Byggingen av Hulda, på oppfordring

[NilsPils]

Bar fortsett å skrive du. Jeg øver på sveising for tiden og leser gjerne . . .

 

Det er vanskelig å få god gjennomsveis fra en side. Selv uten "sukker" blir sveiseroten lett et svakt punkt korrosjonsmessig. Sveiste tanker med tæringer i sveisen, både for diesel og septik, er jo en gjenganger for båtfolk. Når det for eksempel gjelder tanker for biler er nok prosedyrer og kvalitetssikring på et helt annet nivå  . .

 

Jeg er spent på hva er planen er nå . . ? Sveising fra innsiden blir vel en utfordring uten et kjempestort mannlokk . .

[Knude]

Med V fuge er det mulig å få en fin gjennomsveis men da må man øve endel. Lettest med TIG og bakgass i tanken når siste plata settes inn.  For å beherske TIG må man sveise ofte. Båtbransjen har stort sett brukt aluminiums tanker som gir som septiktank en begrensning i levealder. Har selv satset på plast septiktank i min båt. 

[Ask]

Hakkannen skrev 54 minutter siden:

Nei! Du må ikke slutte, det er alltid interessant å svinge innom denne tråden, selv om jeg gjerne ikke har så mye å komme med selv i farten😊 

 

Hei Hulda.

 

Drittprat fasinerer mange Køyr på.

Eg har lite å bidra med, då eg aldri har tatt i eit sveiseapparat. 

 

Eit spørsmål. Kvifor vel du å reparera den gamle tanken? Er det ikkje like tryggare å laga ein ny, for deg som har sveisekunnskap og sveiseutstyr?

 

Ask

[Morten_L]

Hulda skrev for 4 timer siden:

Dere må bare si fra om jeg skal slutte. Det blir kanskje litt mye av slikt som er for spesielt interesserte. På den andre siden, man kan jo bare la være å klikke på tråden. 

 

 

For all del IKKE slutt!

 

Tråden din er jo den perfekte kombinasjon av læring og underholdning. Har lite faglig å bidra med siden jeg knapt kan sveise to stålklumper sammen, men har lyst til å lære og har stort utbytte (og underholdning) av tråden din

[Komodo]

Hulda skrev for 5 timer siden:

Nå må jeg til Biltema og kjøpe kappeskiver, og til Ahlsell for sveisepinner. 

Kjøp kappeskivene på Ahlsell også, det er mitt råd. Jeg kjøper esker, ikke enkeltvis. Ikke dyrere, og mye bedre kvalitet. Kappeskivene fra BT er jo ikke billige, og de smuldrer bare opp synes jeg. 

[Hulda]

Hmm.. responsen var noe i overkant av forventet :-)

 

@Hakkannen Nei, det blir ikke så mye finsnekring akkurat nå. Det kommer senere, etter corona-tiden.

 

@NilsPils Planen er at jeg kjører ikke 20 kg AISI 316L på fyllinga. Det blir forsøk på sveising fra utsiden. Uten sukker på baksiden. Forhåpentligvis. Sveising er noe man 'har i finga', det krever trening og rutine. 

@Knude Jeg har ikke TIG'et siden jeg jobbet på Statfjord. 30 år siden. Ikke aktuelt å kjøpe gass og sette om apparatet mitt til TIG. Det blir pinner, eller ikkenoe. Jeg har forsøkt Plastinvest, men de har ikke tid til å lese forespørselen, da er jeg redd de heller ikke har tid til å lese en eventuell bestilling. Og når det er en falltank som skal tres inn i trangt rom, har jeg ikke nerver til å bruke over 10 000 kroner på dem. Blakk pensjonist, vet du.

@Ask Grunnen til at jeg bruker den gamle tanken, er som svaret til NilsPils. Jeg sitter der med 20 kg førsteklasses AISI 316L, som jeg ikke vil kjøre på fyllinga. Må i hvert fall prøve først. Nå lukter det septik her nede hvor jeg sitter og skriver. Må ha tråkket i et eller annet. Kjeledressen henger til tørk på vaskerommet. 

