Origo på langtur

[alidal]

https://share.delorme.com/origo

[Bjørn Løvjomås]

Morsomt å følge med på denne delen av verden. Fant øyer nå som jeg ikke hadde anelse om fantes. Blant andre st. Peter og st. Paul øyene. Han er ikke så langt fra en av dem nå. Er vist et fyr på en av øyene. Kanskje han ser dem på langt hold

[Framtia]

Mot forventning og tidligere værmeldinger har vi kunnet fortsette vår late seilas, enn så lenge uten å måtte ty til diesel. Værvarslet viste lenge et nokså stasjonært og stort område uten særlig vind, som på varslet jeg lastet ned tirsdag hadde krympet mange hakk. Det blåser ikke stort nå, men vi dyttes såvidt avgårde, og strømmen trekker oss svakt vestover.

 

Systemet vi bruker til å laste ned værmeldinger (Saildocs) har fått hikke i dag og nekter å levere værvarsel for mer enn det neste døgnet, men det ser ikke ut som store endringen der fra det jeg fikk i går morges, så vi kan håpe det stemmer. I så tilfelle ligger det et rundt 60 mil bredt belte med bøtter av regn og almen begredelighet på rundt 1-2 grader nord, og når vi så har kommet oss gjennom dette finnes det ingenting av interesse å spore i værvarselet resten av veien. Det kan dermed se ut som om vi kan komme oss gjennom dette stillebeltet langt enklere enn vi hadde sett for oss; gode forberedelser kan ikke måle seg mot flaks.

 

Systemet vi bruker til å laste ned værmeldinger (Saildocs) har fått hikke i dag og nekter å levere værvarsel for mer enn det neste døgnet, men det ser ikke ut som store endringen der fra det jeg fikk i går morges, så vi kan håpe det stemmer. I så tilfelle ligger det et rundt 60 mil bredt belte med bøtter av regn og almen begredelighet på rundt 1-2 grader nord, og når vi så har kommet oss gjennom dette finnes det ingenting av interesse å spore i værvarselet resten av veien. Det kan dermed se ut som om vi kan komme oss gjennom dette stillebeltet langt enklere enn vi hadde sett for oss; gode forberedelser kan ikke måle seg mot flaks.

 

Redigert 9.Mars.2017 av Framtia (see edit history)

[Framtia]

Sitat Euklid:

 

Eneste spenningspunktet på denne etappen er det stykket vi er inne i nå, og foreløbig er det vanskelig å klage. Det var litt spennende når det så ut som om vi kom til å måtte gå 6-700 nautiske mil for motor, men sånn det ser ut nå blir det neppe stort mer enn et par hundre mil for motor.

 

Enn så lenge har vi fremdeles en slags antydning til vind. Vi driver like mye som vi seiler, men det går riktig vei, og til å være mindre enn 60 nautiske mil fra ekvator er temperaturen overkommelig. Så lenge en kan finne et sted i skyggen med trekk går det greit, men å sove når regnet tvinger oss til å skalke luker er en utfordring.

[Framtia]

 

Krysset ekvator lørdag. Startet motoren fredag kveld, da siste hint av vind forsvant. Går nå korteste vei til den nordøstlige passaten, håper på å treffe den i morgen (les søndag) kveld. Fint vær for nå, men det ser alvorlig mørkt ut forut

 

Meldingen ble sendt lørdag kveld, men undertegnede har vært på fjellet i helga, så da kom den på BP litt forsinket...

[Framtia]

 

Vinden kom tilbake i går kveld, og etter to dagns tjeneste fikk motoren igjen fri. Det har regnet fenomenalt, og alle tanker og vannkanner er igjen fulle. Oppdaget en liten rift i storseilet under 2. revepunkt. Om behovet for fullt storseil blir desperat kan vi grave frem det gamle, for nå er revet seil helt OK.

 

[Hulda]

Godt at vindmotoren er opp og går igjen. Små rifter blir gjerne større, så det er vel bare å bite i eplet.

[pacuare]

De må vel ha sysaker ombord. Men en god Passat er vanligvis kraftig nok til at fullt storstilt ikke er nødvendig. Har aldri krysset stillebeltet med seilbåt. Står på buketlisten min.

