"Ståltråden" Tråden for metallbåter

[Tore B]

Tynt med stålbåter på finn i disse dager. Vurderer å bo i båten, i Tromsø. Sånn omtrent 32-40 fot må være passe. Noen tips til hvor jeg kan kikke litt? Makspris er 350k.

Her er " Djurgaardsvarvets" mening om gammel båt som bolig. Mulig de har et poeng.....

Söker ni en bostad så måste vi rekommendera er att köpa en riktig bostad och inte ett fartyg. De som i första hand söker en bostad rekommenderas att ringa 08-785 88 00. En stor del av de fartyg som säljs som bostäder är i så dåligt skick att de ej bör lämna kaj. Enligt vår åsikt är det ytterst få bostadsinredda fartyg som är värda de priser som de säljs för. Det som ofta kallas bostadsinredning är enligt vår uppfattning mer som en bastu än fartygsinredning. Underhållskostnaden för ett fartyg som är så stort att det är en anständig bostad för en familj är mycket stor. På de flesta fartyg saknas portvakt, varför ni avråds köpa "bobåt" om ni inte är perverst intresserade av att byta ruttna plankor, svetsa porer i läckande skrov, laga villapannor som strejkar när det är -25°, försöka få tag på skattefri diesel, laga skörade segel, ha fartyget på slip när andra är på semester, tillbringa all fritid med svetsen och rubanken och som kronan på verket ynnesten att alltid lukta lite diesel och instängd gammal skuta

[mormalv]

Hei!

Bruker denne tråden siden det er stålbåt det dreier seg om.

Vurderer stålbåt pga. plassen og prisen på slike. At det går sakte oppveies av at man har god plass å boltre seg på mens man er underveis

 

Har sett litt på denne: http://www.finn.no/finn/boat/used/object?finnkode=36649982

Det er vel blant de rimeligste på finn akkurat nå. Det er en eldgammel motor (muligens en landbruksmotor??), men båten i seg selv ser ikke så ille ut. Det er iflg selger antydning til rust rundt noen av vinduene. Men liker planløsninga ombord. Skulle hatt flybridge men..

 

Så til hovedspørsmålet: Ut i fra bildene av undervannskroget, vil dere si dette er en typisk elve/kanalbåt? Eller vil den tåle litt sjø? Den ser ganske flat ut under, men det er påsveiset slingrekjøler ser jeg...

 

Også har jeg sett på denne, som jeg mener har et ganske vellykket design. Noe som ikke kan sies om alle stålbåter...

http://www.finn.no/finn/boat/used/object?finnkode=36963216

 

Men den er mindre, og smalere. Generelt mindre plass. Men har hørt at Beach-Craft båtene er greie stålbåter.

Ser ut som den er litt mer dyptgående (bedre i sjøen?) enn den andre...

 

Noen stålbåtfolk eller andre som har innspill?

[Figaro]

Hei, jeg ville nok gått for Beach Craften. Den har dypere v-bunn, og en ekstra påsveiset "trimflap" som gjør skroget i vannlinjen lenger. Perkinsmotorer er også noe av det beste på slike båter. Ser også rustfri ut, og den har jo også fly som du ønsker. Sikkert en bra båt til den prisen

Hilsen Stålbåteier.

[mormalv]

Ser ikke verst ut den BeachCraften nei. Kan styre meg for treverket i interiøret, men det går jo an å fikse litt på etterhvert.

Fordelen med den andre er at det er flere sengeplasser, og at den er større. Men ser jo at den er flatere i bunnen. Denne har jo også forlengelse av skroget bak. Og baugpropell.

Sånn generelt, hvordan er slike stålbåter i sjøen da? De er jo tyngre enn en tilsvarende plastbåt. Regner med ett sånn deplasementskrog med knekkspant ruller endel, men det blir kanskje litt "sedat" rulling? hehe

[Sigurd]

"................

Sånn generelt, hvordan er slike stålbåter i sjøen da? De er jo tyngre enn en tilsvarende plastbåt. Regner med ett sånn deplasementskrog med knekkspant ruller endel, men det blir kanskje litt "sedat" rulling? hehe

 

Tung treg og dorsk, ingen plutselige overreaskelser. Dette er selvfølgelig avhengig av kjøl, motorkraft, stabilisatore osv, men generellt helt greit for stolpeseilasen de fleste av oss bedriver. "En flatbunna" rein to-motors kanal-hollender ruller selvfølgelig værre i ytre Oslofjord enn den samme bygd for oss med kjøl for Norge. En eventuell høy og tung FB forsterker også rulling. Tung medsjø med tung stålbåt kan være en prøvelse for rormannen. Vi har tøffa rundt i en saktegående 30 år gammel stålbåt i 10-12 år og ville ikke vært epoken foruten. Tåler en støyt!!

 

Tyngre enn tilsvarende plast......nei ikke nødvendigvis. Jeg ble ettehvert lei av repeterende rustjobber, gikk ned en fot og øka vekta med ett drøyt tonn på tilsvarende plastbåt, så eldre stålbåt i 35-45 klassen er ikke nødvendigvis tyngre enn tilsvarende i plast.

