Prosjekt: Gammel treseiler

[vikers]

jHodet krangler om dagen, så det er dessverre ikke store fremgangen å melde, men jeg har et forsøk på mastefot som jeg gjerne tar noen tilbakemeldinger på.

Jeg for min del har aldri sett en mastefot på en treseiler, så her var det tegne og fortellerhalvtimen...men i "min teori" så bør dette kanskje kunne virke?

 

Her ser dere mitt forslag i syrefast. Laget slik at sporet i masten passer inn i det sporet som er laget rundt foten, og med et stykke stål opp i masten. Under vil denne passe inni det beslaget som sitter på kabintak og med spor til bolt.

 

 

Her sett ovenfra, hvor dere også ser at det ligger en skråstøtte sveiset fast for ytterligere stivhet.

 

Det hele er sveiset som sagt i syrefast stål... 4 mm. i selve foten, og 3 mm. i "støtten".

 

Så........ vil dette kunne fungere, eller er jeg på viddene? Om jeg spaserer uten mål og mening rundt i jotunheimen, så ville jeg satt pris på om noen kunne tegne et kart til meg, slik at jeg da kanskje kan gjøre dette riktig ved et eventuelt neste forsøk.

[vikers]

Ingen som kan si om dette ligner en mastefot?

Den passer på masten..både innvendig og rundt utenpå, samt at den passer inn i beslaget på kabintak med spor til bolt (vil muligens borre et nytt hull og sette inn en ekstra gjennomgående her : confused: )

[Hulda]

Beklager, har ikke fulgt godt med tydeligvis. Mener at jeg tidligere tilbød meg et eller annet hvis du kunne komme opp med noen mål. Lage en tegning eller noe slikt.

 

Saken ser i og for seg grei ut. Det er ikke vanlig å ha innvendig stålstøtte i en tremast. Personlig tror jeg ikke det gjør noe fra eller til, det er lite sidekrefter der nede. Samtidig som jeg skriver drønner Bruce Springsteen ut Born in the USA, dette er greier! Man skal huske på at stort sett der i bånn står masta stort sett og trøkker rett ned, enten båten krenger eller ikke.

 

Saken du har fått sveist ser grei ut, så lenge den passer i beslaget på dekket. Dekksbeslaget ser ut til å være laget av vanlig sort stål. Du vil få en galvansik reaksjon mellom dekks- og mastbeslaget (rustfritt), der dekksbeslaget er tapende part. Ikke noe å dramatisere. Men personlig ville jeg tatt av dekksbeslaget, renset og malt det godt med rusthindrende maling og toppstrøk som f.eks. Jotun Shipolin. Dette er ikke noe å overdramatisere. Blir det ikke godt nok, vil det renne rustvann nedover i flere år før det blir noen alvorlige skader på dekksbeslaget.

 

Håper skallen holder seg i ro slik at progresjonen blir slik at du kan bruke båten i sommer. Man håper stadig på en knallsommer. Uansett hvordan været blir. Hulda går på land til uken for pussing og stoffing, innrullering av barn man har fostret opp fra bleiestadiet til forhåpentligvis til å kunne håndtere et sandpapir og en malekost. Der admiralen bedriver catering.

[Gunga Din]

 

 

Ingen som kan si om dette ligner en mastefot?

hej Vikers

det ligner ikke en mastefot däremot en maststötte........

den virker helt OK.....självklart borde man 'räknat' på krafterna....men efter bilden ser den
rett overdimensjonert för en 6m skulle jag tro ....vad har den för mål?

o som Hulda skriver er det kun snakk om trykk i denne....jag skulle tro att den håller!

[Mannenigata]

Hei

 

Ligner ikke på noe jeg har sett. Er bare et spor i bunnen av masta kanskje en 7 til 10 cm dypt og detsamme bredt. Slik er det på denne båten.

Masten til denne båten er 22 meter høy.

Lykke til

[Sande (exSkjælø)]

Beklager å spore av fra tema litt her, men oi for en flott båt!

[Sir Limmerick]

Hei

 

Ligner ikke på noe jeg har sett. Er bare et spor i bunnen av masta kanskje en 7 til 10 cm dypt og detsamme bredt. Slik er det på denne båten.

Masten til denne båten er 22 meter høy.

Lykke til

 

Hei

Nydelig båt,kan du fortelle litt mer om den?Kanskje en egen tråd?

[vikers]

Wow....det var båten sin!

 

Så nesten litt ut som en avkuttet ombygd 12-meter? Savnet liksom overhenget bak i hekken her, men flott var den.

22 meter mast, ja......det er godt og vel det dobbelte av meg det..

