Draco 20 - Fra daycruiser til jolle

[Komodo]

Disse messingsponene og litt til lå i bunn av dyseholderen. Nå har jo jeg kjøpt denne varmeren brukt, privat, men hadde jeg kjøpt den ny ville jo dette vært en typisk reklamasjonsårsak. Sponene har åpenbart ligget der siden varmeren ble montert som ny. Gjerrig sparsommelig  som jeg er ble jo varmeren kjøpt brukt, så her kan jeg ikke laste noen. Men, hvis man hadde kommet med en slik varme for å ta service fordi den fusket litt. Hadde verkstedet vært ærlig nok til å si at fuskingen skyltes spon fra montasjen      Tviler på det           Rusk i dysa = brukerfeil hadde nok blitt konklusjonen. Egentlig synes jeg servicemannen jeg ringte og konfererte burde tipset om en slik rengjøring før han solgte meg servicedeler for 1250 kr. Jeg presiserte jo tross alt at varmeren knapt var kjørt siden den var ny...

 

Forklarte ham også utrykkelig at det ikke var synlig rusk i dieselfilteret når jeg lyste på det fra siden med lommelykt!

 

Jeg ble også rådet til å ta en skikkelig rengjøring av tanken. Tømte først ut det meste av diesel med hevert, deretter satte jeg en Gildebakk under tappepluggen.

 

Det som er sinnsykt irriterende med slike tanker er at de er så å si flate i bunn!!! Dvs, ingen fordypning der vann og smuss legge seg slik at man kan tappe det ut av og til   Vann og smuss fordeler seg derfor perfekt ut over hele bunn av tanken, så når man skrur ut tappepluggen kan man ikke regne med å få med all dritten     Det spørs om det ikke blir en jobb med å sveise inn ny plate i bunn

 

I tillegg ble jeg anbefalt å lage til en ejektorsuger med trykkluft og suge tanken ren. Jeg orket ikke å rigge i stand med det i kveld, så det ble støvsuger i stedet. Skjøtet på med to slanger som trappet ned på diameter og stappet ned i tanken. Fikk sugd opp litt rusk med dette også. Før det hadde jeg i tillegg skyllet tanken to ganger med et par liter diesel og tappet ut. Forsøkte også med en slik pumpekanne for oljeskift for å suge ut rester, men det ble bare tull.

 

 

Satte så sammen delene og helte på diesel igjen. brukte den samme dieselen, men helte den over på andre kanner slik at det kunne legge seg litt bunnfall. Jeg så jo tydelig også i Gildebakken at det var en del dritt i tanken. Dette har nok allikevel ikke hatt med driftstansene å gjøre, da ville jeg sett det i dieselfilteret, det var jo helt strøkent. Funnet i dieseldysa er nok årsaken til stansene jeg har hatt.

 

Vel, det var stort sett det jeg rakk i dag. Har også eksperementert litt mer med blanding av sparkel, får se om jeg rekker å legge ut noen bilder og betraktninger av det. (men det er vel grenser for hvor mye detaljer folket orker uten at det blir noe framdrift ) 

[Cral]

Egentlig ikke, vi tåler litt detaljer ;)

 

Flott gjennomgang av standard vedlikehold på denne :)

Men du glemte å fortelle om du startet varmeren og den virket? 

Redigert 29.Desember.2016 av Cral (see edit history)

[Komodo]

He he, ja det glemte jeg visst     Joda, den knallet i gang med det samme og varmet som bare det   Jeg byttet forresten ingen av servicedelene jeg fikk fra Cial AS, det syns jeg var bare tull. Blåste ut litt rusk av dysa med pressluft samt rusket som lå i dyseholderen.

 

Hadde tenkt meg ut og få sparklet litt mer i dag, men nå har det blitt kjøkkentjeneste med tilberedning av and. Vel vel, det må gjøres det også. En annen grunn til dårlig framdrift er at konebilen var på EU kontroll. Det dro med seg litt av hvert kan du si.... Var så heldig at jeg fikk lånt plass på en løftebukk hos en kompis så jeg fikk sveiset en del rusthull under. Ikke noe særlig å ligge ute i grusen og holde på med sånt.

[Cral]

Vel når du er ferdig med båten, har du jo et greit mekkested da ;)

And er jo ikke så dumt forøvrig. *sikle*

[Komodo]

Jeg føler meg egentlig litt ferdig med å mekke på gamle biler. Mig apparatet for rustsveising ble solgt for en god del år siden. Foretrekker å mekke på båtgreier

[Cral]

Etter en LR 109 fra '74 og RR fra '79 forstår jeg deg godt. 