[Framtia]

 

Da har vi passert midtpunktet, kan håpe neste halvdel går litt fortere. Vinden kommer fremdeles fra nord, 15-20 knop med underlig små bølger.

[Framtia]

 

Vi har sysaker så det monner, men jeg kan vanskelig se for meg at vi kommer til å få bruk for de siste kvadratmetrene med det første. Skal vi først ta av seilet for å reparere det kan vi like gjerne bare heise det gamle og la reparasjonen vente, men sånn forholdene er nå vurderer vi heller å gå ned til tredje rev enn å heise fulle seil. Skaden på seilet er liten og isolert – kan se ut som om vi har røsket det fra hverandre selv med hjelp av en vinsj, etter at en av gliderne i mastesporet hadde kilt seg fast. Altså er det lite som tyder på at vi skader noe ved å seile videre med resten av seilet.

 

Jeg klarer ikke bli helt klok på værvarslene om dagen – det blåser jevnt over ganske mye mer enn varslet, og det er liten korrelasjon mellom de endringene som er varslet og de som faktisk dukker opp. Men selv om vinden har pisket opp en del sjø og vi fremdeles har vinden forenom tvers er ikke komforten så verst. Bølgene kommer fra samme retning, i motsetning til i det Indiske Hav der vi gjerne fikk bølger fra to retninger samtidig som til sammen dannet en pyramideformet sjø. Forhåpentligvis dreier vinden såpass i morgen at vi går over til slør, da burde tilværelsen ombord bli noen hakk enklere.

 

Har sett et par fiskebåter de siste dagene, merkelig små til å være så langt ute. De er dårlig opplyst, gir lite radarekko og finnes ikke på AIS, og i noen meter bølger kan en være ganske nær før de dukker opp. Har også endt opp langt nærmere et par garnblåser enn jeg liker, men så lenge vi seiler er jo skadepotensialet begrenset.

 

Angående kryssing av stillebeltet rundt ekvator: vi har gått over ekvator to ganger nå. Denne gangen var det helt uproblematisk – lite fremdrift i perioder og en del byger, men ingenting å ta på vei for. Jeg tror vi slapp spesielt lett unna, skjønt området vi krysset i generelt er ganske smalt på denne tiden av året. Et par dager uten vind, og regnbyger nok til at varmen sjeldent ble plagsom.

 

Forrige gang vi krysset ekvator var på vei fra Panama til Galapagos. Hele overfarten på 1100 mil var innenfor stillebeltet. Vi hadde ekstremt intenst tordenvær rundt oss bortimot kontinuerlig, mange dager i strekk. Den eneste vinden som var å oppdrive befant seg i utkanten av bygene vi (stort sett uten hell) prøvde å unngå. Store tømmerstokker drev rundt – med et par ikke alt for smertefulle unntak klarte vi å unngå disse.

 

Jeg har mye godt å si om havseiling, men å krysse stillebeltet står ikke øverst på lista over ting jeg gjerne vil gjøre igjen. På den annen side: med tilgang på værvarsel underveis og en anstendig mengde diesel ombord er det en ganske enkel affære. Da Cook og hans Endeavour befant seg i samme område for noen hundre år siden var dager uten vind betydelig mer slitsomme, og mannskapet ble sendt ut i lettbåter for å taue skuta etter seg mens de rodde. Å seile langt har blitt en enkel affære, så en skal ikke jamre for mye over de utfordringene som fremdeles finnes.

[Bjørn Løvjomås]

Leste en historie om området dere er i nå. Båt med lite ferskvann ombord og masse tørste folk. Var antagelig havnet i stillebeltet uten fremdrift. De holdt vist på å tørste i hjel. Så lykken var stor da de endelig traff en annen båt. De ble litt paffe når den andre båten kastet en bøtte i sjøen og rakte dem.. når de ba om ferskvann. Trykket fra Amazonas var så stort at de fant ferskvann langt ute. Dette hadde de vært på i dagevis.

 

Aner ikke om det er røverhistorier, eller sannhet.

Kan dere teste. ?

