Jump to content

Ville du latt din datter på 13 år seile jorden rundt alene?


Wasco

Recommended Posts

Dette var en tråd med mange foskjellige meninger. Jeg har selv seilt fra Norge til Australia og vet hvor vanskelig en slik tur er og hvor mye uforutsett som skjer med utstyr og vær. I det siste har jeg seilt over 1500 nm mil solo også.

 

Jeg skal ikke si så mye om man skal seile alene eller ikke når man er så ung, men jeg var så heldig å møte foreldrene til Jessica Watson i Australia for et par uker siden og hadde flere lange samtaler med dem. Jeg ble imponert over å høre hvordan Jessica selv kom på at hun skulle seile rundt jorda mens hun var 12 år. Og siden da har hun jobbet målbevist mot turen, det er ikke foreldrene som har presset på, men de har vært dyktige støttespillere. Det meste av forberedelsene har hun gjort selv. Hun hadde bl.a. flere lange havseilaser med meget dyktige skippere de siste årene, der hun har seilt solo og mannskapet ombord bare var "passasjerer" som kunne hjelpe henne i tilfelle noe skulle skje. I tiden før avreise var det et helt team på land som jobbet med å klargjøre båten.

 

Jessica skal seile rundt jorda uten stopp og uten hjelp. Dt er ikke det samme som å stoppe på hver eneste øy og hvile seg. Planen er å være tilbake i Australia i mai, forhåpentligvis før hun fyller 17. Det er i allefall interessant å følge bloggen hennes daglig.

 

Jessica Watson

Jessica Watson Blog

Link to post
Share on other sites

Jeg "påstår" intet...legg merke til mitt spørsmålstegn når det gjelder farens rolle.

 

(Hvis faren hypotetisk hadde aktivt hjulpet datteren med å rømme ville det blitt en juridisk hengemyr så faren ville naturligvis uansett ikke inrømmet eventuell delaktighet.)

 

Det interessante spørmål er om er om familien holder fast på planene om jordomseilingen.

Link to post
Share on other sites

I lys av dette innlegget vil det ikke være unaturlig å mistenke deg for å mene at faren ba henne rømme.

 

kanskje hun dukker opp i New Zealnd å søker om New Zealandsk statsborgerskap som faren tidliere har drømt om.....for at hun skulle kunne relisere farens drøm.

 

Forøvrig har jenta New Zealandsk statsborgerskap fra før.

Motorbåt er harry - A. Rosèn

Link to post
Share on other sites

... å mistenke deg for å mene at faren ba henne rømme.

 

Jeg kjenner ikke saken men politiet er i hvertfall mistenksomme:

 

– Vi har mange spørsmål. Når forlot hun Nederland, hvorfor, hvordan kom hun seg til St. Martin, har noen hjulpet henne og var hun alene, sier politiets talsmann, Bernhard Jens til nyhetsbyrået AFP. http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/europa/...ia-3071871.html

Link to post
Share on other sites

foreldre som bare hadde vurdert det er totalt hjernedøde og at di burde straffes for å evnt å sende henne på en slik tur
bråkjekke selvopptatte som foreldrene til 13 åringen
stakkars unge med slike mongo foreldre
kanskje hun dukker opp i New Zealnd å søker om New Zealandsk statsborgerskap som faren tidliere har drømt om.....for at hun skulle kunne relisere farens drøm.
snakk om at barna skal realisere foreldrenes drømmer på de mest utrolige måter.

 

Nå har jeg ikke satt meg inn i denne saken men er det ikke slik at det er jenta som vil reise og ikke foreldrene ? Om foreldrene har så voldsomt lyst å reise rundt jorden så gjør de vel det ?

har jeg gått glipp av noe ?

 

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=596858

Det var i august i år at 14-åringen, som da var 13 år, ble nektet av domstolen i Utrecht å seile jorden rundt. Hun ble da satt under statlig tilsyn frem til sommeren 2010, selv om hun fikk fortsette å bo hos faren sin, Dick Dekker. Retten truet ham med at han ville miste foreldreretten dersom han hjalp henne å reise.