Uansett så vil vel denne båten trenge et sted for endringer et par år fremover, selv etter den blir "ferdig". 

Redigert 29.Desember.2016 av Cral (see edit history)

[Komodo]

Det er et poeng. En konflikt der er at vi har tenkt å asfaltere den plassen, så vi får se hva det blir til.

[Komodo]

I dag fikk jeg gjort en jobb jeg har gruet meg for en stund. For at jeg skal kunne holde på i teltet når det er veldig fuktig i lufta forsto jeg etterhvert at jeg var nødt til å ha dobbel presenning.

 

På grunn av alt stæsjet i taket ble det et knotstykke uten like å få det på plass. Måtte splitte presenningen på fire steder og tre den innimellom.

 

 

Men til slutt var den på    Skrudde fast et verandabord på høykant i midten for å få litt fall.

 

Men nå er plutselig anda ferdigstekt får jeg beskjed om her, så nå må jeg trekke opp ei flaske rødvin

[Komodo]

Da har jeg satt på varme i båten for å få tørket litt opp, det var høy luftfuktighet der (95%). Så får jeg se om jeg får sparklet meg ferdig i skroget.

 

Har også grublet litt mer på det med dørken. Globus kom med dette eminente rådet for noen dager siden:

 

2. Legg båten slik at den ferdige dørken kommer i vater. Dvs legg kjølen i vater, og bygg dørken i vater.

 

Er det flere som har noen formening om dette er en grei metode? Vil jeg treffe brukbart med stigning på dørken da? Tenker jo på at vannet skal renne bakover, men samtidig vil jeg ikke ha den brattere enn nødvendig.

 

Høyden bak har jeg en grei formening om. Den bør være min. 12cm, kanskje 15 cm over utvendig hjørne bak. Her målt fra innsiden i en tidligere tenkeprosess (blir mye tenking og grubling her ja  )

 

 

 

Tanker om dette mottas med takk

[okristi]

Du vil sannsynligvis treffe brukbart med å legge kjølen i vater og bygge dørken i vater, da vektfordelingen burde gi en litt baktung båt som dermed vil sørge for at vannet renner bakover i båten under stilleligge.

 

Her må man bare synse og håpe på at det går bra, dersom man ikke kan gjøre detaljerte beregninger eller tar se tid til å teste dette på vannet.

Ved å benytte den originale vannlinjen vil man også få en pekepinne på hvor man skal legge seg, men man har også mulighet til å justere tyngdepunktet i ettertid ved plassering av tanker, batteri etc.

Vannlinjen til bunnstoffet må man vel regne med å justere basert på erfaring etter sjøsetting.

Jeg vil også anbefale bue i dekket eller dreneringsrenner i sidene for å bli kvitt vannet.

 

Når det gjelder høyden på dekket vil jeg anbefale å ta godt i. Jeg mener 12-15 ser lite ut for et selv-drenerende dekk, dersom du ikke skal ha høye lukekarmer. Der er noen skrekkeksempel på havari som følge av lavt dekk/overlast og vanninntrengning. 

Har du planer om tette skott og/eller innebygget  oppdrift?

[Karl Norge]

her er noen som har tenkt samme tankene som deg: 

http://www.stormermarine.no/modeller/sportling-610/

 

he-he... du kan vel bruke båten i linken som mal, nesten samme båt, he-he...

Redigert 31.Desember.2016 av Karl Norge (see edit history)

[Komodo]

Når det gjelder høyden på dekket vil jeg anbefale å ta godt i. Jeg mener 12-15 ser lite ut for et selv-drenerende dekk, dersom du ikke skal ha høye lukekarmer. Der er noen skrekkeksempel på havari som følge av lavt dekk/overlast og vanninntrengning. 

Har du planer om tette skott og/eller innebygget  oppdrift?

Jeg er en stor beundrer av dine prosjekt, så jeg skal lytte til hva du sier

 

Det ligger forøvrig en Draco 20 bygget som jolle her ute på øya. Her er vannlinja på den:

 

 

Jo mer jeg tenker på det, jo mer riktig høres det ut i mine ører å følge rådet til Globus om å legge kjøl og dørk parallelt. Når båten ligger på vannet ligger den jo gjerne med hekken litt dypere enn baugen, så da får man jo et naturlig fall der. Det værste ville jo vært om den ble lavere foran enn bak

 

Karl Norge:

Har tittet på den, men for meg er det en nærmest ubrukelig løsning med motoren rett på hekken uten motorbrønn. Hva skjer om man ligger og trekker teiner og får en sjø inn bakfra

 

 

Må røre litt i stappa, fortselse følger...