 

 

*tror jeg starter på mine 10,5m mast, jeg...også jobber meg derfra! *

 

 

Når det gjelder mastefeste, så satser jeg på at dette skal fungere tror jeg.... det vil jo festet seg til masten, og holde masten fast på "foten" på kabintaket..så funksjonen det skal ha vil jo dekkes. Kreftene vil vel hovedsaklig være trykk nedover i bunnen av masten, så den vil nok stå rimelig fast.... (håper jeg.. )

[glalaksen]

Hei

 

Må jo bare få si at jeg synes det er en bitteliten smule merkelig at det ikke er noen båtmennesker her som stusser på at han har 22 meter mast på en 8 fots pioner. Ikke klarer jeg å se at den er så veldig nydelig heller, men det er jo bare meg.

[vikers]

[vikers]

Så er masten renpusset og oljet opp - ble riktig så staselig synes jeg.

 

Brukte godt med linolje og skal la den ligge og tørke opp nå - så skal den få seg noen gode strøk med lakk før sjøsetting (passer selvfølgelig på at den ikke tørke ut igjen )

 

Tok av bomfestet og noe annet greier i bunnen av masten, som skal påmonteres etter lakkering - blir jo penest slik. ( de andre beslagene er jo så høyt oppe, så der synes det ikke så godt, ikke sant? )

 

 

 

Pen i fargen synes jeg, og det treffer godt med mahognyfargen på hytte og sittebrønn.

 

Jeg har også fått drevet opp under vannlinje. Klarte selvfølgelig her å huske engangshansker, men først etter at jobben var gjort. De måtte derfor gjøre nytte i bilen på vei hjem (vi har flyttet, men båten står igjen i gamlehagen). Tjære slites vel av i løpet av våren, men konfirmasjon på lørdag er kanskje noe optimistiskt? :flag_sw: (Beklager Gunga.... )

 

 

Så litt fremover går det da. Neste på planen er å få lagt mønje under vannlinje innvendig/utvendig og lage nye røstjern av 5 mm. syrefast flattjern.

 

Går også og leker litt med tanken på å lage til en gennakerpeke...om man ser på orginalbildet fra 1911, så kom Agnes med dette, og det hadde sikkert gjort seg, eller? Kan jo ikke være så mye arbeid å få fortøyd en "stokk i baugen" her? .... (ikke skyt meg seilere.... jeg lærer nok..)

Redigert 3.Mai.2007 av vikers (see edit history)

[Xtian]

Går også og leker litt med tanken på å lage til en gennakerpeke...om man ser på orginalbildet fra 1911, så kom Agnes med dette, og det hadde sikkert gjort seg, eller? Kan jo ikke være så mye arbeid å få fortøyd en "stokk i baugen" her? .... (ikke skyt meg seilere.... jeg lærer nok..)

Er nok en klyverbom du tenker på; det var ikke noe som het gennaker den gangen. Er faktisk ikke sikker på om genuaen var oppfunnet engang. Klyveren er som du da sikkert skjønner det forseilet som sitter på staget mellom mast og klyverbom foran fokken. Skal du være riktig fancy, kan du også ha en jager foran og over klyveren. Da må du ha enda et stag fra klyverbommen som festes et stykke over klyverstaget på masten.

 

Christian 8-)

[vikers]

Høres fancy ut.... ! Så klyverstaget skal ikke festes i mastetopp, men et stykke ned på masten (midt mellom mastetopp og forstag cirka kanskje?) - også kan jeg legge på et stag til som ligger nærmere mastetoppen hvor jeg fester jager.... Her skal det seiles!!!

 

Men egenbtlig så synes jeg det ser "litt riktig ut" med en slik bom på disse båtene. Trenger ikke være så lang, men slik som her:

 

 

synes nesten jeg burde ha en liten bom jeg..

 

Jeg har jo ikke så mye annet og gjøre ellers på båten, så hvorfor ikke....

[NOR_Gandsfjord]

Er nok en klyverbom du tenker på; det var ikke noe som het gennaker den gangen. Er faktisk ikke sikker på om genuaen var oppfunnet engang.

 

Genuaen kom først i 1927 - og da på en 6m:

... Sven Salén, who invented the genoa sail for his six metre ahead of the Coppa Tirreno in Genoa 1927.

