Jump to content

Barbaria på tur i Europa


Barbaria

Recommended Posts

index skrev 6 minutter siden:

Amarone og Prosecco er gode greier. Men om du iblant ønsker en litt lettere rødvin er en Ripasso slett ikke å forakte...

Du har helt rätt!

Ripasso är definitivt mer lättdrucket än en flaska Amarone. Men om jag ska vara helt ärlig, ett mer budgetvänligt Italienskt vin går också ner utan större bekymmer här på Sothis😜

 

Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Cervo og filtertrøbbel.

2-6 mars 2021, Marina di Andora, Italia.

 

En plan går i vasken.

I vente på bedre vindforhold tusler vi rundt i Andora hvor seil og sykkel arrangementer ser ut til å dominere aktivitetene i byen før turistene ankommer. Havnen er kommunalt drevet og bærer ikke preg av å ha samme standard som det vi hittil har vært vant til på Rivieraen. Prisen på €15 pr. natt er det ingenting å si på og vi kan tåle at det mangler både internett og fungerende vaskemaskin.


img_2190.jpg

Tour di Andora?

 

Den løpende vedlikeholdsplanen, som kun roterer i hodet på El Capitan, sier at det er på tide å bytte dieselfilter. Vi leter i våre rikelige delelager etter et nytt filter, men vi finner bare en pakke med Safran som vi tidligere har savnet. Vi bør kanskje sjekke skapet med bakevarer om det er noe dieselfilter der… Vi har et komplett nytt filterhus i reserve, men det hjelper lite når vi ikke ekstra innsatser. Filteret Delphi HDF296 er ganske vanlig og vi regner med at dette er å få kjøpt i båtsjappene her, men et hoderystende no avkrefter dette.
 

Vi har derfor en gyldig unnskyldning for å utsette arbeidet, kanskje det blir lussekatter og kaffe isteden?

 

img_1042.jpg

Dieselfilter får vente!

 

Gratis buss og kake til turistpris.

Vi bestemmer oss for å ta en utflukt til nabobyen Cervo vel 5 km fra Andora. Cervo er en sjarmerende liten by bygget på toppen av en høyde og er antagelig det som er av turist attraksjoner i området. Vi forsøker oss på en gåtur, men gir opp da vi innser at mesteparten av turen blir langs hovedveien uten fortau.

 

photo_6553977_dji_377_jpg_5145567_0_2021

Byen Cervo klamrer seg til en liten fjelltopp.

 

Bussen går hver halvtime så vi slenger oss på den neste som kommer. Bussen er kontantløs og vi har selvsagt ingen billett, bussjåføren forklarer at vi neste gang må kjøpe billett i tobakk kiosken. Vi takker og bukker for at får sitte på gratis. Bussen er helt tom og vi føler oss korona sikre.

 

img_4674-1.jpg?w=2048

Her bor det 1200 mennesker.

 

12 minutter senere er vi fremme  i Cervo og starter oppstigningen til byen som ligger på en åsrygg. Det er smale gater og fin utsikt fra de strategisk plasserte kafeene som nå er åpne. Gatene er stor sett tomme og vi får ha hele byen for oss selv. Kirken er som vanlig et spektakulært syn der den ligger med utsikt mot havet. Vi nyter kaffe og sjokoladekake til turistpriser ved trappen til St. John the Baptist kirken før vi setter kursen mot nærmeste tobakksutsalg i håp om å få kjøpt en bussbillett hjem.


img_4688.jpg?w=2048

Døren er åpen for Skarpøye.

 

img_1033.jpg?w=1582

Smale gater er vanlig.

 

5C77BC58-CCF0-4BFB-A795-6A6DC42BFBEC.jpeg.9bf4ede031f3b6eb433a0061eb75b4df.jpeg
Spesial smal Mercedes med spoiler og tuning.

 

Mulig arrangement på kvinnedagen.

På kvinnedagen ser det ut til at vinden dreier mer i vår favør og vi planlegger en overgang til andre siden av Golfo di Genova. Utsiktene til en billig havn fremover er liten så vi får basere oss på anker der det er mulig. Men kysten er pepret med marine reservater hvor det eksisterer ulike og uklare regler for ankring og opphold. I følge tilbakemeldinger så kan man få beskjed om å flytte seg uansett om man har fulgt alle regler. Det er også et utall av bøyer i området, noen skal være gratis og andre koster skjorta. Her gjelder det å lese den lille skriften..nøye!


Til slutt en filmsnutt fra den siste tidens bevegelser. Vi forlater Antibes, en rundtur i Nice og ankomst Italia og Marina di Andora.

