Jump to content

Comfort 30, mitt prosjekt.


Eureka

Recommended Posts

Ja, det er vel igrunn ikke noen tvil om den saken. Når er begge montert opp, men de skal flyttes litt høyere så skjermen kommer i samme høyde som den gamle. Har ikke lyst til å slå hodet borti. Det dumme med slike endringer er at nye ting ikke dekker det samme området som det gamle gjorde. Og ettersom lakkosten har blitt brukt rundt alt som er montert på skott, så er det ulakket mahogny som kommer frem. -skulle ønske en tidligere eier hadde spart seg for den jobben. Det var et penere treverk som ulakkert. Men, men...

 

Når man fornyer elektrisk kabler til alt av forbrukere, er det da mest vanlig å legge opp egne ledninger til hver og en forbruker fra en splitter etter kombinert bryter/sikringspanel eller er det grei skuring å legge kabler fra en lampe til en annen?

 

Det blir jo noen ekstra meter med kabel som medgår, men kvadraten kan jo reduseres og en utelukker følgefeil fra en innsatallasjon til neste. Stengt talt så er det vel ikke store kvadraten en trenger når forbrukeren en 1,3 w vs 10 w. Slik det var, med glødepærer på 10 w, og flere lamper på samme ledningsstrekket, så var det jo fort oppimot 30-40 w i samme ledning.

Link to post
Share on other sites

Personlig synes jeg messing passer best til den fine treveggen. Krom blir liksom litt glorete. Men begge lampene er veldig fine. Takk for bra informasjon om lamper og pærer.

 

Om du skal skifte ledninger må du passe på så ikke selve ledningen kan bli varmekabel (altså brann) uten at sikringen går. Går du ned på kabelsnitt, så bør du nok gå ned på sikringen også. Men dette er det nok andre som kan mer om enn meg.

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Følger tråden din med stor interesse. Skal til å gå igang med mye av de samme tiltakene som du har beskrevet i tråden din med min båt. Fortsett å post inlegg, det gir inspirasjon i vintermørket. Skal til å lage en tråd etterhvert selv. Angående led pærer, så skal jeg nå til å bestille pærer til at fra lanterner til innebelysning. Jeg kommer til å benytte meg av e-bay - ser det er mange forkjellige å velge mellom. Konkrete vurderinger anngående valg kommer etterhvert. Du har ikke tenkt på solcelle eller vindrotor som strømtilskudd? Har tenkt å montere flexible solcellepaneler til å drifte forbruksstømmen ombord på min. Tenkte i retning av fleksible paneler http://www.ebay.com/...cat=0&_from=R40 og regulator.

Redigert av Copernicus (see edit history)

 

nessie2.jpg.44ec5576eedd38532fdb552ccd28f7d7.jpg

Link to post
Share on other sites

Takker for hyggelige innlegg. Det er jo det dette går ut på, gi og ta, få inspirasjon og dele erfaringer. Jeg tar ikke mål av meg til at alt skal bli perfekt og av høyeste fagmessige kvalitet. Men ting skal fungere og ikke forringe båtens stand for fremtiden. Jevnt over må jeg holde igjen på utgiftene, men heller dra på litt på de viktige tingene. Det er ikke spesielt dyrt heller, har jeg kommet til. Det som er dyrt er å kjøpe noe man ikke trenger. Derfor kjøpte jeg eksempelvis et brukt storseil når det gamle gikk heden, stor takk til medlemmet Iwrig2, og derimot brukte 7000 kroner på septiktankopplegget.

 

Båten er flyttet til vinterhavn og jeg har tatt meg en uke på land, for første gang siden mai. Tipper det blir en del kosearbeid i helgen med påfølgende oppdatering.

 

Copernicus,det var vel du du har funnet det noe ekstra arbeid på kjølen? det å se bilder av slikt gi meg nye erfaringer, når man ikke har sett slikt med selvsyn.

Angående solcelle eller annen energiskapende opplegg, så har jeg foreløpig tenkt at det får uansett vente, om det i det hele tatt blir aktuelt. Det er nok ikke lenger behov for det for å ha lyskilder når en ligger i uthavn uten landstrøm. Så da gjenstår det igrunn bare energi til varme og kulde, som til parafinkokeplaten, dieselvarmeapparat og kjøleboks. Da blir nok valget ny stømgjerrig kjøleboks og ett ekstra forbruksbatteri. Men man skal aldri si aldri, dumper jeg borti et solcellepanel som gir nok strøm til kjøleboksen på dagtid, samt til autopilot, så er jo det ikke dumt om sommeren. -jeg noterer det bak øret.