 

Dick Dekker har støttet datteren i planene hennes, mens moren til Dekker er skeptisk og bekymret over ønsket om å seile jorden rundt.

 

Tydeligvis så er det jenta som har lyst å seile , moren er i mot det , faren har vært velvilligheten selv men det er vel å gi etter for hennes ønske , hvor står det at foreldrene har bedt henne om å seile , eller at det er dems forslag og ikke hennes ?

Link to post
Share on other sites

  • 5 uker senere...
Skjønner ikke at de vil utsette seg selv og fammilien for noe sånt. Setter de rekord, så kommer det alltid noen etter som gjør noe enda mer dristig.

 

Samme grunn som at folk klatrer i fjell eller går på ski over Antarktis: Eventyrlyst, teste egene grenser og kjenne at man lever. Rekorden er bare en metode å skaffe pressedekning og dermed sponsorer.

Link to post
Share on other sites

Hun har tatt etpar stormer, men det virker ikke akkurat som om hun gråter og vil til mamma ! :lol: :lol:

 

Hva slags mamma kan lese Jessica Watsons blogg og fortsatt ikke forstå alvoret ??

 

Hvis man først slipper en tenåringsdatter ut på havet kan man jo ihvertfall forlange at hun har med en venninde/venn.

 

Når en leser bloggen er det åpenbart at hun med litt uflaks kunne bli slått bevistløs pga løse gjenstander eller selv kunne smelt hodet i et eller annet. I slike situasjoner er det vel praktisk å vær to.....selv om man da ikke får en eller annen idiotisk verdensrekord.

 

I bloggen omtaler hun seg og båten som "vi"....er det et tegn på at hun er ensom alerede ????

 

All ros til kvikk tenåring.....men hvor er foreldrenes dømmekraft ?

Redigert av salt (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Er igrunnen helt enig med deg salt. Sansynligvis vil resten av ferden gå bra. Men det er også en stor sannsynlighet for at dette ikke er siste stormen hun møter. Og det er da jeg lurer på hvordan vil foreldrene takle det om det går skikkelig galt. Greit å være stolt av unga men..

 

Jessica skriver jo også for den som leser hele bloggen at det er vanskelig å få til et ordentlig søvnmønster, bl.a pga av alle alarmer etc som skal overvåke alt mulig. Hvor svekket blir man til å ta de rette avgjørelser når man har vært over hundre dager på tur uten skikkelig søvn og hvor svekket blir man rent fysisk av samme grunn? Ensomheten klarer hun vel å takle så lenge hun har strøm til komunikasjon. Men nå er jo allerede solcellepanelet noe skadet, varmeanlegget funker ikke. Seilene begynner å vise tegn til slitasje. (Har sikker reserve). Og hun er ikke halvveis i seilasen enda heller, så mye kan skje

For meg blir dette galskap uten annen mening enn å bevise at man kan klare det.

Link to post
Share on other sites

I bloggen omtaler hun seg og båten som "vi"....er det et tegn på at hun er ensom alerede ????

 

At hun omtaler båten og seg selv som "vi" er for meg, den naturligste ting av verden. Det er den som holder henne i live, når naturen slår til med sitt verste og det eneste hun kan gjøre er å holde seg fast.

 

Hun "skriker" også til autopiloten sin, men jeg nok hadde vært litt mer "Vær så snill og hold kursen - flinke gutten sin". Når du ikke kan gjøre noe til eller fra på dekk, er det eneste riktige å gå ned.

 

Jeg synes hun klarer seg fint.

 

For meg blir dette galskap uten annen mening enn å bevise at man kan klare det.

For den som ikke forstår verdien av det jeg har understreket i sitatet til Pathfinder, så skjønner jeg godt at det virker som galskap, men du tar feil Pathfinder. Det er ikke galskap - det er å leve livet fullt og helt.