”I started sailing with him as a child", says Christer Salén, 63, himself a World Champion in 6m in 1975 and Chairman of Gamla Stans Yacht Sällskap

Redigert 4.Mai.2007 av surprise (see edit history)

[Gunga Din]

http://sv.wikipedia.org/wiki/Genua_(segel)

[Grisli]

Puh godt og vel en time tok det meg å lese gjennom hele tråden. Topp prosjekt vikers! Har noen tanker både om plassering av påhenger, dekk, hyttetak med mer. Har selv lagt dekk på en liknende båt for noen år siden. Da brukte vi to lag med finer 3 og 6mm(?) som ble limt sammen med epoxy, for å sikre at dekkskrumningen ble riktig, samtidig som dekket ble stivt nok. Dekkest skal jo i stor grad bidra til å opprettholde båtens strukturelle integritet. Fineren ble mettet med epoxy både oppe, nede og på endene. Rullet på 3 strøk med epoxy på toppen, om malte dekkket på halvveis herdet epoxy-sistestrøk med Decolay, en gummiaktig maling. Sklisikker og pen, men ble fort skitten. Epoxy (siba?) kjøpte vi hos Diab til latterlig pris i forhold til west og andre. 10 kilo for 2000 det er det verdt! Hyttetaket la vi polyester/glassfiber på. Dette var en dårlig løsning, som løsnet etter et par år. På min nye båt har leg lagt glassmatter (ikke glassfiber, se west system) ned i epoxy på hyttetaket. Dette blir stivt, tett og pent. Har malt med jotun shipsmaling.

 

På min gamle seilbåt (den første glassfiber-seilbåten som ble bygget i Norge), bygget etter en kutter-type båt, hadde vi påhengeren plassert midt på hekken i en snedig konstruksjon bestående av syrefaste uprofiler og en "vogn" med små hjul som passet inni profilen. Denne vogna, med påhengeren, trakk vi så opp på dekk når vi seilte. Helt genial løsning spør du meg. Båten var utrolig lettstyrt. Snudde på femøringen i havner osv.

 

Hele saken var boltet fast, men ser ikke bort fra at el slik løsning kan ordnes med vingemuttere slik at den kan taes av om ønskelig.

 

Mer siden når jeg får tenkt meg litt om...

[Grisli]

Tilgi min latterlig dårlige tegning. Håper du skjønner hva jeg vil frem til.

 

 

 

 

Redigert 4.Mai.2007 av Grisli (see edit history)

[Grisli]

Du har fått med deg at det skjer ting i denne tråden Vikers?

[vikers]

Du har fått med deg at det skjer ting i denne tråden Vikers?

 

Hei se der, ja!!

 

Nei...deg fikk jeg først med meg nå.

 

Mange gode tanker du hadde i går..den påhengerløsninger har jeg sett på noen flere båter. Spesielt på svenske tror jeg?? (kanskje???)

Virker veldig kjekt, men hva blir den egentlige forskjellen på dette prinsippet og om jeg monterer påhengeren på en brakett med fjær midt på hekken?

 

Når det gjelder kabintak og dekk, så er jeg veldig i tvil. Jeg er egentlig ikke i tvil ( ) om at jeg egentlig vil legge staver på dekket og duk på kabintak, men det blir det ikke noe av nå - for jeg vil og skal ha båten på vannet iløpet av sesongen i år!

Så...jeg trekker mest mot litt av det du tenker..finer...og har jo som du har lest vært bortom tanken på at jeg kanskje må ha to tynne plater istedet for en tykkere grunnet krumningen på dekk og tak. Jeg vil også bake inn disse i epoksy men vil forsøke først med en 9 mm. for å se krumningen...går det ikke, så blir det en skottplate istedet, og jeg må gjøre som dere med 6 + 3 mm.

 

Etter at hodet mitt bestemte seg for å lage mest mulig galskap så har jeg jo som du sikkert da har fått med deg også gått betydelig ned i lønn ( gått ned ca. 2/3 av lønnen jeg hadde) så båtpenger er litt mindre enn hva båtpenger var tidligere - kunne leke litt mer da. Poenget er at jeg nå forsøker å fåtil rimelige løsninger der jeg ser at det går an å gjøre dette uten at det går ut over sikkerhet/konstruksjonen eller at det selvfølgelig ikke vil holde mål.

Det å få pusset opp "Agnes" slik at hun kan komme seg på vannet vil ta mitt båtpengebudsjett i år - men det er viktig for meg at jeg får den gleden å ha båten på vannet, slik at når jeg tar henne opp til høsten, så kan jeg fortsette der jeg måtte slippe nå med ny iver, glød og nytt båtpengebudsjett!