[mormalv]

Høres jo greit ut! Tror jeg må lese meg litt opp på skrogdesign

Du har jo sikkert rett i det med vekt stål kontra plast, men har alltid hørt at stålbåter er så utrolig tunge. Finnes jo nesten ikke halv og helplanende stålbåter. Det er nesten alltid depasementskrog..

 

Det er jo det med rusta som er det jeg er mest skeptisk til, og det er ofte vanskelig å innspisere fra innsiden av båten.

Fruen er ikke overbegeistret for sånne båter generelt, men jeg syns det frister pga. plassen. Og bør man ha det travelt på sjøen? Nei mener jeg..veien er målet osv...

Og det finnes jo fine stålbåter. Syns begge jeg har linket til i tråden her kommer greit ut av det sånn utseendemessig.

[Hulda]

En bekjent av meg hadde noe ala denne http://www.finn.no/f...nnkode=36649982. Båten ble kjøpt ny fra verftet i Holland. En av de forlangende han hadde, var at originalmotoren på rundt 50 hk ble byttet med en 6-sylindret Perkins på ca. 120 hk. Fikk kun inntrykk av at han var meget godt fornøyd med båten. Dog etter at ror og rorakslin samt propellaksling ble byttet fra originalt karbonstål og til rustfritt stål. Ellers så tror jeg ikke havet ser forskjell på om en båt er bygget etter knekk- eller rundspantprinsippet.

 

Rust er ikke noe problem. Til våren må jeg ta et lite rufs på dekket. Men ellers har det ikke vært gjort annet en høytrykkspyling de siste fem årene. Og, Hulda er stålbåt. Veier 15 tonn, hvorav 5 tonn er kjølvekt. Skulle være nokså normalt for en solid bygget seiler beregnet for ubegrenset fartsområde.

Redigert 10.September.2012 av Hulda (see edit history)

[Figaro]

A propos knekkspant og Hollandske stålbåter: Hva er forskjellen på denne,http://www.finn.no/finn/boat/used/viewimage?finnkode=35734971 kontra en stålbåt med tilnærmet likt undervannsskrog når det gjelder sjødyktighet? For meg ser de ganske like ut, bortsett fra materialet

[mormalv]

Nei, et fortrengerskrog er vel et fortrengerskrog uansett. Men kjølens dybde har vel litt å si.

Lønner seg vel å ha litt motorkraft i slike båter ja, selv om skroget har sine hastighetsbegrensninger. Greit å ha litt krefter dersom været blir dårlig.

 

Rust kan jo bli et problem dersom båten har hatt dårlig grunnarbeid og vedlikehold. Det er det jeg syns er litt vanskelig å få inspisert ved et evt kjøp.

Spesielt vannlinja bør vel sjekkes, og rundt vinduer. Ellers der det er skrudd fast ting i dekket etc. Det er innvendig som er problemet, ofte er det skottbekledning og slikt. Man plukker liksom ikke båten i stykker når man er på visning !

[mormalv]

A propos knekkspant og Hollandske stålbåter: Hva er forskjellen på denne,http://www.finn.no/finn/boat/used/viewimage?finnkode=35734971 kontra en stålbåt med tilnærmet likt undervannsskrog når det gjelder sjødyktighet? For meg ser de ganske like ut, bortsett fra materialet

 

Oki, drit i spant-typen da

Jeg ser bare at enkelte stålbåter ikke stikker så dypt. Noen har jo en brutal kjøl slik som denne: http://www.finn.no/finn/boat/used/viewimage?finnkode=36412148

Andre er mer av den flate typen. Slik som jeg og Hulda linket til. (den likte jeg godt sånn planløsningsmessig).

[succes 42 1980]

Den båten jeg har er i stål men er epoxi sparklet fra verft den ble bygget og det sitter men hadde en jobb inne for forje eier lot dusj vann gå i bunn på båten og lot lensepumpa ta jobbe og den tar ikke opp alt vannet og over tid begynner det og ruste så pusset rent koblet avløp ut behandlet med owatrol og bengalakk for 4 år siden like fint blir ikke rust vis det er tørt så vedlikehold og sun fornuft er det nok ikke mere jobb med stålbåt en glasfiberbåt

[jøran123]

Hei

 

Har nå satt båten på land. Skal skifte sjøvannsinntaket og male skutesiden marineblå i stedet for hvit. Det så ganske bra ut under vannlinjen etter ca 1 år i vannet. Mye groe på baugpropell bladene, og rundt og på hovedpropell. Ujevn tæring på sink. De 2 forreste og de 4 små som sitter på roret var lite tæret. På midten og i nærheten av propellen var det mere tæring.

Det jeg stusset på var at de største sinkene var sveiset rett på skroget. Er det vanlig? Må jo da slipes løs med vinkelsliper og sveises på igjen. Kanskje lurere å sveise bolter på skroget? Noe spesielt man må tenke på når man sveiser på en stålbåt?

