Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Ida Marie III]

Om der er plass der i vinter vet jeg ikke...er bare å høre med de...

Du sparer mye arbeid/tid når du slipper å slåst med elementene ....

[Vosso63]

I denne lange pausen har ingen ettersøkt meg. Ingen har undra seg over noenting når det gjelder trådstarter, båten hans, eller noe som helst anna vedrørende hans eiendommelige liv.

Det får så være.

Oppstart var stipulert til 14.august, altså helga før skolestart, for det store barnet som elsker å fiske, men også ellers trenger kontinuerlig tilsyn.

Til fiske bruker vi den gule glassfiberbåten som jeg har deplastifisert, eller oppjustert med heltretofter og -ripe. 

På denne båten henger en Yamaha 6hk, som ikke veier et tonn men agerer slik.

Hvorfor i huleste kan ingen fortelle påhengsprodusentene at det stadig eksisterer halvgamle menn som insisterer på å bære slike i ulendt terreng, og like iherdig meiner at det skal la seg gjøre med påhengsen hengende i ene handa, slik at den andre er fri til foreksempel å dra seg opp den bratte stien. Og, ikke minst; og: Hvorfor skal det være så inn i granskogen umulig å løfte jerndingsen opp (rett opp) og sette den varlig fra seg på dørken framom. Eller legge den på aktertofta, eller i det hele tatt få flytta saken opp slik at en kommer til med anna en på død og liv må få gjort.

Av en eller annen grunn blir det jo det, til slutt. På død og liv asså. Det er jo ikke bare meg som på død og liv herser og strever og baser, maser og kaver, nedpå der, på brygga, med båt og påhengs.

Så også 13.august.

Yamaha 6hk hadde røska såpass mye i plasten at ting og tang hadde begynt å skille lag. Ting som hører sammen, asså. Som aktertofte og akterplate med motorfeste.

For å bøte på dette hadde trådstarter skrudd fast rustfrie stålplater meint til andre prosjekter, men i nøden spiser fanden fluer og nøgne kvinner osv. Nå var vognbolter kjøpt inn, og flere rustfrie plater, til å få sammensveisa alle sider av båten og båtlivet.

Men først måtte båt og hengs skille lag, og ettersom det ikke var særlig høyt vann verken på normal eller flo, måtte det skje i båten med båten på sjøen.

Først satte venstre (styrbord) vippeskruedings seg fast. Ja, jeg veit slike dingser har egne navn, egne egennavn, men det er denne saken uvedkommende, og jeg gidder asså ikke bla gjennom manual på manual for å finne ut det. Denne satt fast, slik at jeg måtte gasse den med rustfjerner, enda det ikke var rust, og deretter olje den med den olja som sto der nede, under en pram, fordi jeg ikke har naust, noe jeg garantert kommer tilbake til om jeg blir tre og seksti og mer. 

Etter at begge skrugreiene var løsna, var motoren såpass laus, slik at jeg kunne flytte den en centimeter opp (med letthet) eller bortover (like lett). Å få den de nødtørftige 15 centimer opp, derimot, var verre. Langt verre. Når motoren kom opp, bevega den seg sjølsagt også akterover. Så også min øvre kroppsdel, fra beina om lag og opp. Tross iherdig motbakkevandring, med og uten påhengs, veier ikke beina nevneverdig. Det gjør det over. Særdeles nevneverdig!

For hver centimeter opp, en vektfordeling akterover, og så en kropp som brukte 10 prosent av seg på å dra motor opp, og resten, som vanligvis er henimot ni tideler; til å holde kroppen inne i båten. Ombord, altså! 

 

Da jeg med et umenneskelig rykk, med de 7 prosenta som stadig kunne brukes hensiktsmessig oppover, klarte å få yamahafaenskapet opp i de frie luftmasser og skrubba bortover aktertofta (i heltre furu), skjedde det noe inne i sjølve meg. Sjølve anatomien, fysiognomien, -logien, i sjel, ånd og alt anna. Alle alarmer gikk, lys blinka, lyder skreik og samtlige sensoriske nervebaner hadde full trafikk begge veier.

 

Så det kunne ha endt der, på brygga, 13.august. Slik det gjør med noen av oss. Og det er asså ikke som å sovne lykkelig inn der han trivdes aller best, asså! Det er ufattelig ubehagelig, vondt som juling og yderst ubeleilig. 

Jeg overlevde. Med et nødskrik.

 

Nå har jeg starta oppatt med Vosso. 

 

Antar det er det eneste jeg kan gjøre, det eneste som kan gi meg det lille ekstra, dette lille som skiller oss båtfolk fra resten av den dødelige menneskehet, nemlig dette å sysle i uendeligheter med noe som knapt blir vesentlig bedre, men som gir eieren en følelse av det. Eller kanskje ikke?

 

Meg gir det det. Så derfor har jeg starta oppatt og er nå nesten der jeg var i juni.

