Trawlertråden

[roaldbj]

RITS, jeg tok meg i det da jeg sendte innlegget. Jeg var nok litt for påvirket av en lengre diskusjon jeg hadde i Danmark i sommer hvor noen trawlereiere påpekte at varmen om sommeren var etterlengtet og ikke krevde A/C, men at kulden om sommeren var utfordringen å håndtere. Jeg har selv ikke A/C ombord, men de fortalte at A/C ikke fungerte spesielt bra når det var kaldt ute. De jobbet med alternative varmesystemer.

[Mariell]

Takker for svar så langt.

 

Båten er 40 fot

 

Da hadde tydligvis jeg ikke tenkt så helt galt på hvordan jeg skulle løse dette.

Regner med at jeg i første omgang legger opp en 220 kurs kun for noen stikkontakter og/eller en inverter. det får vi eventuelt se på.

 

Det er en utstyrsliste som jeg ikke noen gang har sett makan til og veldig mye er av nyere dato.

Alt av navigasjonsutstyr er i fra Dec. 04

Alt i byssa er fra Dec 04. komplett utstyrt fra 4 bluss og komfyr til bestikk. (Hva bruker man en micro,toaster og el grill til i en båt).

+ isbitmaskin på sundeck. (tøft).

Generatoren er "electric rebuilt" og gått totalt 370 timer

Mye annet i fra 2006 og 07

Primet og nytt bunnstoff på i 2007

Nye propeller, gamle følger med som reserve.

 

Når det gjelder AC/varme så er det:"2 AquaAir reverse cycle airconditioners "and "2 Cermaic 1500 heater (New 12/04) "

Så jeg regner med at jeg er rimelig godt dekt der.

TV'ene er nye flatskjermer fra 04 med DVD. disse kan ikke brukes i Europa og må desverre byttes ut.

Men sourandanlegget vil jeg beholde.

Bare en pekepinn på utstyret som er ombord.

Vaskemaskin er det ikke, men rør og kabel ligger klar.

Selvfølgelig ikke ankervinch akter, men det har jeg ikke sett på noen av de jeg har kikket på.

De eneste par tingene som bekymrer meg vedrørende denne båten er Hele sun deck er teak lagt. Hvis deter skrudd så er det vel fare for lekasjer. + dyrt å reparere.

Og så er det de to grønne i kjelleren. 2 stk TAMD 40b 86 mod. ,ed total gangtid på 750 timer. Hvis stelt godt med så er de som nye. Hvis ikke så kan de ha stått seg i hjel.

 

Mars er på 9 og max er 11 så noe reser er det ikke.

 

Regnet også med at utstyr lagd for 60 hrz gikk greit på 50Hrz. Litt værre andre veien.

 

Da er det bare ett par ting som gjenstår.

Få overbevist madammen. Hun sa først tvert nei. Men når jeg nevnte at i de 10000$ i diverse kontoen så var en tur for 2 til Florida for å kikke på båt inkludert . Da ble hun straks mer medgjørlig.

Men jeg har jo en Gammal Baltic som jeg eventuelt må bli kvitt til en fornuftig pris. Og med 50 Balticer på Finn så blir vel ikke det lett. Hadde ikke tenkt å sette den til salgs før til våren. Men vi for ta en diskusjon på kamerset.

[roaldbj]

Alt i byssa er fra Dec 04. komplett utstyrt fra 4 bluss og komfyr til bestikk. (Hva bruker man en micro,toaster og el grill til i en båt).+ isbitmaskin på sundeck. (tøft).

Dette er typisk for amerikanske trawlere som ligger mye i havn og benyttes som bobåter/feriebåter over tid. Det er jo klart at man må ha toast til frokost, isbiter til drinkene på overdekket, og fire platers komfyr når vennen med kokkeutdanneløse kommer på besøk. I de trådene jeg har fulgt de siste 3 - 4 årene er det motoren(e) som er mest omtalt. Anbefaler at du sjekker ut tilstandsrapport til disse. Dette er de mest kostbare komponentene å skifte ut i ettertid. Lykke til.

