Jump to content

Service kampanje Volvo Penta D4 og D6 med drev og eksosriser


Targa 23.1

Recommended Posts

Holder på for fullt. Så langt så virker det som det kanskje ikke er riktig så omfattende som først fryktet. Men så er også kameraten som hjelper meg fryktelig flink. Han har tatt service på egne drev noen ganger, men aldri løst motoren. Likevel så går dette dobbelt så fort som antydet av de autoriserte.

 

Verkstedene får 6,5 time av Volvo for jobben. Er det mye ekstra, med sliping ect, får de et par timer ekstra for det.

Link to post
Share on other sites

Mitt lokale autoriserte verksted gav meg overslag på 30 t. bl.a. fordi den ene motoren måtte ut. Nå er vi ferdig og ingen motor mått ut. På motor nr. 2 brukte han 4 t. og jeg var håndtlanger i ca. 2 innimellom jeg gjorde andre ting. Dette er andre gangen han gjør det. Første gangen var i går på min motor nr. 1.

Overslaget fra verkstedet er feil for å si det enkelt. Hvorfor kan en bare lure på. Endelig konklusjon på prosjektet skal jeg imidlertid vente med til vi har prøvekjørt :yesnod:

Link to post
Share on other sites

Kan man ikke få produsert disse bendene i et plast/komposittmateriale og være ferdig med saken for godt? Evt. plastbelagt de originale bendene innvendig slik man gjør med enkelte sjøvanns-kjølevannsrør for større skip? Hvor mye er temperaturen i dette området?

Link to post
Share on other sites

Her er en link til den typen vi benytter på sjøvanns-kjølevannsrør for å øke korrosjonsbeskyttelsen før montering, ved fornying av tærte sjøvanns kjølevannsrør.:

 

http://www.thurmalox.com/ProductLine/tabid/123/AT/View/PID/9/Apexior-3.aspx

 

Sjøvannsrørene smøres med Apexior innvendig iht. instruksjon og tørkes. Korrosjonsmotstanden er 100% for ettertiden så lenge skiktet holder seg intakt. Det bør kunne vare lenge på et slikt system. Såfremt man ikke får problemer med temperaturen da Apexior kun er godkjent opp til 60 grader.

 

Tenker jeg ville forsøkt en runde med dette om temperaturforholdene tilsier at man befinner seg sånn noenlunde innenfor bruksområdet. Brukes en del innenfor skip og offshoreindustrien.

Redigert av Chiefengineer (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hos meg står motorene på 2 fester i framkant. Bake er den skrudd fast i bekvekggen i gjennomføringen med en dobbel flens og 2 kraftige O-ringer.

Du må av med drevet og løse 6 el. 8 skruer i flensen. Husk bygg opp under bunnpanna med noe slik at den ikke faller ned bake når du løser O-ringene i flensen. Det kan bli dyrt. Ellers må motoren fram 10 - 15 cm. Nok til at du får inn handa i gjennomføringshullet bak. Her må det helst være 2 personer. Da får du skrudd løs det gamle og fast det nye eksosbendet. Også er det tilbake igjen :smiley: Mest arbeid er det med rigging av jekker og div.

I prinsippet nokså enkelt. Men det er absolutt nødvendig med en erfaren mekanisk kyndig og løsningsorientert person

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Her er et øyeblikksbilde av et skifte av eksosbend som jeg fikk lov til å observere for kort tid siden.

 

Eksosbend_smabiter_445x333.jpg

 

Man skal vel tenke seg om før man seiler rundt med vitale komponenter utført i et slikt materiale.

 

Oppfølger med hele historien kommer på Båtjuss og båtliv om ikke lenge.

I've always been crazy, it has kept me from going insane.
vimpel_entusiast_signatur.gif

www.baatjuss.no  |  www.judiciumblawg.no

Link to post
Share on other sites

Man skal vel tenke seg om før man seiler rundt med vitale komponenter utført i et slikt materiale.

