Jump to content

Seilas tester 33-35fotere


Enzo

Recommended Posts

Spennende dette med at trenden nå går mot mindre båter, vi får håpe det gjør at vi har fått oss et lettsolgt produkt som kan holde seg litt bedre i pris enn større båter. Noe som vel har vært spådd lenge. Vår erfaring er at den gjerne kunne vært mye større på lengre turer, men i praksis er det mange ting som taler mot større båt også... Vi blir vel mer edruelige nå som krisa slår inn over oss.

 

En båt etter min smak bør kunne håndteres enkelt av en person. 34-35 foterene er suverene i den sammenheng. 38 foteren jeg har er endel større enn 34 foterene, og jeg merker at det krever litt mer å være alene på feks. havnemanøver. Ute på havet går imidlertid 38 fot knirkefritt. Jeg har valgt å utstyre båten min med ankerwinch,rullestor, og baugpropell for å kunne håndtere henne enklere i all slags vær alene. Ved 42 fot ser jeg på slikt utstyr som et must. På 34 foterene kan man derfor spare litt mer penger på utstyr som er nødvendig på større båter. Skal man sånn sett sammenligne prisen fra 34 fot og opp til 38 blir det fort endel ekstra om båten skal kunne håndteres uten fullt mannskap. Ser man på mulighetene for å finne seg båtplass og gjestehavnsplass til båter på under 40 fot og over 40 fot mener jeg også at dette er et stressmoment for dem godt over 40. Jeg er derfor enig i at det er ting som veier både for og imot båter over 35 fot. Selv mener jeg 38-40 fot er en grei grense som fungerer greit i norsk skjærgård og i norske trange gjestehavner. Størrelsen fungerer også fint om man ønsker å realisere en langtur.

 

Du kan derfor vurdere en Hanse 400 bjoris :wink: Med ulempene og fordelene det vil medføre.

Link to post
Share on other sites

Hva er galt med feste av riggen på Beneteau 34 (i flg. Seilas)?

 

Nedenfor har jeg sakset ut og klippet ut med det lille jeg har av slikt dataverktøy på jobben. Som du ser skrives det at riggen er festet i overgangen mellom skrog og dekk. Nå er det sikkert veldig mye bra med denne båten, den ser jo flott ut. Men det er synd de sparer på slikt selv om det sikkert holder for de fleste. Ser ut til at det bare er Hansen som har røstjerna festet i laminerte forsterkninger som er knyttet sammen helt ned i bunnen. Stort pluss for at slike ting blir presisert, her har vi kommet oss litt bort fra dorullholder (men det var vel Båtmagasinet). Slik kan jo kjøpere og andre bedre forstå at det er ikke bare det du ser med øynene som forteller hva du kjøper... Noen brukt mer penger enn andre der det ikke synes så godt...

 

styrker_og_svakheter__stortest_seilas_92008.jpg

styrker_og_svakheter__stortest_seilas_92008_2.jpg

 

Hvilken trend sikter du til her bjoris? Er det salgstall som støtter opp at det er båter på 33-35 fot som vil være bestselgere i årene som kommer?

 

Det er en liten artikkel om denne trenden og en påstand om at mange kjøper for stor båt... Det kommenteres også at de tyske testerene mener det er blitt slik i Tyskland, pris, det at mange har flere hobbyer enn båt (er det mulig???) og det at en mindre båt er mer letthåndtering trekkes frem som forklaringer... Det at Bavaria krøp til korset og lagde en 3-kabiner versjon av 34en (bav 35) viser vel også at det ikke er slik lengre at alle kjøper 40 fotere når de ønsker mer køyeplass ombord...

 

mange_kjoeper_for_stor_baat.jpg

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Du kan derfor vurdere en Hanse 400 bjoris :wink: Med ulempene og fordelene det vil medføre.

 

hehe... Det var denne halve millionen ekstra da. Jeg syns ikke det pålangt nær var verdt det. Nå hadde vi heller ikke den, det var mer aktuelt å stoppe på 320en, men den hadde blitt for liten så det var riktig av oss å gå for 350en. Den er mer enn stor nok for oss. Derfor blir det ikke et sterkt behov for større båt ut fra et praktisk hensyn, men selvsagt, en vil nok drømme om mer plass, stødigere båt i høy sjø osv fra tid til annen. MEN vi skal fortsette å reise til syden, ha god økonomi til andre ting så det blir nok med drømmen i mange år. Egentlig er ikke drømmen så sterk heller. Når jeg nå ser hva det koster å oppgradere for å få den mer letthåndterlig og raskere så svinner drømmen enda fortere...;). Jeg bruker den mye alene og sliter også med å få med mannskap på regatta så mye taler for liten båt også. Dessuten syns jeg det er litt feil å si at 35 fot er lite, vi syns vi har en kjempestor båt;). Men jeg glemmer ikke Australieren jeg traff på puben på hotellet i Greifwald kvelden før vi skulle overta båten. Vi kom i snakk og jeg forstod han var der for å hente sin H540, Scorpion var navnet... Når jeg fortalte at vi skulle hente en 350 og at vi var 5 karer ombord holdt han på å le seg ihel, "five guys in a 35 footer?". HAAHAHAHAHAHAHAH, you defenitly dont need a heater" hahaha... Kult type... og snasen båt!

