AIS for "småbåter"

[Spinnaker]

Er dette en nyhet innen AIS, eller er det andre VHF-radioer med innebygget AIS på markedet?

 

 

 

Høcom Radio Ocean RO4800 DSC VHF er en moderne VHF som kan brukes sammen med en GPS eller kartplotter og har intern AIS mottaker for å vise alle fartøyer som har AIS sender på ditt kartplotter bilde. Kun en VHF antenne er nødvendig og man trenger ikke VHF splitter som vanligvis kan gi reduksjon i VHF kvalitetenEnheten tåler vann og kan derfor brukes både i åpen eller lukket båt. Den leveres med monteringsbrakett for montering enten på flatt underlag eller fra tak og i tillegg er det med utstyr for å montere enheten innfelt. Kobles enkelt til 12V og en VHF antenne så er man i gang.

[arkmarin]

Jeg trekker tilbake endel synspunkter jeg har hatt tidligere i sommer vedrørende AIS.

Jeg har vært alt for bastant når det gjelder bruk av AIS utaskjæres på den svenske vestkysten.

Jeg skjønner at noen kan ha nytte av AIS for Strömstad.

Kan du ikke presisere hvilke synspunkt du har endret, så slipper vi å gå tilbake for å lese dine tidligere innlegg, for deretter å anta ditt nye syn.

[roaldbj]

Jeg har nok vært litt flåsete når det gjelder uttalelser av nytten av AIS og MARPA innaskjærs.

For min del er det helt uinteressant å seile fra eksempelvis Son til Strömstad innaskjæres og få AIS-informasjon. Det er først på større havstrekk at jeg benytter radar, MARPA og AIS at jeg synes disse navigasjoinsmidlene har vist sitt nytteområde for meg.

Innaskjærs i indre del av Oslofjorden går det i hovedsak godt med kart og kompass.

Unntaket er ved tåke og nattseilas: da er radaren obligatorisk.

AIS har etter mitt skjønn ingen effekt ved seilas i tråke.

Jeg synes det er påfallende få radarbilder fra de som seiler i tåke og natt year-all-around her på BP.

Det kunne være hyggelig om year-all-around seilerne kunne legge ut radarbilder fra vinterseilasene sine.

[arkmarin]

Innaskjærs i indre del av Oslofjorden går det i hovedsak godt med kart og kompass.

Unntaket er ved tåke og nattseilas: da er radaren obligatorisk.

AIS har etter mitt skjønn ingen effekt ved seilas i tråke.

Jeg syns jeg har meget god nytte av AIS også innaskjærs. F.eks. jeg går inn i Stokksundet som er forholdsvis trang lei mellom høye fjell og som svinger ca 160 grader. PÅ AIS ser jeg hurtigruta er på vei med motsatt kurs, jeg vet at den har behov for god plass der det er trangest. Jeg slakker derfor ned og venter, for å møte den der sundet er bredere. Uten AIS ville jeg ha møtt den der det er trangest, uten mulighet for å se den før vi møtes. Jeg syns også det er meget nyttig å få kursvektor på fartøy med kryssende kurs.

 

Du kan ikke mene at i tåke kan en like godt slå av AISen, da den ikke har noen effekt? Når det gjelder tåke er AIS en styrke i forhold til radar. Jeg ser mindre båter, som nesten ikke gir radarekko, kommer tydelig fram i skjermen om de har AIS. Jeg føler meg mye sikrere på at jeg blir sett i tåke om AIS er slått på, enn om jeg bare skulle stole på at de så meg med radaren. Syns det er rart, at du ikke har gjort de samme erfaringene innaskjærs som jeg har.

Redigert 4.August.2009 av arkmarin (see edit history)

[Astor]

Jeg kan heller ikke skjønne at AISen ikke har noen betydning når tåka ligger tett. Tvert om. Jeg har flere ganger hatt god hjelp av å se bak øyer og hatt mulighet til å ta forholdsregler i god tid før plottet kommer opp på radaren.

Jeg har nevnt dette senarioet før og gjentar det som et klassisk eksempel.

 

I påsken på vei ut Oslofjorden ligger tåka tett som bare fy. Sikt under en kabellengde. Vi nærmer oss Gullholmsundet på vei sørover og "ser" på AISen at Bastøferjen fra Moss nærmer seg utløpet der vi passerer om noen minutter. Ferja ligger godt gjemt bak den søndre delen av Jeløya og er ikke sebar på radaren. Her var AISen suveren.