[Anonym]

Regnet også med at utstyr lagd for 60 hrz gikk greit på 50Hrz. Litt værre andre veien.

 

Det er nok akkurat like problematisk begge veier.

Noe utstyr funker gull på begge deler, noe ikke.

[Mariell]

Det er nok akkurat like problematisk begge veier.

Noe utstyr funker gull på begge deler, noe ikke.

 

Da går det i dass med i alle fall micro'n. Har ikke tall på alle de som jeg har dumpa etter kort tid. når det er blitt forsøkt å kjøre 50Hrz microer på 60Hrz nettet som vi har ombord på båtene.

Trodde kanskje at den bare ville være litt svakere med 50 i stedet for 60. Time will show.

[Kosmix]

Det er ikke bare frekvensen som er forskjellig. USA bruker 110/115V...

[Mariell]

Det er jeg klar over Kosmix. Se på innleggende litt lenger oppe.

50 vs 60 problematikken var bare en av problemstillingene.

[logget av]

Jeg har bygget om en rekke båter importert fra USA og kan kanskje gi deg noen råd. Først vil jeg anbefale deg å ta kontakt med en som kan CE merke båten tidlig i prosessen og gjøre en avtale. Det er dessverre slik at regelverk kan tolkes forskjellig, og hvis du skal gjøre mye av arbeidet selv, er det lurt å få råd og veiledning av den samme personen som til slutt godkjenner båten.

 

Hvis jeg skulle forklart alle mulige løsninger for å løse 110 volt problematikken, så ville det blitt til en hel bok. Derfor kan jeg heller gi deg noen tips med hensyn til brukervennlighet. Det er alltid kundene som bestemmer de tekniske løsningene, men gode råd er gull verdt.

 

Jeg anbefaler å tenke mest mulig rent 230 volt, og de kundene som presset gjennom et blandet anlegg har angret i ettertid. (Alle sammen). Dette fordi fortiden henter dem inn på et eller annet tidspunkt. Hadde de i tillegg visst alle fordelene de har gått glipp av, ville de blitt enda mer misfornøyd.

Du skriver Electric rebuildt, som trolig betyr at aggregatet har brent opp en gang allerede. Jeg kan gi deg den mest sannsynlige årsaken.

 

Aggregatet er trolig koblet opp som four wire, som betyr at det leverer både 115 og 230 volt samtidig. 230 volt til større forbrukere som komfyr, vaskemaskin etc. og 115 volt til mindre utstyr. (Har ikke lest gjennom utstyrlisten din så nøye).

 

Problemet er at når en skjevlaster et aggregat, så tåler det ikke så mye belastning og må rates ned. Dette er ikke bare lurt, det er et krav.Dette gjør man ved å beregne belastningen på 230 volt utstyret og belastningen på 110 volt utstyret og setter på to motorvern, et for hvert uttak. Man ender opp med at aggregatet kan belastes med maks 8,5 KvA x 0,8. fordelt på to kurser.

 

Amerikanerne er ikke så flinke til å montere beskyttelse, og generatordelen har trolig brent opp fordi det ikke er regnet ut skjevlasten / belastningen og montert vern. (derfor electric rebuilt). Senker man turtallet på aggregatet for å tilpasse frekvensen, mister man ytterligere effekt i aggregatet, som må beskyttes mot overbelastning for båtens utstyr har potensial til å bruke mer strøm enn strømkilden takler.

 

Kort forklart så få du en bedre og sikrere system hvis du kobler aggregatet opp som et rent 230 volt aggregat og monterer et motorvern.

 

Det er riktig at mye av utstyret i båten trolig takler 50-60 Hz, og at trafo kan brukes, men jeg anbefaler det ikke som en endelig løsning. Det er mulig å legge opp en litt langsiktig plan hvor 110 volt utstyret skal bort på sikt, og at man benytter en trafo til å begynne med for noe av utstyret.

