforholdene.

Enig, 15 ms med Carbonseil er nokså ekstremt, selv for en Bavaria

[Mulligan]

her slippes det ut kraft når de fikk for mye kraft. Skjer det noe tilsvarende med seibåtseil?

 

Tja, noen har jo mulighet til å bruke akterstaget for å få mer twist og dermed slippe ut litt kraft i toppen.

[Trond Aasvoll]

Så med Carbonseilene så rever du ikke pga logirighet/krengning, men fordi blokker og deksutstyr begynner å syte/misstrives?

Har ideell form på seilene virkelig så mye å si selv på en Cruiserbåt?

Dette er interessant!!

 

Ikke glem vektforskjellen på Dacron til Carbon.

 

Klarer så vidt å bære Dacron storseilet mitt, men Carbon storseilet hiver jeg på skuldra og kan nesten løpe med det. Så mye mindre veier det.

 

Hvor mye vet jeg ikke, noen som vet det?

 

Og den vekten oppe i masten er betydelig med henhold til krenging. Det er ikke uten grunn jeg er ut etter bedre stabilitet på båten. Kurven blir betydelig bedre der med Carbon.

[runes]

Jo riktig, seilbåtriggen krenger mere en flyvingen. Når en tar med krengingen. Da må en ta med at flyvingen og flyet går opp og ned i høyde i tillegg til at vingen beveger seg opp og ned i konstant høyde??

 

Antar du mener: Jo riktig, seilbåtriggen flekser mere en flyvingen. Når en tar med krengingen.

 

Hadde man hatt en 100% statisk rigg og 0 krengning så hadde ting røket rimelig fort.

Forresten bedre at løygang og blokker ryker enn at masten brekker, men det har vel vært diskutert før.....

 

tenker mye på seilbrettene som går så himla fort. Alt der er jo fleksibelt og går fort?

 

Tror at jeg skal slakke riggen enda mere, en det jeg har gjort. Seilte åren tidliger med veldig stram rigg, men har begynt å seile med slakere vanter.

 

Ja, jeg tror noe av grunnen er at de med så direkte trimmemuligheter og fleks da kan seile kraftig overrigget. + at det bare er et par dm^2 som er i kontakt med vannet.

 

Husk at det er kite som er verdens raskeste seilfartøy: http://www.sail-world.com/europe/Sailing-a...ed-Record/49496

 

Og med en kite er det ingenting som er statisk: En oppblåsbar ramme, en vinge som flyter frem og tilbake og 4 liner som er festet i et dynamisk oppheng.

 

Innen 20 år kommer de raskeste seilbåtene til å bruke kite, håper dessuten på at majoriteten av fraktskip kommer til å bruke kite i framtiden.

[runes]

Tja, noen har jo mulighet til å bruke akterstaget for å få mer twist og dermed slippe ut litt kraft i toppen.

 

Ja selvfølgelig har man akterstag og man kan trimme tilsvarende med skjøtevogna for genoan, men dette er ikke fleks, det er manuell trimming.

 

Vil anta at AC båtene som har firkantet storseil har slik fleks tilsvarende seilbrettseilene

Redigert 17.Oktober.2008 av runes (see edit history)

[Trond Aasvoll]

Innen 20 år kommer de raskeste seilbåtene til å bruke kite, håper dessuten på at majoriteten av fraktskip kommer til å bruke kite i framtiden.

 

Det var noe å tenke på, allerede til neste år. Ta av riggen og bestille seg en Kite hos Quantum.

 

Hvilken klasse skulle en ha seilt under da og hvilken LYStall hadde 38 ac fått da?

[Trond Aasvoll]

Er det noen som har synspunkter på å bruke mere fleksible tau (klatretau) på storseilskjøte og på forseilet? For å avlaste dekksutstyre mere.

[NOR_Gandsfjord]

Fleksible liner???

Det kommer vel an på hva man vil da - spare dekksutstyr eller seile fort.

Dessuten - diskusjonen her om hvorvidt utblåste dacronseil eller nye karbonseil gir størst belastning på riggen:

Vi må se på forskjellen mellom statisk belastning og sjokkbelastning her.

