Vi konverterer til seilbåt ... ønsker tips og råd!

[Bitteliten]

Ikke undervurder sjøegenskaper i dårlig vær heller tenker jeg. 

 

Flat bunn bredt skrog på kryss i kraftig sjø ...

 

jeg er spent på hva brukererfaringene på langtur blir av de nye HRene

[pacuare]

Bitteliten skrev 46 minutter siden:

Ikke undervurder sjøegenskaper i dårlig vær heller tenker jeg. 

 

Flat bunn bredt skrog på kryss i kraftig sjø ...

 

jeg er spent på hva brukererfaringene på langtur blir av de nye HRene

Hørte om en som brukte en Pogo 36 på jordomseiling. Da snakker en om litt mer flatbunnet enn HR. Jeg vil definitivt ikke anbefale denne til trådstarter, men skal jeg på langtur er faktisk denne på kortlisten min. Eieren var veldig fornøyd. Så sant en følger litt med på værmeldingene vil en stort sett ha medvind på en jordomseiling. Og på medvind fungerer flatbunnet fint. Bakerste punkt på båten er breiere enn en Bavaria på ca 40 fot, så innvendig plass er ikke galt, dog litt lavt under dekket. Når en ser hvor mange forskjellige båter det er der ute må en bruke litt tid på å finne noe som fungerer for en selv. 

[Guest Avmønstret#]

pacuare skrev for 2 timer siden:

Hørte om en som brukte en Pogo 36 på jordomseiling. Da snakker en om litt mer flatbunnet enn HR. Jeg vil definitivt ikke anbefale denne til trådstarter, men skal jeg på langtur er faktisk denne på kortlisten min. Eieren var veldig fornøyd. Så sant en følger litt med på værmeldingene vil en stort sett ha medvind på en jordomseiling. Og på medvind fungerer flatbunnet fint. Bakerste punkt på båten er breiere enn en Bavaria på ca 40 fot, så innvendig plass er ikke galt, dog litt lavt under dekket. Når en ser hvor mange forskjellige båter det er der ute må en bruke litt tid på å finne noe som fungerer for en selv. 

 

Det er vel forsåvidt ett springende punkt her når en drøfter medvindsbåt for jordomseiling vs en båt for kystbruk med utgangspunkt i Norge. 

 

Skulle veldig gjerne vært med på å plane jorda rundt i medvind, men her til lands syns nå jeg at en bør ha en båt hvor en kan seile noenlunde effektivt og komfortabelt også om forholdene er "stampekryss".   

 

Men ikke for det, til turbruk så kan en også bestemme seg for at livet er for kort til å seile i motvind og heller gå for motor, ser ikke noe galt i det. Når det er nevnt, å gå for motor mot vind og sjø er jo ikke noe særlig.... det må da være bedre å seile så lenge det er mulig? At det kan være mer effektivt å gå for motor, ja.. men i ordentlige "drittforhold" så er det begrenset hvor hardt en kan/vil gå mot sjøen for motor også. 

[Hulda]

Fremherskende vindretninger for Hulda

1: Blikkstille

2: Motvind

[TideRace]

Dette er blitt en spennende tråd!  Jeg fortsetter: 

 

For newbees er det mange greske ord rundt seil og seilføring og enkelte annonserer med mer enn fokk og genoa.

Kan noen på en lettfattelig måte forklare bruken av og forskjellene på de ulike seiltypene? Tenker da spesielt på spinnaker, gennaker, code0/1, genoa og fokk for den sakens skyld. Vet omtrent hva noe av dette er, men det betyr ikke at jeg vet så altfor mye og de store forskjellene mellom dem...

 

Det er forøvrig første gang jeg har hørt ordet "fokkbåt" tidligere i tråden ( jeg tenkte plutselig på noe helt annet da jeg så ordet, tilgi meg...) , så da skjønner jeg at det sikkert er mange meninger om bruk av de forskjellige seiltypene også. 

Kan noen anbefale noe lettfattelig litteratur om dette, hvis vi hopper over "Seilas",  "Seilmagasinet", osv?