Om ikke et lite bord lengre fram mot det fullkomne?

Redigert 3.September.2020 av Erik AN (see edit history)

[Sjøvind]

Hjelpes!

 

Akterspeilet på lettbåten kan muligens stives av med en aluminiumsprofil?
 

Bilde fra forrige båten:

[Korsfjord]

Veldig godt at det gikk bra, og at du er i gang igjen! 

[Guest Thostr]

1 hour ago, Erik AN said:

I denne lange pausen har ingen ettersøkt meg. Ingen har undra seg over noenting når det gjelder trådstarter, båten hans, eller noe som helst anna vedrørende hans eiendommelige liv.

Det er feil. Jeg har vært innom flere ganger for å sjekke, og elsker den reflekterende stilen og hvordan du tenker rundt ditt eget liv og virke. Det er litterære kvaliteter over skriveriene dine. Takk for at du deler.

 

Veldig godt å se at ikke Yamaha fikk dine siste krefter! Og at du er tilbake i ditt virke.

[xr4ti]

Som tidligere nevnt her, leser og humrer stadig i og av denne tråden. Godt å kunne lese og se litt nytt fra deg 

[Vosso63]

Korsfjord skrev for 4 timer siden:

Veldig godt at det gikk bra, og at du er i gang igjen! 

Kjekt å høre at det er liv i følgerne også! 

Yamaha tok ikke helt luven fra meg, @Thostr!

Kjekt å kunne bidra til å gjøre tilværelsen muntrere @xr4ti!

Etter å ha overlevd, og så sitti og pleid et dystert sinn noen dager, ble akterspeilet påskrudd flere plater, både innvendig og utvendig, @Sjøvind

 

Etter en lang kveld på akutten på Haukeland, to dager på intensiven, og tre dager på hjerteavdelinga, med ny tur i kjelleren til oppstaking og rørlegging av de resterende kransarterier, er jeg gjenopptatt i den friske delen av menneskeheten. Om mulig enda reddere for Covid-19, men også med en forsterka og blind tru på at det en gang skal lønne seg å tyte ut om alt som vederkveger en brått aldrende trebåtentusiast! Nå blir Vossos eks- og interiør nok en gang terapien over alle andre kurer. Hvert høvelspon, hver klem på Tec7-fugepistolen, hvert kutt med sag og kniv, skal salves som det lille ekstra som gir tilværelsen meining sjøl når lite anna er morosamt.

 

Jovisst er det gøy med båt, på land, i regnvær og blæst! En lever jo. En er.

 

Alternativet er ikke så attraktivt. 

[Martine29]

Vi har jo alle sammen basket oss gjennom en laaaang båtsommer med oppturer og nedturer, båthavarier, motorhavari, påkjørsler og avkjørsler, gjestehavner, uthavner, corona, og rødvin, hvitvin, ankerdrammer, tomme batterier, matroser som lengter til syden, hunder som faller i sjøen og ei lever som fortvilet roper etter en hvit måned, og kropper som forfaller etter sommerens råtne og stillesittende liv. Men nå er høsten kommet og tiden inne for refleksjoner og tilbakeblikk på en fantastisk sommer. Og da er tråden din en utrolig flott  ting å følge med på. Og dine helt geniale måter å beskrive livet på er i mine øyne FANTASTISK. Som vi sier her oppe i Trøndelag. PEIS PÅ. Dette ble bare noen få ord en stille morgenstund....

[Vosso63]

Sjøvind skrev for 14 timer siden:

 

Akterspeilet på lettbåten kan muligens stives av med en aluminiumsprofil?

 Den aluminiumsprofilen, hvor har du funnet den?

 

Etter å ha tenkt meg om har jeg funnet ut at operasjonen med å forbinde de to delene med fordel kunne vært gjort enda mer proft (ikke at mitt opplegg ikke er proft nok, det er det neppe, men...) og kanskje vesentlig mer holdbart.

[index]

Godt du kom fra det med helsa i behold!

 

Du har nok en råtten kryssfinerplate innstøpt i hekken der, som gjør at akterspeilet har mistet styrken sin. Men et kraftig vinkeljern i hele akterspeilets bredde kan nok forsterke den nok til at båten får noen ekstra års levetid. 

[Guest Thostr]

11 hours ago, index said:

Godt du kom fra det med helsa i behold!

 

Du har nok en råtten kryssfinerplate innstøpt i hekken der, som gjør at akterspeilet har mistet styrken sin. Men et kraftig vinkeljern i hele akterspeilets bredde kan nok forsterke den nok til at båten får noen ekstra års levetid. 

Enig. Slipp vekk det råtne og støp på ny ev med nytt kjernemateriale. 

