Jump to content

Sliter folk nå med å selge båtene?


Rs2-GTi

Recommended Posts

ohio skrev 25 minutter siden:

Priser går opp og priser går ned mens mellomlegget er omtrent som før

Så lenge man kjøper og selger i samme marked ja, og samme marked segment.  Skal mann opp eller ned i verdi/størrelse, eller inn eller ut av markedet, da spiller verdi variasjonen en vesentlig rolle.

Sometimes I think of how it used to be... R.I.P. Lemmy ,Phil & Eddie

Link to post
Share on other sites

Innbytte hos forhandler er genialt. De får et salg og en ny båt å selge, kjøper får trygghet på å få både kjøpt og solgt samtidig. Mellomlegget er det eneste man må bli enige om.

Jeg tipper mange forhandlere blir nødt til å ta innbytte for å overleve fremover når nybåtprisene øker såpass at salget stopper helt opp pga samtidig svikt i etterspørsel.

Lingefan

Link to post
Share on other sites

Tror spørsmålstegnet i trådens tittel kunne vært fjernet hvis det var mulig. 

I det prissegmentet som jeg følger med på (motorbåt mellom 35-45fot) kan det iallfall virke som båtene blir liggende veeeeldig lenge hvis de i det hele tatt selges. Men selgerne virker veldig standhaftige i forhold til pris....sjelden å se priskutt i annonsene🤔

Redigert av nie (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Chris284 skrev for 3 timer siden:

Er det noen interesse for en båt av denne typen ?

Eventuellt hva er feil med annonsen.

 

https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=176417541

 

Har forsøkt å selge, men liten interesse så langt.

Tja om hu med fiskestanga å fine frontlykter følger med, så bør den nok gå fort😁

 

Ellers har det nok mye å si at ene motor må overhales. Skal folk ha utført dette på verksted, så blir det svin dyrt.

I tillegg så er jo dobbelt installation ikke det rimeligste å drifte. Å diesel pris nå har nok mye å si.

 

Så er nok spørsmål mange vil stille. Når må den andre motor overhales, når den ene ikke holdt mer enn 300 timer, som er jævla lite etter total overhaling. 

http://www.fuel-flow.no

Få kontroll på dieselforbruket ombord med en forbruksmåler fra  www.fuel-flow.no  

 

Link to post
Share on other sites

Er en av de som har kjøpt båt nå i august, av 5 ganske identiske båter på markedet er kun 2 solgt. Hadde kanskje kunnet oppnå enda bedre pris om jeg hadde ventet litt til (:, men hadde jo lyst til å få litt ut av sensommeren..

Ser flere setter ned prisen i flere runder, så muligheten for et godt kjøp er absolutt tilstede. 

Yamarin 68DC,  Bavaria 32 Sport, Mercury Dynamic 280. Holder til i Oslofjorden, AMY:LL3459
Tukler med litt av hvert, legger i blant ut noen ymse videoer her  Insta:@anderfrode

Link to post
Share on other sites

Chris284 skrev for 4 timer siden:

Er det noen interesse for en båt av denne typen ?

Eventuellt hva er feil med annonsen.

 

https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=176417541

 

Har forsøkt å selge, men liten interesse så langt.

 

1) Begge motorer er overhalt. Den ene har nå fått en feil (?) som gjør at blokk må byttes. Tilliten til den gjenværende er for meg som leser liten. (Mulig det finnes en god forklaring men det står det ingenting om i annonsen). 

 

2) Eldre amerikansk prosjektbåt... her skal du treffe både på å finne denne nevenyttige karen som og at han ønsker seg nettopp en gammel amerikaner med defekt motor. 

 

3) Bildene er fryktelig dårlige.

Link to post
Share on other sites

Om i år blir som i fjor vil vi utover høsten se et raskt fall i antall båter avertert. Samtidig vil disse ha et stadig økende sprik i priser jo nærmere opplag vi kommer. Etter opplag og utover vinteren vil det være en relativt høy andel med eventyrpriser (de fleste blir naturligvis ikke solgt).