Løsningen er i så fall å ha en plan C som er ferdig båt, en plan A som er mellomløsning (gjerne med trafo) og plan B som er planleggingsfase basert på brukererfaring. Plan C endres etter hvert som man får erfaring med å bruke båten.

 

Man kan da koble aggregatet om til 230 volt og montere en 230/ 115 volt trafo etter denne. Så kan man forigle trafoen også mot landstrømmen. Man har da både 230 og 115 volt tilgjengelig både fra aggregat og landstrøm. (Man slipper på denne måten å gå den tunge veien med å rate ned aggregatet som beskrevet tidligere).

Vanligvis gjør man det slik at en kontaktor styrer landstrøm og aggregatstrøm automatisk så man slipper å tenke på dette. Når aggregatet startes, kobles landstrømmen fra og aggregatet legges inn. En timer forsinker omkoblingen slik at aggregatet får stabilisert seg først.

 

Så må man bare legge opp kabler til hovedfordelingen og organisere dette på en oversiktlig måte. Hva er 230 volt og hva er 115 volt?

Husk da at sekundærviklingen i trafoen også må sikres. Ikke glem at 230 volt anlegget må dimensjoneres for å takle økt belastning i tilfelle 115 volt utstyr senere byttes ut til 230 volt.

 

Du har nå et anlegg som kan brukes slik at man får erfaring og mer tid til å tenke på løsninger, og man har konstruert et anlegg som kan bygges ut videre uten å måtte rive ned igjen.

 

Jeg tror du vil oppleve dette i båten etter litt bruk:

 

115 volt kjøleskapet med fryseboks virker dårlig, i vertfall hvis du har erfart et godt kjøleskap før. (Ikke så kritisk, for som regel kan kjøleskapene slås over på 12 volt, og da virker de bedre). Men tenk allikevel litt fremover, for det er fullt mulig å bruke et 230 volt kjøleskap i båten hele tiden hvis du får inverter senere. Husk på at et stort 12 volt kjøleskap til båtbruk koster mye mer enn et standard skap. Det er ikke sikkert det blir så dyrt med en inverterløsning senere, for det man sparer på kjøleskapet, kan man legge ned i inverter.

 

115 volt Batteriladeren lader ikke optimalt med det resultat at båten bruker litt batterier, spesielt etter at inverteren ble montert.

 

Båtens hvitevarer bruker relativt mye strøm, og aggregatet må som regel startes ganske ofte fordi sikringen på land ryker.

 

I og med at båten har 230 volt, bringes mer 230 volt forbrukere inn i båten, men man får liksom ikke brukt dem uten å tenke seg om i forkant og gjøre tiltak. Vannkoker, kaffetrakter, litt støvsuging. Man kunne tenke seg å kunne lade en PC eller mobil, men systemet takler det ikke. Du ender kanskje opp med noen små invertere som også koster.

 

Selv om båten har utstyr som skulle tilsi et liv i luksus, så virker ikke noe som det gjør hjemme, og det blir en del jogging bort til strømpidestalen for å sette på sikringen igjen.

 

Båten har aircondition og kanskje vender som også gir varme. Får ikke utnytte dette slik som forventet på grunn av at man ikke har tilgang på nok strøm.

 

Hva er årsaken?

Hvis du reiser til USA for å se på båten, må du også se på båtene som ligger i marinaene, for svaret på brukerproblemene du senere kommer til å oppleve under plan B ligger der. I USA kan du leie hvor mange strømkurser du ønsker, og båten din har derfor trolig et 230 volt 16 ampere inntak og et 115 volt 32 ampere inntak. Hvis ikke så er båten beregnet på å gå med aggregat for å drive 230 volt utstyret.

 

Kort fortalt er utstyret i båten konfigurert til en strømforsyning på ca 7 Kw både fra land og ved aggregatdrift. I Norge svinger tilførselen fra land fra ca 1 Kw til 3 Kw.