[Sjøvind]

Kjøpte noe aluminium på et lite verksted som lager overbygg til fiskebåter. Men det var ikke her i distriktet, så det hjelper ikke så mye. Du får sikkert tak i hos Astrup. Og så skal det ligge en skraphandler ute med Flesland, ta en telefon dit kanskje? Ellers er det vel noe industri på Askøy som kanskje kan avse litt kapp?

 

Enig med de to over at det sikkert er råtten kryssfiner inni akterspeilet som er synderen. Jeg hadde samme på gamlebåten og fjernet og støpte inn nytt (hadde litt større motor). Vet ikke om det er en jobb jeg ville anbefalt som restitusjon.. Til en 6 hk holder det nok å forsterke skikkelig. Kanskje lage noen knær i eik f.eks som forbinder akterspeilet til aktertofta?

Redigert 4.September.2020 av Sjøvind (see edit history)

[Hulda]

Godt det gikk bra. Da er det bare å trene og bygge båt, komme i form igjen.Vi følger med vettu. 

 

Hulda ligger i rød sone. Har vært utpå 4 timer i sommer. Så jeg har vært nødt til å legge inn treningsprogram. 100 armhevinger om dagen. Med albuene inntil siden og hendene rett under skuldrene. Avbrutt av 50 minutter med slagstøvler, snørr og tårer gjennom skauen. Avbrutt av rødvin og whisky. Og mekking på biler. Akkurat nå har jeg to stykker klar av bakken, på bukker.

 

Min salige farfar var sjømann som var hjemom en tur hvert femte år og satte barn på farmor. Så, en gang han var hjemom, lurte kjerringene på hvordan man kunne greie det praktiske med å vaske tøy, stoppe strømper og greier. Jo, sa farfar, til sjøs gjør vi det enkelt. Vi bare klipper rundt hølet og hiver det på sjøen. Moralen er, skjær ut sprekken i jolla og pælm den. Kanskje er du i markedet for en ny jolle?

[Vosso63]

Takker og bukker for oppfølging i føljetongen om "Duitama", plastbåten! Det er ikke råtten finer inni der. Det er i grunnen ingenting, bare en litt veik og tynn glassfiberplate som ikke klarte å holde seg stiv nok når sekshesteren ikke var villig til å gå på lavt turtall og måtte hives i gir på lett gasstrykk opp. Nå har jeg skrudd vognbolter gjennom, med diger skive på utsida og lange rustfrie hullplater fra Biltema. Det ser ut til å funke.

Plastbåten er i beste fall en digresjon, og kanskje en måte å komme resten av den haltende, aldrende, iherdige besetning i møte. Slike som dere som responderer, taler, forteller og prosederer. Har vi ikke anna å prate om kan vi jo prate om slike bagateller - mens vi nevner at vi har drivi og dødd nede ved bryggepælene. Jovisst er det liv laga! Jovisst driver vi på med vårt! 

 

Det er jo Vosso som er kremen, som er mantra og nøkkel og sjusifra kode, passord og alt anna som trengs på veien til Nirvana, og sjøsetting en gang utpå våren! 

 

Nå er det fronten på styrhuset alt dreier seg om. Jeg aner ikke hva jeg tenkte sist jeg putla frami der, og aner et visst mønster i det jeg driver med nå. Tar en ting av gangen og antar at det finnes løsninger på alle de paradokser og feil jeg gjør.

 

Ettersom jeg ikke har hatt hell med meg i vinduspåsettingene i det siste, går jeg nå tilbake til å lage innsida først. Innerkarmen, asså. Slik at når vinduene skal settes på permanent skal de hvile på gummilister, dønn plant - før jeg legger på ytterlister og fyller på med avstivende og pene bord over og uttapå der att. Gummilistene er de samme som jeg brukte til fronten jeg bygde i 2011, og som altså ble tett. Kjøpt hos glassmester for å være sikker. Nå har jeg alle borda som trengs til innsida, og skal sammensveise dem til helt røddige plan før jeg tenker på hvordan det skal se ut. Ferskvannslekkasje er noe dritt! 

 

Vurderer å kjøpe teaklister fra til dømes Biltema eller Maritime og bruke dem som ytterlister. Kanskje gode furulister. Ikke eik. Den får jeg ikke metta skikkelig med olje, og med min sviktende finmotorikk og økende uro, blir det mye lakk og olje som flyter ned, opp, eller bort på glasset. Teak holder mye lenger og furu suger langt bedre enn eik. 

 

Jeg vurderer også fake-lister i liksom-tre (av aluminium), noe jeg har brukt ved legging av golv i huset mitt. Det hadde vært deilig å slippe å olje titalls meter vinduskarm! Kanskje også slike messinglister en legger ved dørene oppå tregolvet?

 

 

[Vosso63]

Har klart å få fronten såpass i de riktige vinkler at den passer høvelig til takramma.

Hvorvidt bjørkefineren skal være med videre, vil tida vise. Foreløpig stiver den bra av og holder ramma på plass over vinduene.