Redigert av 2nd Trikker'n (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Nå var vel Roald ammundsen noen år eldre og slettes ikke alene om sine bragder. Videre gikk det vel med en del mennesker og materiell på de ekspedisjonene han var med på.

Dessuten. Om man leser hele bloggen til Jessica så er jeg enig i at hun har klart seg bra. Men i denne siste stormen skriver hun at den ene EPIRB-en løste seg ut og at forreldrene mottok telefon midt på natten om at noe var galt. Det tok også noe tid før hun selv fikk varslet forreldrene om at alt var "OK" Nå vet ikke jeg om hun mistet EPIRB-en og hvis ikke om denne kan resettes. Men det skal vel ikke så mange små uhell til før hun ikke kan fortsette.

 

Men for all del. Vårt syn på hva barn bør drive på med er forskjellig. Og jeg mener ikke at mange av de risikosporter som vi lar våre barn delta i er mindre farlig. Men det er vel også litt forskjell på en aktivitet som toppen går over en helg kontra noe som tar 2/3-1 år.

Link to post
Share on other sites

Det tok også noe tid før hun selv fikk varslet forreldrene om at alt var "OK" Nå vet ikke jeg om hun mistet EPIRB-en og hvis ikke om denne kan resettes.

 

Det hun skriver er:

 

Mum received just about the worst phone call possible from the Australian Rescue.

-

-

Luckily I called in only a few minutes later before anyone could really start to panic.

Redigert av 2nd Trikker'n (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg har en datter på 14, og hun hadde ikke fått lov. Hun fikk under tvil lov til en handletur på egenhånd til kjøpesenteret, altså uten voksne . ( Dog sammen med en venninne , dattera til lensmannen :lol: :lol: :lol: )

Har ofte undret meg litt på det, hvem som tar flest ungdommer fra oss- havet eller kjøpesenteret ? :confused:

 

Allikevel tror jeg (legg merke til tror) at for hva barnevernet angår, så har vel neppe de mye å tilføre denne jenta, for å si det forsiktig.........

 

Jeg er iallefall full av beundring :flag:

Link to post
Share on other sites

For meg blir dette galskap uten annen mening enn å bevise at man kan klare det.

 

Det å bevise at man klarer noe er vel passelig meningsfullt i seg selv.

 

Jeg fikk som 15 åring lov å dra alene fra Tyskland til England og tilbake (med tog denne gangen midt på 80-tallet). Alene som ungdom fra landet på tverrs gjennom London. Føltes litt vågalt og stort denne gangen men det gikk jo bra. Jeg klarte det og tror jeg fikk en boost i selvtillit som jeg har nytt godt av senere.

 

Nå ser det jo ut at Jessica Watson er med 16 så pass mentalt og fysisk forberedt at det sansynligvis går bra. (Eller at risikoen er ikke så veldig mye større enn om hun hadde vært 5 år eldre)

I must go down to the seas again, to the lonely sea and the sky,

And all I ask is a tall ship and a star to steer her by,

And the wheel's kick and the wind's song and the white sail's shaking,

And a grey mist on the sea's face, and a grey dawn breaking.

Link to post
Share on other sites

Jeg skal si meg enig i at 13 år hørtes litt ungt ut for å dra på jordomseiling. Men jeg rynker brynene når folk i denne tråden beskriver slike ting som meningsløst. Å utsette seg selv for unødvendige farer, uhell som skjer på sjøen osv.

 

Om man seiler rundt jorden, eller jobber på den lokale Joker butikken i Setesdalen har man altid bra dager og dårlige dager. En dag er man kanskje uheldig å kræsjer bilen, en annen dag er man irritert på en kolega. Man har altid problemer og motstand, det er bare en annen type problemer man møter ved en slik seilas. Ingen er perfekte, jeg vil heller gi Jessica Watson et "Stå På" og lykke til på turen.

 

Klart folk har forskjellige syn på dette, men for meg frister det svært lite å bare leve 100% trygt hele tiden. Jeg vil leve litt med farer, kjenne at jeg lever.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...