 

Får du til å over bringe dette Framtia?

[Framtia]

Jepp ?

[Tom Rør]

Jeg gleder meg over skildringene til Euklid. Høydepunktet på dagen når nye kommer. Takk til Framtia som videreformidler

[Bjørn Løvjomås]

Det må lages et Bp arrangement der han kan holde foredrag med bilder. Når de ankommer Norge igjen til høsten...

[Framtia]

Litt motbakke på sjøen: innbiller meg at vi er inne i et område med motstrøm, rundt halvannen knop fart ser ut til å ha forduftet. Om noen hundre mil burde strømmen være sterk og i vår favør, men enn så lenge går det ganske tregt. Men bortsett fra det dytter passaten oss stødig videre, og i dag har sola til en forandring stukket frem – deilig etter mange grå dager.

[sailorboy]

Det er fint å følge deres seilas og beskrivelser underveis for oss landkrabber. 

 

Ser fra en prediksjon om overflate strøm at dere burde ha strømmen med dere nå. Hvor nøyaktig dette er vet jeg ikke. Regner med at det er basert på satelittmålinger eller bøyer. 

Sjekk https://earth.nullschool.net/#current/ocean/surface/currents/orthographic=-43.62,5.22,3000/loc=-43.949,5.677

 

Videre mot karibien så vil det være strøm som går mot 135 grader mellom følgende posisjoner 7.3N 47.2W og 6.1N 49.1W

 

SailorBoy

[Framtia]

Sitat Euklid:

 

Vi tar oppvasken i saltvann, og vannet som kommer ut av sjøvannskrana er definitivt salt. Men det kan muligens være noe i denne historien om en går mye lengre inn. Nærmere land farger Amazonas sjøvannet brunt, her ute er det blått som et hvilket som helst annet havområde.

 

Vi ønsker oss en liten vinddreining eller noen knop svakere vind. Vi har vinden inn rett fra styrbord, og den har holdt det gående i drøye 20 knop en stund nå. Ikke problematisk på noen måte, men det blir etter hvert slitsomt å få ting gjort. Nevnte oppvask gjør det den kan for å fly avgårde, og suppe har forlengst utgått som middagsalternativ. Det største problemet er at nakkemusklene ikke trives spesielt godt, for det skal mye til for å spenne fast både kropp og hode så en kan slappe av når en sover. Har forlengst prøvd alle køyer ombord i alle mulige retninger, med letrekk, puter og annet for å begrense bevegelsen, alt uten særlig suksess.

 

Det ser ut som om vinden skal løye gradvis fra i morgen av, svakt fallende helt til vi kommer frem. Tar det mildt sagt ikke for gitt at det stemmer, men varslene pleier å gi en god indikasjon på om vinden skal tilta eller avta. At vi har noen knop mer enn varslet er ganske normalt, men jeg synes fremdeles det er litt underlig at vinden ikke har dreid til en mer østlig retning.

 

Vi har nå 1090 mil igjen til Grenada, og Ascension ligger 2000 mil bak oss i løypa, en god del mer i utseilt distanse. Forrige matbutikk av noenlunde normal beskaffenhet var i Namibia, for rett under to måneder siden. Det begynner å bli på høy tid med litt påfyll, og måltidene de siste dagene kan komme til å bli en ganske alternativ affære.

 

Måltidstristessen blir gjort noen hakk verre av at fisken nekter å bite. Om de er for smarte for oss her i området eller ikke vil huke seg på de middelmådige slukene vi fremdeles har ombord vet jeg ikke, men de siste dagene har ingen av våre mange forsøk resultert i fiskemiddag.

 

I går bet et skikkelig beist på, men lenge før jeg fikk den ombord var kroken bøyd og fisken tilbake i dypet. Dette var en sverdfisk alt for stor både for vår stang og kjøleboks, så det var nok like greit for alle involverte at dette ble utfallet. Verre var det at vi ikke klarte å fange en gullmakrell som senere på dagen svømte lenge rett bak båten. Den var rundt halvannen meter lang, og jeg prøvde fem forskjellige sluker. Den svømte bort til de hver gang jeg slapp de ut, tok en nærmere kikk, og bestemte seg for å la være.