 

Fusjonen ventes å skje snarest. I jakten etter høvelig virke har jeg skaffa meg møblement til vinternattas tidsfordriv ombord. (Hva folk kan få seg til å hive! Heldigvis var dette satt til "gjenbruk", men en kunne både bygget og fylt et hus, en landsby, med alt som kastes. Akk & Ve!) 

[Vidar F.H.]

Bruk og kast kan ses på som vår tids svøpe og forbannelse, men for oss som ser prosjekter selv i flisa i fingrene er det et overflødighetshorn å bli i godt humør av.
Jeg skal støpe en støttemur som blir nesten meteren på det høyeste. Så forskalingen bør bli solid - men solid materiale koster penger. Siden treverk vokser på trær, smaker det enda verre å betale for en haug treflis som etter støpejobben ikke kan brukes til noe som helst.

Så falt mine øyne på en svær stabel pallekarmer som har stått utendørs i et halvårs tid hos nabobedriften. Et kjapt spørsmål til en grei kar jeg kjenner der med blå hjelm, og dagen etterpå var det grønt lys for å forsyne seg.

56 kutt med kappsaga seinere, og forskalingsmaterialet ligger der i to sirlige stabler. 20cm brede, deilige, GRATIS planker, perfekt til mitt formål!
Jeg fikk noe anna grovdimensjonert treverk på jobben, så kostnaden blir et par pakker skruer.

Jeg har også saget ned ei diger eik som jeg har saget til plank. Strøet, altså pinnene som legges imellom sånn at det blir tørt, fikk jeg gratis hos Montér mot å rydde inni materialreolen. Noen engangspaller fra jobb har blitt til en "levegg" som skjuler det litt sånn at det ser presentabelt ut når man ankommer Godset. Igjen var kostnaden noen skruer. Og litt albuefett.

Elsker å se slike prosjekter, og spesielt artig å se kvaliteten på materialet du får tak i. Det er noe anna enn hva som ligger i hylla på Montér. Men der ligger det nå av og til temmelig fine ting også, så lenge man ikke blir lempa på dør av å "rydde" i plankestablene...

[Nero II]

Du savnet reakajon Erik. Det synes jeg ikke du skal ta så tungt, dels fordi du har selv tatt lange pauser  - mer mer fordi du må huske at det ligger i sakens natur at når tråden er din, så er det deg vi reagerer i forhold til. 

 

Så til det viktige du sier: En slik dyptgripende hendelse som du var gjennom, fører til revidering av egne prioriteringer. Hold fast i gleden i hvert høvelspon, hvert tak med saga, og ikke minst alle grublepausene inni mellom.Selv har jeg fått beskjed om at jeg har fått kreft. Siden de ikke har kommet igang med behandling og alt er i sin spede begynnelse, lever jeg som før, men med den samme erkjennelsen: Det er noen ting som er viktigere å bruke tiden til. 

Jeg reiser i ånden mitt glass til deg: "Nyt livet, det er fort nok over. Bruk tiden på det som gir deg glede - om så resten av verden mener det er sprøtt  - som å flikke på en gammel Dory"

[Vosso63]

Nero II skrev 38 minutter siden:

Selv har jeg fått beskjed om at jeg har fått kreft. Siden de ikke har kommet igang med behandling og alt er i sin spede begynnelse, lever jeg som før, men med den samme erkjennelsen: Det er noen ting som er viktigere å bruke tiden til. 

Ja, Nero II, tråden min, med alle dens distraksjoner og påhitt, får følger, og følgere, i forhold til det meste som vedgår oss. Livet er pussig og spiller oss de merkeligste puss, fra de høye toppene tidlig i karrieren til de djupe dalene en skal forsere seinere. Kreft er noe drit, for å si det mildt. At blodårenettverket begynner å rakne og stoppe seg til er heller ikke noe en klarer å mestre reint emosjonelt og rasjonelt, sånn på strak arm.

 

Det har jo blitt slik, om Båtplassen er aldri så googlesøkbar og åpen for en hvilken som helst å lese i, at jeg ikke gidder å holde det tilbake.

Jeg har etablert meg her, og tråden handler i all hovedsak om båt, båtmotor, trevirke, løsemidler, lim, maling, lakk og alskens dippedutter. En finner stort sett alt som angår gamle trebåter, men også mye som angår gamle trebåteiere, eller gamle trassige livsglade båtfolk. 

 

I motsetning til andre sosiale medier, der det enkelt flåses bort, eller netttroll surrer seg inn, eller hvem som helst kan finne på å meine noe ubehagelig, er denne prosjekttråden blitt en plass der en kan skrive slikt - uten å bli flau av det, eller høste utallige velmeinte emojies. Her skriver vi ord. Fordi ord er det eneste vi egentlig forstår. Og bilder, sjølsagt, av båter og treverk. 