Redigert 28.August.2019 av Phoebe (see edit history)

[Framtia]

En gennaker er egentlig et merkenavn på en asymmetrisk spinnaker fra en bestemt produsent, men brukes nå som begrep av alle. Seilet har ulike lengde på forlik og akterlik, mens en symmetrisk spinnaker har like lengder. Gennaker/assymetrisk har et av hjørnene (tack) alltid festet i baugen, mens det andre hjørnet (skjøtehjørnet) trekkes bakover på siden av båten (man vender altså seilet rundt seg selv når man skifter fra ene siden til den andre (jibber)). På en symmetrisk spinnaker blir skjøtehjørnet til "tack" og motsatt. Man bruker også en bom for å kunne flytte tack opp i lo, og derved kan man seile dypere i forhold til vinden. Mer liner og mer styr, så gennaker er mest populært vil jeg si. Her er en figur som viser noen ulike typer gennaker og deres bruksområder:

 

  

 

Her er fin video (tatt på lik båt som min) som viser jibbing av spinnaker/gennaker:

 

 

Redigert 28.August.2019 av Framtia (see edit history)

[dobsen62]

https://www.adlibris.com/no/bok/seilerboka-9788299861106?gclid=CjwKCAjwzJjrBRBvEiwA867bysCdIq7_iDX2NsRUd8nJeeHdsY1eXj5Ij1w0F7YIRR_GfMT6a70P2BoCSdoQAvD_BwE

[Indy]

Enkel seilterminologi: (for en bermudarigget slupp, som de fleste turseilere her til lands er). Og med forbehold om feil, jeg er ikke SÅ erfaren..

 

Storseil. Trekantet (sånn ca.) seil bak masten, hvor hele forliket er festet til masten, og underliket går langs en bom og skjøtehjørnet er festet ytterst på denne bommen.

Forseil: Trekantet seil foran masten, som har fremre nedre hjørne fast montert i senterlinjen på båten. Seilet kan ha forliket festet til et forstag, eller det kan være uten (kalles da flyvende forseil). 

 

Fokk: Forseil montert på forstag, og hvor underliket ikke er lenger enn avstanden mellom fremre feste og mastefoten. Fokkebetegnelsen brukes også selv om lengden på forliket er opptil 100% av denne avstanden. I regattasammenheng betegnes ulike fokker som J1, J2 etc.

 

Genoa: Forseil montert på forstag, akkurat som fokk, men der underliket er minst 110% av avstanden mellom fremre feste og mastefoten. 

Alt etter hvor mye større forholdet mellom underlikslengde og nevnte avstand er, betegnes genoaene 1 (størst, ca. 140-150%),2, 3 eller 4. 

 

Overgangen fra fokk til genoa er noe flytende, en genoa 4 er f.eks. mindre enn mange fokker. Selv har jeg nylig kjøpt en gliderfokk, som er 110% med positivt akterlik, altså hvor akterliket er buet bakover og gjør seilet større enn en 110% genoa 3

Helt generelt kan man si at en fokk er bedre på kryss enn en genoa, mens en genoa er bedre på slør, altså litt lavere vindvinkler. Som universalseil på tur foretrekker de fleste en genoa siden den fungerer bra på et stort spekter av vindvinkler.

 

Så har du spesielle forseil for helt spesifikke forhold, f.eks reachere, windseekere, jibtops etc. Disse brukes stort sett bare til regatta.

 

Medvindsseil: 

Spinnaker: Symmentrisk, dypt seil som festes med det ene nedre hjørnet (brashjørnet) i en bom på vindsiden (lo side) og det andre nedre hjørnet (skjøtehjørnet) er festet langt bak på le side. Brukes på vindvinkler fra ca. 90 til 180 grader (rett bakfra) men går vanligvis best på ca. 110 - 160 grader. Varierer for ulike spinnakere og ulike båter. Ulike typer spinnaker betegnes S1, S2 osv.

Gennaker: som Framtia sa, egentlig en merkevare, men brukes i dag som betegnelse på en assymetrisk spinnaker. Det vil si at det ene nedre hjørnet (tackhjørnet) er lavere enn det andre (minst 5% lavere) og festes i en tackline foran forstaget, ofte på en bom i senterlinjen på båten. Det andre hjørnet (skjøtehjørnet) festes bak som en spinnaker. Fungerer på høyere vindvinkler enn en symmetrisk spinnaker, ofte rundt 70 - 140 grader. Varierer veldig fra gennaker til gennaker og fra båt til båt. Brukes veldig mye på nyere regattabåter, da deres planende skrog er avhengig av farten gennaker gir. Gennakere betegnes A0, A1 osv.

