Polering av diesel. Rekkefølge på komponenter

[FamFar]

Ønsker ikke å stjele tråden, men tenkte kanskje det passer å spørre her, siden temaet er noenlunde innafor:

Jeg har kjøpt meg en litten plasttank som jeg har tenkt å benytte til dagtank ifm det vi snakker om her i denne tråden. Jeg mener den er godkjent for diesel, siden den er kjøpt som tank for drivstoff til varmeapparat. Så er spørsmålet; hvordan kobler jeg slanger til denne? Hva slags rørgjennomføringer/fittings bruker man, og hvor får man kjøpt dette? På aluminium og stål skjønner jeg at det er vanlig med sveising og lodding, men dette er jo plastikk... Jeg tenker å benytte vanlig drivstoffslanger (ID = 8mm) som slanger til og fra. Har kjøpt resten, venter nå bare spent på en Racor (kopi?) fra Kina...

Her er forresten tanken: https://www.westsystem.no/p/22115/drivstofftank-dieselvarmer-10l

[Johannes]

En blærepumpe er vel en helt fin løsning for de fleste.

 

Illustrasjonen til MIX er fin, men ser ikke helt poenget med tre ventiler?

Det holder vel med den ene som er ringet inn her?

 

 

FamFar: Kanskje du kan kjøpe stusser der du kjøpe tanken? Ellers vil jeg tro Plastinvent har slikt i sitt sortement.

[FamFar]

@Johannes Jeg kjøpte på West System, og de hadde ikke små koblinger a la for 8 mm slanger (i alle fall da jeg var der). Ellers fikk jeg tatt et bilde at stussen som fulgte med tanken, forstår du hvordan de tenker den skal festes? Det er to flate partier (felter) i nedre hjørne på tanken som kanskje skal benyttes, men da må jeg vel ha den gjennom plasten fra innsiden, og det virker kronglete... Stussen er uansett for liten (6 mm?), da jeg ønsker å benytte slange med ID 8 mm.

Takk for tipset om Plastinvent, det skal jeg sjekke ut!

Redigert 3.September.2019 av FamFar (see edit history)

[Mix]

Hulda skrev for 6 timer siden:

Kjøper argumentasjonen for bruk av godkjent drivstoffslangen for fast installasjon. Men skjønner ikke dette med blærepumpe og samsvarserklæring.

Samsvarserklæring på installasjonen Hulda. Ikke selve blæra.

Har du noen gang sett en lystbåt med innenbordsmotor levert fra verft med en slik blære fast montert ? Jeg har aldri. Kan det være en grunn til dette ? Vil ett verft CE merke og legge ut for salg noe slikt ? Jeg vet ikke, det er derfor jeg spør.

[Mix]

Johannes skrev 1 time siden:

Det holder vel med den ene som er ringet inn her?

Illustrasjonen viser en måte å bypasse blæra på under vanlig drift etter at luftejobben er gjort.

[Johannes]

Ja, forsto den med bypass.

Men om blæra og ordiner tilførsel er i paralell holder det med den ene ventilen når blæra skal brukes.

 

Eller tenker du at blæra er en risko som må stenges når den ikke er i bruk?

[Mix]

Ja illustrasjonen viser en måte å bypasse blæra på under vanlig drift.

[Hulda]

Mix skrev 57 minutter siden:

Samsvarserklæring på installasjonen Hulda. Ikke selve blæra.

Har du noen gang sett en lystbåt med innenbordsmotor levert fra verft med en slik blære fast montert ? Jeg har aldri. Kan det være en grunn til dette ? Vil ett verft CE merke og legge ut for salg noe slikt ? Jeg vet ikke, det er derfor jeg spør.

Du må'kke spørre meg. Det er jeg spør deg. Personlig kunne det ikke ramle meg inn i måneskinn å montere noe slikt i Hulda. Det er du som fremmer påstand om samsvarserklæringer. 

[Johannes]

Det vel ikke så veldig mange som utsteder samsvarserklæring på saker og ting som blir ettermontert i båten?

 

[Mix]

Hulda skrev 16 minutter siden:

Det er du som fremmer påstand

Nei, det er ikke korrekt. Jeg har kun spurt om dette er en godkjent installasjon. Selv tviler jeg sterkt på dette. Men har ikke fremmet en påstand slik du hevder.

Forøvrig er jeg enig med deg, noe slikt kommer aldri i min båt heller.

[Johannes]

Tja, klarer vel ikke å se den store risikoen med dette opplegget.

Det blir et par ekstra potensielle lekkasjepunkter til på et lavtrykk/undertrykk system.

 

Men er det noen som tror at blæra som er designet for bensin/metanol ++ skal gå i oppløsning av diesel?

 

[Gunga Din]

Knude kanskje kan CE-reglene vad gjeller fritidsbåt og motorinstallasjon?

 

det er ett profft opplegg du viser til Mix....

 

hadde vart glad bare jeg hadde en sånn som Bitteliten viste.