Vi tar kurs mot Larkollsundet og ser ikke hva som venter oss bak Kollen og Sletterøyene. AISen forteller oss at en taubåt kommer sørfra med slep. På radaren ser vi kun Kollen og det som er mellom Kollen og oss. Taubåten ser ogsså oss på sin AIS. Sikten er nå nede i snaue 100 meter. Taubåten dukker nå opp på radaren som forventet, i og med at vi hadde god tid til å forberede oss på denne. Når taubåten har passert oss og siger inn i tåka dukker etter hvert slepet opp. Her kunne det vært fort gjort å krysset inn bak taubåten og inn i wiren. AISen fortalte oss at taubåten hadde slep. Nok en gang nyttig info fra vår AIS.

 

Selv inne i vår lille andedam har vi flere ganger vært glade for at vi har innsallert AIS. Vi har tre år bak oss med mottaker. Først i år fikk vi en klasse-B ombord.

 

Lagt til: Vi er mange båtfolk her på BP. Vi har ulike erfaringer og bakgrunn for å mene ditt og datt. Enhver må gjøre nytte av de hjelpemidlene man føler seg trygg på. Det finnes sjelden noen fasit.

Redigert 4.August.2009 av Astor (see edit history)

[roaldbj]

Det er vel ikke bare jeg men også andre som bør være litt edruelige når det gjelder forventningen til AIS ombord.

Jeg er vel blandt de som har seilt i flere år med AIS sender ombord og jeg har hatt VHF kontakt med store skip både i Skagerakk og Kattegatt fordi jeg har sender.

Å forvente at man skal motta AIS signaler fra mindre seilbåter, fiskebåter, kajakker eller annet når man eksempelvis seiler fra Strömstad til Torbjørnskjær er vel å håpe på en overordnet makt.

Her er det en ting som gjelder - nemlig en god radar.

Jeg kan ikke fatte og begirpe at dere argumenterer for noe annet.

Det er nesten som om jeg ber dere ombord på seilasen jeg skal har fra Son til Koster om et par dager - så kan dere obsevere selv hva som oppnås med radar og AIS.

[Astor]

Hvis du sikter til mitt innleg Roaldbj så nevner jeg at bruk av radar OG AIS er en god kombnasjon. Spesiellt hvis man ønsker info hva som man kan forvente rundt neste odde. Du er ganske så bastand i å dømmne andres bruk, noe jeg mener man skal være ydmyk for. AISens evne til å "se" bak odder og fjell er unik. Her kommer radaren til kort. Men i seilas over åpne fjordstrekk er radaren suveren. Vi har diskutert dette tidligere og jeg mener at tid og sted og sikt gjør valg av enten, eller eller begge deler.

Redigert 4.August.2009 av Astor (see edit history)

[roaldbj]

Dette er et bilde fra seilasen min i dag.

Hva tror dere en AIS sender/mottager ombord hadde vist av vital informasjon (jeg har den lagret).

Jeg er virkelig bekymret dersom det er tendenser til å prioritere AIS mottager fremfor en god radar ombord.

De nye digitale radarene gir så mange muligheter for informasjonshåndtering at de etter mitt skjønn overskrider mye annet navigansjonsutstyr.

[Marwin]

(Denne strengen har nå over 900 innlegg(!!), så jeg har ikke tid til å lese alt. Mulig dette har vært nevnt før: )

Dere har AIS på radaren.... Jeg har den på navigatoren. Er DET noen forskjell (pluss og minus)??

[Astor]

Jeg har AIS på plotteren og en separat radar av den gamle typen. Føler det svært greit å ha radarbildet adskilt fra AIS-informasjonen i og med at AIS-plottet forflytter seg senere i bildet enn radarekko. Radarekkoet er "real" mens AISen ofte forflytter seg stykkevis alt etter fart og antall fartøy i området.

[Gunga Din]

noen som har oppgradert programvaren i sin CTRX-transponder själv ??

 

er det lett ??

 

ser att det ligger programvare på http://www.trueheading.se/

[Astor]

Jeg vet at Roaldbj har oppgradert AISen sin. Jeg mener å ha lest at dette var en grei opperasjon. Håper han kan komme med sine erfaringer.

