Prosjekt: 37 fot Risørskøyte fra 1917

[Wartsila]

Inponerende prosjekt! Hvor lenge tror du ho kommer til å ligge på båtbyggeriet?

[Asch]

Forhåpentligvis skal jobben være gjort i løpet av august, men det er vanskelig å si. Man vet jo aldri hva som dukker opp når man begynner å plukke på en båt som nærmer seg hundreårsdagen.

[Asch]

Nå har vi endelig fått luft under kjølen etter lang tids venting.

 

Skroget ser overaskende bra ut. To bord under vannlinjen måtte byttes på grunn av pelemakk, men resten var i god stand. Kjøl og spant er i fin form og i følge båtbyggerene har vi egentlig en veldig bra båt. Årsaken til lekasjene er heldigvis at drevingen er dårlig eller totalt fraværende i store deler av skroget. Når dette er fikset skulle det bli rimelig tett nedenifra.

To nye bord på plass med trenagler.

 

Tverrsnitt av et gammelt bord ser ikke særlig bra ut. Forfallet går fort om disse krabatene får feste.

 

Manglende drevgarn i baugen.

 

Skroget ser heldigvis for det meste slik ut.

 

Videre må vi skifte et par bord over vannlinjen, bytte motor og legge nytt dekk. Så hiver vi oss på innredning.

Dekket er det som haster mest. Det er i veldig dårlig stand og det vokser faktisk hattsopp ned gjennom garneringen i baugen.

 

Redigert 30.Juli.2012 av Asch (see edit history)

[valvolainen]

Det varmer å se en slik flott båt og noen som tar vare på den!

Synd med den gamle sabben, evighetsmaskiner det der. Blir den byttet fordi dere skal ha noe kraftigere?

Hvis den vridbare propellen krangler kan det være noe så enkelt som manglende / utvannet olje i frikoblingshuset.

 

Lykke til, gleder meg til å følge denne tråden!

[Asch]

Hovedgrunnen til at vi vil skifte ut Sabben er at den er for svak. Vi trenger noe med litt mer muskler og en større propell. Slik det er nå stopper det fort opp i motsjø og vi har for lite kraft å manøvrere med i trangt farvann. Vi hadde egentlig tenkt å ta motorbyttet litt senere i prosessen, siden vi tross alt kan seile, men når motoren satte seg etter å ha vært under vann tvang det seg frem litt tidligere.

[Asch]

Dårlig med oppdateringer her.

 

Nå er skroget drevet på nytt, slipt ned, primet og bunnsmørt. Etter sjøsetting er båten nå potte tett nedenifra til vår store glede.

 

Siden arbeidet under vannlinjen ble mye mindre omfattende enn vi fryktet, har vi bestemt oss for å la båtbyggeriet ta seg av skroget over vannlinjen og legging av et helt nytt dekk i løpet av vinteren. Har lært av å eige veteranbil at det ikke altid blir billigere å skulle fikse ting selv.

 

Vi har også bestemt oss for å bytte ut den gamle 20hk Sabben med en ny 100hk Iveco i løpet av vinteren.

 

Det blir desverre litt dårlig med bilder siden båten ligger 5 timers kjøring og tre fergeoverganger hjemmefra.

[Asch]

Da har båten vært på land i et par uker for andre gang. Nå er mastene tatt av, og hele skuta flyttet inn under tak. Dekket er tatt av, en del spantetopper byttet og det meste av innredningen er ute.

 

 

Lugaren i baugen er blitt lys og luftig.

 

 

Nye spantetopper naglet fast.

 

[andk]

Magisk å se:) kjekt å se dyktige folk ta vare på slike båter:)

[Asch]

All ballasten, ca 4 tonn, er nå båret ut. Hele sulamitten var dekket i illeluktende svart gugge. Fikk på noe industrisåpe, og en god runde med høytrykkspyler senere så det mye bedre ut.

 

Det er brukt mye rart som ballast. Stein, garnsøkker, jernbaneskinner, avkapp, og jernbarer av forskjellig sort.

 

 

Noe av steinen var var vanvittig tung i forhold til størrelsen, men det verste var de store jernbarene, som den på bildet. De veier 80- 100 kg hver.

 

 

Det lå mye svart gugge igjenn nede i kjølen som luktet død og fordervelse. Vi brukte sagspon til å få gnurt det opp med. Forhåpentligvis blir det litt bedre innemiljø etter dette.

 

[Asch]

I rivingsprosessen synes jeg det er ganske interessant å se hvordan båten er konstruert, og finne igjenn detaljer som forteller om historien. I kjølen kan man se hvor den opprinnelige masten stod, den gangen båten bare hadde en mast. Dette viser seg også i dekket, der det er satt inn ekstra forsterking på dekksbjelken forran og bak masten.