 

Plan A, B, og C.

 

Plan C vil enten inneholde:

Reduksjon av elektrisk utstyr som bruker mye strøm og erstatte noe av dette med fossilt drivstoff.

 

Gå for en løsning som reduserer behov for å kjøre aggregat men som allikevel opprettholder et høyt komfortnivå. En eller annen god løsning hvor man får utnyttet egenskapene i landstrøm, aggregat, en kombi lader/ inverter og powershare.

 

Det er vanskelig å få gode råd i den fasen du er i nå, for spør man noen som har bygget om båten sin, så har de allikevel ikke erfaring med forskjellige løsninger som finnes.

 

Avslutningsvis vil jeg som landkrabbe si:

Min favoritt båt er utvilsomt denne typen båt, men jeg ville ikke hatt en uten en god energibalanse. Du vil få ufattelig stor glede av båten og et elektrisk system som virker, men fallhøyden er stor, for man har med rette store forventninger også til komfort i en slik båt.

 

For å kritisere min egen bransje, så er vi generelt altfor dårlige med å forklare alle de tingene en komponent ikke kan gjøre. Mitt motto er at for hver ting en komponent kan gjøre, er det ti ting den ikke kan gjøre. Med å tenke systemkonfigurasjon i stedet for å tenke enkeltkomponenter, så lukes alle de tingene som ikke kan gjøres bort.

 

Det samme kan man si om kompetanse, for hver ting man kan, er det en million ting man ikke kan. Det handler om å begrense det man ikke kan best mulig innen det man holder på med. Løsningen er en kombinasjon av kunnskap og erfaring. Dette bør man tenke litt på før man følger et godt råd av en som ikke har erfaring. En ting kan jeg si. En som kun gir et alternativ har ikke nok erfaring og kan ikke regelverket.

 

Det var ikke meningen å trøtte dere ut med lange forklaringer, men jeg føler det er viktig å fokusere litt mer på filosofien hvorfor bruksanvisningen er viktig å utarbeide før man lager båten.

 

Lykke til med båtkjøpet.

Du vet at fruen kan lokkes med luksus. Forsøk å si at hun kan ta med seg støvsugeren, føneren etc. Og at hun kan få velge hvilken komfyr hun vil ha, elektrisk eller gass. Det blir på en måte mye lettere å forsvare utgiftene da, for hvis hun velger vannkoker har hun på en måte delansvaret for batteribanken og inverteren. Det gjelder bare å fortelle det på riktig tidspunkt som forøvrig alltid skal være etter at innkjøpene er gjort.

[Mariell]

Takk for ett meget utfyllende og informativt innlegg Ole Petter.

 

Har vel kanskje ikke uttrykt meg klart nok, men jeg har alså IKKE handlet noe båt. Har veldig lyst og det er spesesielt en som jeg har falt for. Om det blir noe handel for tiden vise, men pr. i dag så tviler jeg egetlig på det. Brukte egetlig kun den som eksempel på hva som er av utstyr i disse båtene.

 

Her er forøvrig båten.

http://www.yachtworld.com/privatelabel/lis...m=pp218333&

 

Men siden det er flere som har lyst på en Trawler , så ville jeg med mitt innlegg få litt avklaring om strømproblematikken i USA importerte Trawlere . Forsøke å få klarhet i hva som måtte gjøre umiddelbart og hvordan man i ettertid kan forvente at utstyret vil virke. Og eventuelle senere ombygging til 240/50

 

Dette har du gitt ett glimrende svar på.