[Komodo]

Med pinnekjøttet og kålrabi på kok så jeg mitt snitt til å ta et par timer i Dracoteltet.

 

Det er ihvertfall ingen tvil om at dobbel duk i taket var en suksess. Med 95% luftfuktighet ute var duken i taket så våt at det rant, men innerduken var knusk tørr

 

8 kg sparkel senere (utført i går)

 

 

En bunke med slipepapir, tre kilo slipestøv, og fire timer senere

 

Og med det anser jeg meg ferdig med innvendig sparkling og klar til å begynne å støpe! ENDELIG   :clap:   Kjenner at det har blitt en tolmodighetsprøve med sliping, sparkling, dieselvarmer som stopper, og tak som drypper

 

 

Som nevnt tidligere så har jeg testet ut litt forskjellig sparkel.

 

• BT langdtådet glassfibersparkel
• BT glassfibersparkel (uten tråder)
• Polyester blandet med mikroglassballonger fra BT
• Polyester blandet med slipestøv
• Polyester blandet med sagspon

 

Her er en liten test med litt hjemmemix

 

Kladden øverst til høyre er polyester med sagspon, de andre er polyester med glassballonger mer eller mindre fortykket.

 

Her er en liten test med polyester blandet med slipestøv

 

Og her er den gjennomskjært

 

 

Snitt av testen med sagspon

 

Og avrivning

 

 

Snitt av testen med glassballonger

 

 

Og avrivning av den

 

Den satt ikke så godt, men den var sparklet på gammel polyester, den over var sparklet på et laminat som var noen uker gammelt. Vet ikke om det har noen betydning. Jeg saget et snitt under med japsesag og knekte den opp med en skrutrekker.

 

 

Når jeg sparklet i går hadde jeg råket opp for "ferdigsparkel" fra BT, så jeg brukte kun egenblandet sparkel. Konklusjonen etter å ha sparklet og slipt er at det kommer litt an på hva man skal sparkle.

 

Sparkelen med glassballonger ble veldig grei å dra ut når den ble passe blandet, men ga en ganske grov og porøs overflate. Den var veldig lett å slipe etterpå, også for hånd.

 

Sparkelmassen med sagspon var suverent lett og sparkle, lett å blande uten at den ble for hard å dra ut, og allikevel unngå sig. Den ble imidlertid veldig porøs i overflaten, så den må enten finsparkles eller bygges veldig høy. Resultatet ble middels hardt å slipe, og når  man først fikk slipt vekk overflaten ble den glatt og fin. Sponene blir kapslet inn i polyester, så jeg har ingen betenkeligheter med å bruke trespon til dette. Ingen mulighet for at dette kan trekke vann. Til denne bruken blir den dessuten aldri eksponert for vann.

 

Sparkelen med slipestøv ble veldig fin å dra ut, men den som hadde stått en stund ferdig blandet uten herder tyknet veldig. Hadde blandet ferdig flere bokser for noen dager siden, og en av dem virket som å ha gellet. En av boksene var for løst blandet, så den fikk jeg sig i. To av boksene var blitt for tykke av å stå, så de slet jeg med å røre i herder i og dra ut. Her burde jeg hatt i litt mer polyester eller litt styren (men jeg gadd ikke  ). Denne sparkelen med passe konsistens var den beste å bruke av alle. Det jeg oppdaget i dag når jeg skulle slipe var imidlertid at den var helt SINNSYK hard å slipe  , så her er det om å gjøre å ikke slurve for mye når man legger på. Sparkelen med glassballonger derimot tar man lett med 40 papir for hånd.

 

Vel, det var litt om sparkling, men nå ser jeg fram til å få på litt duk. Håper det fortsetter med fine temperaturer framover slik at jeg slipper å kjøre byggtørka mer enn nødvendig. Den er en bråkebøtte uten like. Kvier meg egentlig litt for å starte den på grunn av naboene...

 

Men nå skal maten på bordet, så da ønsker jeg godt nyttår til alle       og

 

Høres til neste år

[Komodo]

Det har vært litt stille her noen dager nå, men jeg har da fått gjort noe

 

Har endelig blitt ferdig med den evindelige sparklingen og slipingen i skroget og kommet i gang med å støpe.