[arkmarin]

Du kan ikke mene at i tåke kan en like godt slå av AISen, da den ikke har noen effekt? Når det gjelder tåke er AIS en styrke i forhold til radar. Jeg ser mindre båter, som nesten ikke gir radarekko, kommer tydelig fram i skjermen om de har AIS. Jeg føler meg mye sikrere på at jeg blir sett i tåke om AIS er slått på, enn om jeg bare skulle stole på at de så meg med radaren. Syns det er rart, at du ikke har gjort de samme erfaringene innaskjærs som jeg har.

Du svarte ikke på dette roaldbj.

Du mener AIS ikke har noen effekt i tåke, slår du den da av eller hva gjør du?

[Marwin]

Slå av i tåke?? Hvorfor DET???

 

Jeg har AIS på plotteren og en separat radar av den gamle typen. Føler det svært greit å ha radarbildet adskilt fra AIS-informasjonen i og med at AIS-plottet forflytter seg senere i bildet enn radarekko. Radarekkoet er "real" mens AISen ofte forflytter seg stykkevis alt etter fart og antall fartøy i området.

Just nettopp. Slik "føler" jeg det også!

[Frøken Fryd]

Ais er minst like nyttig i tåke som når det er pent vær, selv møtte jeg en båt i leia for noen dager siden i mørket kombinert med mørke skyer og regn som østlendinger kan bare drømme om. Jeg så båten på aisen og sannsynligvis så den store båten meg også, lenge før radar dekning. Noen minutter senere ser vi hverandre på radaren og det er nettopp radaren som er navigasjonsmiddelet denne natten, ikke engang lyktene var å se. Jeg foretrekker å fortsette på min kurs fremfor å endre på den fordi det nærmer seg en båt. Som oftest går de større båtene raskere enn meg i slikt vær, på radarbildet ser også den andre båten at jeg fortsetter på kursen, det blir da enklere for den andre båten å velge den nye kursen etter svingen er ferdig.

 

Dere har AIS på radaren.... Jeg har den på navigatoren. Er DET noen forskjell (pluss og minus)??

Tror de fleste har kombinerte plottere/radar og da gjerne mulighet for å vise ais.

De aller fleste store båtene ønsker ais på kartplotteren(ecdis) sin, kartprogrammet har som regel flere nyttige funksjoner enn en radar har. Radaren vil de ikke tulle med, den skal vise radarbildet og ikke kart. Det som derimot mange finner nyttig er å ha ais på radaren. Det fine med ais på en radar er at man kan finne en båt langt borte, man ser ais posisjon og ekko på radaren. Treffer de overens og ais posisjonen oppdateres ofte kan man vere rimelig trygg på at radaren er kalibrert.

[Framtia]

jeg har fulgt godt med i denne tråden og kan ikke si at jeg har sett mange innlegg som fremhever ais fremfor radar. Mine innlegg så langt har vært ment som et utrykk for hvor stor nytte og glede jeg har av ais, mens radar ser også jeg som første pri hvis sikker navigasjon. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal sette disse opp mot hverandre, det er jo mye annet man kanskje heller kan nedprioritere.

[Marwin]

...Det fine med ais på en radar er at man kan finne en båt langt borte, man ser ais posisjon og ekko på radaren.

Jammen, DET kan jeg på navigatoren også! Som på radaren, må man selvsagt sette "range" til stort nok område. På radaren ser du IKKE rundt nes, så en båt med AIS ser du som et punkt et eller annet sted BAK neset, men ikke hvor den er i kartet. DET ser du på navigatoren

Og trykker du på båten får du opp kurs, fart, posisjon, bilde av båten ++++ Får du DET på radaren??

 

...Jeg skjønner ikke hvorfor man skal sette disse opp mot hverandre, det er jo mye annet man kanskje heller kan nedprioritere.

AIS og radar KAN ikke settes opp mot hverandre! En gammel skipper sa en gang: "Ta fra meg alt, men IKKE radaren"!

Radaren er et av de beste hjelpemidler du kan ha på sjøen! (Kompass og kart er en selvfølgelighet.) Ekkolodd og navigator er kjekt å ha! Letter arbeidet med å finne frem (Hvis de virker...).

Jeg ser AIS som et nyttig hjelpemiddel, Både til å se andre båter (hvis DE har AIS da...)