 

Den eneste fisken vi får ombord er flyvefisk, de kommer til gjengjeld i store horder. Det er i perioder på kanten til uforsvarlig å bevege seg ute uten hjelm, på min første nattevakt i går så jeg ingen annen mulighet enn å skalke alle luker, for så å stikke hodet ut med jevne mellomrom for å speide ut i mørket. På nettene får flyvefisken med seg at det er noe som er verdt å rømme fra når vi kommer, men en god del av de er uheldige og havner i skutesiden, på dekk eller i cockpit. Ofte svømmer de i flokk, og det lager et ganske godt smell om ti stykker samtidig smeller inn i båten rett utenfor der en sover.

 

Men, om ikke annet: med alt regnet vi har hatt har vi mer enn nok av vann ombord, så vi skal da slippe å tørste.

[Framtia]

Sitat Euklid: Jeg ønsket meg tidligere noen knop mindre vind eller vind fra en mer østlig vinkel – værgudene fulgte opp på siste punkt, men valgte å kompensere med å gi oss et par døgn med langt mer vind enn vi hadde noe fornuftig behov for. Ganske ofte kan det være varslet en økning fra 14-15 knop til 17-18, mens den reelle økningen er langt større. I vårt tilfelle gikk vi fra knappe 20 knop til rundt 30, som etter en stund krafset opp en del sjø. Både vinden og bølgene har nå roet seg, og vi seiler sakte vestover i 15 late knop.

 

Strømmen ser ikke ut til å være særlig konsistent. Den var klart mot oss for noen dager siden, så tilsynelatende nøytral til positiv i et par døgn, og nå er den tilbake til å bremse oss ned. Klarer ikke helt skjønne hvordan det henger sammen med strømmodellene jeg har lastet ned, men jeg har skjønt at det primært er litt lengre vest de fleste kommer over sterk medstrøm, har lest at rundt 51-52 grader vest er typisk. Det kan hende vi beveger oss for langt ute til å få noen stor boost fra strømmen – Fast Seas vil ha oss mye nærmere land, men jeg trives langt bedre her ute, der trafikken er begrenset og sjansen for å treffe på en mørklagt fiskebåt er minimal.

 

Det er tett trafikk med tankbåter i området, mange av de er på veldig lange overfarter. Snakket med en i går som var på vei fra USA til Singapore, hørtes ut som om stemmen i radioen var fornøyd med å tenke på noe annet i et par minutter. Det er overraskende mye sjøfugl her ute, samt en og annen fiskebåt. Vår langvarige periode uten fersk fisk holdt på å ta slutt i ettermiddag, inntil fisken klarte å hoppe seg fri i det jeg skulle til å huke den ombord. Dorado (gullmakrell) er morsomme fisk å få på kroken fordi de hopper og spreller som besatt for å komme seg fri, et større eksemplar kan gjerne gjøre en trippel salto et par meter opp i lufta, for så å stupe ned i dypet så det hyler i bremsen på fiskestanga. Men det er lett å miste de når en er i ferd med å få de ombord, og i dag var vi for trege i avtrekkeren.

 

Hvis været står oss noenlunde bi – og det ser sånn ut – burde vi være fremme om rundt en uke. Det har vært en helt uproblematisk overfart hittil, men det begynner å bli på tide å komme frem nå. Vi har hatt korte stopp i Namibia, på St Helena og Ascension, og har ellers seilt kontinuerlig siden midten av januar. Å sove 2.5-3 timer i slengen kan ikke måle seg med en hel natt uten forstyrrelser. Selv om det er vanskelig å finne noe som helst å utsette på tilværelsen om dagen skal det bli godt å komme frem.

[Capt.Yorgoz]

Fantastisk tråd dette. Får nesten en kribling i mageregionen når jeg ser det er nye oppdateringer. Har selvfølgelig som de fleste andre sikkert her en slags difus drøm om å gjøre noe slikt som det dere foretar dere. Det er bare en tanke som kommer igjen og igjen etterhvert som oppdateringer kommer å det er at det må jo være en vanvittig prøvelse på forholdet etterhvert som stemningen ombord endrer seg etter forholdene. Dere må jo bli lei av hverandre å etterhvert gå tom for samtaleemner? Klarer ikke helt å se for meg å klare det dere gjør selv.