 

Når jeg skal støpe ved så lave temperaturer som det er nå om dagen letter jeg litt på skjørtet og kjører varmen fra byggtørka rett mot skroget. Etter en halvtime med byggtørke fra utsiden og 2kW vifteovn fra innsiden er temperaturen god. Jeg lar ikke byggtørka stå og gå mens jeg støper. For det første er jeg redd punktvarmen kan bli for høy, for det andre blir det fort ubehagelig varmt å jobbe.

 

 

Her har jeg fått lagt noen lag med lapper på de områdene som var mest skadet i bunn. Noen steder ble det 4-5 lag. Har også lagt et par lag til med matte over luftinntak og der drevet har stått.

 

Det ble et par ekstra lag i overgangen mellom speil og bunn, samt i hjørnene bak.

 

Det ble også et lag langs hele overgangen mellom bunn og skrogside. Denne stripen er for at det skal bli lettere å rulle ut når jeg legger det første laget med matte over hele bunn. Når jeg la på dette og rullet ut luft følte jeg at jeg hadde igjen for å sparkle opp gode radier rundt hele   Det ble også et par lag i kjølen fra baugen og et stykke bakover. Tenkte det alltids er greit å forsterke slike utsatte steder litt ekstra. Også der hadde jeg sparklet opp en god hulkil slik at det skulle være lettere å rulle på duken.

 

 

Fikk også lagt et lag med 600 grams matte i hele bredden lengst fram i båten. Planen er å legge to lag hele veien i bunn. Tanken er at jeg skal få et komplett nytt skall innendig. I tillegg til ekstra styrke tenker jeg at dersom jeg får en skade senere har jeg alltids et helt og tett sjikt å reparere mot.

 

 

Det var så langt foreløpig. Fortsettesle følger

[Komodo]

Litt båtbygging har det blitt i helga også.

 

Jeg hadde presset litt hardt med rulla når jeg la på duk i overgangen bunn/akterspeil, så der hadde det blitt en hulkil som gikk litt innover (om du skjønner...). La på litt mer sparkel der.

 

 

La også på litt ekstra sparkel på et parti i kjølen jeg syntes var litt skarpt.

 

 

Litt mer sliping....

 

 

Deretter la jeg to lag over området som var sparklet (pluss litt til  )

 

 

Og et par lag i hekken. Det begynner  å bli ganske mange lag i overgangen ved speilet nå, så der sier jeg meg fornøyd, men resten av speilet skal få et par lag med matte før jeg gir meg.

 

 

Fikk også lappet igjen hullet etter flaggstangholderen. Den har tydeligvis vært utsatt for et uhell, for der var det fliset opp og delaminert og gelcoaten var sprekt rundt. Greit å få på litt duk fra innsiden. Blir å legge på et par lag til.

 

 

Tilpassing av matter. Det blir litt flying, garasjen med materiell ligger på andre siden av huset. Denne garasjen ble isolert og innredet for dette formålet i fjor vinter. Der står det også en stor arbeidsbenk hvor jeg kan støpe deler som skal prefabrikeres.

 

 

Så ble det lagt 600 grams matte i hele bunn av båten.

 

 

Jeg la to lag de bakerste tre meterene, forover ble det kun et heldekkende lag. Der var imidlertid skroget stort sett uskadd, så der så jeg ikke så stor grunn til å forsterke så mye. Jeg har uansett lagt ganske mange lag med strimler i 10-20cm bredde i baugen og bakover i kjølen, så hvis jeg skulle "knakke" litt borti en stein er det plenty å slipe i hvis jeg må lappe litt.

 

Da ser jeg meg stort sett ferdig med innvendig forsterkning av skroget. Det siste jeg skal gjøre før jeg begynner på stringere til dørken er å legge et par lag til med matte noen plasser på aktespeilet, det synes jeg var veldig tynt.