Jeg vil korrigere deg litt SW. Dette materialet er viden brukt i båtmotorinstallasjoner på mange vitale deler. Det er helt alminnelig i både drevhus, transom, eksosbend m.m. Det er en legering som i seg selv er sjøvannsbestandig men metallurgi og korrosjon er ganske kompliserte greier. F.eks. kan grafitt i gummimuffen eller karbon i soten fra eksosen gi lokalt svært surt miljø som sammen med varmt surt kjølevann klarer å trenge igjennom overflatebehandlingen som i utgangspunktet er "helt tett" og skape lokale galvaniske spenningsforskjeller. Metallet er legert for å være korrosjonsbestandig men i legeringer kan vi få interkrystallinsk korrosjon. Dette berømte eksosbendet skiller seg teknisk sett ikke fra andre eksosbend, men det er nok noen spesielle forhold som gjør at korrosjon oppstår på akkurat denne installasjonen. Årsakssammenhengen er nok temmelig sammensatt og løsningen er offeranoder i dette tilfellet selv om det f.eks. kan være manglende elektrisk kontinuitet eller feil jordpotensiale som egentlig utløser det. En lekk eksosmuffe vil i alle tilfelle ha et potensiale til å senke en båt så vær nøye med inspeksjonen her enten du har røde, grønne, sølv, svarte, hvite eller gule motorer.

Link to post
Share on other sites

Det er uansett måten VP oppfører seg på, som skaper forbannelsen i denne saken. Det er mange, bl.a. på denne tråden og andre som har sansyneligjort at VP har kjent til problemet over en del tid. De har rett nok skrevet i Operaters manual at bendet skal inspiseres minst 1 gang pr. år for korrosjon. Men det har IKKE fulgt opp sine autoriserte verksteder med presisering av viktigheten. De har ikke fulgt opp alle registrerte kunder med varsling. De har kun reagert ovenfor de kunder som loven har pålagt de å betale dette for, etter å ha blitt tvunget til det. Altså kunder med motorer som er mindre enn 5 år gamle.

Dette viser vel at VP sin oppfatning av produktansvar, utelukkende fokuseres rundt økonomi.

Link to post
Share on other sites

Jeg vil korrigere deg litt SW. Dette materialet er viden brukt i båtmotorinstallasjoner på mange vitale deler. Det er helt alminnelig i både drevhus, transom, eksosbend m.m. Det er en legering som i seg selv er sjøvannsbestandig men metallurgi og korrosjon er ganske kompliserte greier.

Jeg er i og for seg enig med deg; min spissformulering var precis akkurat det. Poenget er at VP leverer denne "kombinasjonen" der toppen av bendet ikke tåler "resten" -- det er dette som er problemet, ikke legeringen eller løsningen i seg selv. For det er helt rett som du sier, at godt sjøvannsbestandig er det -- det kan man se nederst mot drevet der bendet ser nesten nytt ut.

I've always been crazy, it has kept me from going insane.
vimpel_entusiast_signatur.gif

www.baatjuss.no  |  www.judiciumblawg.no

Link to post
Share on other sites

Jeg er så glad jeg ikke har Volvo når jeg ser hvordan kunder behandles. Helt utrolig at de ikke ser at dette skaper utrolig lite tillit til dem og motoren. Jeg har nå de siste 4 årene kjøpt 2 nye båter hvor jeg kunne velge mellom Volvo og Yanmar. Har begge ganger valgt Yanmar pga alle feilene til Volvo og den dårlige kundebehandlingen. Håper flere boikotter Volvo inntil de lærer å behandle kundene bedre.

 

HÅPER NOEN FRA VOLVO LESER DETTE SÅ SER DE AT DETTE KOSTER!!!

 

Leste også nå i Båtliv(3-2013) at Bavaria Motor Norge snudde i en garanti sak etter samtaler med Volvo, det er også håpløs kundebehandling. Bavaria må dekke det som følger av kjøpsloven uavhengig av underleverandør.

 

Så velg andre leverandører så vil de useriøse forsvinne. Dessverre er det litt for mange slike aktører i båtbransjen, men det fins fremdeles noen:)

Båt historikk: HP 12 Sport m/30 hk Tohatsu (1989-dd), Sessa 21 Islamorada m/115 hk Yamaha (2002-2008), Marex 280 Holiday (2010-2011), Marex 320 ACC (2013-dd),

Link to post
Share on other sites

Det at dette problemet bare gjelder for motorer fra 2007 og oppover, og at det kun gjelder motorer med påmontert ekshaust raiser av rustfritt materiale er ikke riktig. Jeg hadde tæring på begge mine rør, men rakk å montere på plastmuffe settet til VP før det var for sent ref. Bavaria'en lenger opp på denne tråden. For å kunne verifisere tæringen må gummislangen demonteres fra ekshaust røret Det som oppstår mellom gummislangen og den syrefaste alumineumen i ekshaust røret er på fagspråket spaltkorrosjon. Med andre ord kan en risikere at det er korrodert hull igjenom ekshaust røret fra under slangeklemmen på gummislangen og inn ekshaust røret før en blir oppmerksom på tæringen. Mine motorer er 2 stk D6 310 fra 2004 og disse var montert uten rustfrie ekshaust raisere.