Og som en sikkerhets-utrustning hvis DU kommer i nød (hvis du har AIS-transponder da, og ikke kun receiver).

Redigert 5.August.2009 av Marwin (see edit history)

[Frøken Fryd]

Det fine med ais på en radar er at man kan finne en båt langt borte, man ser ais posisjon og ekko på radaren. Treffer de overens og ais posisjonen oppdateres ofte kan man vere rimelig trygg på at radaren er kalibrert.

Jammen, DET kan jeg på navigatoren også!

Du glemte å sitere poenget mitt, det å kunne se at ett ais mål kommer over radarekko på lang avstand bekrefter at radaren er kalibrert, alternativt vil ekkoet ligge noen grader bort fra ais målet og da vil peilingen til alle ekko også være feil. Dette er en fin måte å justere radar orienteringen på.

[Marwin]

Jo-a. Riktig DET. Men jeg var mere opptatt av AIS på radar ELLER navigator

Og hang meg opp i at du ikke VET hvordan "terrenget" er BAK nesset, og hvor det andre skipet ER der..

Synes det er viktigere. Kalibrering av vinkler og avstander på radaren er vel ikke noe som gjøres ofte, eller endrer seg ofte

Redigert 5.August.2009 av Marwin (see edit history)

[Sjøtummel]

Diskusjonen om hva som bør kombineres med hva er vel litt båtavhengig. Jeg har seilbåt med relativt liten plass til skjermer og store instrumenter over dekk, og jeg ønsker å begrense strømforbruket til slikt.

 

Skal jeg utstyre båten for langtur så er det fristende å satse på egen skjerm for radar. Du har ikke så stort behov for kartplotter når du er langt til havs, det holder lenge å få GPS-data som tall. En radar som bare er radar bruker gjerne litt mindre strøm enn en kombinert plotter og radar.

 

For kystseilas kan det derimot være greit å ha alt i en boks. Så kan man velge skjermbilder og evt overlays etter behov. Etter mye telling på knapper og vandring på messer, og ikke minst vurdering av eget behov så ser det ut til at jeg går for denne løsningen. Nå gjenstår det bare å bli enig med meg selv om hva slags plotter jeg skal velge.

 

Med dagens instrumenter er det for øvrig ikke noe problem å sende AIS-data til både plotter og radar. Så kan man velge hvor man vil se hva alt etter vær og siktforhold, og etter båtens fart.

[Bitteliten]

Interessant tråd dette. Jeg har ikke AIS men har vurdert det frem og tilbake en tid. Etter vår første kryssing av Skagerak i år føler jeg ikke større behov. Et par kommentarer: 1)husk at enkelte nytte fartøy ikke har AIS der de ser lyst båter. 2)evnen til å se rundt nes er sikkert fin, men glem ikke at det kan være båter rundt det neset som ikke synes på AISen. I situasjoner som Astor beskriver over vil jeg si at tilpasset fart og tåke lur er minst like viktig. Man må ikke ta bort sikkerhets margin man skal ha ved navigering fordi man tror for mye på teknologien.

Redigert 5.August.2009 av Bitteliten (see edit history)

[Frøken Fryd]

husk at enkelte nytte fartøy ikke har AIS der de ser lyst båter

Har du eksempler på dette?

[Bitteliten]

Ja, har vært ombord og sett det selv.

[Frøken Fryd]

Husker du hvilket kartprogram dette var? Jeg har problemer med å forstå at en ønsker å filtrere bort ais klasse B så mange steder, men greit nok, på vei opp smale leder er det de store båtene som er viktigest å kjenne til tidlig.

[roaldbj]

Her er det visst mye jeg skulle ha kommentert.

Jeg tror jeg anskaffet AIS klasse B omrent samtidig med Marwin.

Monteringen min er delvis beskrevet her:

https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=29041&hl=AIS

Jeg har hatt min i 3 sesonger og bl.a. seilt over Skagerak og Kattegatt og langs svenskekysten hver sesong.

Min klasse B sender står på kontinuerlig fra båten settes på vannet til den tas opp.

Den gangen jeg anskaffet den var det primært ut fra sikkerhetsmessige hensyn. Jeg seiler tidvis alene over Kattegatt og Skagerak og da har jeg oppfattet at det er mulig i etterklant å følge min seilas i tilfelle havari. I tillegg har jeg EPRIB og selvfølgelig VHF.