[succes 42 1980]

Jeg sveiset på bolter enklere og bytte tar av + på dynamon eller av bateriene

[jøran123]

Takk

[tb55]

"Noe spesielt man må tenke på når man sveiser på en stålbåt?"

 

Du må vite hva som er på baksiden av platen, og vurdere om du må ha brannvakt. Slukkemiddel har vi sef. alltid for hånden ved sveising.....

[Verrie]

Har bestilt elektriker til å montere skilletrafo ombord. Er der spesielle forhold og ta hensyn til med stålbåt kontra annet materiale ? (spør av uvitenhet, strøm er ikke min sterke side....)

[Hulda]

"Noe spesielt man må tenke på når man sveiser på en stålbåt?"

 

Du må vite hva som er på baksiden av platen, og vurdere om du må ha brannvakt. Slukkemiddel har vi sef. alltid for hånden ved sveising.....

 

Lett å knekke blant annet diodebroen i dynamoen etc. Gjelder alt som har en kobling til skrog/motor.

[Hulda]

Har bestilt elektriker til å montere skilletrafo ombord. Er der spesielle forhold og ta hensyn til med stålbåt kontra annet materiale ? (spør av uvitenhet, strøm er ikke min sterke side....)

 

Da burde du ta en titt på vedlagte link. Det er ikke alle elektrikere heller som er helt på banen her. Vi har blitt enige om at koblingsskjemaet til Lars H er OK, med unntak av at jord ikke kobles til skrog eller dynaplate.

 

https://baatplassen.no/i/topic/3191-landstroem/page__st__200

[Verrie]

Mulig jeg misforstår deg Hulda, men vi har stålbåter, og de danner jord når de ligger i sjø. Der er lask man setter på inni skilletrafo når man står på land, for å viderebringe jord til komponenter ombord.

 

Du skriver at "med unntak av at jord ikke kobles til skrog eller dynaplate". Mener du at jeg ikke skal koble til jord på skrog? Jeg har lest lenken din også, men ble i grunnen ikke så veldig mye mer klokere, idet strøm ikke er det jeg kan......

[Jernbåten]

Jeg kan svare for Hulda, han er ute i Nordsjøen:

Når du ligger på sjøen skal du ikke koble trafo-jord til skroget på båten. Du skal ikke koble landjord til skroget på båten. Ved jordet anlegg kobles jordkabelen (blir vel egentlig en null-leder, man kan kalle det hva man vil) tilbake til midtuttaket på trafoen.

 

Når du ligger på land, så skal du koble landjord til skroget på båten.

 

Personlig bruker jeg ikke båtstrømmen når jeg ligger på land. Den uken hvert annet år drar jeg ombord en skjøteledning fra vanlig landkontakt. Derfor har jeg ikke trafo med lask. Eller har laget bryter som lasker til skroget. Hos meg er landjorden pent kveilet opp og ligger isolert inne i trafokassen.

 

Slik sett er det feil å si at 'de danner jord når de ligger på sjø'. Poenget er at båten ikke skal danne jord, og dergjennom få en potensialforskjell mellom landjord og den 'flytende' jorden som du har ute ved båtplassen din. Det vil si at det er en potensialforskjell mellom jordpotensialet som er inne på land, og den jorden som du har trukket ut i båten din. Den potensialforskjellen vil sette opp en strøm (ampere) som tar veien gjennom sjøen for å utligne. Dermed begynner det å forsvinne elekroner og ioner fra båten din. Og det er dette vi ser som elektrisk assistert galvanisk tæring (kjært barn har mange navn her). Men dette kan være en rasende hurtig korrosjonsform.

Redigert 10.Desember.2012 av Jernbåten (see edit history)

[flexima]

Hallo stålmarken!

 

Jeg har maken til båten din. Prosjektet heter Flexima 36. og kommer opprinnelig fra Sverige, jiggen ble solgt til

noen i Siljan, hvor det ble produsert ett eller flere skrog.

kommer tilbake med bilder og slikt etter hvert

hilsen Flexima

[Tore B]

Hei Flexima! Har lenge forsøkt å finne historien om opprinnelsen til disse båtene. Sender deg en IM

[flexima]

Hei igjen Stålmarken,

 

Jeg kjøpte skroget mitt i 1989. Det var helt tomt,ikke spanter ingen garnerng og en halvferdig flybrdge i løs vekt. Båten ble sjøsatt i

1996, og tatt i bruk året etter. Har bygd båten mens jeg har brukt den og nå begynner den å bli ferdig.

Har masse bilder fra byggingen,men jeg sliter med å få disse inn i forumet. Er litt fersk her. Noen tips kanskje? har dratt inn etpar

bilder i profilen min, kan du se disse?

[Figaro]

Dette hørtes spennende ut flexima! Kan desverre ikke hjelpe deg ang. bilder, da jeg har mac og ikke pc. Men bildene vil jeg gjerne se, så håper andre her kan hjelpe deg med opplastingen

[Tore B]

https://baatplassen.no/i/index.php?app=core&module=help

Prøv her, får du det ikke til så si fra.