 

Mikken

Redigert av Mikken (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg har ikke bilde av mine rør. På innlegg 189 er plastmuffe montert , og det ser ut til at denne også er montert på innlegg 218. Plastmuffen blir et slags hylster som limes fast på ekshaust røret og som der igjen beskytter røret mot korrosjon i øvre del både fra innsiden og fra utsiden der gummislangen festes med slangeklemme. Det er i dette området korrosjonen oppstår blant annet pga dårlig surt miljø og tilstrekklig med oksygen.

 

Mikken

Redigert av Mikken (see edit history)
Link to post
Share on other sites

pvc-muffe.jpg

 

Her er et bilde av et slikt rør med plastmuffe originalmontert. Den har en krage øverst og den er limt på med en slags silikon som også er smurt et stykke ned på innsiden av røret.

Jeg stusser forresten over reportasjen i siste nummer av båtliv hvor overskriftene hhv på forsiden og inne i bladet sier: "Båteier får ikke erstatning" og "Volvo Penta nekter å dekke skadene". For den som leser hele reportasjen står det helt til slutt at "Konklusjonen etter ekspertenes undersøkelser er at eksosbendene er helt i orden." Noe også bildet i bladet viser. Det er selvsagt ikke godt for enhver bryggevandrer å vurdere evt korrosjon på slike motordeler, men verkstedet som den aktuelle båteier henvendte seg til må ha denne kunnskapen. Når de da kommer med uttalelser som gjør båteieren redd for å bruke båten er det verkstedet som skaper et problem. Det aktuelle serienummeret er ikke omfattet av servicebuletinen og er heller ikke korrosjonsskadet. Det jeg savner her er to ting: en mer edruelig journalistikk av Båtliv og en bedre kundekommunikasjon fra VP.

Link to post
Share on other sites

Nå skal en være veldig forsiktig med å kaste inn brannfakler her, men snakket akkurat med en båtvenn i havnen. Hans 2 drev var spist opp av landstrøm. Regning 460.000,- Deler og arbeid. Inklusivt da var også en ny skilletrafo. Før en skylder på Volvo, kan dette være et landstrømsproblem? Skulle gjerne sett om det er forskjeller på båt med lokalt jordplan, vanlig landjord og skilletrafo.

Link to post
Share on other sites

Interessant lesing dette. Hvis jeg skulle være VP's advokat vil jeg hevde at det ikke går noe klart skille mellom "vanlig galvanisk korrosjon" og gropkorrosjon av typen som vises på dette bilde. Ved unormalt sterk galvanisk korrosjon vil gropkorrosjon oppstå som følge av at dette ikke blir oppdaget og reparert tidsnok. Konstruksjonen er alminnelig brukt i alle tidligere drevinstallasjoner og plastmuffen som også ble levert til KAD/ DP-G anses å være tilstrekkelig forutsatt at årlig inspeksjon utføres. Korrosjon her etter at plastmuffe er montert skal normalt ikke forekomme og må nødvendigvis skyldes unormal galvanisk strøm. Det geniale med å montere anoden er at ved unormal galvanisk strøm vil anoden forsvinne på kort tid og da har VP et håndfast bevis. Jeg skriver dette kun som nyttige innspill og er selvfølgelig på uheldige båteieres "side". Legeringen som er brukt på ulike eksosbend mener jeg må undersøkes for å avklare hvor ansvaret ligger i grensetilfellene.

Link to post
Share on other sites

Jeg vet ikke om det gjelder disse motorene spesifikt, men mener jeg så det skulle komme noe om VP båtmotorer og tæring på "TV2 hjelper deg" i morgen kl. 20 30. Bare et tips.

(Vanligvis synes jeg Barstad og Co er for overfladiske i disse programmene, men kanskje verdt å se likevel.)

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...