Takk for at jeg får "bli" med på reisen deres. Er rett å slett imponert!

[Erlend-S/Y Brizo]

Fantastisk tråd. Hold oss oppdatert :)

[Framtia]

Sitat Euklid:

 

Etter noen trege døgn har det løsnet i løpet av dagen. Et par knop vind ekstra, og tilsynelatende mer medgjørlige strømforhold. Rett over 500 nautiske mil igjen nå, står ikke på å få unnagjort.

 

Det er frustrerende å over tid se på skjermen som viser at vi knapt nok har klart å komme opp i fire knop, det gjelder bare å finne noe bedre å fylle tiden med. Vi har bakt brød og skillingsboller, pløyd gjennom en ny bunke bøker, spilt oss gjennom en uhorvelig mengde 80-tallsmusikk – og endelig fått has på fisken.

 

Vi er nå så langt inne i rutinene underveis at en del av meg godt kunne holdt det gående en god stund lengre. På land må vi sørge for at ankeret sitter, jolla ikke blir knappet og budsjettet holder. Her er det bare å kikke ut i mørket, rulle inn litt seil når det blåser opp, og vente på at en ny morgen dukker opp. Men vi har nå fire løk, én liter melk og et halvt syltetøyglass igjen, så det gjelder å komme frem.

 

Det er bare en tanke som kommer igjen og igjen etterhvert som oppdateringer kommer å det er at det må jo være en vanvittig prøvelse på forholdet etterhvert som stemningen ombord endrer seg etter forholdene. Dere må jo bli lei av hverandre å etterhvert gå tom for samtaleemner?

Det sies ofte at langturer med et par ombord helst ender i forlovelse eller skilsmisse. Det er intenst å være sammen ombord over så lang tid, og en får ganske effektivt testet hvordan en jobber sammen når vinden hyler for femte døgn på rad og vi skal bli enige om hvem som står for dagens middag.

 

For vår del har denne delen gått veldig greit (og i klassifiseringen over bør det nevnes at vi ble forlovet på Cocos Keeling). Det gjelder å ha separate aktiviteter en kan holde på med, og med en velfylt iPhone og Kindle hver kommer en langt. Noe handler om forholdet, men noe handler også om innstilling til livet: det går kanskje greit å være hyperaktiv og fylle dagene med ablegøyer gjennom noen uker på et enkelt havkryss, men en kan vanskelig seile så mye som vi har gjort det siste året uten at en roer seg ned noen hakk, ikke forventer at omgivelsene skal tilby allverden av underholdning. Det blir naturlig å la dagene surre seg inn i hverandre uten allverden av innhold.

 

Med det sagt: det er alltid hyggelig å være sosiale med flere når vi kommer frem, og det er på ingen måte gitt at det er uproblematisk å være flere ombord. Har hatt et tilfelle der en ombord bestemte seg for at livet var surt og fælt og bare ville hjem – mange dager fra nærmeste landmasse. Da blir havet alt for stort og båten alt for liten.

[Framtia]

Sitat Euklid:

 

200 mil igjen, såvidt nok vind til at seilene har noe å ta seg til med. Så ni båter på én gang i natt, tydelig at vi begynner å nærme oss sivilisasjon.

 

Regner med å komme frem onsdag, ganske nøyaktig fire uker etter at vi dro fra Ascension. Lengste etappe vi har unnagjort, både i mil (3300) og døgn.

[Framtia]

Nå krysser Origo snart sitt eget farvann, og de forventer være inne i morgen til tross for litt lav hastighet akkurat nå.

 

Sitat Euklid:

 

Hadde hvalbesøk i formiddag, en av dem holdt på å forvirre seg inn i fiskesnøret, men dukket i siste øyeblikk. Spørs om ikke fiskestanga som skulle takle alt ville slitt litt med 12 meter hval på slep.

[Framtia]

[ohm]

Venter på en drøss med oppdateringer her nå etter at forumet har vært nede