 

Det er mulig å drive på med meiningslaushet og vite det, og samtidig føle glede ved det, fordi det er basert på noe ordentlig. Jeg har valgt Vosso framfor LHL sitt kurs i livsmestring. Trimmen får jeg ved å klatre ned fra skroget på ene sida, løpe rundt på andre sida og klatre opp der, dytte til fronten 22mm, klatre ned att og så opp på andre sida og dytte det 12mm tilbakatt. Det er totalt håplaust i et tidsregnskap å bruke så mye tid på å gjøre alt sjøl, men ekstremt tilfredsstillende å få det til.  

 

Klart jeg ønsker deg all lykke i hele verda, og sannsynligvis står du han av!

I mellomtida, mens trusselen henger der, kan du jo også tenke på hvordan det er å være til. Det er ikke alle som får tenkt den tanken helt ut, på ordentlig, asså!

Sjøl hadde jeg gjerne sett at kroppen var av langt høyere kvalitet, at den hadde snekkerkvalitet og ikke bare fose palleplanker, men når det er som det er, kan en jo tenke litt på det og. Og i et så fantastisk land som vårt, er det jo høyst betryggende å ha et oppegående og effektivt helsevesen gratis tilgjengelig. Far min døde av akkurat det jeg surrer med da han var så gammal som jeg er nå, for 32 år sida... 

 

Og til @Vidar F.H. får jeg takke for at du la merke til det! Jeg avsto fra ytterligere surpomp-kommentarer om vår tids sløsing - noe jeg sjølsagt kunne skrive metervis om. Din bemerkning om at andres sløseri er vårt overflødighetshorn, er jo en langt bedre innstilling. Jeg kjøper den!

 

Redigert 10.September.2020 av Erik AN (see edit history)

[På svai]

Dette er åndelig føde, og hver kveld jeg kan sette meg godt til rette i godstolen og nyte betraktningene - er en god kveld.

Håper derfor at tråden, og skribenten, varer riktig lenge!

Fortsett det gode arbeidet, vi er mange som følger deg på ferden!

[Snusmumrikken]

Skulle bare si at jeg er en som har fulgt tråden din ganske lenge, og savnet den når du var borte. Men jeg sjeldent kommenterer da jeg ikke kan nok om trebåter, men liker å lære og se hvordan fint håndverk skal utføres!

 

Finnes nok flere av oss;)

[Vosso63]

Arbeidet skrider fram. I høljeregnet. Det er ganske tørt inni teltet, og ettersom jeg ikke skal lakke eller olje ennå, lar jeg det sippe litt inn. Kan være greit å ha litt fukt i båten ennå ei stund. Skal nok få på et par nye, tette presenninger i en tørr periode i september eller oktober, slik at jeg kan få gjort litt grunning, soppbegrensning og slikt.

 

Det er egentlig ikke så fryktelig artig, men jeg holder da på.

 

Som det framgår av de sporadiske bildene, valgte jeg å ta bort det aller meste av fronten, og kommer nok til å ha nye bord av ny fin furu i det meste av styrhuset. 

 

Det eneste som er festa permanent er de tre borda som ligger rett på kabintaket. Ett, det ytterste på babord side, er nytt. Jeg har ikke fuga mellom dem. De borda som følger deretter er heller ikke festa fullstendig. 

 

Nå holder jeg på med de tre ytre borda oppe, under takspringet forut på styrehuset. Disse er grovtilpassa oppe, men er tilpassa hverandre og vinduene under. Innvendig er det 20mm bord som er festa til takramma (tre lause tilskjærte bord, hvorav tre er originale) med 6mm finer. Fineren ligger inn mot vindusglassa (6mm). Uttapå fineren har jeg så lagt de nye ytre borda. De ser store, klumpete og lite estetiske ut, men skal høvles og slipes slik at de ser enhetlig ut.

 

Det er altså 15 bord som skal passe perfekt til hverandre, til vinduene og til takvinkelen, før jeg skrur og limer alt sammen. Det skal også påføres antisopp/parasitt på alle deler, nye som gamle. Jeg trur ikke det blir epoksy i denne fasen, men heller Tec7 eller andre mjuke, seige limer. Kanskje "beiser" jeg fineren med Owatrol D1 før jeg skrur og limer de utvendige utenpå.

 

Jeg har kjøpt teaklister, veldig fine, på Biltema. De står ikke i sortementet med er vel 12mm x ca 40mm. Disse skal brukes vertikalt, to stk per vindu og under vinduene, liggende flatt. Hvordan det ellers blir vet da fåglarna. De handler mye om estetikk, og før de store borda oppe er tynna og slanka, og før taket er senka nedpå veit jeg ikke hva som blir penest. Kanskje legger jeg ei lys list mellom teaklistene, kanskje finner jeg en lys plasthulkil-list å legge utenpå teaken. Jeg er ikke redd for at vinduene blir for små, men kanskje at de vil framstå som det. 