 

Det lille utbudet av båter vinterstid, mange med eventyrpriser - de setter en uheldig referansepris for de uinnvidde. De som begynner båtjakten nå på senhøsten og som ikke har fulgt med tidligere, de kan få et inntrykk av at det er få av favorittbåten som kommer på markedet. I tillegg kan de på feilaktige grunnlag oppleve eventyrprisene som reelle. I sum kan dette utløse overilte handlinger hos kjøper.

 

Å kjøpe tett opp mot opplag - da ville jeg prutet hardt, spesielt om eier ikke har ordnet plass. Utover direkte kostnader med opplag, forsikringer, kapialkostnader, service- og vedlikeholdskostnader, etc, - så står selger foran opplag, vårpuss, slipp, ny annonsering, vakt i havna, tilsyn gjennom vinteren, etc. I tillegg har han bundet kapital i mange måneder i et veldig usikkert marked. En god del vil være villig til å gå MYE ned i pris for å slippe unna. Selv ville jeg måttet få stor rabatt for å overdra selgers problemer på meg selv.

 

Utfordringen med å vente til høsten er at det er få av favorittbåten til salgs. Du bør allerede ha god peil på markedet for objektet du ser på (priser, variasjon i kvalitet, etc). Du må i tillegg finne selgeren som er realitetsorientert. Om en ikke finner en båt man vil ha til en skikkelig billig penge på høsten, da gjør man lurt i å vente til våren.

 

Blant de som averterer tidlig på våren vil flere være i en situasjon hvor de enten ønsker å slippe unna pussen, eller de ønsker å slippe unna den nærstående vårslippen fordi de ikke har båtplass (skal ikke ha båt eller har kjøpt ny) eller fordi de ikke har ork/tid til å gjøre båten klar i tide før ekstrakostnader på land begynner å løpe. Noen av disse selgerne fikk ikke solgt forrige sesong og vil være møre. Problemet vil være for kjøpere som ikke har en god referansepris (få båter til salgs).

 

Når vårslippet nærmer seg og båtene er klargjort for salg, da blir det stadig flere båter lagt ut. Pinsen, Påsken og 17 mai, da er det fullt trøkk og det er høy priskonkurranse. Prisene tett opp mot, og tidlig i, fellesferien - opplever jeg at varierer uforholdsmessig mye (utover kvaliteten på eksemplarene). Dette kommer kanskje an på om båten skal brukes av selger, om den nylig er lagt ut eller om den har blitt forsøkt solgt lenge, osv? Javnt over opplever jeg prisene på sommeren som litt kavere enn tidlig vår, og jeg antar at flere selgere også er mørere da.

 

Uansett, tålmodige kjøpere med god informasjon om ikke bare objektet og markedet, men også selgers situasjon  - de kan gjøre en god deal selv nå. Folk flest derimot gjør nok lurt i å samle mest mulig info nå og vente til tidligst våren 2023, og gjerne til litt inn i sesongen 2024 (forutsatt at pengene rår og ikke nærstående opplevelser).

 

Min antakelse er at det er størst sannsynlighet for både selgere og kjøpere flest å lande på en pris tett opp mot markedspris om våren - og følgelig at begge gjør lurt i å vente til da. Det er størst mulighet for både kjøper og selger å gjøre en god deal (eller en dårlig en) når det er mindre informasjon, og når både tilbud og etterspørsel er lav samtidig. Sommerhalvåret går i selgers favør, vinterhalvåret i kjøpers - om man ser utelukkende på pris. Ser man derimot på den totale nytteverdien av handelen så blir kjøpere og selgere flest mer likestilte?

 

Mye av det jeg sier her er spekulasjoner basert på mine egne opplevelser. Ingen har fullgode data - så det blir kvalifisert gjetning på oss alle.

Link to post
Share on other sites

zooper skrev 24 minutter siden:

Om i år blir som i fjor vil vi utover høsten se et raskt fall i antall båter avertert. Samtidig vil disse ha et stadig økende sprik i priser jo nærmere opplag vi kommer. Etter opplag og utover vinteren vil det være en relativt høy andel med eventyrpriser (de fleste blir naturligvis ikke solgt).