 

Flyvende forseil: forseil som ikke er festet til et forstag.

Vanligst her er Code 0, som er en mellomting mellom genoa og gennaker. Code 0 brukes i dag mest med forliket festet til et torsjonstau som seilet rulles opp på med en rullemekanisme lik den som brukes på rulleforstag. Dette gjør disse seilene letthåndterlige og dermed mye brukt også på tur. Code 0 kan brukes helt opp mot skarp kryss i lite vind (dersom den er sydd for det), men kan også brukes i medvind som en genoa eller en liten gennaker. 

J0 er et tilsvarende seil, men mye mindre og sydd for skarp kryss i lite vind. Mest for regattaseilere.

 

Mye å bli forvirret av her. Anbefaler å se på videoer av de ulike typene seil, da får man forståelsen av forskjellene mellom dem og hvordan de er å håndtere.

 

En vanlig turseilbåt har gjerne et relativt lite storseil (enten på rull i masta eller med lazyliner, evt. bag for enkel håndtering) og en stor genoa på rulleforstag. Og svært mange klarer seg med disse to seilene. 

 

Nyere turbåter har gjerne større storseil og en fokk i stedet for genoa (og kalles derfor fokkebåter). Dette for enklere og lettere seilhåndtering, spesielt siden turbåtene har blitt større og større. På disse båtene har man god nytte av en Code 0 for mer fart på slør i lite vind.

 

Har man lyst til å seile mest mulig er en gennaker eller en spinnaker til stor nytte og glede, da blir det til at man seiler mens andre har for lite vind. Også en Code 0 har man mye nytte av i lette vinder. 

 

Vil bare legge til at vi har tydeligvis mange ulike definisjoner på hva en velseilende båt er. Og igjen, alt til sin bruk. Veiseilende på havkryss er ikke det samme som velseilende i kystfarvann. 

 

Vår definisjon på velseilende da vi skulle kjøpe seilbåt: Den skulle være såpass rask, også på kryss, at vi ikke valgte å bruke motor i stedet. Vi skulle ikke på langtur, kun krysse Skagerak og Kattegat innimellom, så egenskapene i høy sjø ble ikke prioritert. Vi skulle heller ikke seile regatta (sa vi da...), så cockpitlayout ble ikke lagt vekt på (dessverre...).

 

For å kvantifisere dette med "rask nok" tok vi utgangspunkt i respittsystemet (handicapsystemet) for regatta. Den gang (for 4 år siden) var Nor-rating nytt, så LYS-tallet var det de fleste oppga. Vi skjønte at båter med LYS under ca. 1,22 (som vel tilsvarer ca. 0,95 i Nor-rating) var uaktuelle for oss, så det snevret utvalget noe ned, noe som var til stor nytte i vrimmelen av båter til salgs.

 

 

 

[pacuare]

Indy skrev 12 minutter siden:

Overgangen fra fokk til genoa er noe flytende, en genoa 4 er f.eks. mindre enn mange fokker

Ikke helt enig med det du skriver. En genoa 3 er det mange i dagligtale omtaler som fokk,. Genoa 1 og 2 er begge genoa i dagligtale (mer enn ca 110% av J målet (avstand innfesting til forslag til mast). Fra gammelt av tipper jeg forskjellen er om seilet skjøttes på innsiden av vantene. Normalt er en fokk mindre enn 110 prosent. På en av båtene hadde vi lett, medium og tung genoa 1, så fulgte 2, 3, 4 og 5. Ble mange stilskift Alle disse seilene bygd for kryss, var bare vindstyrke som skilte når en skulle bruke de. 3ern fungerte definitivt ikke bedre på kryss enn genoaene. Men dagens rigger har byttet fokus, kan bygge lettere mast med bredere salingshorn. Da kan også kjølvekten reduseres, mindre krefter i båten. Dermed kan båten bygges billigere og like rask. Store genoaer er litt historie. Gøy å se utviklingen. 