Med samme seilareal mener jeg at hi-tech seil gir mindre statisk belastning (bedre aerodynamikk) men MYE høyere sjokkbelastning (jibbing, falle litt uheldig av en bølge o.l. genererer sjokkbelastningene)

[fem@il]

Jeg betviler ikke på Sun Flyers seilerkompetanse, og han har oppgjennom alle årene en Mentor som er virkelig en av det tøffeste, taktisk og hardeste seileren på vestlandet. Vet jeg

Sikkert helt riktig,men det må være lov å være "uenig med Mentorene " her på forumet,og diskutere noe annet enn om Bavaria og andre "campingvogner".Seiltrim og kunnskap om seiling kommer i bakgrunn,og det er vel litt synd på et frum som dette?

mvh

fem@il

[fem@il]

Om vi seiler saktere, ikke går så høyt osv. Javel det er ett valg vi har tatt.

Mangfold er viktig.

Selvfølgelig,valget er fritt,men det må da være mer behagelig(comfort) å seile med mindre krenging,mindre farefor broach,mindre belastning på ror,osv.osv? Større seilglede,mer behagelig Man skal ikkeså voldsomt opp i prisklasse for å merke "himmelvid" forskjell fra "standardseil"

mvh

fem@il

[runes]

Fleksible liner???

Det kommer vel an på hva man vil da - spare dekksutstyr eller seile fort.

Dessuten - diskusjonen her om hvorvidt utblåste dacronseil eller nye karbonseil gir størst belastning på riggen:

Vi må se på forskjellen mellom statisk belastning og sjokkbelastning her.

Med samme seilareal mener jeg at hi-tech seil gir mindre statisk belastning (bedre aerodynamikk) men MYE høyere sjokkbelastning (jibbing, falle litt uheldig av en bølge o.l. genererer sjokkbelastningene)

 

Enig i betraktningen din om belastning/sjokkbelatning, men i en ikketeoretisk verden så vil seiling med stive seil og statiske tau bestå av masse små sjokkbelatninger, herav større belastning på utstyret med stive seil, fall og skjøter. De Cåsta har vel oppimot bevist dette.....

 

Fleksible liner (på riktig sted) for å få "autotrim" og seile fortest mulig er muligens ingen dum ide. Optimal trim handler jo ofte om optimal krengnig og om man hadde fått tvistet/sluppet ut litt kraft automatisk i seilene ved vindkast ol. så kanskje båten kunne hatt optimal seiltrim oftere. Jeg tror utfordringen vil være i å finne optimal dynamikk i det dynamiske tauet. Hvor mye det skal strekke seg ift vindstyrke, seiltype, bølgeforhold, båttype osv

 

Det er vel nokså utradisjonell tankegang, men det kunne vært interessant å testet det + fått noen som virkelig kan dette (noen seilmakere/riggere her?) til å uttale seg. Da Cåsta, jeg siller gjerne med noen gamle klatretau for å teste det på dine carbonseil en gusty dag.

Redigert 17.Oktober.2008 av runes (see edit history)

[baatsman]

Større seilglede,mer behagelig Man skal ikkeså voldsomt opp i prisklasse for å merke "himmelvid" forskjell fra "standardseil"

mvh

fem@il

 

Nå seiler heller ikke jeg med standardseil. Men selve "Cruiser" prinsippet gjør att du ikke kan seile like høyt som en f eks

X-Yacht. Ikke for jeg samme speeden heller.

 

Men det er ikke det samme som å si att vi ikke trimmer båten. Men det er nok litt prioritets-forskjeller i valget.

 

Forøvrig var vi 1 av 3 som seilte utaskjærs forrige helg til Strømstad under litt tøffe forhold. Litt banke-kryss med store bølger gjorde att mange seilte innsiden. Her skulle sjansen for en broach være til stede. Men pga att seilene sto flatt, balanse med storseil/genoa går båten som en tanks.

 

Så att man vektlegger plassen betyr ikke att en ikke trimmer/eller har gode seil.

 

"Frostad"jr.

Redigert 17.Oktober.2008 av baatsman (see edit history)

[Trond Aasvoll]

Enig i betraktningen din om belastning/sjokkbelatning, men i en ikketeoretisk verden så vil seiling med stive seil og statiske tau bestå av masse små sjokkbelatninger, herav større belastning på utstyret med stive seil, fall og skjøter. De Cåsta har vel oppimot bevist dette.....