 

Tror derfor at jeg vil gå for glassfibertak på hytta - bare for å få denne tett for sesongen i år. Legge finer på dekk, men også her med et godt lag med glassfiber, slik at båten blir helt tett ovenfra. Oppå glassfiber (som selvfølgelig blir helt planslipt) et par strøk med epoxyprimer og et par strøk med Jotun sin Shipolin. Mahogny kantlister, mahogny luker, mahogny kabinvegger, mahogny sittebrønn, mahogny rorkult og mahognyfarget mast/bom. Rekkestøtter og nett rundt båten og muligens en klyverbom på en drøy meter eller så i mahognyfarge.

Tror båten skal bli fin jeg Grisli!

 

Den malingen .. Decolay... er det den malingen jeg har lest om som gjerne benyttes i gymsaler og idrettshaller etc.. som blir sklisikker som tørr?

 

Og takk for mange fine innspill! Kom gjerne med flere...og du: Tegningen var da ikke så verst... likt spesielt godt propellen...

[HaHa]

En påhengerbrakett som Grisli beskriver er vanlig på Knarrene. En henvendelse til Knarrklubben kan sikkert gi navnet på produsenten.

 

Ellers har jeg nettopp malt cockpitbenker og -dørk med grå Interdeck. Det er en (olje?)maling med sand. Den virker veldig sklisikker, også i våt tilstand.

Redigert 6.Mai.2007 av HaHa (see edit history)

[Grisli]

Ja det er mulig du har rett der HAHA at det var på knarren jeg hadde den braketten (har også hatt knarr i noen år) Fordelen tror jeg for det første er at det kan være vanskelig å få en slik fjær-brakett til å fungere på den hekken du har (noe med vinkelen). Det andre er at da er du sikker på at motoren ikke subber nedi når det er litt sjø, og således bremser, evt forstyrrer styringen, for motoren din ligger jo på dekk! Sistnevnte vil nok først og fremst være et problem på lens. Det andre er at det var såre enkelt å få motoren opp i båten når den ikke var i bruk. Ble frastjålet en motor som satt på en slik fjær-brakett en gang. Det er så surt. I tillegg kan nevnes at da det er lettere å fjerne denne braketten vil det ikke komme i konflikt med regler for skroglengde, hvilket var et problem med knarrer med fjærbrakett. For å få lov til å stille i regattaer måtte nemlig denne demonteres. Derfor er det nok flest sidemonterte og slike som jeg har tegnet opp som er mest vanlige på knarrene.

 

Om decolay brukes i idrettshaller kan jeg ikke svare på, men den gav fantastisk friksjon både som tørr, og som våt. Ulempen var som nevnt at den ble fort skitten, og var vanskelig å rengjøre.

 

Rekkestøtter og nett ville jeg tatt en nøyere vurdering på. Jeg synes ikke det ville passet så godt sammen med båtens fantastisk vakre og rene linjer. Spenn heller opp et tau fra akterstaget til forstaget og bruk sele om det er ruskevær, så faller du ikke ut av båten : -)

 

EDIT: Er riggen og trimmingen gjennomtenkt, med nedhal og fall festet på hyttetaket, vil du heller ikke trenge å forlate cockpit under seiling.

 

Jeg skjønner godt dine vurderinger når det gjelder økonomi, og det er et helvete å få til estetikken, sikkerheten og funsjonaliteten i en slik båt uten å bruke anselige summer med cash. Jeg ville likevel tenkt meg litt om før jeg la glassfiber på dekk. Noen hundrelapper til så er båten tett med epoxy. I tillegg slipper du styret med å fjerne glassfiberen igjen når du en gang bestemmer deg for å legge staver på dekket. Følger du nevnte fremgangsmåte kan du legge 6-8mm tykke staver rett på epoxyen et senere år. Da har du fortsatt en tett båt.

 

Når du sier duk på taket, mener du da lerretsduk? Sant nok, det var jo det de brukte i gamledager, men det er litt av et styr å legge det, å holde det tett, og ikke minst å reparere det dersom det skulle komme en skade....

 

Jeg har også lekt litt med en slik type klyverbom. Erfaringen er at det ikke blir så mye fart man får ut av det, i forhold til arbeidet som må legges i det. Jeg ville heller anbefalt deg å bruke den riggen som er nå, og heller tatt opp tanken når du har seilt en stund. Det er ikke sikkert du vil savne den nemlig. Fartsfølelsen i disse båtene er enorm sammenliknet med høye moderne båter. Kan sammenliknes med å kjøre go-cart mot en bo-bil : -)

Redigert 6.Mai.2007 av Grisli (see edit history)

[Grisli]