Link to post
Share on other sites

God morgen,

 

Jeg vil gi honnør alle deltakerne i forumet. Jeg er fra Portugal og jeg har en nylig kjøpt confort30. Jeg snakker ikke norsk, beklager jeg for å bruke google. Jeg har vært leser ditt forum, som jeg fant ganske interessant for min fremtidige søknad.

Jeg møter et problem i kjølen og ønsker å sende meg tegninger av håndverket teknikere og detaljerte fotografier av en original kjøl. Jeg tror mine har blitt endret.

Den confort30 er et fartøy i Nord-Europa, og det er ikke mange rundt her.

Min e-post er: pedroabreu_@hotmail.com

Takk på forhånd for samarbeidet.

Link to post
Share on other sites

Hei Zilog!

 

veldig hyggelig at vi har medlemmer fra Portugal.

 

Legg gjerne ut bilder av problemet ditt her på forumet, så skal vi hjelpe deg så godt som mulig. Jeg har ikke mange bilder av min kjøl nå, men jeg skal undersøke i morgen og se hva jeg finner på min pc. Jeg kan også legge ut linker til gamle salgsannonser til comfort30 som viser noen eksemplarer og kjøl og skrog.

 

Igjen, legg ut noen bilder og tekst om ditt problem, så skal vi prøve å hjelpe.

Forklar gjerne detaljert.

Hvilken årsmodell er båten din?

 

Comfort30 er en båtmodell som er bygget både i Norge og i Sverige og det er bygget ca 1300 eksemplarer. Den er bygget i samme formen som båtmodellen Albin Ballad, med små endringer, denne båten er det også bygget ca 1400 eksemplarer av.

 

Jeg vil finne mere informasjon til deg i morgen.

 

Det er en dansk database som heter udkik.dk hvor det er en del teknisk spesifikasjon å finne.

 

 

Redigert av Eureka (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Good morning,

I've made the reverse translation, and I'm afraid that the message could not be understandable in norwegian language. I need photos from the Keel and design drawings.

I'm sorry about my english that is almost so poor than my norwegian.

I've liked very much of the leds lights, i'll try to put in my boat. I have a solar system too, without other source of energy to charge batteries. Here works very well.

Best regards for all.

Link to post
Share on other sites

Tusen takk for samarbeidet. Min seilbåt er Tana 1983. Jeg tror det kom fra Nord-Europa til her, jeg har fortsatt loggboken registrerer den første eieren. Var i Kristiansand som meg, men jeg om tjue år senere.

Et tau enrrolou på daggerboard og skadet den, forlater avdekket en plate av stål, tror jeg plate er ikke i den opprinnelige kjølen.

Jeg satte den i den opprinnelige situasjonen.

Jeg er glad for at oversettelsen skal forstås. Jeg vil fortsette å bruke det offisielle språket i forumet.

Link to post
Share on other sites

Thanks, for your cooperation. My sailboat is Tana from 1983. The accident was: one mooring rope was tighten to the keel, and made a damage of 30cm on it. Now I know that the keel is made with a 2mm plate of stainless stell, surrounded with lead.

The periferal area wasn't covered with lead, so the fibreglass broke and the plate cutted off the rope of the mooring, after just two days after i moor the boat.

Thank god, the tide was filling, and the boat went to mud, it was moored in a bay. So the damage is little.

Yesterday I was with doubt about the keel design, but the plate is inserted inside the lead, so I have the original keel, I hope so. I will take pictures.

I´ll reinforce the original plate with more two plates of stainless steel, and I will make a soldering to a circular stick. After, is covered with fiberglass and never will make a similar damage again. I think....

The first owner of Tana have made a scale in Kistiansud 20 years ago, it was a pleasant surprise when i have read the board diary. I went to Kristiansund a few years ago. One beautifull city, but a little cold to a south europe guy.

Link to post
Share on other sites

Hey zilog. I think I am realiseling what your probleme is, and it an interesting situation. I dont know too much about who the keel is built. Therefore, it wolud be in greate interest to see some closeup photos of the damages.

There are some other members at this forum who had comfort30 before, and I give them a notise about your situation. Maby they have som inputs.

 

Photos will say more tham a 1000 words.

 

... And I just realised that my english writing is terribele... I havent writen in english for many years... It does not make it better that my iPad does not understand my english writeing.