 

 

I baugpartiet har det blitt skiftet en del bord tidligere. Her kan man se at de gamle bordene er festet med trenagler, mens de nyere er festet med skipsspiker (dårlig bilde). Alle nye bord som settes inn nå blir naglet.

 

 

For å forsterke konstruksjonen da aluminiumsruffen ble montert, har det blitt satt på noen forsterkinger/ kne i stål. Disse ser ikke særlig vakre ut. Planen er at vi ikke skal ha noen garnering under dekket slik det var tidligere. Vi ønsker at konstruksjonen skal vise i salongen. For at det skal bli litt finere å se på, vil vi forsøke å erstatte stålforsterkingene med treverk.

 

 

Rundt hele båten går det en bjelke, som de tversgående dekksbjelkene hviler på. Denne er i veldig dårlig forfatning og må skiftes. Dette har man tydeligvis vært klar over lenge. Det er nemlig boltet på en ny bjelke under den gamle rundt hele båten.

 

[Svaap]

Hei,

 

Det er stas å se det flotte arbeidet som blir lagt ned i skøyta deres!

 

-Varmer en skøyteentusiast hjerte!!

 

Keep up the good work

[vivvi]

Det fryder ett trebåthjerte å se dette:)

 

Blir spennende å følge videre!

 

Vivvi

[egilwh]

Problemet nå er at det blir enda en tråd å følge.... men det får vi leve med!

[Asch]

Nå er aluminiumsruffen løftet av og styrhuset demontert. Vi er vel egentlig tilbake på stadiet stor robåt. De fleste tankene er tatt ut, den gamle motoren er fjernet og det mangler bare å skifte to spantetopper før hudplanken skal på.

 

[is_620]

Du er muligens klar over det allerede, - foreningen " www.skipet.no " sitter med masse info vedr eldre skøyter

[Nero II]

Kjære Asch,

unnskyld at jeg skriver, men det gjør inntrykk å se hvordan dere nå satser. Jeg vet ikke om jeg skal si jeg er imponert, jeg er nok det også, men mest av alt beundrer jeg pågangsmotet deres. Riktignok skrev du i første innlegg at: "Det er selvfølgelig en god del arbeid som må gjøres her, noe som kan bli spennende siden vi ikke har hatt gammel trebåt før. Noen av bordene i skroget må skiftes og hele skroget dreves på nytt. Store deler av dekket må også byttes, mesanmasten må skiftes og den vridbare propellen krangler. Skroget vil vi ha profesjonell hjelp til, da vi har lyst til å ha mest mulig tid på sjøen og ikke årevis med knoting på land. Dekket har vi planer om å gi oss i kast med selv. Ellers er inredningen ganske sliten og halvråtten, så den vil vi skifte ut."

Nå sitter du med en stor robåt, hvordan opplever du det? Synes du at du har rodd deg utpå dypet, eller var det noe slikt som dette du hadde forutsett?

og hvordan ser du den videre prosessen frem til dere kan har skuta ferdig, får du motivasjon av det som nå skjer, eller blir det tungt å bli ferdig?

Det er noen imponerende bilder du legger ut, et utrolig arbeid og en verneinnsats som

som vi nok er mange som beundrer. Men for deg som sitter i skipperens sete under denne prosessen, hvordan ser det ut for deg?

[Asch]

Ingenting å unnskylde for. Sikkert flere som lurer på det samme som du.

 

Vi har jo hele tiden vært klar over at det var mye som måtte gjøres for å få båten opp i topp stand igjenn, men det har blitt mer enn vi i utgangspunktet hadde sett for oss. Det vi kunne ha gjort var å dele arbeidet opp i mindre porsjoner over flere år, men da hadde vi antakelig endt opp med å betale mer for et dårligere sluttresultat. Den opprinnelige planen var at vi skulle gjøre mer av arbeidet selv, som f. eks. å legge nytt dekk. Etter å ha grublet litt på det bestemte vi oss for å heller la proffene ta seg av det, og når jeg ser arbeidsmengden er jeg glad for det.

 

Akkurat denne delen av prosessen er jo litt deprimerende. Det blir stadig mindre båt for hver gang vi er innom. Samtidig er det tilfredstillende å se alt det dårlige treverket som havner i containeren, og vite at det blir erstattet med nytt. Nå har vi kommet ned på et bunnivå, så herifra kommer det til å gå oppover mot hel båt igjenn.

Den største utgiften vi ikke hadde planlagt med er ny motor, men dette er også noe vi velger å gjøre nå istedet for å vente. Nå er tilkomsten god og vi ser at vi kommer til å ha mer glede av båten med en riktigere dimensjonert motor.

 

Etter planen skal vi være klare for båttur til våren, men det kommer selvsagt til å forsvinne en anselig mengde kroner før vi kommer dit. Vi kunne sikkert kjøpt en grei plastbåt for de samme pengene, men vi er begge glad i trebåter og historie, og hadde ganske sikkert ikke fått like mye igjenn for det. Det er ganske tilfredsstillende å vite at vi har reddet en gammel skute som mest sansynlig hadde sett sin siste vinter på havet om ingen hadde gjort dette. Forhåpentligvis får den nå mange gode år til.