@Morten_L OK.

@Komodo Jeg kjøpte en eske Tyrolit skiver fra Ahlsell i Moss 01.03.2016. De lo seg skakke da jeg fortalte at jeg kjøpte skiver fra Biltema. Jeg var innom for å handle et par pakker elektroder. Det var 25 skiver til kr. 18,50/skive, etter at jeg fikk en rabatt på 30 % (i flg. regnskapet mitt). Rett og slett fordi jeg hevdet at skivene til Biltema ikke var sååå innmari dårlige. I dag, fire år etter, koster de skivene fra Biltema jeg bruker (19-394) ca. 16 kroner skiva. Men jeg kan jo prøve å få 50 % rabatt på Tyrolit. Jeg har også Tyrolit-skiver i dag (ikke her, ligger i Strömstad), men jeg merker ikke forskjell som skulle tilsi prisdifferansen. Egentlig skulle det gå to Biltema-skiver på en Tyrolit for at prisen skulle rettferdiggjøres. Jeg opplever det ikke slik. Jeg skal høre med Ahlsell om de har tatt til vettet vedr. prisingen. Egentlig vil de ikke ha privatkunder innenfor dørene, fikk jeg beskjed om forrige gang. Men det er det eneste stedet i Moss det går an å få tak i sveisepinner. Det er et par maskinforretninger til i Moss, men de kan ikke engang stave ordet 'elektrode'. Det har gått jevnt nedover siden Værven la ned. Etter at jeg ble utdannet ing., jobbet jeg noen måneder hos en av Avestad's større kunder på rustfrie plater. Selv ikke de handlet verken hos Ahlsell eller Jac. Jahnsen i Moss. Nå roter jeg meg bort igjen. Men jeg skal spørre om skiver. 

[Komodo]

Jeg vet ikke hvor mye rabatt jeg fikk på de Tyrolittskivene jeg kjøpte sist, det skal sies. Har en bekjent på Ahlsell som pleier å være flink til å slå inn rabatt. Men et tips er at du sjekker datoen på alle pakkene de har i butikken, for det er faktisk datomerking på kappeskivene! Finner du noen gamle eller som er på vei til å gå ut bør du få de med deg veldig billig. Jeg gjorde det sist, og fikk med meg en god del pakker, både 1mm og 1,5mm skiver. Bruker stort sett bare 1mm, i alle fall på tynnplåt. Og det har de vel ikke på BT? 

 

Ellers så synes jeg de BT skivene forsvinner fort. Brukte opp en god del kappeskiver både til stor og liten vinkelsliper da jeg lagde anker i syrefast til Viksunden. Husker da at jeg bestemte meg for å ikke kjøpe kappeskiver på BT igjen:

 

[Hulda]

@Komodo Biltema 19-394 er 1 mm for rustfrie materialer.

[Andora]

Prøv cubitron, de er mye bedre enn tyrolit. Til en 9" holder de 3 ganger lengre enn tyrolit. Ser de selges på swp.no

 

Redigert 4.Januar.2021 av Andora (see edit history)

[Hulda]

Det ble Biltema skiver denne gangen også. Så var det elektroder, det var en historie for seg selv. 

Ringte til Tools i Moss:

Her snakket jeg med en dame. Jeg ville ha OK 63.20 eller 63.30 i 2,0- og 1,6 mm. Jada, sa damen, det har vi i 2,0 mm på lager i Bodø. 1,6 mm lagerfører vi ikke. Da jeg lurte på om de kunne bestille, var svaret at det ikke lot seg gjøre, fordi det ikke var lagerstandard. Etter hvert kom det frem at telefonnummeret til Tools i Moss var en dame som satt sentralt et eller annet sted i Norge og ikke hadde peiling på elektroder. Men hun var kjapp på PC'en, det skal hun ha. Prisen var hinsides. 