 

Det lille utbudet av båter vinterstid, mange med eventyrpriser - de setter en uheldig referansepris for de uinnvidde. De som begynner båtjakten nå på senhøsten og som ikke har fulgt med tidligere, de kan få et inntrykk av at det er få av favorittbåten som kommer på markedet. I tillegg kan de på feilaktige grunnlag oppleve eventyrprisene som reelle. I sum kan dette utløse overilte handlinger hos kjøper.

 

Å kjøpe tett opp mot opplag - da ville jeg prutet hardt, spesielt om eier ikke har ordnet plass. Utover direkte kostnader med opplag, forsikringer, kapialkostnader, service- og vedlikeholdskostnader, etc, - så står selger foran opplag, vårpuss, slipp, ny annonsering, vakt i havna, tilsyn gjennom vinteren, etc. I tillegg har han bundet kapital i mange måneder i et veldig usikkert marked. En god del vil være villig til å gå MYE ned i pris for å slippe unna. Selv ville jeg måttet få stor rabatt for å overdra selgers problemer på meg selv.

 

Utfordringen med å vente til høsten er at det er få av favorittbåten til salgs. Du bør allerede ha god peil på markedet for objektet du ser på (priser, variasjon i kvalitet, etc). Du må i tillegg finne selgeren som er realitetsorientert. Om en ikke finner en båt man vil ha til en skikkelig billig penge på høsten, da gjør man lurt i å vente til våren.

 

Blant de som averterer tidlig på våren vil flere være i en situasjon hvor de enten ønsker å slippe unna pussen, eller de ønsker å slippe unna den nærstående vårslippen fordi de ikke har båtplass (skal ikke ha båt eller har kjøpt ny) eller fordi de ikke har ork/tid til å gjøre båten klar i tide før ekstrakostnader på land begynner å løpe. Noen av disse selgerne fikk ikke solgt forrige sesong og vil være møre. Problemet vil være for kjøpere som ikke har en god referansepris (få båter til salgs).

 

Når vårslippet nærmer seg og båtene er klargjort for salg, da blir det stadig flere båter lagt ut. Pinsen, Påsken og 17 mai, da er det fullt trøkk og det er høy priskonkurranse. Prisene tett opp mot, og tidlig i, fellesferien - opplever jeg at varierer uforholdsmessig mye (utover kvaliteten på eksemplarene). Dette kommer kanskje an på om båten skal brukes av selger, om den nylig er lagt ut eller om den har blitt forsøkt solgt lenge, osv? Javnt over opplever jeg prisene på sommeren som litt kavere enn tidlig vår, og jeg antar at flere selgere også er mørere da.

 

Uansett, tålmodige kjøpere med god informasjon om ikke bare objektet og markedet, men også selgers situasjon  - de kan gjøre en god deal selv nå. Folk flest derimot gjør nok lurt i å samle mest mulig info nå og vente til tidligst våren 2023, og gjerne til litt inn i sesongen 2024 (forutsatt at pengene rår og ikke nærstående opplevelser).

 

Min antakelse er at det er størst sannsynlighet for både selgere og kjøpere flest å lande på en pris tett opp mot markedspris om våren - og følgelig at begge gjør lurt i å vente til da. Det er størst mulighet for både kjøper og selger å gjøre en god deal (eller en dårlig en) når det er mindre informasjon, og når både tilbud og etterspørsel er lav samtidig. Sommerhalvåret går i selgers favør, vinterhalvåret i kjøpers - om man ser utelukkende på pris. Ser man derimot på den totale nytteverdien av handelen så blir kjøpere og selgere flest mer likestilte?

 

Mye av det jeg sier her er spekulasjoner basert på mine egne opplevelser. Ingen har fullgode data - så det blir kvalifisert gjetning på oss alle.

Jeg vet ikke hva du mener med hard pruting i forhold til høstpris og opplag, og det vil nok variere veldig hvilke kostnader dette har for forskjellige båteiere. Mistenker at du muligens har litt store forhåpninger her. For meg, med 34 fot motorbåt, server jeg egen båtpuss, løft og motorservice for 15000kr, så noen gibort pris på høst, i forhold til å vente til våren, ville ikke vært aktuellt. Det er nok langt mere utslagsgivende om en selger trenger pengene nå på høsten.