[Anonym]

Jeg tror du vil oppleve dette i båten etter litt bruk:

 

115 volt kjøleskapet med fryseboks virker dårlig, i vertfall hvis du har erfart et godt kjøleskap før. (Ikke så kritisk, for som regel kan kjøleskapene slås over på 12 volt, og da virker de bedre). Men tenk allikevel litt fremover, for det er fullt mulig å bruke et 230 volt kjøleskap i båten hele tiden hvis du får inverter senere. Husk på at et stort 12 volt kjøleskap til båtbruk koster mye mer enn et standard skap. Det er ikke sikkert det blir så dyrt med en inverterløsning senere, for det man sparer på kjøleskapet, kan man legge ned i inverter.

 

115 volt Batteriladeren lader ikke optimalt med det resultat at båten bruker litt batterier, spesielt etter at inverteren ble montert.

 

Båtens hvitevarer bruker relativt mye strøm, og aggregatet må som regel startes ganske ofte fordi sikringen på land ryker.

 

Dette er noen ting jeg gjerne vil ha en forklaring på.

Hvorfor skal ikke 115V-kjøleskapet fungere bra? Og batteriladeren?

Strømforbruket blir da ikke vesentlig høyere enn om disse er 220v-utstyr.

[logget av]

Først og fremst må jeg tro, for jeg vet ikke noe om det kjøleskapet og laderen som står i båten. Så har kundene mine slått kjøleskapet over på likestrøm etter ombyggingen fordi frysedelen virker dårligere etter at frekvensen er juster ned. Har ikke lagt noe ned i å finne ut hvorfor fordi jeg ikke har noe greie på kjøleskap.

 

Ladere jeg har testet i disse båtene, viser at effekten, det vil si maksimal ladestrøm er lavere ved 50 Hz enn ved 60 Hz. Det kan godt være at noen typer ladere ikke reagerer like mye på frekvens, derfor tror jeg dette også. Står det 50-60 Hz på laderen, skal ikke ladestrømmen endre seg eller være mindre enn det som er oppgitt i databladet.

 

Kanskje litt dårlig formulert, men jeg mener ikke at båten bruker mer strøm på 230 volt. Båten vil bruke faktisk mindre strøm. Det jeg mener er at disse båtene generelt bruker mye strøm og tilgangen på strøm fra land er begrenset.

 

Det er vanskelig nok å finne båtplass om sommeren, og hvis man er avhengig av minimum 16 ampere landstrøm, så blir mulighetene for å kaste tampen i land dårligere. Vi prøver å gjøre båtene bedre, ikke dårligere.

Redigert 8.September.2007 av Ole Petter (see edit history)

[roaldbj]

Den enkeltenheten som jeg skulle tro er mest kostbart å bygge om fra 110 volt til 230 må vel være dieselgeneratoren. Har noen hørt pris på å bygge den om fra amerikansk standard til europeisk? Jeg har ikke slikt behov, men litt interessant å høre hvem som gjør det og hva herlighetennkoster.

[logget av]

På de fleste generatorene innebærer dette å koble om viklingene i en boks på toppen eller bakkant på generatoren, og jobben er gjort på 15 minutter hvis man kjenner aggregatet. Litt ekstra tid går det hvis e må sette seg inn i regulatoren og koble denne om. På vesterbeke lar man som regel bare strømtiførselen til regulatoren være koblet "mellom viklingene" slik de var og la regulatoren få 115 volt. Har trolig vekstedshåndboken på det aggregatet det her gjelder.

 

For sikkerhetsskyld. En ombygging blir normalt kostbar. Det går med noen dager arbeid og mye deler. Anleggene må som regel bygges om til topolt. Trøsten er at i de fleste båtene fra USA har ledningsnett med spesifikasjon som tilfredsstiller kravene.

Ole Petter

Redigert 8.September.2007 av Ole Petter (see edit history)

[roaldbj]

Fin opplysning, Ole Petter. Antar at flere som i fremtiden kommer til å importere båt fra USA er interessert i slik ombygging.

 

Her et bilde fra Oslofjorden i dag. Legg merke til redningssjøyta i bakgrunnen. Kanskje noen vet hvilken det er. Sted: Ikke langt fra Drøbak. Redningsskjøyte bistod bl.a. en seilbåt som måtte trekkes av grunn. Kan noen tippe hvilken grunn det var? Tips et setd sør for Oscarsborg.