 

Hvis noen lurer på om vi angrer, så er svaret et bestemt nei. Vi ser for oss hva sluttresultatet kommer til å bli, og gleder oss.

[Svaap]

Applaus!!

 

[Nero II]

Hei, og takk for svar.

Jeg er enig med Svaap: Om 10 år, når du sitter en kveld ombord, så kan du ta fram det svaret og være stolt av deg selv!

For min del er jeg ikke minst opptatt av verneaspektet: dere har redda en gammel skute, og de ti-årene dere nå gir den gjør det lettere for dem som engang skal føre stafettpinnen videre. At du nå ser pengene strømme ut i større grad enn planlagt og likevel sier, nei, dette angrer du ikke, det syns jeg er flott! Gleder meg til fortsettelsen, og du kan gjerne fortelle mer. Både tråden om Malaika og Svaaps tråder viser at du også får mer glede jo mer du forteller, for ikke å snakke om alle oss som får inspirasjon til å gå løs på våre små prosjekt.

 

Lykke til!

[Ask]

Hei Asch

 

Eg forstår det slik at båten tidlegare hadde ei mast, men at den på eit eller anna tidspunkt blei rigga om til tomastar.

Vurderar du å rigga båten tilbake til einmastar?

Kva er eventuelt dine vurderingar?

 

Stå på! Eg tek hatten av.

 

Ask

 

(Som òg har to trebåtar.)

[vivvi]

Hei Asch!

 

Beundrer virkelig ståpåviljen din/deres!

 

Blir spennende å følge damen frem til sjøsetting igjen!

 

Enig i valget i fht motorbytte! Kostnaden rundt dette ville blitt vesentlig større om du skulle tatt dette på et senere tidspunkt, hvor du evt måtte ha demontert en del av båten igjen...

 

 

Vivvi

[Ask]

Hei

 

Kva heiter båten?

 

Er den opprinneleg bygd som seglbåt eller motorbåt?

 

Eg kan ikkje all verda om seglskøyter, men har det inntrykket at mange av dei seglar relativt dårleg.

 

Har du vurdert utvendig ballast? (Slik at du kan få ein lettare båt og betre høgda på kryss.)

Skal du ha foldepropell?

 

 

Ask

[Asch]

Navnet på båten er "Haabet".

 

Den har hatt motor fra den var ny. Den originale maskinen var en 12 hk parafinmotor. Det var originalt en mast. Omrigging til to master ble gjort i 1976.

 

Vi har tenkt å beholde riggen slik den var da vi overtok, altså med to master. Det er flere grunner til dette, hvor gode de er er en annen sak ;-). For det første liker vi det estetiske ved å ha to master. En annen grunn er kostnad. Vi har rigg og seilgarderobe i god stand for to master, så det blir en del ekstra kostnadder ved å rigge om. Vi vet ikke nøyaktig hvordan båten originalt så ut. Bildet vi har fra 1975 er ikke nødvendigvis originalt utseende det heller. Båten var tross alt 60 år gammel allerede den gang og hadde vært innom flere bruksområder fra frakt til reketråling/fiske.

 

Dette er en langkjølet båt og blir nokk aldri noen fantastisk seiler. Vi har vært oppe i 9 knop for seil og er godt fornøyd med det. Avdriften sideveis er relativt stor.

 

Vi setter på en fast propell med 60 cm diameter, så den vil nokk strike en del ved ren seiling.

 

Vi har ikke vurdert å endre på plassering av ballasten.

[Skudenes]

Dette var en utrolig kjekk tråd å lese:-)

[Hulda]

Estetisk synes jeg det er best med to master på en slik båt. En annen fordel er at en gaffelrigg er nokså tung å håndtere, og tyngre blir den dess høyere masten blir. I tillegg kommer fordelen med at man kan plukke ned et seil eller to når vinden tiltar, eksempelvis balansere båten med fokk og mesan. Og så har du fordelen med å ligge for mesan når du ligger for anker, slik at båten ikke ligger og girer på siden av ankerkjettingen. Vil du ha en til? Trykket på bunnstokkene fra masten blir mindre når du fordeler kreftene på flere master. Fruen, altså min frue, har aldri helt tilgitt at Hulda ikke ble utrustet med to master. Men Hulda er mer seiler enn en skøyte, derfor. Og mer seil på en mast er en seilmessig fordel.

 

Avdriften har også noe med hvordan du seiler båten. Med trening vil nok avdriften minke, skal du se.

 

Har du fast propell, så behold den. For båter av vårt kaliber,så betyr ikke den bremsingen der all verden. Vi snakker om hastighetsreduksjoner på godt under 1 knop. Kanskje under 1/2 knop.