Ringte Würth i Moss:

Her snakket jeg med en mann som faktisk var plassert i butikken i Moss. Hyggelig og forekommende. De hadde 63.20 i 2,0 på lager. De handlet med proffmarkedet. Bestille 1,6 mm kunne gjøres, men leveringstiden var 2- til 3 uker. Prisen fullstendig hinsides.

Ringte til Ahlsell i Moss:

Pratet litt frem og tilbake. 63.20 og 63.30. Jeg ville ha 63.30, den er mer sveisevennlig, lettere re-start, men svakere. De hadde 63.20 på lager i 2,0 mm. Det ville ta et par dager å skaffe 1,6 mm. De har ikke kasse, slik at kunder som ikke har konto må dra kortet. Jeg er verdensmester i å dra kortet, OK. "Da får du SMS når varene ligger klare her". SMS kom etter to dager. Prisen fornuftig. Beklaget at det ble 63.20 og at det ikke var 1,6-, men 1,7 mm.

Ahlsell i Moss stakk av med seieren innen kommunikasjon, fleksibilitet i organisasjonen, produktkunnskap, pris og alt mulig annet man kan tenke seg. 

 

En liten betraktning om skrog på seilere og greier, fundert litt på dette etter diskusjoner her på baatplassen. Selv mener jeg at de forskjellige utformingene har sine ulemper og fordeler. Det samme har forskjellige materialvalg. Det samme gjelder tidspoker og materialer tilgjengelige. Som at Colin Archer ville meget sikkert ikke bygget redningsskøyter som spissgattere med klyverbom og skrog i eik. Han var ganske radikal, i og for seg, og båtene ville nok blitt selvrettende greier i karbonfiber. Går vi fra salige Colin og til 30-tallet, dukker det opp regattamaskiner som var så smale at de stod som spett i vannet, vantene på disse langsmale monstrenen måtte bygges ut- og på utsiden av skroget for å få nok moment til å holde masten. Hver generasjon hadde det eneste riktige. Og jeg er av den generasjonen der man bedrev diskusjoner om formstabilitet kontra vektstabilitet, og hvor man burde lande. For også dette er et kompromiss. En formstabil båt har mye av sin stabilitet fundert i skrogformen. En skoeske på vannet er et slikt eksempel på en formstabil båt. En utpreget vektstabil båt er de omtalte 30-tallets regattamaskiner. Det er ikke en båt som slår sistnevnte i kryss mot vinden og fart i smul sjø. Samtidig som det ikke er noe som slår en formstabil båt på lens og slør. Hvis man tar Hulda som et eksempel:

Så er skroget et typisk kompromiss. Hadde jeg lagt sideplatene (den røde delen) lenger ned, ville bunnen, gitt konstant bredde, blitt flatere. Hadde gått helt utmerket. Hadde jeg laget hekke bredere, ville lenseegenskapene blitt myyye bedre, men jeg ville fått en baug som ville slå i motsjø. Nå har jeg en båt som beveger seg mykt og fint uansett vær, det er hva vi var ute etter:

Glem rygghavariet som ligger og pynter i forgrunnen. 

Og slik kan man fortsette. Så Hulda er kompromisset med ikke stor fart, mot meget høy styrke. Og dette betyr mer masse. Hulda er kompromisset på det settet at det skal lite vind til før båten krenger ned til 10- til 15 grader. Over dette kreves relativt mye vind. Altså, Hulda er i stor grad vektstabil. Det skal nesten ingenting til før vi krenger når vi er under seil. Her er et eksempel:

Se wateret inne i den sorte sirkelen. Båten krenger mot SB. Hvorfor? Jo, jeg har fjernet en septiktank og ryddet sidelugaren der tanken måtte ut. Det handler om 40 kg ute i borde for å sende 17 tonn seilbåt ut av lodd. Og hvorfor et ikke lengdebobla i midten? Har stæsjet for mye dritt inn i aktern på båten. På en moderne flygepapp ville ikke dette merkes. Tror man må nøye vurdere hvilke egenskaper man er ute etter. Og det ene er nødvendigvis ikke verre eller bedre enn det andre, sett ut fra brukerens ønsker. 