Link to post
Share on other sites

I Dagbladet i dag. Grafen viser forbrukeres kjøpekraft. Merk dagens situasjon sammenliknet med finanskrisen... Vi er nå i fritt fall fra en nesten all time high og er langt langt langt forbi all time bunn, og faller fortsatt.

 

Norge er ikke i en upåvirket boble. Vi kan håpe på en rask oppsving i kjøpekraft, og at bunnen straks er nådd, men etter en slik killevink vil mange være ekstra varsomme med pengebruken på de største og mindre nødvendige kapitalvarene en god stund etter lommeboka er fylt opp.

 

Den som tror på at etterspørselen etter dyre kapitalvarer som båter vil holde seg - ting som er eksepsjonelt dyrt i både innkjøp og i eie, og som på toppen av det hele kun er til forlystelse... Vel, den personen lever i en fantasiverden.

 

77015182.jpg?imageId=77015182&x=0&y=2.44

Redigert av zooper (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Dette er uansett kun ille for de som ønsker (eller i verste fall må) å selge seg ut av markedet eller betydelig ned.

Jeg merker at jeg ikke tør å kjøpe ny båt før jeg har solgt den gamle, men at jeg heller ikke selger den gamle med tap, med mindre ny båt er sikret som innbytteløsning der mellomlegget er det som teller.

 

Jeg tror det Zooper her beskriver er nokså rett fremover. At folk flest vil merke svært høye strøm og energipriser, økte kostnader for båthold, mat, bensin, og alt annet som stiger, senest nå skal jo polvarer stige 1. september osv. Så inflasjonen holder seg nok ganske godt en stund fremover.

 

Det neste man må følge med på når forbruket stopper opp er om bedrifter må legge opp eller si opp folk. Det er først det som avgjør om krisen blir kraftigere eller ikke.

Folk uten jobb bruker enda mindre penger og må ofte selge unna ting. Da er prisnedgangen forsterket.

Ofte kan vedlikeholdet på det som selges etterhvert være sviktende også og prisene ser enda lavere ut.

Redigert av Lingefan (see edit history)

Lingefan

Link to post
Share on other sites

Erik skrev On 23.8.2022 at 14.58:

Så lenge man kjøper og selger i samme marked ja, og samme marked segment.  Skal mann opp eller ned i verdi/størrelse, eller inn eller ut av markedet, da spiller verdi variasjonen en vesentlig rolle.

 

Prisene kan nå endre seg så raskt at om man skal bytte båt i "samme marked" så må salg av nåværende båt, og kjøp av ny båt - skje omtrentlig samtidig (dager og uker, ikke måneder og år). Jeg forstår de som her sier at de ville kviet seg for å kjøpe de har solgt.

 

----

Når det kommer til den økonomiske utviklingen framover. I Norge jobber halvparten i det offentlige eller i private foretak med høy offentlig eierandel. Videre jobber mange i primærnæring eller dens verdikjede - med rimelig greie vilkår sammenliknet med mange øvrige industrier rundt i verden. Det betyr jo ikke at folk får bedre råd med det første av den grunn, men at risikoen for svært høy arbeidsledighet er mindre i Norge enn i mange andre land. IOM at veldig mange har høyt kvalifiserte yrker i regulerte/sertifiserte jobber Norge, samtidig med at de jobber der hvor produksjonen må skje lokalt, så er mange jobber i Norge spesielt godt beskyttet mot både arbeidsinnvandring og outsourcing.

 

Eterhvert vil lønningene øke og innhente mye av reallønnstapet for folk flest. De med en allerede høy gjeldsgrad (investert i aktiva som eiendom, fond, etc - og ikke i bilær og båtær) vil da se at en vesentlig lavere andel av inntekten sin gå til avdrag. Om aktivaene samtidig holder seg greit i verdi eller til og med stiger - ja de ble de med ett plutselig rikere (men fortsatt kanskje blakke om rentene stiger og strømmen er dyr).

 

Om rentene holder seg lave over tid, og verdiene på de lånefinansierte aktivaene holder seg eller stiger - ja da kan vilkårene for å kjøpe seg billig båt bli spesielt god for denne gruppen.