 

Nå har jeg ett Racor, med plastkopp + blære, har hatt uten katarr i ca 15 år......

plastkopp er ikke tillatt i yrkesbåter, men jeg er litt glad i den plastkoppen, da ser man ju grumset

hitills har motorn gått ca 100 tim i snitt per sesong....så spm hur mye skall man bygge om?

 

 

[Hulda]

Det er ikke noe forbud mot plastkopp på dieselfilteret, så vidt jeg har lest meg til, så lenge filteret ikke er montert i motorrom. Jeg har lagt batterier og dieselfiltre på utsiden av motorrommet. 

[Gunga Din]

Jeg har batterier utenfor......men Racoren sitter i motorrommet...

[Hulda]

Ilg. Lekang skal filteret på lystbåt ha varmeskjold. For DNV og yrkesbåt skal filter ha metallbolle. Igjen fra hjemmesiden til Lekang. Så vidt jeg forstår, når filtrene er montert i motorrom.

[Mix]

Johannes skrev On 3.9.2019 at 17.55:

Men er det noen som tror at blæra som er designet for bensin/metanol ++ skal gå i oppløsning av diesel?

Det handler om krav til sikkerhet. Fast installasjon ved innenbordsmotor har høyere krav enn utenbordsmotor.

Ser en på f.eks ISO 7840 Small craft -- Fire-resistant fuel hoses ser en at standarden ikke gjelder for utenbordsmotorer hvor en slik blære er standard.

It applies to hoses for small craft with permanently installed fuel systems. It does not apply to hoses entirely within the splash well at the stern of the craft connected directly to an outboard engine.

https://www.iso.org/standard/59437.html

 

 

[BØstrøm]

Mix skrev 43 minutter siden:

Det handler om krav til sikkerhet. Fast installasjon ved innenbordsmotor har høyere krav enn utenbordsmotor.

Ser en på f.eks ISO 7840 Small craft -- Fire-resistant fuel hoses ser en at standarden ikke gjelder for utenbordsmotorer hvor en slik blære er standard.

It applies to hoses for small craft with permanently installed fuel systems. It does not apply to hoses entirely within the splash well at the stern of the craft connected directly to an outboard engine.

https://www.iso.org/standard/59437.html

 

 

Dette var opplysende. Takk for det. 

Jeg har hele 2 stk blærer i maskinrom. Hvilke farer er det jeg utsetter meg for? De går ikke i oppløsning(har ikke gjort det på flere år ihvertfall) Er det brann/varmemotstand, eller problemer med tilførsel pga ventilene i blæra?

 

Jeg har gjennomsiktig bolle også, men ser ikke helt sikkerheten med metallskjold, da det må brann til for at disse skal smelte. Har vel aldri hatt over 45 grader i maskinrommet. Ved brann smelter vel bollen bak skjoldet også. Skjoldene dekker jo ikke hele bollen, bare så mye at man ikke ser skitten igjennom glasset. 

 

Jeg liker sikkerhet, og setter ombygging opp på «to do» lista, hvis jeg forstår hvorfor. I min tankeverden ender jeg opp med kobberrør istedenfor slanger også(til dieselen) hvis jeg følger den tankegangen. Kanskje fornuftig? 

 

Tidligere, når jeg hadde pottebrenner ombord, hadde jeg en tikkende(bombe) sugepumpe fra Dickinson, som forsynte ovnen med diesel. Hadde mareritt om brann, mens denne gikk. Ved null motstand, ville den pøse diesel ut, for å mate flammene. Det samme kan jo skje, hvis jeg polerer diesel med sugepumpe fra Biltema, og slangen brenner av. Liker det ikke.

[Hulda]

Neida, blæra tåler nok diesel. Den gangen jeg jobbet med Yamaha, solgte vi en del blærer i året. Grunnen var lekke ventiler i blæra (hvilket ikke gjør noe for bruken for lufting av dieselmotorer når motoren er ferdig luftet) og sprekte blærer. Hvorfor de sprakk, vet jeg ikke, husker ikke. De slangene som Volvo bruker til innenbords diesel er merket med 'Marine Fuel ISO 7840'. Det er disse slangene jeg har brukt om bord i Hulda. Slangene er ikke brannsikre, mer enn andre drivstoffslanger. Jeg har også en kveil med brannsikker slange liggende, og det er en annen skål. Den slangen har en godstykkelse på minst det dobbelte av ISO 7480. Dog, det handler uansett om hvor mye varme over hvor lang tid. Og gummislanger tåler utrolig mye før de brenner gjennom. Som jeg har skrevet over, for yrkesfartøy under 15 meter kreves drivstoffrør i stål. Kun kort slangestump for å ta opp motorvibrasjon. Denne forskriften ligger over kravet til lystbåt.

 

Ser man på slangen, ISO 7840, har denne innerliner, forsterking av cord (vevd stoff) og ytterkappe. En påhengsmotorblære er kun en gummiballong uten forsterkning. Slangen tåler arbeidstrykk 16 bar, uten at det har noen betydning for noe som opererer på sugesiden.