Dessuten var noe av hensikten at ektefellen kunne se hvor jeg var.

Det er åpenbart forskjellige erfaringer her på BP blant de som bruker AIS.

For det første, hyppigheten av AIS signalene som sendes ut er avhengig av type AIS, skipets fart og skipets ROT (svingesirkel).

Bildet over viser to tilfeller hvor radarekko av båt passer godt overens med trekant som indikerer AIS posisjon.

For hurtiggående båter som eksempelvis Simrad Færder som seiler med omlag 30 knop sendes AIS posisjon ut hvert 2. sekund og da vil det være en liten visuell avstand mellom radarekko og AIS-symbol. Men dette er også avhengig av hvilken avstand radaren er innstilt på.

Ut fra et annet innlegg over i denne tråden av Astor er det åpenbart at de forskjellige navigasjonssystemene for fritidsbåter håndterer AIS og radarekko forskjellig.

 

 

 

Beklager kvaliteten på dette bildet som er tatt i sterkt sollys av møkkete radarskjerm.

I avstand omlag 0.35 nm lett BB er det et lite radarekko uten AIS-symbol.

Hva er dette? Stake, liten motorbåt eller annet?

Jeg jobber hyppige med å endre range på radaren for å få inntrykk av formen på radarekkoet.

Her er sikkert også forskjellige radarsystemer forskjellige så det gjelder å bli kjent med sin egen radar.

Den digitale utviklingen på radarfronten har vært imponerende de senere årene og Furuno leverer systemer som jeg synes ser imponerende ut.

Jeg avventer enda litt før jeg investerer i ny radar.

 

 

 

Visuell inspeksjon viser at radarekkoet er fra en kajakk midt ute på fjorden i morgentimene i dag.

Min engstelse for å ha stor tiltro til AIS ombord er flere.

For det første ser jeg at jeg etter hvert har blitt sløvere med å bruke MARPA.

Dette tror jeg er MARPA signal fra en Nordhavn 52 som seilte sørover i morges.

Været var flott og jeg kunne kose meg med å registrere MARPA. Før jeg anskaffet AIS klasse B ombord (april 2007) brukte jeg MARPA atskillig mer aktivt.

For det andre er det etter min erfaring ytterst få fritidsbåter som har installert AIS sender ombord.

Grovt anslått vil jeg på grunnlag av mine tre sesonger med AIS sender ombord anslå at mindre enn 1 prosent av fritidsflåten har dette utstyret ombord.

På seilasene langs svenskekysten kan det gå en hel dag med passering av mange hundre båter uten at jeg får en eneste AIS-alarm.

Dersom noen her på BP eksempelvis kan legge ut plotterbilde som viser hvordan AIS informasjon er vesentlig nyttig utover standard radar med ARPA/MARPA synes jeg det vil være interessant.

For det tredje har jeg erfart at AIS informasjon har gjort meg litt mer risikovillig i seilasen. Når jeg ser at CPA er mer enn 1 nm slår jeg meg helt til ro,

mens jeg uten AIS overvåket radarbildet atskillig hyppigere.

Jeg er fullstendig enig med Framtida: AIS trenger ikke utelukke radar.

Videre er jeg helt enig med Sjøtummel om at navigasjonsutstyret må tilpasses både båt og seilasområde.

Ett av mine poeng er at jeg i løpet av seilas nedover svenskekysten innaskjærs i tre sesonger ikke kan huske et eneste tilfelle hvor AISen ombord har gitt meg verdifull informasjon.

Derimot er radaren uvurderlig. Kartplotteren kunne jeg gjerne vært foruten i dette området, for her er kartene gode og merkingen av leden likeledes.

Et viktig poeng til Frøken Fryd (som vanlig) er at radarekko kan benyttes for å kalibrere radaren.

Dette var noen erfaringssynspunkter i dag - i morgen har jeg sikkert andre.

Det skulle forøvrig vært interessant å vite hvor mange fritidsfartøyer som har AIS sender ombord?

Og så må vi ikke glemme: utkikk er viktig.

Etter at jeg begynte å bruke stabilisatorkikkert aktivt har jeg blitt mye mer opptatt av kart, kompass og utkikk enn tidligere.

Jeg hadde nok en periode for omlag 15 år siden hvor jeg var alt for opptatt av kartplotteren

- men for all del: kartplotteren er sikert en velsignelse for mange.