[Framtia]

Når jeg leser de siste innspillene her (inklusive mitt eget) innser jeg jo at man kan skremme vannet av en fersk seiler :-). I praksis har alle turbåter kun et storseil og et forseil. Mange har heller ikke flyvende forseil (spinnaker/gennaker/code0). Men spesielt på en båt med kun fokk som forseil vil det være kjekt med et flyvende forseil når man skal seile med vinden. Slikt man man kjøpe til etterhvert også så klart. 

 

På regattabåter kan man velge å ha en annen type forstag, der seilet ikke rulles rundt forstaget når det ikke er i bruk. På slike båter er det kurant å ha forseil i ulike størrelser tilpasset vindstyrken, mens de med rulleforstag må redusere seilføringen med å rulle forseilet delvis inn.

 

 

Redigert 29.August.2019 av Framtia (see edit history)

[Hulda]

Dere har skremt vannet av meg for lenge siden. Jeg har bare seilt i 60 år, omtrent. En kollega av Admiralen var hekta på regatta. Til en 38-foter kjøpte de seil for 100000 kroner. Hvert år. Vi kjøpte seil for SEK 100000 og har brukt samme seilene i 16 år.

[pacuare]

Tror da trådstarter klarer å skille tullinger som bruker alt for mye penger på seil til regatta og behovet for vanlig turbruk. Fordelen for seilere generelt at det finnes noen som bruker mye penger på seil er at det medfører mye nyutvikling som etterhvert kommer kommer turseilere til gode. Code 0 kom da noen fant ett smutthull i målereglene, som ga dem en fordel. I dag har mange turbåter dette seilet. Materialene i dag er mye bedre enn før. Formen på seilene har også sakte blitt bedre. Tobåtstesting der en tester ulike utgaver av samme seil for å se hva som fungerer gir kunnskap som overføres til andre båter. Det vi brukte på seil var veldig langt unna det Hulda omtaler som mye.

 

I dag er det fokk på rull som gjelder. Ser fler og fler båter kommer med to forseil på rull. De verste regattabåtene på havet kommer med flere. Det tror jeg blir mer vanlig på turbåter også. Men det krever interesse for å sette seil, ikke bare tøffe for motor. 

[Krimart]

@Indy: veldig bra post! Har en tilleggskommentar som er greit å vite for TS: Det skjedde jo en markant endring i den typiske riggen på volum- turbåtene rundt 2010( eller når var det?). Samtidig som skrogene ble stadig bredere ble  vantene (wirene som holder riggen sidelengs)  plassert så langt ut til siden som mulig. Det gir både rimeligere og en mer stabil rigg, men forseilet måtte bli kortere fordi du må legge skjøtet (tauet fra bakre ende på forseilet) må legges på innsiden av vantene. På slike båter har code 0 eller gennaker (der skjøtet er på utsiden) -gjerne på rull- virkelig noe for seg. 

[Gunga Din]

Først;

bra beskrivelse Indy og Pacuare ! 

 

Det her med «110% fokk».....

mener att det kom, med partialriggen med salingshorn som peker akterover....hvilket gjør att vantinnfestningen sitter akter om mastefoten

På så vis får du en fokk som er noe større enn fortriangeln......

 

Framtia skrev for 1 time siden:

På regattabåter kan man velge å ha en annen type forstag, der seilet ikke rulles rundt forstaget når det ikke er i bruk. På slike båter er det kurant å ha forseil i ulike størrelser tilpasset vindstyrken, mens de med rulleforstag må redusere seilføringen med å rulle forseilet delvis inn.

 

Tror du kan gjøre dette med rullsystem også.......bare att det må forberedes innen......

du må ta ned genuan, og heise den uten topp-svirveln.......som ett vanlig seil

 

Avdelning kuriosa

pacuare skrev 53 minutter siden:

.............. Code 0 kom da noen fant ett smutthull i målereglene, som ga dem en fordel.........

 

Att det heter Genua....kom fra en regatta 1927 i Genua, Italien

det var den svenske skipsrederen Sven Sahlen, som sett att det fanns ikke noe minimum mål på underliket på fokken,

så han sydde ett overlappende stort forseil, som blev brukt der for første gang.

 

 

men tilbake til tur eller langtur.......