 

 

Borda ser voldsomme ut, men skal høvles ned til en rein bue oppe og tynnes nede, mot vinduene. De ligger utenpå kanten av vinduet, men skal fores ut med gummilist. Det er også mulig jeg høvler/sliper hele bordrekka (tre bord) til ei bue. Borda er fra samme gode planke, og overgangene følger omlag treets tegninger. Borda fra sida vil også være med på å bestemme utforminga av fronten, så det kan godt hende de skal vente ganske lenge.  (På bildet er det lagt på en rest av det gamle oppsettet, for å vise hvor mye som skal tynnes, men jeg veit ikke ennå.)

Her ser en de gamle lause takrammene festa til de ytre borda. Det skal lages ei hel bue oppe, samt at takskjegget blir vesentlig. Har granska det som finnes av båter i båthavna og ser en estetisk og praktisk fordel i dette utspringet.

Redigert 15.September.2020 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Da har jeg hatt et par produktive dager, sjøl om de kanskje ikke framstår som slike - utfra det synlige resultatet. Jeg kjenner at båten former seg etter de tanker og bilder jeg har i hodet, men det er ikke lett når ideene er ganske diffuse og båten, reint konkret, ikke akkurat er symmetrisk bygget. Den er litt skeiv hit og dit, og alle kompromissene som er gjort i ombyggingene gjør det komplisert å få det høvelig til. Etter to timers justering av takramma ga jeg opp å få den "rett". Den er ikke det, og å løsne de bua bjelkene og lage nye sarger (eller de ytre bæreborda), kommer ikke på tale! 

Jeg har falt ned på noe som minner om kabintaket, altså med økende krumming framover. Dermed kan jeg få problemer med å legge bord oppå. De borda jeg har kjøpt er ganske stive og tjukke, så det er en mulighet for at jeg bruker dem i interiøret i stedet, og prøver å få tak i andre, tynnere bord. De borda som er i taket i kabinen er fryktelig fine, men ble laga av en gammal sagbruker i Hardanger, og jeg veit ikke om han holder på, og akkurat nå passer det ikke med en ekskursjon dit. Ser jo fram til en inspirasjonstur innover til Kvam - Strandebarm, men da må jeg jo handle litt også!

 

I går var jeg på omvisning i "Arnafjord" en utrulig elegant motorkutter fra 1937. Helt hinsides langt unna mitt nivå, men deilige detaljer!

 

Det som er av trebåter i havna og rundt omkring er besiktiga, samt et hundretalls plastimitasjoner. Ja, de har jo utvikla seg fra trebåtene, og som i evolusjonen er det utskudd som ikke er liv laga. Ettersom plastisiteten i glassfiberflåten er grenselaus er det artig å se hva som funker - utfra den utviklinga som har skjedd. Skroget er nå en ting, der de gamle båtene med to stevner stadig har et overtak, men overbyggene er det jo verdt å se på.

 

Jeg har funni ut at takspring forut kan kompensere for at vinduene er skrå akterover, som på en bil, og ikke omvendt, slik en ser i en god del bruksbåter, sjarker o.l. 

 

Nå har jeg fått festa taket, som nevnt over, og har derfor også festa de grovtilpassa borda over vinduene i front. Det er disse, sammen med de lause ramme-betene, som skal utgjøre den mest solide delen av styrhuset. Før taket skal på plass, skal alle vinduene legges inn, med listverk på sidene (mellom) og nede mot kabintaket. Først når jeg er helt sikker på at det er limt, skrudd og fuga, skal det justeres med høvel og båndsliper. Deretter legges den sentrale delen av taket, som stabilisator, og så til slutt veggene på sida, med vinduer og anna som følger med.  

 

Det er langt fram, men allerede nå kan jeg tenke på vinduslister og utforminga av "vindusrekka" slik at det ser lett og stilig ut, sjøl om det skal være tungt og kompakt.  

 

Taket skal være mer og mer bua (krumma) forover. Det er også bikka litt, slik at det framstår rettere (mer vannrett) når båten er i fart. (Alle disse platebeslaga i hjørnene skal vekk, de tjener til avstivning og til å holde rett avstand)

 

Borda over vinduene ser klumpete ut, men skal skjæres/høvles ned omlag en tomme i overkant, tynnes nedover mot vinduene, og slipes over de skarpe kantene. 

 

På undersida av vinduene bruker jeg en teaklist som er skåret til bua på kabintaket. Kanskje legger jeg et nytt, pent furubord oppå det gamle, kanskje en flat eikelist, eller en teaklist. Vi får sjå. På sidene er planen å ha mørke teaklister, kanskje med noe lyst (furu) i mellom. Borda som ble satt på plass i dag blir svært mørke etter kort tid i dagslys, uansett hvilken ordinær trebehandling som nyttes. Så det blir mørkt uansett! Taket blir sjølsagt hvitt.  