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

de har også omtalt hvordan den er bygget, men dessverre stemmer det ikke at bunnstokkene i båten er limt, det er brukt noe lim, men flere spant og deler av innredningen er laminert.

 

Når man laminerer limer man vel normalt sammen flere lag med f.eks trefiner til ett laminat. Forsto ikke helt hva som ikke stemmer her. Hvis spantene er laminert er de vel limt sammen i flere lag, derav limt?

 

Med forbehold om at jeg har missforstått hva du mener fullstendig.. :crazy:

Link to post
Share on other sites

Når man laminerer limer man vel normalt sammen flere lag med f.eks trefiner til ett laminat. Forsto ikke helt hva som ikke stemmer her. Hvis spantene er laminert er de vel limt sammen i flere lag, derav limt?

 

Med forbehold om at jeg har missforstått hva du mener fullstendig.. :crazy:

 

Det stod at de laminerte bunnstokkene var limt til skroget, det mener jeg er feil. Det står iallefall i papirene at skott og bunnstokker lamineres til båten. I min verden er det bedre at de lamineres, men jeg har ikke godt belegg for det, mer enn at jeg ser for meg at at ting som er limt da enten henger eller henger ikke. Er ting laminert vil det aldri løsne, men det kan sprekke opp etc., men da er det ikke så "ødelagt" som det er om deler av bunnstokkene har løsnet...

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Mulig jeg ikke ser forskjellen i begrepene her, men tenker du på at skott og kjøl er støpt fast i skroget med duk og epoxy/polyester kontra at de er limt/laminert fast mot skroget?

 

Laminert er støpt i min verden. Limt er limt;)

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Bruk av polyester og glassfiber på utherdet laminat er liming. Det skjer ingen binding.

 

En sannhet med modifikasjoner. Det foregår ingen kjemisk binding, men det er da en mekanisk binding ved at lim/harpiks/hva-som-helst griper fatt i overflaten.

Jeg sysler litt med epoxy, og hvis jeg legger på ny epoxy utenpå allerede utherdet epoxy er den mekaniske bindingen ekstremt høy, selv om den ikke er like sterk som ved en kjemisk binding som oppstår på ikke-utherdet epoxy.

Link to post
Share on other sites

Men hvordan kan vi vite at vantinnfestningen på oceanisen ikke er solid nok? Det er mye som er solid men ikke ser solid ut. Det er ikke sikkert at hanse har lagt større marginer i konstruksjonen enn beneteau. Det er jo helt forskjellige båter der belastningen òg blir ulik siden riggen har forskjellig lengde (og bredde) og båtene har ulik stabilitet?

Motorbåt er harry - A. Rosèn

Link to post
Share on other sites

Leser av testen att Bav har lave karmer, og det er jeg enig i. De er lave t o m 38 foteren. Og jeg føler meg ikke vel der. Tror nok det er for å minske høyden på båten uten att det går ut over indre volum. Men lave karmer er ikke kun sikkerhet, men også komfort underveis og i havn. Ryggen for kjørt seg litt med de lave karmene.

 

Den eldre cruiser-serien er overlegen her. Har ikke fått bladet ennå, men ser frem til å lese testen.

Vi sees!

Link to post
Share on other sites

Det er en liten artikkel om denne trenden og en påstand om at mange kjøper for stor båt...

OK, jeg oppfattet dette som en opplest og vedtatt trend, men vi får se hva som skjer.

 

Jeg er enig i at Oceanis'ens innfesting så litt tynn ut, men jeg har ikke peiling on hvor mye plast tåler.

 

Ellers gleder jeg meg til å lese hele testen når bladet kommer... Synes det kommer senere her hjemme enn det andre får det på BP...

Link to post
Share on other sites

Men hvordan kan vi vite at vantinnfestningen på oceanisen ikke er solid nok? Det er mye som er solid men ikke ser solid ut. Det er ikke sikkert at hanse har lagt større marginer i konstruksjonen enn beneteau. Det er jo helt forskjellige båter der belastningen òg blir ulik siden riggen har forskjellig lengde (og bredde) og båtene har ulik stabilitet?

 

Nei, det blir jo som i mange av Bav diskusjonene, der det blir hevdet at ting er for spinkelt og dårlig, men den menige Bavaria eier er happy. Tipper det nok blir slik her også. Båter er nok sterk i dette området der riggen er festet, men en ting er at det neppe ryker tvers av, men en rigg skal jo stå meget stramt og det skulle undre meg om ikke denne løsningen flekser mer i mye sjø og vindpress i riggen enn på båter der riggen er forankret skikkelig i skutesiden og/eller helt til avstiverne i båten.