 

Hvilke farer man utsetter seg for, er at blæren sprekker og motoren stanser. Ved brann sier blæren takk for seg ganske omgående og lekker ut diesel.

 

Legger ved et bilde. Se svanehalsen nederst i midten, til høyre for filteret. Her kommer en ISO 7840 fra Carter fødepumpe. Så kommer slangen etter svanehalsen som går inn i en beskyttelsesslange. Begge ISO 7840. Her vises oppbyggingen av slangen som tilfredsstiller ISO 7840:

 

Dette handler ikke om tro og tvil. Det handler om hvilke krav som stilles til slike anlegg. I stedet for å gå ut av 'dieselrommet' og inn i motorrommet med slange, har jeg kjøpt en lengde med 10 mm rustfritt rør. Uansett må jeg ha slange for å ta motorvibrasjon, og uansett må jeg har slange inn på motorens høytrykkspumpe. Ikke mulighet å koble rør til motorens høytrykkspumpe.

Redigert 4.September.2019 av Hulda (see edit history)

[BØstrøm]

Jeg leser og lærer- Er det vibrasjon fra motor som står på gummilabber som er problematisk, eller vibrasjoner generelt?

[Hulda]

BØstrøm skrev 1 minutt siden:

Jeg leser og lærer- Er det vibrasjon fra motor som står på gummilabber som er problematisk, eller vibrasjoner generelt?

 

Uansett. Eller 'ja takk, begge deler' :-) Altså om motoren står på gummifundamenter gir bare en større amplitude enn om motoren er skrudd rett ned på et dødt fundament. Etter at et rør har vært med på mellom 10 000 og 1 000 000 amplituder, så ryker det (amplitude kan oversettes med 'en sinuskurve'). Det er et slingringsmonn, som man ikke uten videre kan beregne. Man støtter seg til empiriske verdier (erfaringsverdier fra lignende drifter/forhold).

[Guest Avmønstret#]

 

Mix skrev On 2.9.2019 at 20.15:

Jeg ville nok satt inn en Separ stempelpumpe hadde jeg hatt Racor filter og dette problemet, men den pumpa koster litt.

Skulle jeg absolutt spare på sikkerheten for noen få hundrelapper og bruke blærepumpe ville jeg i det minste lagt det opp med mulighet for å sette hele blæra offline.

Noe ala dette, med t-stykker og kuleventiler.

 

Har kinaracor med blære foran for å kjapt kunne fylle filteret.  Og blæra er montert med langt nok dieselslange til at jeg kan montere den av og sette slangen rett på filteret, hvis blæra skulle "kødde det til". 

 

Har falltank så jeg kan også vente og la filteret fylle seg selv, men blæra er praktisk mtp lufting videre i systemet også. 

[Johannes]

Ved strålevarme eller direkte flammer mot slanger og blære så vil det på et tidspunkt være hull, i begge deler.

Hva som ryker først er nok ikke gitt, mange faktorer som kan spille inn.

Å ha et drivstoff opplegg med rør har nok klare fordeler i forhold til mekanisk påvirkning/ skade.

Så lenge det er slangeforbindelser i systemet er det svake leddet i forhold til brann sannsynligvis der.

Men på den annen side, når brannen er så heftig at slangen har blitt svidd av er sannsynligvis skuta tapt....

 

Men om blære gir økt risiko, i en grad at det har betydning? For de fleste, sannsynligvis ikke.

Det er naturligvis viktig å forstå hele drivstoff opplegget i den enkelte båt for å kunne vurdere det.

 

Blære eller ikke blære, montert ved siden av en utskiller med bolle i plast f.eks....

[Hulda]

For oss som har utvidet brannkursing, er det nokså gitt hva som ryker først. Og det blir blæra. Tror ikke det er noe poeng å rote rundt i sin egen skalle for å finne opskurde teorier. Det er nok branner allikevel. Og en del av reglene går ut på å begrense muligheten for at det tar fyr, og begrense hvor hurtig en brann utvikler seg.

[Johannes]

Nuvel Hulda. Kanskje er det blæra, kanskje ikke. Det kan nok ikke du vite. Selv med utvida kursing. Med eller uten opskurde teorier.

 

Og ja, det finnes ulike barrierer:

• Barrierer som reduserer sannsynligheten for antenning
  • Skjerme varme overflater
  • Unngå lekkasjer
  • Generelt vedlikehold ++
• Barrierer som hindrer eller begrenser eskalering
  • Brannvarsling
  • Type rør og slanger
  • Mulighet for stenge drivstofftilførsel uten å måtte åpne luker/entre motorrom
  • Skjerming av svake punkter, f.eks en blære.....++
• Barrierer for slukke brann
  • Automatisk slukkeanlegg
  • Tilgang på manuelle brannslukkere/vann
  • Mulighet for å stenge/begrense lufttilgang++

For å nevne noe...

[Guest Avmønstret#]

Flytta filter ut av maskinrommet, så blæra ryker vel før kartbordet, hvor filter og blære er montert på ene skottet.