Redigert 17.September.2020 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Innimellom, når jeg av en eller annen grunn ikke er i båten, eller gjør fornuftige ting hjemme, ser jeg på intetsigende ting på TV. Av og til er det noe der som ikke er intetsigende, men ganske besnærende fengslende. Noe av det underligste jeg liker å se er "Symesterskapet", både på engelsk og norsk. Jeg syns derimot ikke at det er moro med Sinnasnekkern og all verdens oppussingsprosjekter, verken i hagan, på hytta eller i ualminnelige hjem, verken av proffer, amatører eller B-kjendiser. Symesterskapet er det som minner mest om det jeg innbiller meg at jeg driver på med. Jeg har en båt, et skrog, og så skal jeg prøve å få noe til å passe til skroget, linjene, springet. Utseendemessig tidsriktig, men ved bruk av moderne metoder, alternative stoffer, osv. Jeg er sjølsagt analfabet innen sying, slik de fleste menn som er født før 1970 er, men syns asså at det er så fenomenalt å se på at kreative fagfolk jobber! For tida har vi et veg-prosjekt gående langs fylkesvegen vår. Det er utrulig mye rart de skal gjøre, i presisjon ned på centimeteren (trur jeg). Noe av det første jeg likte å gjøre (i ett års alder iflg. min avdøde mor) var å sitte og se på gravemaskiner. Det er faktisk også noe av det første jeg husker. Det liker jeg fremdeles. Ikke mindre, kanskje mer, nå som de kan bygge gråsteinsmur eller putle med den digre grabben som om det var en pinsett!

 

Så til saken.

 

Jeg har kommi så langt at styrhuset begynner å bli solid. Ikke til å motstå en storm, men i hvert fall ikke lealaust. Det skal fremdeles være litt vinglete, for takbjelkene må dras opp av takborda når de kommer ganske snart. Jeg har fått på plass vinduer, og har grovhøvla de breie borda i front. Taket er festa der det skal være. Jeg har løfta det noe i bakkant, men har ikke orka å løfte det så mye at det ligger vannrett ift vannlinja. Det går i kompromisser. Det ser også ut til at styrhustaket blir 160-180cm langt, omlag 30-40 cm lengre enn det var. Det er også heva 10-12cm, noe som måtte til for å få plass til vindusviskermotorer og få takutspringet til å gå over trevirke, ikke over glass. 

Jeg måtte gjøre fronten ganske ferdig, men drøya høvlinga i det lengste, i tilfelle jeg hadde glømt noe. Nederst på det sentrale vinduet har jeg skåret til ei teaklist, men skal ta av denne og legge et flatt bord under. Jeg trur at jeg skal gjøre overgangen fra kabintaket først, og så kline på lim (fugestoff) under dette flate bordet. Jeg innbiller meg at styrhuset og kabintaket lever litt uavhengige liv, slik at det må være en viss plastisitet, mjukhet, i overgangen.  

 

Det er bare grovhøvla, mest for å få takborda lagt rett. Vinduene måtte jeg legge på, slik at jeg ikke mister vinkelen (vinduene må ligge plant). Dermed blir det ganske stivt. 

 

Jeg har også endra vinkelen på eksisterende sidevindu (det skal bli to på hver side), slik at det bikker omlag 4cm på meteren forover, men ikke nok til at det blir vannrett, altså. Det er stadig kompromisser. Vi, båten og jeg, drar i hver vår retning. Det mangler funksjonalitet i sekstitallsforma, men det blir som de utallige sportsbilene fra den tida; de er alldeles for lave, men er nesten uvirkelig vakre i form. Ikke at Vosso blir det, altså, men Jaguar E-type er jo nesten perfekt i form, men sikkert ikke enkel å tre seg sjøl inn i og ut av... 

 

Ved utforinga av vinduslistene kjøpte jeg et 6mm bjørkefiner-flak. Dette er ideelt til å skjære ut maler av. En skrur det på plass sånn ca, og så kan en i ro og mak finne kompromisser mellom fiksjon og virkelighet, teori og praksis. Den øvre linja er parallell med dørken. Jeg har lagt på en utforing over veggen og heva vindu(ene) i bakkant. Denne utforinga er et kompromiss mellom vannrett og hvilke linjer og spring som er i skroget, båten, dollbord, ripe, bakker, osv.

Her er det gamle vinduet satt inn. Det blir jo lister slik at sjølve vinduet blir krympa på alle sider. Kanskje lager jeg et nytt etter samme mal, kanskje korter jeg dette ned og lager et likt, symmetrisk speilvendt som skal stå akter. Vi får sjå.