 

Jeg har vansker for å se for meg noe krakk i boligmarkedet i bynære strøk - til det er byggekapasiteten for lav, netto tilflytning for høy, byggekost for høy... Vi kan kanskje se en mindre korrektur samt en lengre periode med lavere omløpshastighet og en vekst lavere enn lønnsveksten (men neppe det heller) - men ikke noe boligkrakk. Jeg tror heller ikke på noe børskrakk. Et krakk innen fritidsbolig eller i visse deler av båtmarkedet - det virker ikke like fjernt.

 

Med andre ord, jeg kjenner meg sikker på betydelig lavere etterspørsel etter båter - spesielt de som sluker drivstoff. Jeg tror samtidig at etterspørselen vil ta seg opp igjen relativt raskt. Skal jeg gjette så treffer vi bunn i 2024. I 2025 tipper jeg det vil ligge flatt til noe økende. Allerede i 2026 tipper jeg vi kan se en bonanza. Jeg er ingen ekspert - jeg er en novise som gjetter.

 

Båter som sluker drivstoff kjenner jeg meg sikker på at vil falle mye i pris. Siden jeg ikke vil ha en slik bpt bryr jeg meg lite.

 

Eldre annerkjente, mellomstore, rimelige båter (i kjøp, bruk og eie) - med adekvate bomuligheter for en liten småbarnsfamilie på en kort ferie - de tror jeg vil holde seg best i pris. Jeg tenker da på 30-15 år gamle plastbåter til 200-300k - da med en størrelse på 26-33 fot, med fortrengningsskrog og motor på under 50 hk (med lavt timeantall siden ny eller overhaling). Et godt eksempel kan være en nidelv 26 snekke med akterkugar eller en 33 fots Albin Nova seilbåt. Dette er båter man enkelt kan ta av feriebudsjettet for å kjøpe - fordi familien kan feriere billig i den.

 

Saken er den at bruktbåter ofte dobler seg i innkjøpskost og brukskost for hver tredje fot. Jeg tror derfor at etterspørselen etter alle store båter, uansett kategori - vil se fallende etterspørsel. Jeg tror derfor ikke på at gamle Bavaria seilbåter over 36 fot vil holde seg spesielt godt de heller.

 

Båter en familie vanskeligere kan ta av feriebudsjettet for å kjøpe - fordi man ikke kan feriere i dem - de tror jeg vil falle spesielt mye i pris -dvs alle båter uten bomuligheter. Båter i denne kategorien som fra før av var rimelige, men som er såpass svære at de krever dyr båtplass og opplag (eller spesielt stor bil, tilhengerlappen og dtor tomt) - de kan ende med å måtte gis bort for å bli kvitt de løpende kostnaderne. Rene lektøy som vannscootere tror jeg vil se ekstremt lav etterspørsel etter. Gode eksemplarer av rimelige landstedbåter som kan trekkes på henger derimot, og som ikke krever stor lagringsplass, de tror jeg ikke vil tape seg fullt så mye.

 

Jeg tror egentlig mest på små billige feriebåter. Sliter man med økonomien og er en småbarnsfamile med to små barn, da hadde jeg rådet dem til å kjøpe en plastsnekke på 24-26 fot og legge ferien til Norge framfor sydentur med Bamseklubb. Jeg hadde ikke rådet dem til å vente. 

 

Skal man kjøpe noe vesentlig dyrere og som har mye høyere sannsynlighet for å falle en god del i pris - da bør man vel vente? Jeg tilhører denne gruppen.

 

Driter man penger derimot og ikke bryr seg hva man taper - da spiller jo ikke denne diskusjonen noen rolle i det hele tatt.

 

 

Link to post
Share on other sites

Grand Banks jr skrev for 7 timer siden:

Enda godt at man i Norge øker rentene for å svekke folks kjøpekraft...

 

(Ironi)

Hvordan skal man ellers få bukt med inflasjonen? Restriktiv finanspolitikk med økte skatter og reduserte velferdsordninger, inkludert strømstøtten til ca. 40 mrd?

Link to post
Share on other sites

BårdK skrev 9 minutter siden:

Hvordan skal man ellers få bukt med inflasjonen? Restriktiv finanspolitikk med økte skatter og reduserte velferdsordninger, inkludert strømstøtten til ca. 40 mrd?