 

Fleksible liner (på riktig sted) for å få "autotrim" og seile fortest mulig er muligens ingen dum ide. Optimal trim handler jo ofte om optimal krengnig og om man hadde fått tvistet/sluppet ut litt kraft automatisk i seilene ved vindkast ol. så kanskje båten kunne hatt optimal seiltrim oftere. Jeg tror utfordringen vil være i å finne optimal dynamikk i det dynamiske tauet. Hvor mye det skal strekke seg ift vindstyrke, seiltype, bølgeforhold, båttype osv

 

Det er vel nokså utradisjonell tankegang, men det kunne vært interessant å testet det + fått noen som virkelig kan dette (noen seilmakere/riggere her?) til å uttale seg. Da Cåsta, jeg siller gjerne med noen gamle klatretau for å teste det på dine carbonseil en gusty dag.

 

Har tenkt på dette mye, at f.eks skjøtene er dimensjonert slik at den begynner å flekse (fjærer) på 12 ms vind. Da det er fra der belastningen begynner å gjelde, med carbon.

Men her blir det mye prøving og feiling. På storseilet går det, fordi det ikke er noen seilskifte. Men på forseile, der jeg har 3 forskjelige seil, der blir det værre. Kanskje på 3,eren hadde vært noe.

[Trond Aasvoll]

Fleksible liner???

Det kommer vel an på hva man vil da - spare dekksutstyr eller seile fort.

Dessuten - diskusjonen her om hvorvidt utblåste dacronseil eller nye karbonseil gir størst belastning på riggen:

 

Vi diskuterer ikke utblåste Dacronseil, det er vel fåtallet som gidder å seile med.

 

Ny Dacron mot ny Carbon, det er intressant.

 

Jeg er vel av det få, som har klart å knekke Røstjernbjelken på 38 ac. Og det var med Cevlar seil. Det var samme værtypen som Watski Skagerrag 2 star været i år. Over 12ms vind økende med mye sjø, med mye sjø opp i forseilet og noe oppe i storseile nå og da. hadde også da spectratau i fallene.

 

Etter alle disse trumatiske opplevelsene begynner en å tenke litt anerledes. En kan ikke tenke bare fart lenger, en må tenke like mye på og skåne båten.

Seiler en max skrogfart i lengre perioder (over flere dager), må en finne på noe utradisjonelt. Men hva?

 

Oi, oi, Fleksiskjøter, jeg tar patent på den..

Redigert 17.Oktober.2008 av De Cåsta (see edit history)

[Seiljåtten]

Jeg er vel av det få, som har klart å knekke Røstjernbjelken på 38 ac. Og det var med Cevlar seil. Det var samme værtypen som Watski Skagerrag 2 star været i år. Over 12ms vind økende med mye sjø, med mye sjø opp i forseilet og noe oppe i storseile nå og da. hadde også da spectratau i fallene.

 

Etter alle disse trumatiske opplevelsene begynner en å tenke litt anerledes. En kan ikke tenke bare fart lenger, en må tenke like mye på og skåne båten.

Seiler en max skrogfart i lengre perioder (over flere dager), må en finne på noe utradisjonelt. Men hva?

 

Oi, oi, Fleksiskjøter, jeg tar patent på den..

 

Du har en 38AC fra 98-00 ?

 

38AC fra 02-05 har vesentlig kraftigere røstjernbjelke.

[Trond Aasvoll]

Du har en 38AC fra 98-00 ?

 

38AC fra 02-05 har vesentlig kraftigere røstjernbjelke.

 

Stemmer det. Dem var snar til å oppgradere røstjernbjelken igjen på modellen etter da. Bjelkene blei hugget ut på begge sider og og støpt opp igjen. Og er nå like tykk og sterkere en dagens modeller av 38 ac. Men i tillegg monterte jeg syrefaste jern på begge sidene av røstjernbjelkene som klemmer alt sammen. Og samtidig går den helt ned til bjelken i bunnen. Gjett om båten ble stiv og god

Alt dette måtte jeg gjøre selv, men rådførte meg med Teknisk sjef på Lundebåt før jeg gjorde det.

 

Året før dette skjedde, blei det bygget om roret og forsterket lager og innfestingene til lagerhusene. Og det er gjort en del andre ting også, inne under optimalisering.