 

 

 

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Pequod skrev for 6 timer siden:

Morsomt å se video fra Nice! Var ikke klar over at man kunne gå tilbake fra Villefranche til Nice nede ved sjøen. Hvor langt er det egentlig? Og ville en amputert skipper som meg med litt dårlig balanse, men en krykke til hjelp, kunne klare det? Bare lurer.


Joda det et en gangsti der som du ser på videoen. Jeg tipper den er i underkant 2 km men det er veldig mye opp og ned i trapper. Du kommer opp på hovedveien sør øst på enden av odden ikke langt fra Palais Maeterlinck.

 

Om du er komfortabel med mange trapper og litt ulendt terreng så går det nok bra. 

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Riviera Levante ønsker oss velkommen.

6-12 mars 2021, La Grazia, Italia.

 

Sabotert hukommelsessvikt!

I den søvnige byen Andora er det ikke mer å finne på annet enn å planlegge avreisen. Vi ser på værmeldingen at det er motvind i overskuelig fremtid så vi bestemmer oss for avreise tidlig mandag 8 mars. Vi somler såpass mye på søndag at vi ikke rekker å betale havneavgiften før de stenger. Vi har dermed sabotert vår egen tidlige avgang på mandag, og vi må legge om reiseruten atter en gang. Vi bestemmer oss derfor å gå 30 nm. nordover mot Genova og legge oss for anker et sted.

 

img_1053.jpg

Spenstig motor på aktern.

 

Turen nordover går uten at besetningen har et eneste minne av turen. Ikke ett bilde er tatt og ikke ett minne er arkivert. Vi forsøkte å seile, men de høye fjellene langs kysten rotet til vinden så mye at vi ga opp. Når det blåser sterke nord østlige vinder langs hele Rivieraen, som nå, så blåser det lite eller ikke i det hele tatt i Varazze sier pilotboken. Værprognosene ser ut til å bekrefte dette så vi bestemmer oss derfor å ankre opp utenfor marinaen. Marinaen Varazze litt spesiell siden den har valgt å splitte opp liggeplassene i utelukkende seilbåter og motorbåter, men vi er litt lei av marinaer akkurat nå så vi velger ankeret.


Hukommelsessvikt til tross for;

img_1043-2.jpg?w=246
 


Rocking and rolling og en ny standard.

Ankerplassen er som lovet vindstille, men det ruller godt med alle dønningene som kommer inn fra ubeskyttet hav. Ankeret sitter bom fast i sanden og ankeralarmen er stille hele natten, men vi er uvante med den kraftige rullingen og sover ikke veldig godt. Soving bør skje med ben og armer godt utstrakt, ellers ruller du fra side til side i køya. Så snart solen står opp ruller vi ut av køya og setter kursen over Golfo di Genova til Riviera Levante.

 

Værmeldingen melder 6-10 m/s NØ og det bør gi oss en seilbar kryss over til fiskelandsbyen Camogli. Vi ruller ut hele forseilet i den lille vinden utenfor Varazze og koser oss med frokost. Men vinden øker på og vi ser lite til 6 m/s, og mer til 10+ vindstyrke. Vi ruller for sikkerhets skyld inn et rev på genoaen, av erfaring vet vi at det er enklere å rulle inn når vi allerede har et rev inne. Når vi er klar av land så øker vinden ytterligere og 15 m/s er den nye standarden. Bølgene bygger seg opp og påtagende lyder nedunder vitner om at sjøsikringen ikke tok høyde for slik vind.

 

Kaker, grillspyd og kniver flyr.

Akkurat når morgenkaffen og kake skal inntas får vi kraftige vinder på over 20 m/s. Sothis krenger over så kakene går i dørken og farten øker. Vi får fort annet å tenke på enn kaker og kaffe. Skarpøye spenner på seg sikkerhetsselen og aker seg ut på akterdekket for å reve seil. Med en enorm felles kraftanstrengelse får vi rullet inn seilet til tredje rev og fortsetter på kursen. Under dekk høres en kakofoni av ting og tang som forflytter seg i takt med bølgene. Det er en pussig følelse å kjenne at alt du eier og har kastes fra side til side, og at man håper at de meste klarer seg relativt uskadet.

 

En time senere har vinden løyet til stabile 15 m/s og det kjennes ut som vi kan ta frem kortspillet. Det er påtagelig stor forskjell på 15 og 20 m/s spesielt når det går fra 20 til 15. Skarpøye tar en tur nedunder og rydder opp skarpe gjenstander som grillspyd, kjøkkenkniver etc. som ligger på dørken og venter på et offer. Ingenting ser ut til å være ødelagt, det som kan ødelegges har vi antagelig allerede ødelagt på turen. Vi har fått den oppfatning at på lengre turer så vil hver eneste lille tabbe koste deg. Enten penger, eller tid og bekymring, forbered deg på å ikke gjøre en eneste feil. Etter to timer henger genoaen slapt og vinden er helt borte, samme hav nå helt stille.