 

da man rever en genua, så ruller man inn den, men ved hver omdreiing så mister genuan sin form og blir mer og mer ubrukelig

Man kan ikke rulle inn en Genua1 til stormfokk. Kanskje att du kan rulle inn en Genua1 til Genua2’s størelse, men den kommer ikke att vare like bra som en riktig Genua2

på mange langtursbåter så har man dobble forstag (kutterrigg) det inre kan vare løstagbart

men har man begge på rull........så gir det en bra fleksibilitet

jeg har en Genua1 på fremre rullen.......kan reve inn til en to’er. (Ikke like effektivt som en riktig, men brukbar)

på den inre rullen sitter en kryssfokk/Genua3(høyt skåren) .....som kan reves inn til en hardvindsfokk

(vill ikke kalle det stormfokk.....)

på så vis kan jeg alternere mellom 4 ulike forseil fra cockpit uten att gå opp på dekk

det finnes ytterligere en fordel det er på lens......jeg kan kjøre ut en på hver side, butterfly (da tar jeg ned storseilet)

lens og plattlens i litt sjø, så trekker seilen hele tiden båtens før mot le, og minimerer risken for en broach

 

 

 

[pacuare]

Gunga Din skrev 1 time siden:

men tilbake til tur eller langtur.......

 

da man rever en genua, så ruller man inn den, men ved hver omdreiing så mister genuan sin form og blir mer og mer ubrukelig

Man kan ikke rulle inn en Genua1 til stormfokk. Kanskje att du kan rulle inn en Genua1 til Genua2’s størelse, men den kommer ikke att vare like bra som en riktig Genua2

på mange langtursbåter så har man dobble forstag (kutterrigg) det inre kan vare løstagbart

men har man begge på rull........så gir det en bra fleksibilitet

Med en gang en ruller inn ett seil ødelegges formen, der er vi enig. Men i bruk er vi litt uenig. Jeg ruller aldri inn "litt" på genoaen (altså fra genoa 1 til 2, jeg tar alltid tilsvarende fra 1 til 3. Når du ødelegger formen må seilet reduseres så mye at kraften reduseres nok til å bære det uten optimal form. Er mye mer siderettede krefter på innrullet seil.

 

Langturseilerne er delt i to, de som har indre forstag som hardvindseil / stormfokk festes, og de som bare ruller inn genoaen til stormfokk størrelse. Har seilt helt ok med storseil nede og ca 1 kvadratmeter ute på genoaen. På en velseilende båt vil en rullegenua kunne fungere fint som stormfokk. Litt dårligere på en tung båt som i utgangspunktet krysser dårligere, da den er mer avhengig av riktig form på seilet. En lett flatbunnet båt vil krysse helt fint med en helt flat innrullet genoa. Men da er vi inne på hva som er best på havet, en lett bred flatbunnet overrigget sak, eller en tung svensk båt. Her er preferansene så forskjelig, at alle bare får velge det de ønsker.

 

En liten digreson på seilform. Når jeg drev med isseiling, og seilet ble for stort testet vi en kryssfinerplate på ca 2 kvadratmeter. Den fungerte utrolig bra. Farten vi oppnådde med ett totalt flatt seil var høyere enn med vanlig seil, men det blåste også mye mer.

[Gunga Din]

pacuare skrev 37 minutter siden:

Med en gang en ruller inn ett seil ødelegges formen, der er vi enig. Men i bruk er vi litt uenig. Jeg ruller aldri inn "litt" på genoaen (altså fra genoa 1 til 2, jeg tar alltid tilsvarende fra 1 til 3. Når du ødelegger formen må seilet reduseres så mye at kraften reduseres nok til å bære det uten optimal form. Er mye mer siderettede krefter på innrullet seil.

 

Riktig det med siderettede krafter, men kan til dels kompenseres med innsydd buskompensator

 

pacuare skrev 40 minutter siden:

Har seilt helt ok med storseil nede og ca 1 kvadratmeter ute på genoaen. På en velseilende båt vil en rullegenua kunne fungere fint som stormfokk......