Link to post
Share on other sites

Fargo, Hehe.. jeg konkluderte ikke med så mye, annet enn arbeidet med isoleringen stoppet opp da skroget over vannlinjen var isolert. Det som isåfall gjenstår er å isolere inni salongbenkene, under køya i forpigen og skrog på BB side av cockpit hvor det er lasterom og ikke stikkøye.

 

Har fortsatt 6 meter 19 mm armaflex igjen pluss rikelig med 10 mm fra maritim. Neste del av isoleringsarbeidet blir isåfall mellom dekk og inerliner i salongen.

 

Angående totalisolering, så tenker jeg i utgangspunktet at sjøen gir mere varme enn luft om vinteren. derfor har jeg nå fått isolert mye av det som er i kontakt med kald uteluft og opptar noe varme fra sjøen. Jeg har sålangt ikke opplevd kondens i oppbevaringsrommene under salongbenkene. Blir det kondens her, så isolerer jeg samt luftegjeller. Uansett, avfukter og isolering er toppers.

 

 

Har vært på land i en drøy uke nå. Varmt vann i springen og greier... Tenker jeg er tilbake i båten tidlig neste uke...

Link to post
Share on other sites

Etter ønske fra et medlem legger jeg ut to bilder av innmaten på en wallas safeflame 1000 ifbm service.

Ser at jeg har tatt alt for lite bilder, men egenlig er det ganske enkelt å skifte repsett, som det her er aktuelt å gjøre. Av en eller annen grunn får jeg ikke opp ikonet for å legge bilder direkte inn i innlegget.. dette skjer meg ofte.

 

1: skru løs hele enheten fra underlag, frigjør den for slanger og kabler. Ta av varmelokket for enkelthets skyld.

2:Sett den på opp ned på noe mykt for å være skånsom mot kokeplatenee. Disse vil du ikke ha sprekk i.

3: skru løs skruene som fester den sorte bunnplata. Pass på klipsene som skruene er skrudd inn i. Følg med på hvordan de er montert.

4: Nå ser du et rundt lokk med to muttere, ca 10 cm rund plate, som skal skrues av.

5: da ser du dette:

https://baatplassen.n...08.2012_012.jpg

 

6: Skru av mutterene på de to boltene du ser på bildet. ta bort dette dekselet. Da åpenbarer brenneren seg.

-når denne platen skal på igjen, se til at kobberrøret og pakning oppe til høyre i bildet ligger godt til.

 

7: Brenner:

https://baatplassen.n...08.2012_015.jpg

Frikoble ledningene.

Skru løs mutterene. her vil du måtte lirke litt for å frigjøre delene fra hverandre.

8: Her skulle jeg hatt ett bilde av veke, vekekopp, pakninger, glødetråd og tja...var det mere? jo, en slangs blyle som presser ned veken og holder den på plass. Veken er forøvrig en rund kunstfiberdott.

9: studer den lettfattelige bruksanvisningen og hva du har foran deg. Skrap ut restnene av gammel veke, rengjør.

10: press ny vekedott nedi skåla og plasser bøylen over slik at den ligger paralellt med glødetråden. Den må ikke komme i kontakt med bøylen over dotten, og jeg nemer å huske at glødetråden skal krumme litt oppover. trekk forsiktig i den.

Sett sammen med nye pakninger.

11: skru sammen alt isamme rekkefølge som det ble skrudd fra hverandre.

 

12: sett kokeplate på plass, fyr opp.

 

Du vil muligens oppleve soting i begynnelsen. Dersom dette ikke gir seg, demonter og prepp veken litt bedre. Skru sammen igjen.

Eksempel på 5-10 minutter med soting pga for dårlig preppet vekedott.

https://baatplassen.n...07.2012_060.jpg

Link to post
Share on other sites

beklager skriefeil, men når jeg vil redigere for å rette opp dette, så blir hele tekstfeltet blankt.

 

Tillegg til punkt 6. Før du får løs brenneren, tar du løs en firebladet klo, eller hva jeg skal kalle det, som holder brenneren på plass, senter.

 

Når brenneren er tatt ut, vil du se en metalltråd som ellers står over brenneren, sett ovenfra er den nedi hølet der en plass. Dette er en temperatursensor som gir signal om når brenneren er varm og når den er tilstrekkelig avkjølt mtp viften.

Ellers er det veldig greit å skrape ut sot, aske mm som blir synlig over alt. En støvsuger er veldig hendig. Rist litt på brenneren for å høre om det ligger mere rusk igjen.

Redigert av Eureka (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Tema: Bom og tau/ skjøte som strammer storseilet aktenover på bom.