Ved nærmere titt på det gamle bildet ditt er jeg litt i tvil om hva man skal kalle den løsningen. Riktignok ser det ut som en klyverbom, men det er jo bare ett forseil, og ikke to. Klyveren er som kjent det forreste av TO forseil. Og den bommen som er festet i "klyveren" gjør den jo til et selvslående forseil. Praktisk når man seiler alene, men vil muligens skape en ubalanse i båten som gjør at båten enten trekker alt for hardt opp mot vinden (logjerrig) eller motsatt at den vil falle av fra vinden, loffe (legjerrig). Begge deler vil gjøre at roret vil ha vinkel i forhold til vannet, med det resultat at det bremser, og farten synker. Derfor vil en eventuell gevinst med et evt. større seilareale være tapt. Dessuten blir jo skipperen sliten i armene: -) Normalt ønsker man at båten er balansert slik at den er litt logjerrig, altså at den trekker opp mot vinden dersom man slipper roret.

[vikers]

Etter å ha gått noen runder med meg selv, så tror jeg at jeg må følge noen råd fra dere, og gjøre noe etter eget hode her. :)

 

Tror at jeg følger råd om å legge dekket med finer innbakt i epoxy og maler dette (har to bokser med "Antiskli" som jeg vil prøve ut), evt. prøver en slik oljemaling med sand som Ha ha beskriver. Viktig at det ikke blir glatt på denne smale seileren for da blir familien og barna låst til cockpiten, og det blir ikke morsomt. Legger glassfiber på hyttetaket foreløpig og vil forsøke å legge alle fall/nedhal tilbake til cockpit (noen som kan tegne en enkel skisse på hvordan jeg gjør dette penest (hva jeg bruker av fester og slikt? )

 

Når det gjelder rekkestøtter så er jeg enig i vurderingen på estetikken, men dette er noe jeg går på akkord med meg selv på. Jeg har en datter på 4 som er med Pappa masse i båten om sommeren, og da synes jeg rekkenettet vil være en ekstra sikkerhet i allefall de første årene nå - så kan heller dette fjernes om noen år.

 

Braketten ser jeg kan bli noe skrå, men det vil jo i og for seg den andre løsningen også, eller? Begge følger jo hekkplaten, vil jeg tro....men her kan jeg jo bygge opp litt akkurat under braketten, slik at vinkel til vannet blir den riktige og slik at det blir pent.

 

Klyverbommen vet jeg jo ikke om ble brukt i forbindelse med to forseil, eller om det var for å få selvslående, men siden den var orginal er masten flyttet ca. 30 cm. akterover og plassert på hyttetak istedet for gjennomgående. Dette vil kanskje medføre at jeg kan sette på litt mer seil foran uten at det går så mye mer utover styringen??? Jeg vil jo gjerne ha en båt som trekker opp mot vinden om jeg skulle falle i vannet..vil nok seile endel alene, så det er jo en fordel om den går mot vinden om uhellet skulle være ute (knock on wood...)

 

Tenker også litt i forhold til utseende her...tror det vil være pent med en bom på båten...

[Grisli]

Litt smått med tid til å svare akkurat nå, men tar litt i hvertfall.

 

Tror kanskje fribordet er for lavt på din båt (som med knarren) til å bruke en ordinær fjær-brakett. Motoren vil rett og slett drukne når du lenser med litt sjø bakfra, og jeg tipper den vil subbe nedi sjøen ellers. En annen enklere løsning, som jo også er billig finner du her dog ikke med de samme manøvreringsegenskaper som hekkmontert motor vil gi.

 

Forøvrig har de den fjær-typen på biltema.

 

At ungene er trygge er jo første pri!!!! det kan jeg underskrive på. Har en på 2 og en på 12. De har begge seler på i tillegg til rekkenett. Er man uheldig triller de jo overbord selv om man har nett. Og skipperen må ihvertfall overbord, så han bør så absolutt bruke en sele : )

 

mer siden

[vikers]

Skal snart til å legge epoxybakt finer på dekket, men hvordan fester jeg best platene til skrogside/dekksbjelker?

Jeg ser det som enklest å "dele opp" båten langsetter og legge halve fordekket, den ene siden og halve akterdekket, for så å lime inntil den andre halvdel med epoxy. Men hvordan fester jeg platene? Jeg vil jo tro at det holder med å feste platene i skrogsiden og i midten, men bør jeg feste platene til alle dekksbjelker også, eller skal de bare fungere som en "flytende støtte"?

 

Jeg har tenkt å legge en slags fenderlist, med 15 mm. kant over dekket langs skrogsiden øverst mot dekk. Slik får jeg festet dekksplatene både ned i skrogsiden, samt inn fra fenderlisten - skal bli stødig og greit da?

 

Vet noen forøvrig om "Finsparkel" (polyester) fra Biltema tåler utvendig bruk på båt?