 


 

Jesus, fiffen og Marconi.

Dønning mot land og påfølgende nordlig vind gjør at vi dropper Camogli og setter kursen mot Portofino området som har bedre beskyttelse mot nordlige vinder. Vi får dessverre ikke besøkt San Fruttuoso og den kjente Jesus statuen som ligger 15 meter under vannflaten.


img_2379-2.jpg

Jesus under San Fruttuoso.


Vi kjører en rundtur innom overprisede Portefino og tar en kikk på fiffen før vi ender opp for anker i byen Santa Margherita Ligure. Det skal bli godt å sove uten for mye rulling.

 

img_1056-1.jpg?w=2046

Portefino.

 

Etter en god natt søvn settes kursen mot Sestri Levante og Marconi tårnet der Marconi utførte noen av de første radiosendinger i verden. Selv om det er mulig å legge til så har ikke Sestri Levante en gjestehavn. Havnen er dårlig beskyttet mot nord så vi kan ikke besøke denne, men jeg får noen dronebilder av tårnet der Marconi hold på. Første takeoff og landing med drone på bevegelig båt, det var ikke helt enkelt med den lille dronen vi har.

 

img_1054.jpg

Marconi tower IY1TTM


Fem fargeklatter og dieselvarmer

Vi fortsetter turen ned Cinque Terre og de fem berømte landsbyer som ligger som perler på en snor. Dette er steder som drar turister til rivieraen med fargesprakende bilder av pittoreske landsbyer. Vi kan med en gang avsløre at fargene på bildene i turistbrosjyren er sterkt overdrevet, våre bilder er bare lettere overdrevet. Byene er omgitt av et komisk komplisert regelverk under et påskudd av å være beskyttet miljø. Men om du betaler nok så kan du ta en svømmetur, kanskje… Vi sneier innom “reservatene” for å ta noen bilder av severdighetene og bryter antagelig et dusin lover, men ingen er heldigvis å se. Selv om noen av byene var flotte så kjenner vi oss ikke alt for imponerte, men bevares det er veldig vakkert på Åstol også.

 

img_1047.jpg


img_4749.jpg?w=2048

 

I makelig tempo beveger vi oss nedover kysten og nærmer oss inngangen til Golfo di La Spezia. I følge værmeldingen har vi noen dager med regn og vind fremfor oss så vi får finne en trygg ankerplass. La Grazia ser ut til å ha akkurat det vi har behov for, og vi ankrer på 9 meter og kjører dieselvarmeren for første gangen på lenge. Her blir blir vi liggende til mandag 15 mars ser det ut til.

 

img_1049.jpg?w=2048

Borgen ved Passio di Portovenere.

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Stekt gök med lök i ett skeppskök.

13 -16 mars 2020 På svaj utanför Le Grazie, Italien.


Vi sitter fast i leran

Vi svävar fortsatt runt vår egen axel. Ankaret sitter djupt i den italienska leran trots skiftande vindriktningar och vindstyrka upp mot 15 ms. Solpanelerna alstrar ,så länge solen skiner, all ström vi behöver men någon varm dusch blir det inte tal om på länge. Ombord finns ett icke fungerade Kipor aggregat. Reparera eller köpa nytt är frågan?

 

Värma vatten och tvätta sig med en klut är det nya ”rena” ombord. Tur att näsans celler adapterar snabbt.

 

Vi har skickat förfrågningar till olika hamnar runt La Specia. För den första hamnen var båten för stor och i den andra så saknade vi ett skrov. Den tredje hamnen skulle ha 150€ för två nätter och vi tackade artigt men vänligt- No Grazie! Flera olika ankringsområde finns omkring så vi kommer att sväva runt ett tag till.

 

img_1050.jpg?w=2048

Sothis på svaj utanför Le Grazie.


Allt vi behöver i en pastellfärgad by

Le Grazie är en liten pastellfärgad sommarby som har allt vi behöver inom 10 minuters rodd. Bageri och några små specialbutiker med ost, charkuterier, frukt och grönsaker. En tvättinrättning, några lokala restauranger som serverar take a way och en välsorterad Carrefour butik.

 

Vi har lokaliserat några vattenkranar med slang om vi behöver fylla våra vattentankar. Längs relingen står det också extradunkar.