 

Vel, det var så langt foreløpig, får se om jeg får brent av et par timer i løpet av uka også innimellom alle strabasene. Så langt har det gått med ca 15-18kg sparkel og ca 45kg polyester til innvendig forsterkning av skroget. Det er bra nøyaktig dobbelt så mye som jeg regnet at kom til å gå med   Men jeg synes det er veldig viktig at skroget er i god stand under dørken siden det blir håpløst å komme til der senere. Litt ekstra vekt helt nederst er jo bare bra i forhold til stabilitet, men jeg kan jo ikke fortsette å bruke dobbelt så mye materiell som beregnet, da blir den litt for tung til slutt. Jeg får satse på at det drar i riktig retning at jeg bruker divinycell isteden for kryssfiner da

[ivar]

.. blir straks mer effektivt å rulle ut store 600g matter når du har gjort en så god sparklejobb i forkant 

[dieselfan]

Glimrende grunnarbeid 

 

Dersom du etter å ha kuttet mattene, må ut for å komme inn i teltet vil jeg råde deg å rulle mattene sammen og putt de i et 110pvc rør med endekopper før du går ut med de for å unngå at det setter seg noe fukt i mattene...  siden alt annet er high-end på dette prosjektet...

[TimJ]

Imponerende:-) Hva bruker du for å tykne polyesteren der du støper "opp ned"?

Må finne noe tykningsmiddel jeg kan bruke i epoxyen min og...

[Jakob T]

Med å legge omskøyt i kjølen får du dobbel tykkelse,og det blir også lettere å jobbe med mindre duk lengder.Bruker å rive duken for finere avslutninger,men her blir det vel skjult.

[Komodo]

Takk for positive tilbakemeldinger, det er alltid hyggelig

 

ivar: Ja, den jobben jeg gjorde med sparkling ble vesentlig mer omfattende enn jeg hadde sett for meg, men jeg hadde helt klart igjen for det når jeg begynte å støpe. En annen fordel er at skroget er nærest glatt innvendig, noe som vil underlette jobben med å tilpasse stringerene under dørken. De skal limes fast før jeg støper rundt dem.

 

dieselfan: Takk for det, men high-end er kanskje å ta i   Det har ikke vært regn når jeg har bært mattene, i så tilfelle hadde jeg tenkt å ta plast rundt.

 

TimJ: Når du støper med polyester er det ikke noe problem å støpe under opp uten å fortykke den. Polyester har god vedheft, i tillegg er den tixotropisk, det er ikke epoxy så vidt jeg vet. Jeg har ingen erfaring med å støpe epoxy, så jeg har dessverre ingen tips til deg der.

 

Jacob T: trikset med å dele mattene i to og legge overlapp i skjøten er ikke dumt. Nå har jeg jo allerede lagt en del forsterkning i bunn, men jeg kan jo alltids rulle ut en lengde til i kjølen (hmm, skal skal ikke.... ). Og ja, dette blir jo skjult under dørken, ingenting av dette blir synlig til slutt. Ellers er jeg kjent med trikset med å rive duken for penere overganger. En mulighet er jo også å slipe overgangen etterpå, men det blir jo en ekstra arbeidsoperasjon med påfølgende støving så det er jo om å gjøre å slippe

[Jakob T]

Den jobben du gjer er meir enn god nok.Med duk først,så fylling av stegelister og støyp på toppen av dette blir knallbra.Når bunnstokkene og dekket kommer i blir båten fast og fin.Er mykje lettere å jobbe med duk og polyester når forarbeidet er så bra.

Har ein Draco 20 med ein kad 32.Motoren er kraftlaus etter kompressor kobler ut,antar det er høytrykkspumpa.Blir vel å selge som prosjekt,blir neppe ombygging

[okristi]

Godt jobbet. Jeg må innom av og til for å få litt inspirasjon

[Krimart]

Følger med, morsomt og interessant :-)  

 

@TimJ: Angående støping med epoxy og vevd duk opp-ned: det går greit. Skal du laminere bør du ikke ha i noe tykningsmiddel, du må ha god fukting av glassfiberduken. (du bør ikke bruke kortfiber-matte (CSM), der er det et bindemiddel som holder fiberene sammen, som løses i polyester, ikke epoxy). 

 

Se denne videoen for hvordan det kan gjøres: 

http://www.yacht.de/yacht_tv/das-leck-muss-weg--lochreparatur/a91721.html

 

Men du kan også gjerne laminere lag på lag, rett på substratet, men laminerer du for mange lag på en gang kan det bli for tungt og dette av. Det kan være lurt å blande nok epoxy for 1-2 lag med duk, laminerer dette og så mens dette herder blande ny batch.

[Komodo]

I dag har det vært kjøring på turn, så dårlig med framdrift i båtteltet. Mens guttungen turnet var jeg innom Megaflis og Right Price Tiles for å få tak i baderomsplater for å lage støpebord. Det var ikke så lett   Enten hadde de flismønster, eller så hadde de en matt overflatestruktur.

 

Noen ideer?

[Sjøvind]

Forskalingsplate?