 

At det skal være enorme forskjeller i belastning på riggen tror jeg ikke er så sannsynlig, men det er nok mer i Hansen siden den har høyere rigg og noe smalere, det er jeg med på, men jeg mener helt ærlig at dette punktet ville gjort meg skeptisk til å kjøpe denne båten. Tror neppe det blir noe problem, kjøpere av en slik båt er antakelig gjennomsnitlig ikke så opptatt av konstruksjonen, en må jo uansett stole på at en båt er bygd godt på alle viktige punkter. Et annet forhold er hvordan kjølen er montert og festet. Jeg liker svært godt at det ser slik ut i Hansen. I dårlig vær gir deg meg en trygghet å tenke på at slike vesentlige ting er overdimesjonert i min båt...

 

img_3728.jpg

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

OK, jeg oppfattet dette som en opplest og vedtatt trend, men vi får se hva som skjer.

 

Jeg er enig i at Oceanis'ens innfesting så litt tynn ut, men jeg har ikke peiling on hvor mye plast tåler.

 

Ellers gleder jeg meg til å lese hele testen når bladet kommer... Synes det kommer senere her hjemme enn det andre får det på BP...

 

Det hevdes at trenden er slik i Tyskland iallefall. I Norge er det vel også i år de større båtene på 37-40 fot som har solgt mest, slik det har vært i noen år her hjemme... I nedgangstider er det vel en naturlig trend at folk velger rimeligere ting enn før, men spørsmålet i båtbransjen blir vel om ikke trenden blir full stopp heller enn 3-5 fot mindre båt...

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Nå er det vel ikke nødvendigvis skiver under disse mutrene, men de ligger mot en stålplate - til forskjell fra Bav og andre som har noen spinkle skiver istedenfor den solide platen hos Hanse. Men: Det er jo ikke noe poeng i seg selv om platen er solid dersom laminatet under platen ikke er sterkt nok. Så der er som alltid ikke mulig å uttale seg om soliditeten basert på en overflateinspeksjon eller bilde. Man må ha mye flere detaljer en som så for å kunne regne seg til om dette er sterkt nok eller ikke.

Link to post
Share on other sites

Hva er det bildet til Bjoris viser? Da jeg først så det tenkte jeg at her har man brukt en stor 'stålbrikke' som dekker store deler av kjølsålen. Tar jeg feil?

Er det grå feltet malt laminat?

 

Ellers:

Røstjernene til Oceanis er ikke nødvendigvis en stor svakhet. Det kan for alt vi vet f.eks. være laminert/boltet inn et solid metallstykke i overgangen skrog/dekk.

Hvis ikke stiller jeg meg tvilende til at dette er en god løsning på sikt, da overgangen skrog/dekk er et problemområde selv uten kraftige belastninger fra vantene.

Link to post
Share on other sites

Hva er det bildet til Bjoris viser? Da jeg først så det tenkte jeg at her har man brukt en stor 'stålbrikke' som dekker store deler av kjølsålen. Tar jeg feil?

Jeg skulle akkurat til å skrive det samme. Jeg trodde også at bildet viste en slik stor, overdimensjonert rustfri stålplate, og at det som Mulligan beskrev som skiver, var merker i stålplata etter at mutrene var dradd til.

 

 

Bjoris vil vel avklare dette?

 

Uansett, dimensjon på bolter og mutre virker jo betydelig mer betryggende enn hva vi har sett på andre bilder her tidligere:keel_bolts_bavaria.jpg

Link to post
Share on other sites

Med fare for å bli skjelt ut igjen.

Liker du det der?

Dersom ikke bildet lyver, så er skivene alldeles for små.

Og den ene bolten står skjevt, slik at skivekanten virker som en kniv mot laminatet.

 

Hva er det bildet til Bjoris viser? Da jeg først så det tenkte jeg at her har man brukt en stor 'stålbrikke' som dekker store deler av kjølsålen. Tar jeg feil?

Er det grå feltet malt laminat?

 

 

Ja, hva viser bildet.

Jeg ser bolter med skiver på laminatet.

Kan noen bekrefte/avkrefte at det ligger en stål backing der?

 

Det gråe er stålplater (12 mm tykke). boltene er 20 mm. Du kan se noen merker i disse som høyst sannsynlig har kommet når det ble borret hull i dem, alternativt når mutrene ble trukket til...

 

Mange andre dropper dette og bruker små skiver i stedenfor, fordelingen av kreftene her kontra ved små skiver må være svært stor forskjell på. At bolten ser ut til å stå skeivt tror jeg skyldes vinkelen det er tatt i, men jeg skal sjekke. Kan også legge ut andre bilder av kjølboltene som viser dette med plata bedre. Tykkelsen på laminatet under vites ikke så selvsagt kan det være skjulte feil og svakheter. Hansen er tildels betydelig tyngre enn de andre, men jeg tror ikke forskjellen er så stor som den kan se ut til med 1160 kg fra den lettest, Delphia 33 til Hansen. Jeg hadde min på land og mobilkranen hadde helt riktig vekt iflg kranføreren, nettopp kontrollert og da var båten 6,3 tonn inkl. halvfull vanntank som er på totalt 260 liter, halvfull diesel, anker mv... Først ble 350en oppgitt til 5750, men det ble nok for lett. 6360 er nok likevel for mye...

 

Ser fortsatt ikke at det skal være noe galt her? Dette ble faktisk også trukket frem som veldig bra på Hanse 400 i fjorårets stortest.

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...