 

Har vært på land i to uker nå. Var innom båten og tenkte litt. -det er godt å tenke når man er i båt.

 

Innvendig i bomen er det et tau for å stramme storseilet aktenover på bomen. Der er i dag wire i enden som festes i seilet og en eller annen plass inni bomen er det spleiset med et tau. Strømpen på tauet har blitt slitt over og det er kun kjernen som kommer ut midtveis i bomen siden strømpen har blitt dratt av. Siden strømpen er løsnet, er det så og si umulig å stramme seilet skikkelig aktenover.

 

På dette bildet ser en en sjakkel som er festet til wire som går inn i bomen over et hjul. -sjekkel festes i seilet.

https://baatplassen.no/bildearkiv/32/32664/20.11.2012_026.jpg

 

På dette bildet ser en den hvite kjernen av tauet som kommer ut av bomen, falluttak?, og skal strammes over vinsj og festes i..ja, hva het nå de igjen.... :) cleat?

 

Når jeg nå skal bytte dette er det to spørsmål som dukker opp:

1: Må det være wire i ene enden eller er det en utdatert løsning og kommer av at tau fra tidligere tider ikke var like strekkfaste?

-jeg går ut ufra at dette skal være så strekkfast som mulig.

2: etter raslingen inni bommen å dømme, når jeg trekker dette frem og tilbake, så høres det ut som at dette ikke går via blokker inni bomen, men direkte aktenover til uttaket i akter på bommen. Jeg kan ikke høre rasling inni bommen forut for falluttaket midt på bommen. Etter det jeg forstår er dette en "Skaven" mast/rigg, og jeg har sett at Selden ofte har blokker til utveksling inni bommen.

Blir det så enkelt at jeg ikke trenger å demontere bommens endestykker, men kun feste et tynt tau i den ene enden, trekke ut gammelt for så å feste nytt tau i det tynne tauets ende og trekke det nye igjennom? -årsaken til at jeg vil trekke et tynnere tau først, er for å ikke få for tykke skjøter mellom gammelt og nytt.

 

 

Tema nummer to: Bomløfter vs rodkick.

tauet for bomløft er ikke særlig sprekt ut og jeg har lyst til å bytte dette.

En naturlig vurdering i denne sammenheng er å bytte til en skikkelig rodkick som for meg ser ut til å være en langt bedre løsning.

Ett mindre tau å styre med fra mastetopp til bom, reduksjon i slitasje på storseilets akterlik og når jeg først skal skifte noe, skift til noe skikkelig.

Er det noen gode grunner for å beholde bomløfterløsningen med tau, slik det er i dag, vs rodkick?

 

Hvilen rodkick skal jeg velge? i all hovedsak ser det ut til å være 2-3 varianter og merker på markedet.

 

http://bfbutikken.no/index.php?do=product&id=42619

 

http://bfbutikken.no/index.php?do=product&id=39450

 

http://bfbutikken.no/index.php?do=product&id=39455

 

http://bfbutikken.no/index.php?do=product&id=42620

 

Skillet mellom størrelsene ser ut til å gå på 30fots båter. Bør jeg velge en som er litt overdimensjonert eller er det nok med en som går akkurat. -båten er drøyt 3400 kg og masthead, som ser ut til å ha noe å si. bommen er rett over 3 meter lang.

 

gode innspill mtp rodkick mottas med stor takk, og det er sikkert felere andre her med gamle båter og bomløfter i tau som kanskje vurderer den samme endringen...

 

-Nok en gang er det noe rart med editoren min som gjør at jeg ikke får lagt inn bilder direkte. Samme gjelder lenker...

Link to post
Share on other sites

Rodkicken min er fra John Mast, og den gjør jobben sin brillefint, men det gjør sikkert de andre også. Ville ikke vært den foruten. Jeg ville ikke hatt alt for stor rodkick, siden gassløftet (eller fjæra) gjerne blir i overkant, å kjempe dette nedover med kicken blir veldig tungt når dimensjoneringen på riggen for øvrig ikke er like robust.

Link to post
Share on other sites

Ang. bomløfterall vs. kick, Eureka, var jeg i samme vurdering i høst ifm riggsjekk. Landet til slutt på å bytte fallet (beholde løsningen med bomløft). Da har jeg et i reserve som jeg kan flytte over på storseilet om fallet til dette ryker. Det gir meg også en mulighet til å komme opp i masten om det skulle være behov for det mens storseilet står oppe.

 

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...