"Ståltråden" Tråden for metallbåter

[Jernklumpen]

Takk for mye god info jo. Supert med dieselfyllingsinfo ,rett ved der båten ligger og rimelig literspris. Tenkte ikke på at jeg kunne ohme vindusramma med fluken , litt nytt med leseevne i skroget.

[XardasKSP]

Bra med dieselfylling info med grei pris for alle bosatt i Telemark egentlig så takk for denne.

[Roger jo]

en eller to påla anlegg  og godkjent 220V anlegg hvis det er.?

Redigert 30.November.2016 av roger-jo (see edit history)

[Hulda]

Duverden, dette fenget :-)

 

Sikkert korrekt alt det roger-jo refererer til. Men jeg kan legge til, kort og ikke helt nøyaktig:

• Nullspant: I gamledager var det der båten (spissgattet) hadde størst bredd og (merk 'OG') beveget seg rundt langskips. Slik var det da jeg gikk i læra. Båten til Jernklumpen vil følgelig ha nullspantet langt akter. Det er en ting til med slike konstruksjoner. De har enorm bæring akter. For at de ikke skal 'tryne' i sjøen, bør de være lette i baugen.
• Anoder i saltvannskjølt Yanmar: Personlig ville jeg heller hatt saltvann og anode enn ferskvann og anode (sink). For til slutt sitter man med saltvann og null anode (sink)
• Landstrøm, anoder, eget vedlegg fra roger-jo: Mye riktig, en del feil. Merk at verket er skrevet av en anodeleverandør (tror UK) og beregnet på Danmark. At det blir grått belegg på en anode er normalt. Det er Zn²⁺ (sink-ioner) og er ikke mulig å ikke få om anoden er virksom. Dette er ikke passivering. Når det gjelder landstrøm er ikke DSB enig. Og en drøss andre detaljer. Om man klistrer på så mye anoder som vist, er det ikke et enda malingsprogram på denne planeten som overlever, garantert. Uansett, har du båter i aluminium og stål, ikke bruk kobber i bunnstoffet. Ikke bare grunnet reaksjonen mellom båten og bunnstoffet. Men også en fossende reaksjon mellom anodene og bunnstoffet. Det er dømt til å gå åt skogen.
• På metallbåter, ikke prøv å isolere gjennomføringer fra skroget, helt borti natta filosofi. Bruk heller komposittmaterialer i gjennomføringer og ventiler. Hulda har gjennomføringer av innsveiset rustfritt stål, må jo gå til helvete. Funker utmerket etter 15 år*12 mnd. i sjøen. Må sikkert gjøre noe om en femti års tid.
• Og da gidder jeg ikke mer.

[Roger jo]

 

• På metallbåter, ikke prøv å isolere gjennomføringer fra skroget, helt borti natta filosofi. Bruk heller komposittmaterialer i gjennomføringer og ventiler. Hulda har gjennomføringer av innsveiset rustfritt stål, må jo gå til helvete. Funker utmerket etter 15 år*12 mnd. i sjøen. Må sikkert gjøre noe om en femti års tid.
•  

Har også innsveiste gjennomføringer i rustfritt stål, det har gått bra siden 88 ikke redd for de-

 

Men har også disse to som skal  isoleres fra stålskrog, her må du forklare meg hvorfor det er bort i natta filosofi. 

 

På stålbåt skal en bruke rustfriebolter i A4 siere ekspertene , selv om jeg hadde bronsebolter i 32 år.

 

Redigert 30.November.2016 av roger-jo (see edit history)

[Hulda]

Det er filosofien om 'bonding'. Alle materialene presses til samme potensiale og beskyttes med anode. Forholdet er at du aldri vil greie å beholde isolasjonen over tid. Hvilket kan føre til lokal tæring, en liten flekk skrog som blir liten i forhold til resten av skroget, og liten i forhold til overflaten på ventilen. Og som 'surrer' i samme elektrolytten som ventilen. Og det er teorien. Om det har noen særlig praktisk for seg, kan sikkert diskuteres. Sikkert er det at om du får gjennomføringen til å leve sitt eget, galvanisk isolerte liv, så er det greit. Men det strider mot filosofien i den linken du har over, der er det 'bonding' som det blir messet over som det eneste saliggjørende.

 

Når vi sveiser inn rustfritt i skroget under vann, og det går helt glimrende, så er det eksempel på førsteklasses 'bonding'. Hvis ikke ville det kunne rustet som bare fy mellom den rustfrie sveisen og jernskroget. Hos meg har jeg så langt ikke greid å finne en eneste svakhet.

 

Eksperter som sier at man må bytte ut bronsebolter med A4 (eller A2) er nok eksperter i psykologi eller noe slik. De er i hvert fall ikke eksperter i korrosjon.