 

Nå begynner jeg også å se hvordan jeg kan komme meg ned til to nivå i veggkonstruksjonen. Det er tre plan, men jeg kan klare å bende det ytre inn. Ideen er at den gamle buen akter på styrhuset skal stå der, mens den nye veggen går innafor, og gjentar buen en halvmeter lenger akter. Jeg har beholdt noen bord av det gamle styrhuset, og skal markere sjølve buen med ei list i teak, eik eller noe anna som skiller seg klart ut. Det vertikale bordet som nå holder takramma skal skjæres under "vangen" og dyttes under denne, når den er justert og ordna til. Uttapå både vangen og dette stående bordet kommer så et bord som skal ligge under takskjegget. Så langt klarer jeg ikke ennå å se, sjøl om båten bærer linjene og jeg har vært mer eller mindre innbakt i båten i måneder og år. 

 

Det vil vise seg om det blir bra nok, men det kjennes bra!

Redigert 22.September.2020 av Erik AN (see edit history)

[xr4ti]

Alltid hyggelig å lese og se en ny oppdatering @Erik AN. Lar meg lett imponere av godt håndverk og hvor mye tid du bruker på planlegging og fintenking for å få detaljene riktig, og i riktig rekkefølge. Det skal bli spennende å se linjene på det nye overbygget nå du endelig kan ta en bilde av Vosso ute i det fri. Jeg tror det blir meget bra 

Og hvem liker ikke gravemaskiner! Kjørte forbi et vegprosjekt her for en stund siden og der stod det sikkert et titalls gravemaskiner og flytta stein og grus. Minte om svanedans der de stod på rekke og rad 

 

[Vosso63]

Jeg nevnte i går at jeg driver og tilpasser veggen akter i styrhuset. Etter planen fra den forrige, den første, opprinnelige, utforminga, ble taket holdt oppe av et stort bord på hver side akter. Dette var festa helt nede på båtsida en håndsbredd over dørken. Bordet var i heltre mahogny, og virka hensiktsmessig. Ettersom jeg ikke egentlig lager noe nytt, men fortsetter eller forbedrer slikt som styrker, kopierte jeg patenten i furu. Bordet var helt sikkert viktig i den opprinnelige konstruksjonen med finer i sidene, men nå faller egentlig mye av dette vekk. Da jeg hadde fått på det grovtilpassa bordet oppe, så jeg at dette ikke lå helt i plan med bordgangen nedafor, og etter mye om og men, kappa jeg først dette støttebordet oppe, og nå ser jeg at det med fordel også kan kappes til nede. Om jeg vil ha en forsterkning helt nedenfra, kan jeg kanskje bruke et tjukkere bord der. Spørsmålet er jo også om det skal stå helt åpent, om jeg skal lage til delvegger akter, eller kanskje bare to permanente benker/ stoler ved hver sin konsoll, og dermed bruke dette bordet i ryggen? 

Her har jeg kappa det stående bordet slik at det går under enden av vangen (det bordet som holder takbjelkene). Dermed havner bordet et hakk lenger ut. Planen var å legge bord mellom denne stående og den gamle sida, på en slik måte at det blir to buer (tegninger) i det visuelle bildet. Om jeg går et hakk ut med det stående bordet, altså setter det oppå det skvettbordet som er inni, må de nye borda skjæres slik at de ligger inntil de gamle. Fremdeles kan jeg ha dobbel side, men nå går den indre bare fra det stående bordet og framover.

 

 

 

Om jeg tar bort alt som er nedafor skvettbordet/waterbordet, (ripa), blir det jo også åpnere, men kanskje vil taket og vangene presse utover? Sida taket er blitt forlenga akterover, må jeg vurdere om jeg skal lage en ekstra bua takbjelke (takstol). Kanskje lager jeg den som en del av en forhøya avslutning? Sjøl om jeg har heva taket akter, heller det stadig slik at regnvann vil renne den veien og ikke forover. Det må være en karm akter, uansett. Muligens vil både karmen over og bua under kunne gjøres slik at kalesjefestet blir enklere. Det blir bare ca 170 i høyde mot sidene, og såvidt ståhøyde på midten. En kalesje som går litt opp i framkant vil gjøre det litt mer trivelig inni der. Da kan karmen bli avgjørende.

 

Her er taket slik det så ut i desember 2019, før jeg reiv. Taket er shina opp i 2011, men med feil materialer, mens veggene og vinduene ble skifta.

Slik så det ut i 2007 da jeg kjøpte Vosso. Forrige eier skifta ut fineren (til "vanlig" mahognybeisa) i kabinen, men la plastduk over. Den opprinnelige fineren var stadig i styrhuset, men var i sterk nedbrytning. Kanskje hadde det vært stilig å laga det slik det var, bare i heltre, men kompetansen til det har jeg først opparbeida meg de siste åra... Buen akter har jeg beholdt, og nå skal den kopieres akter for denne, som ei dobbelt bue. Jeg må finne en måte å få dette fram på, kanskje vha lister, kanskje bruker jeg litt av den gamle mahognyen, kanskje bruker jeg stående bord, kanskje noe som er mye lysere? 

Redigert 23.September.2020 av Erik AN (see edit history)