Kunne gjøre som andre land å kutte avgifter på el og drivstoff. Da gikk prisene ned og inflasjonen ned.  Presse kraftprodusentene til å selge til 30-40 øre i fastprisavtale for de første 2500kWh per måned. Om ikke kraftprodusentene klarer å administrere en slik ordning så kan jeg hjelpe dem til å få ordningen etablert,uten betaling til meg!!

Da gikk pris og inflasjon ned!

Redigert av Lykken1 (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Inflasjonen virker ganske strømprisdrevet og drivstoffdrevet. "Strømstøtten" er ingenting annet enn at privatpersoner får igjen litt av det de må betale ekstra på grunn av et børssystem / markedsløsning som ikke fungerer riktig. I praksis en enorm skattlegging da de fleste inntektene tilfaller stat, fylke og kommune.

 

Så lenger privatpersoner får strømstøtte men ikke bedrifter så vil produserte varer stige i pris. I tillegg har mye steget i verdi pga covid og begrenset leveranse fra Kina og andre land. 

 

Jeg er involvert i flere bransjer, og innkjøpsprisene til butikker er gått opp for veldig mange. 

 

Risikoen nå er at bedrifter med mange ansatte legger ned eller går konkurs. Arbeidsledigheten vil komme til mange, og man skaper en enorm skjevhet i samfunnet.

 

Jeg er rimelig sikker på at om Norge ikke hadde hatt samme strømpris som noen i Europa så hadde vi ikke hatt på langt nær så mye inflasjon. 

 

Matprisvekst på 10%, bensinprisvekst på 40%, strømprisvekst på 1245% påvirker alt annet. Også båtpriser og hva folk har å rutte med til å kjøpe og bruke båt. Eller til å sende ungene på aktiviteter. Og mye annet.

 

Så det å øke rentene i tillegg er helt bak mål mener jeg. Man risikerer det samme som etter jappetiden der man gjorde motsatt av hva man burde gjort, og gjeldsslaveri ble faciten for alt for mange.

 

Klart dette påvirker båtsalg og båtpriser.

Fiskebåten: Shetland 498 - min 16" "speed sjark" - 60 HK Evinrude VRO (deaktivert VRO)
Turbåten: Neptim 8000, VP TMD40A TAMD41B

Link to post
Share on other sites

dobsen62 skrev for 2 timer siden:

Det var da som svarte f…….

Pol besøk er planlagt i mårå. Så får skrive liste på planlagt forbruk for resten av året, å handle dette i mårå.

Håper bare ikke en møter en sjef, som da tror en er alkis hehe

http://www.fuel-flow.no

Få kontroll på dieselforbruket ombord med en forbruksmåler fra  www.fuel-flow.no  

 

Link to post
Share on other sites

Grand Banks jr skrev for 2 timer siden:

Inflasjonen virker ganske strømprisdrevet og drivstoffdrevet.


Men inflasjonen Norges Bank styrer etter heter KPI-JAE, altså konsumprisindeks justert for avgifter og energivare-priser, og den er allerede 6,8% hittil KPi og KPI JAE er sterkt økende og nå 4,5% (målet er 2%).

 

Se link her:

https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Indikatorer-for-prisvekst/

Redigert av Lingefan (see edit history)

Lingefan

Link to post
Share on other sites

Lingefan skrev for 12 timer siden:


Men inflasjonen Norges Bank styrer etter heter KPI-JAE, altså konsumprisindeks justert for avgifter og energivare-priser, og den er allerede 6,8% hittil KPi og KPI JAE er sterkt økende og nå 4,5% (målet er 2%).

 

Se link her:

https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Indikatorer-for-prisvekst/

Viktig presisering og nå kommer snart nye tall for august.

Link to post
Share on other sites

Selv om KPI-JAE er uten energikostnader så vil økte energikostnader indirekte gi en økning i KPI-JAE ved at bedrifter vil måtte øke prisene som følge av økte kostnader. 

For eksempel er det på en del offentlige anbud jeg har vært borti mulighet til å justere prisene basert på KPI indeksen 1-4 ganger per år som igjen kan være med å drive opp KPI-JAE tallet.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...