[Roger jo]

Da er vi enige, disse bronseventilene og stål må  isoleres, hadde ventilene og boltene  ute i 95 og fikk de kontrollert av tilstandskontrollen som nye fra 77..

Montert de inn igjen og målte at det var ok, disse ventilene er vel de eneste jeg vet om som er "frostsikkere"  ( testet i bøya siden  87)

Ved årlig måling  gikk alarmen i 2008  og ved å kjenne på mutterne datt et pat av, på den ene ventilen.

Stemplet av  ventilen byttet de ut i 2010 ingen grunn til panikk.

Sleit med å få løsnet ventilene CEC7 sitter, etter alle solemerker har den ene nylonforingen kommet på innsiden av skroget og det har blitt kontakt med tiden.

De 2 andre bronsebolte var også angrepet.

Ventilene ble friskemeldt men jeg hadde kjøpt nye så de ble montert med A4 bolter da dette firma overtalte meg.  En  forbedret monteringen ble utført.

 

Har stramme klammer på bøya hvor den ene mutteren datt av annen hver vinter, var som Johaug så  ikke på mutteren men, på stolte "skiltet" og tok en ny mutter, tredje vinteren oppdaget jeg at det var A2 i skuffen til A4. så her holder bare A4.

 

En kan begynne og lure på vannet som er her  denne kjettingen holdt  bøya på plass til trossa ca. 4 mnd når svivelen var til kontroll

[Jernklumpen]

en eller to påla anlegg  og godkjent 220V anlegg hvis det er.?

Det var noe skille greier fra landstømmen ,før ladere ol . Er dette bra? Og den lagde egen jording . (Trur jeg)

[Jernklumpen]

Da var stålbåten i mitt eie . Jippi.

 

Men det satt radar og plotter,2skjermer som man kunne flytte bilde og splitte skjermene. Er dette brukende? Er det verdt noe hvis jeg prøver og selge det? Usikker på merke.

Redigert 30.November.2016 av Jernklumpen (see edit history)

[Jakob T]

Gratulerer med ny båt,fint med bilder

[Jernklumpen]

Skal legge ut når jeg er ved båten på dagtid.

[jeb]

Da er vi enige, disse bronseventilene og stål må  isoleres, hadde ventilene og boltene  ute i 95 og fikk de kontrollert av tilstandskontrollen som nye fra 77..

Montert de inn igjen og målte at det var ok, disse ventilene er vel de eneste jeg vet om som er "frostsikkere"  ( testet i bøya siden  87)

Ved årlig måling  gikk alarmen i 2008  og ved å kjenne på mutterne datt et pat av, på den ene ventilen.

Stemplet av  ventilen byttet de ut i 2010 ingen grunn til panikk.

Sleit med å få løsnet ventilene CEC7 sitter, etter alle solemerker har den ene nylonforingen kommet på innsiden av skroget og det har blitt kontakt med tiden.

De 2 andre bronsebolte var også angrepet.

Ventilene ble friskemeldt men jeg hadde kjøpt nye så de ble montert med A4 bolter da dette firma overtalte meg.  En  forbedret monteringen ble utført.

 

Har stramme klammer på bøya hvor den ene mutteren datt av annen hver vinter, var som Johaug så  ikke på mutteren men, på stolte "skiltet" og tok en ny mutter, tredje vinteren oppdaget jeg at det var A2 i skuffen til A4. så her holder bare A4.

 

En kan begynne og lure på vannet som er her  denne kjettingen holdt  bøya på plass til trossa ca. 4 mnd når svivelen var til kontroll

 

er det slik at jeg må sjekke alle gjennomføringene mine og se hva jeg har av stoff i de,

 

jeg har 3 til 4  kompositt materiale men jeg har også en som jeg vet er bronse  eller ett eller annet materiale.

 

skulle nok hatt med meg en spesialist for og gå over båten innvendig.'

 

jeb

[Komodo]

Ballastkanner i plast med jernstøv var blitt så sprøe ,så de gikk på havet.

Kastet du plastkannene i sjøen?

[Jernklumpen]

Nei. Kjøpte båten i dag. Og har ikke sett plastkannene. Har du sett de på bunnen?

[flexima]

Har ikke noen form for dødvekt som balast. Har 2X500 l diesel ved siden av motoren,og 800 l vann i to tanker bak,og seks tunge batterier på sidene foran motoren. Båten er stødig og fin.

 

Hilsen Flexima

[Jernklumpen]

Har ikke noen form for dødvekt som balast. Har 2X500 l diesel ved siden av motoren,og 800 l vann i to tanker bak,og seks tunge batterier på sidene foran motoren. Båten er stødig og fin.