Redigert 11.Januar.2021 av Hulda (see edit history)

[Kanalkapteinen]

Interessant Hulda!

Betyr det at du (er det båten jeg snakker til? Det har jeg lurt mye på...) krenger når folk beveger seg om bord? 

[Hulda]

Du 'snakker med' båten. Ja, båten krenger så sant den ikke står på land. 

[Bitteliten]

Her er vel verftsbygde varianten av det undervannsskroget @Hulda beskriver. 
Regina af Vindö 43. Konstruert i 1995 eller deromkring av Carl Beyer. Førstbygd i 1997 (fortsatt i produksjon)
 

mye vektstabilitet. Første 10 gradene krenger fort. Men etter dette kan du kaste stort sett det du vil på båten. 
 

har ennå ikke opplevd stumme, harde slag. Men hun ruller i sjø aktafor tvers. 
kjølen er ganske moderne konstruert med bulb/finne, kjøl av bly. 

Redigert 11.Januar.2021 av Bitteliten (see edit history)

[Hulda]

@Bitteliten, mye av det samme. Regina'en har en mer effektiv vannlinje og bedre hekk enn Hulda. Langt bedre propell :-) Ellers tror jeg båtene oppfører seg mye likt. Titter man på Sailing Ran, samme der. Så kan man hevde at dette er noen gammeldagse møkkabåter. Men jeg har vært ute i virkelig vær med Hulda et par ganger, damen har innfridd forventningene for mitt vedkommende. Det blir mye som å stå på ski, du vinner ikke femmila i kollen på slalomski, ei heller vinner du hopprennet på langrennsfliser.

[Wartsila]

Bare for å spore litt inn på det med sveisepinner igjen.... Oppdaget til min overraskelse at Bauhaus har et godt utvalg av elektroder 

[Hulda]

Wartsila skrev 23 minutter siden:

Bare for å spore litt inn på det med sveisepinner igjen.... Oppdaget til min overraskelse at Bauhaus har et godt utvalg av elektroder 

 

Ja de har et bra utvalg av OK sveiseelektroder, og prisen er slett ikke ille heller. Nedsiden er at de ikke har pinner for AISI 316L.

[NilsPils]

Hulda skrev 4 minutter siden:

Nedsiden er at de ikke har pinner for AISI 316L.

 

Byggfolk sveiser nok sjelden syrefast . . .

Men Bauhaus har et kjempeutvalg i rustfrie skruer og bolter.

 

[Hulda]

Bauhaus har flott utvalg av litt av hvert. Vi har Bauhaus 10 min. kjøring fra der vi bor. Har lagt igjen mange kroner i den butikken.

[Lars H.]

Der har jeg aldri vært innom, men kanskje neste gang jeg skal forbi til eller fra båten i Son?

[Hulda]

Lars H. skrev for 2 timer siden:

Der har jeg aldri vært innom, men kanskje neste gang jeg skal forbi til eller fra båten i Son?

 Vel verd en halvtime. Utvalget er enormt. Skal jeg ha skikkelige bor, drar jeg til Bauhaus. Koster skorta, holder svært lenge. Mindre banning, mindre sliping.

[NilsPils]

På veien til Hankøsundet passer det godt å dra innom Bauhaus for oss også. Da er vi halvveis og trenger gjerne å strekke beina (men det kan lett bli en litt dyr beinstrekk) . . .

 

Elverktøy, bor, rustfrie, skruer og diverse byggevarer (driver ikke bare med båt) . .