 

[Astor]

Redningsskjøyta heter Odd Fellow II, men viser "Dronningen" på AISen. Ikke vet jeg hvorfor.

[roaldbj]

For å vise litt av kompeksiteten i en tråd som skal omhandle trawler - enten dette dreier seg om eksterne, interne, navigasjonsmessige eller andre forhold:

Er dette en tråler ( http://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%A5ler ) eller en trawler? De som er mest interessert i å kommentere dette kan kanskje se tilbake på sine egne innlegg opp gjennom årene/ukene og vurdere selvjustis - dersom det er nødvendig.

 

[RITS]

Dette er verken ein trawler eller ein trålar, men ein kutter.

Kan ikkje huske at eg har sett ein kutter rigga for trål, båttypen har for det meste vore brukt som snurrevad-, garn- og notfartøy.

Ordet trålar er eit av dei mest misbrukte orda i Norge i dag, media omtalar stort sett alltid eit fiskefartøy som "fisketråler" sjølv om det oftast dreier seg om ein ringnotbåt eller fartøy som driv med line, garn eller andre reiskapar.

[Astor]

Oppfordrer alle som har bilder som omhandler trawler til å legge ut i denne tråden. Da kan vi gå høsten og vinteren vel i møte.

 

Her m/y Ellin på vei ut fra Horten gjestehavn.

[Kjell E]

Siden du bruker v-ordet, Astor...

 

Raunefjorden, 11 februar 2007:

 

 

Fine hele året!

 

Mvh,

Kjell

[giver]

Hei Astor

Prøver å hjelpe deg litt, men også eventuelt andre som måtte fatte interesse for trawlere.

Kikk litt på denne søkemotoren.

mvh

giver

(Selvutnevnt heiagjengleder)

[avsluttet]

For å vise litt av kompeksiteten i en tråd som skal omhandle trawler - enten dette dreier seg om eksterne, interne, navigasjonsmessige eller andre forhold:

Er dette en tråler ( http://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%A5ler ) eller en trawler? De som er mest interessert i å kommentere dette kan kanskje se tilbake på sine egne innlegg opp gjennom årene/ukene og vurdere selvjustis - dersom det er nødvendig.

 

 

Det vil ikke forundre meg at den i enkelte sammenhenger kalles "trawler".

 

Her er noen lignende tilfeller:

http://www.yachtworld.com/core/listing/boa...amp;searchtype=

http://www.yachtworld.com/core/listing/boa...amp;searchtype=

http://www.yachtworld.com/core/listing/boa...amp;searchtype=

 

Ikke sikkert Amerikanere eller Nederlendere mener det samme med trawler som oss.

Men det vi her i Norge mener med "Trawler" er vel de amerikanske som denne (fra samme siden http://www.yachtworld.com/core/listing/cac...for_sale_qs.jsp):

Dette har vært et fiskefartøy, og ligger i Seattle nå.

[avsluttet]

linkene mine fungerer ikke vet ikke hvorfor, men noen av avbildete kuttere fra 20 og 30 tallet var omtalt som "trawler"

[Mulligan]

 

Brownsville TX

[Gunga Din]

Oppfordrer alle som har bilder som omhandler trawler til å legge ut i denne tråden. Da kan vi gå høsten og vinteren vel i møte.

 

her en side med trawler o andre båter som lukter fisk

[giver]

Oppfordrer alle som har bilder som omhandler trawler til å legge ut i denne tråden. Da kan vi gå høsten og vinteren vel i møte.

 

Her m/y Ellin på vei ut fra Horten gjestehavn.

Hei

Jeg søkte litt på Ellin.

Den forrige Ellin ble senket av U - 37 fra den tyske marine, UBÅT37

Nå for tiden er det to av oss, vi og en i Hellas.

mvh

giver