 

Har jeg liten tro på........kan ikke ha vart kryss

 

´Velseilende´ har vi ulike definisjon på 

 

pacuare skrev 44 minutter siden:

 

En liten digreson på seilform. Når jeg drev med isseiling, og seilet ble for stort testet vi en kryssfinerplate på ca 2 kvadratmeter. Den fungerte utrolig bra. Farten vi oppnådde med ett totalt flatt seil var høyere enn med vanlig seil, men det blåste også mye mer.

 

Isseiling har jeg aldri fått testet.....virker kult

 

seilfly derimot har jeg testet........nesten helt lydløst (fartvinden skapte litt brus)....men skikkelig kult å glide rundt i luften 

[Krimart]

Gunga Din skrev for 3 timer siden:

 

Tror du kan gjøre dette med rullsystem også.......bare att det må forberedes innen......

du må ta ned genuan, og heise den uten topp-svirveln.......so

 

Mest for spesielt interesserte å bytte forseil med rulle. Går jo greit når det ikke blåser noe særlig, men i kuling er det muligens litt mer utfordrende.. Men antar at TS blir best fornøyd med en passe stor Genoa/fokk på rulle og ikke bry seg om hvordan man eventuelt bytter forseil underveis så lenge alt er OK med seilet som er oppe. 

 

Mens vi stør om oss med artige digresjoner: Mark Slats kom på andre plass i Golden Globe Race, han seilte uten rulle på forseilet, (med stagkroker på seilet)  så det ER mulig å seile langt uten rulle. Fordelen er mindre vekt i riggen og optimalt seil, men da må man jo frem og bytte i all slags vær. Dee største ulempene i følge ham var slitasje på fallet fordi det måtte opp og ned så mange ganger, samt alle våte seil som tok plass i et fra før lite og fukting rom under dekk. 

 

 

Gunga Din skrev for 3 timer siden:

 

da man rever en genua, så ruller man inn den, men ved hver omdreiing så mister genuan sin form og blir mer og mer ubrukelig

 

Det samme skjer jo med et rullestorseil. Kommentar til TS: det som skjer er at seilet ikke får nok strekk i forliket og det vil da "pose" seg dvs det mister formen. Det har mest betydning på bidevind/kryss, på romt slør og lens liten betydning.

 

det finnes ytterligere en fordel det er på lens......jeg kan kjøre ut en på hver side, butterfly (da tar jeg ned storseilet)

lens og plattlens i litt sjø, så trekker seilen hele tiden båtens før mot le, og minimerer risken for en broach

 

 

Det kan man jo også med bare et forstag, både med konvesjonelle stag-kroker og rulle-skinne som på videoen med to spor. 

 

[Gunga Din]

Krimart skrev 52 minutter siden:

 

Mest for spesielt interesserte å bytte forseil med rulle. Går jo greit når det ikke blåser noe særlig, men i kuling er det muligens litt mer utfordrende.. Men antar at TS blir best fornøyd med en passe stor Genoa/fokk på rulle og ikke bry seg om hvordan man eventuelt bytter forseil underveis så lenge alt er OK med seilet som er oppe. 

 

Det var ment som ett spm/kommentar til Framtia, det han skrev om regattabåter og spes profil

bør vare fullt mulig på vanlige rullsystem også.......bare du tar ned topp-svirveln først (og har to spor)

ser ut som en vanlig Harken rullesystem på videon

 

kuling blir mer utfordande ja 

 

Krimart skrev 52 minutter siden:

Det samme skjer jo med et rullestorseil. Kommentar til TS: det som skjer er at seilet ikke får nok strekk i forliket og det vil da "pose" seg dvs det mister formen. Det har mest betydning på bidevind/kryss, på romt slør og lens liten betydning.

 

Jepp, sen spurs det hvilket rullesystem du har.........jeg får ikke strekk i bomliket, ettersom jeg ruller i bommen

ivart fall på mitt gamle storseil.......har nytt storseil og genua1 i år

men har ikke fått testet innrevning på den

 

Krimart skrev 52 minutter siden:

 

Det kan man jo også med bare et forstag, både med konvesjonelle stag-kroker og rulle-skinne som på videoen med to spor. 