 

[Wartsila]

Er enig at det blir dyrt å sette føttene innafor dørene på Bauhaus ja, selv må jeg holde meg for øynene når jeg går forbi avdelingen med elektroverktøy  Kjøpte syrefaste elektroder der i fjor, de hadde mye å velge imellom på diametere etc. Jacob Jansen tapte seg enormt etter at de flytta fra Høyda og slo seg sammen med Ahlsell 

[Martine29]

Gjesp....gler mæ t imåra. Ut på sjøen ijæn....

[Hulda]

En lite fremdrift på prosjekt septiktank. Håper Martine29 har lagt seg. 

 

Opprinnelig så dumpet jeg plasttank på grunn av pris og at produsent ikke hadde tid til å lese forespørselen. @Komodohar en kompis som kunne sveise ny tank for meg, men jeg fant ut at jeg kunne plundre med det selv. Har for så vidt fagbrev der MIG var en del av praktisk fagprøve. Som gikk bra. På begynnelsen av 90-tallet. Dessuten, nå lukter garasjen fjøs, meget fjøs, så det er bare å sette i gang, så lenge temperaturen er over minus 10 grader. Tar med en bunt elektroder som har fått seg en omgang i stekeovnen på 200 grader, pakket i folie. Det er to utfordringer, elektrodene blir kalde og fuktige. Det andre problemet er at når folk kommer hjem fra jobben og setter over middagen, detter spenningen i området så mye at det gir utslag på sveisen. Fall i spenning må kompenseres med høyere strømstyrke, hvilket gir for stor lengdeenergi og så brenner jeg hull. Det er dumt. Men sånn er det når en bor ute i bushen.

 

Kutteskiver: Jeg har kjøpt 10 stk Biltema 1 mm, dia. 125 mm skiver. De kutter ca. 1 meter, 2mm AISI 316L:

Det er ikke dårlig. Prisen tatt i betraktning. Over er endebunnen som ikke har noen rør innsveiset.

 

I forrige bolken skrev jeg litt om 'sukkersveis' og hva det medfører i korrosive miljøer. Det er derfor meget viktig å ha full gjennombrenning, ellers kommer det slike som dette her:

Over ser man tre kaviteter. Dette er i endebunden (den endebunden som har innsveiset rør) som er kuttet vekk. Og det er etter at selve sveisen er kuttet/slipt vekk. Det var ikke lekkasje akkurat her. Men det ville ikke tatt lange tiden før det hadde blitt hull. Dette er en form for tildekkings- eller spaltkorrosjon som følge av sveisefeil. I Nordsjøen ville slike feil blitt plukket opp av røntgenkontrollen. Bindefeil og rotfeil var det de fleste ble tatt på. En privatperson er prisgitt produsenten. 

 

Flere feil i samme sjangeren, dette er tapperøret i bunnen av tanken, som alltid ligger under en væskeflate:

Dette røret har blitt sveiset stort sett fra andre siden, etter at endestykket (det over) ble sveiset på. Venstre pilen viser korrosjonsangrep. Høyre pilen viser en glippe. Fra utsiden av tanken:

Lekkasjen er ringet inn. Dette er slik pitting corrosion vanligvis ser ut, på motsatt side av der korrosjonsangrepet har startet. 

 

Planen var egentlig å bruke endebunnen med septik inn i tanken og lufterøret på nytt. Rett og slett fordi det så ganske bra ut fra utsiden. Men for uten kavitetene lenger opp:

Se pilen på bildet over. Ringen av tæringer som pilen peker mot, er HAZ fra sveisen på utsiden. Her har man sveiset røret fra innsiden, og laget en gedigen 'pyntesveis' på utsiden. Hadde de, hvilket var spesifisert, bruk bakgass, ville ikke dette skjedd. Sammen med at røret sitter nær to andre sveiser i et hjørne, har den totale lengdeenergien i hele området blitt for stor. Dette er lufterøret og septik inn i tanken ser ikke mye bedre ut. I og med at platen også har problemer etter å ha været 'sukkersveiset', er det bare å bytte endeplaten. Det er ikke slik at om man har en sådan 'prikk', så kan man gjøre rent og det er greit. På disse rustfrie kvalitetene går korrosjonen langt innover i mikrokosmos. En slik sprekk vil se slik ut:

Selve inngangen til angrepet kan være 'flere mil' unna. De lyse kornene er austenitt, de mørke er ferritt (SuperDuplex, samme i AISI 316L). Etter husken, 25 år siden jeg tok bildet. Det er en spenningskorrosjon jeg 'lagde', sprekken går trans- og interkrystallinsk. Nå må jeg gå nøye over tanken i denne enden og se etter flere skader. Mulig jeg må redusere tankkapasiteten med rundt 10 liter. 

 

Så, for å sikre full gjennombrenning:

Så gjør vi det slik som over: Banker flussmiddelet av et par sveisepinner og bruker dem som avstandspinner for å holde riktig avstand ved punktsveisingen. Platene vil under sveisingen trekke seg sammen. Da kjører vi vinkelsliperen med en kutteskive og frisker opp sporet. Pinnene jeg sveiser med her er 2 mm. 

Under er et parti fra innsiden av det endelokket som vist over. Vanskelig å se, men det er gjennombrenning hele veien. Det som er smurt på er Avesta beisepasta. Må ikke brukes under 5 varmegrader. Det får stå sin prøve. Det andre lokket får ikke noe pasta i det hele tatt, muligens. Jeg lurer på å lage en luke i 'taket' på tanken, slik at jeg kommer til. Men denne luken vil bli utilgjengelig etter at tanken er montert. 

 

Det er så gøy atte! Noen liker å plundre, jeg er vel en av dem.

 

Kom til å tenke på det @Bittelitenskrev lenger opp om at Regina'en ruller en del når sjøen kommer inn aktenfor tvers. Akkurat det har jeg ikke opplevd med Hulda. Mulig grunnen er at vi alltid har motvind. Hmmm. Men vi kom for noen år siden for motor ut i Kosterfjorden fra Havstensund ved Ormskärne. Det er en særdeles grapsete plass når det har blåst en del fra sydlig/vestlig kant. Da fikk Hulda den rette frekvensen, det rullet så båten gikk nærmest ballistic. Ikke var det mye sjø heller, den var akkurat passe for å sette av disse voldsomme bevegelsene. 

Redigert 21.Januar.2021 av Hulda (see edit history)

[Vidar F.H.]

For en med svampehjerne som meg er tråder som dette rene partydopet! Jeg har over, under og ved siden av hodet NULL formell kompetanse på sveising, men har da plukket med meg et og annet slik at jeg får ting til å henge godt sammen (derav svampehjerne - suger til seg både nyttig og unyttig info).

Elsker når folk som har peiling utbroderer og forklarer slik.

 

Og her er gulroten for å fortsette å dele slik "nerdeinfo": en dag kommer en eller annen - kanskje jeg - til å få bruk for nettopp denne kunnskapen. Den tiden Hulda brukte på å dele denne informasjonen kan potensielt spare meg - og andre - for penger. Til og med en god stabel båtpenger.

 

Så takk for at dere deler, dere som har masse kompetanse og vet hva dere holder på med. Vi andre leser, ser og lærer.

Når det kommer til trearbeid og møbelsnekring, derimot - da lover jeg å komme på banen. For der har JEG et hav av uformell kompetanse og ærlig erfaring å dele fra. Spesielt når det kommer til trearbeid uten behov for 200 kvadrat verksted med _alt_ av maskiner. Gi meg noen enkle, klassiske håndverktøy, så er jeg stort sett berga.

 

Siterer en av de få personene jeg "følger" på Youtube / sosiale medier. En roterende treskolt (driver primært med tredreiing) som har en kanal kalt Wortheffort.

 

"Remember: it is always worth the effort to learn, create & share with others."

 

Tusen takk!