Hilsen Flexima

Da har du mye mer vekt enn meg. Har 550 liter diesel ,550 liter vann , 5 tunge batterier. Men har litt lite vekt bakenfor motor. Motor veier 1000 kg. Jeg har begge vanntanker foran motor og en i baugen. Redigert 1.Desember.2016 av Jernklumpen (see edit history)

[OddArild]

Jeg har 2 motorer på ca 1 tonn hver, 1500l diesel, 800l vann, 500(?)L septik, 9 store batterier. 

Kjøpte nylig stålbåt selv :) 

[Roger jo]

Det var noe skille greier fra landstømmen ,før ladere ol . Er dette bra? Og den lagde egen jording . (Trur jeg)

 

Det må en sakkyndig uttale seg om, ved å se på anlegget.

Skjøteledning prinsippet og rett utstyr er sikkert for mensker og båt. .

.

Utstyr av klasse 0 (Kl. 0):

• Utstyr med ett lag isolasjon mellom spenningsførende deler og berørbare metalldeler uten at berørbare deler er koblet til jord.
  • Dersom det oppstår en feil med isolasjonslaget, er man avhengig av at omgivelsene i rommet ivaretar sikkerheten.
• Slikt utstyr har et ”rundt” støpsel uten jord som kun passer i stikkontakter uten jord.
• Det er ikke lenger tillatt å omsette nye produkter i denne klassen, men mange har fortsatt slikt utstyr i bruk.

Utstyr av klasse I (Kl. I):

• Utstyr med ett lag isolasjon mellom spenningsførende deler og berørbare metalldeler som er koblet til jord.
  • Dersom det oppstår en feil med isolasjonslaget, er det jordingen som skal ivareta sikkerheten.
• Slikt utstyr har et ”rundt” støpsel med jord som passer i både stikkontakter med jord og stikkontakter uten jord.
• Jordledningen (gul/grønn) skal være tilkoblet en klemme merket med et rundt symbol.

Utstyr av klasse II (Kl. II):

• Utstyr med to lag isolasjon mellom spenningsførende deler og berørbare metalldeler som er koblet til jord.
  • Dersom det oppstår en feil med det ene isolasjonslaget, er det et lag til med isolasjon som skal ivareta sikkerheten.
• Utstyret skal aldri tilkobles jord.
• Slikt utstyr har et ”flatt” støpsel (eurostøpsel) som passer i alle typer stikkontakter.
• Utstyr i denne klassen omtales gjerne som «dobbeltisolerte» og skal være merket med to firkanter.

er det slik at jeg må sjekke alle gjennomføringene mine og se hva jeg har av stoff i de,

jeg har 3 til 4  kompositt materiale men jeg har også en som jeg vet er bronse  eller ett eller annet materiale.

skulle nok hatt med meg en spesialist for og gå over båten innvendig.''

 

 

Kompositt er bra  men, det skal monteres etter manualen og med fingrene.

 

Den andre gjennomføringen ville jeg ha sjekket ut. 

Jeg har en treplugg  festet  ved alle dubeditter som må ha hull i skutebunn i tilfelle.

Alle gjennomføringer bør vel en se på årlig.

Redigert 2.Desember.2016 av roger-jo (see edit history)

[Jernklumpen]

Odd Arild. Hvor stor båt er det du har?

[Jernklumpen]

På vei til Porsgrunn for og kjøre båten hjem. Gleder meg som en unge. Meldt 8ms ved svenner fyr i dag, så da får jeg testet skuta. Ship ohoi

[tuffff]

3 m/sek fra nordvest på Stavernsodden fyr akkurat nå. Dette blir nok bra.

[Cral]

Hentetråd? Bilder? mAIS? 

[Jernklumpen]

Endelig fremme i Stavern gjestehavn, varmt og godt, med kaldt drikke i glasset. Litt ekkelt over rakke i mørten.

[jeb]

hulda.

 

Kompositt er bra  men, det skal monteres etter manualen og med fingrene.

 

Den andre gjennomføringen ville jeg ha sjekket ut. 

Jeg har en treplugg  festet  ved alle dubeditter som må ha hull i skutebunn i tilfelle.

Alle gjennomføringer bør vel en se på årlig.

 

 

Jeg har ikke fått sjekket om disse gjennomføringene som ikke er i bruk er plugget dette skal jeg ta til våren

 

men jeg vet jeg har 1 gjennom føring som er av bronse eller et eller annet materiale, dette er septik rett i sjøen jeg har  ventil til tank når jeg bruker båten men den er der i alle fall.

 

Det er kanskje betryggende og ha den liggende ved siden eller rett i nærheten, hadde tidligere en pose full av tre plugger i båten , må kanskje kjøpe en til denne også.

Veldig beroligende å vite at vi har en ekspert på stål konstruksjoner og tekniske viten på dette forumet. 

 

jeb

 

 

 

[flexima]

Kikka på bildene av skipet ditt jernklumpen,ser bra ut, gratulerer!