 

 

Det kan man, har ikke sagt att det ikke går, men litt mer jobb

mange gamle båter hadde to forstag satte side ved side, for o klare skifte genua, uten att trenge å ta ned den gamle.

 først

 

 

kult att du refererte til GGR........det var veldi mange der som valgte Rustler 36an, må vare en bra båt, har aldri vart ombord i en

Redigert 29.August.2019 av Gunga Din (see edit history)

[Indy]

Håper TS forstår at mye av det som skrives ikke er relevant for vanlig turseiling i nærområdet. 

 

Bytte av forseil underveis er ikke noe man gjør på tur, kun i regattasammenheng. (hvis man ikke har to forseil/forstag, da..)

 

[Gunga Din]

Indy skrev 28 minutter siden:

:........... (hvis man ikke har to forseil/forstag, da..)

 

 

Tror TS henger med.......anners får han skrike til ........eller så har han gitt opp o ser seg om etter en ny motorbåt 

 

TS skriver att han ønsker utvidge seilområdet i prinsipp fra Lofoten og ned Skagerack, Kattegat, Østersjøen

 

kom på en helt annen sak, som jeg ikke tror, skumleste raskt, ikke har sagts noe om......

 

det er behov av minst en riktig los-koj/sjø-koj !

så att de som er på frivakt, grejjer å hvile/sove 

 

veldig få båter har dette som standard, så ofte får man løse det selv

 

los-koj skall man ikke ha i forpiken, der beveger seg båten som mest opp/ner

det beste er fra midten og akterover

en konstruktør sa til meg, ca 1/3 av båtens lengde målt fra aktern, der noenstans ligger bevegelse-sentrum

der kommer man ligga som best........varierer sikkert lite fra båt til båt

 

også en fordel om pentry og toa ligger nære BS

 

 

Redigert 29.August.2019 av Gunga Din (see edit history)

[Mare Nostrum]

Gunga Din skrev 1 time siden:

 

det beste er fra midten og akterover

en konstruktør sa til meg, ca 1/3 av båtens lengde målt fra aktern, der noenstans ligger bevegelse-sentrum

der kommer man ligga som best........varierer sikkert lite fra båt til båt

 

også en fordel om pentry og toa ligger nære BS

 

 

Kremt.., N391 feks?

[Gunga Din]

eller N371...….pluggen til din båt 

[pacuare]

Gunga Din skrev 1 time siden:

det er behov av minst en riktig los-koj/sjø-koj !

så att de som er på frivakt, grejjer å hvile/sove 

 

også en fordel om pentry og toa ligger nære BS

De siste årene har jeg vært ombord i over 15 båter som har seilt til Caribien eller lenger distanse. Ingen av de hadde loskøye. Alle båtene på langtur for tiden har to eller tre dobbeltsenger. Du finner noen eldre båter med løsningene du beskriver, men veldig få nyere båter har denne løsningen. Det vi og en del andre har bygd er seilduk mellom køyene i akterlugerene, da har man to fullverdige soveplasser i hver lugar. Forventer man å seile mot domminerende vær i lenger perioder forstår jeg det bedre.

 

Er helt enig med deg med toalett og bysse ved nedgang fra cocpit (ca 1/3 fra akterut) er best på havet.

 

Til Lofoten er det kystseilas, kattegat og østersjøen det samme, behøver sjelden å være mer enn en natt på havet, og det klarer man fint. Min påstand er at alle båtene trådstarter vurderer fint kan klare seiling mellom Tromsø og Helsinki. Litt vurdering på fart mot komfort (eller øke budsjett for å få begge, en større nyere Najad oppfyller alle krav til de fleste seilere).

 

 

[Gunga Din]

pacuare skrev 9 minutter siden:

løsningen. Det vi og en del andre har bygd er seilduk mellom køyene i akterlugerene, da har man to fullverdige soveplasser i hver lugar. 

 

Du leser ikke vad jeg skrev...…….så jeg sitere meg selv 

Gunga Din skrev for 1 time siden:

veldig få båter har dette som standard, så ofte får man løse det selv

 

min båt er en std båt og jeg har fått løst det selv jeg også...………..

[Krimart]

Indy skrev for 2 timer siden:

Bytte av forseil underveis er ikke noe man gjør på tur, kun i regattasammenheng. (hvis man ikke har to forseil/forstag, da..)

 

 

Vel, har man ikke forseil på rull men stagkroker e.l. kan det også være nødvendig.