 

Storstaden La Spezia med ca 93000 invånare ligger en stenkast bort, således alldeles för nära för att inte utforskas. Kanske ska vi också vandra mellan byarna längs Cinque Terre?

 

Dagarna ombord går sin gilla gång och nödvändiga bestyr som att ex tvätta är ju omständligare än hemma. Å andra sidan, tiden finns. Att ro till byns tvättomat blir ett äventyr i en stilla vardag.

 

Göken och Löken

Vi har förnödenheter så vi klarar oss länge men vissa färskvaror börjar sina och andra måste tas omhand. Man tager vad man haver enligt Kajsa Varg och vi djupdyker ner i kreativiteten.

 

Idag hälsar vi alla välkomna till Göken och Löken som lagar mat i kabyssen. Dagens tema är svensk smörgåstårta med rester som finns i botten på ett kylskåp.

 

 

När smörgåstårtan är uppäten och färskvarorna är ett minne blott tar vi dingen till byn för att bunkra. På vägen in behöver två drivande polska italienare som fått motorstopp bogseras in till land. Det var dagens goda gärning, check! Alltid bra att hålla sig väl med lokalbefolkningen😊

 

Fler av Italiens regioner färgas röda på grund av ökad smitta. En landsomfattande lockdown sker under påskhelgen. Pandemin är inte på något sätt över.

Link to post
Share on other sites

Dead as a duck!

17-20 mars 2020 Fortsatt på svaj utanför Le Grazie Italien.


Oväntat besök 1.

Vinden skulle öka till en ogunstlig nordöstlig riktning, rakt in vår lilla vik utanför Le Grazie. Hamnbassängen utanför La Spezia, ca 2 nautiska mil bort, skulle borga för lä och dessutom möjligheter till ett besök i staden. Vi undersöker nogsamt reglementet och sjökort och ja, i hamnbassängen får man lov att ankra.

 

På strandpromenaden och den utskjutande piren flanerar människor, lite nyfikna på våra förehavande när vi ankrar upp. Natten blir behagligt lugn och rofylld. Frukost dukas upp och vi lägger planer för ett statsbesök.

 

Helt plötsligt dyker en RIB upp och det riktigt lyser myndighet om hela dess uppenbarelse. De italienska tjänstemännen kan inte ett ord engelska men vi förstår snabbt att vi INTE får ligga uppankrade här. Vi beslutar raskt att det inte är plats för någon argumentation. Vi lovar att flytta på oss så snart frukosten är färdig och får tummen upp.

 

Vi smyger oss tillbaka till vår lilla bukt utanför Le Grazie, vinden ska ju ändå mojna till slut.

 

Restriktionerna i Italien tillåter inte att man förflyttar sig mellan landets regioner just nu. Nya regler kommer 27 mars och vi kommer att avvakta till dess. Man kan dock bli lite skeptisk och förvirrad av regelverket när man ser båtar med påslagen AIS segla längs hela kusten och genom flera regioner.

 

img_1053-1.jpg?w=2048

Sothis utanför Le Grazie.


The dead duck!

Idag har El Capitan har mekanikreparationer på sin agenda. Den annars så blida och förnöjda kapten förvandlas när dylika arbetsuppgifter blir aktuella. Sammanbiten och koncentrerad ger han sig i kast med utombordarens förgasare som är lika tät som opålitlig och Kipor aggregatet som varit dött sedan Lyon. 
 

Utombordaren hostar plötsligt till och motorn låter som den ska. Skulle han lyckas lika bra med aggregatet? 


img_1074.jpg

Rost och rusk!
 

-Dead as a duck utbrister han efter flera timmars ihärdigt och fruktlöst jobbande på aggregatet som förblir tyst. Ett nytt aggregat från Honda (EU 22i) går loss på ca 13000 spänn. Dyrt men trots allt betydligt billigare än i Norge. Detta tåler en fundering.


img_1071.jpg

Innanmätet i en död anka.

 

Poeten Byron och Don Juan

Den lilla bukten utanför den pastellfärgade byn börjar kännas som hemma. Uppankrad i vår egen bubbla iakttar vi världen från utsidan utan att delta. 
 

Vi trivs länge med detta självvalda utanförskap ända tills någon av oss behöver sträcka på benen och känna fast mark under fötterna. Denna gången är det El Capitan som planerat en tur till Porto Venere, 3 km sydväst från Le Grazie. Matsäcken packas och vi trampar iväg.

 

img_1055.jpg?w=2048

En paus från munskyddet!

 

img_1056-3.jpg?w=1590

 

Porto Venere är en överraskande vacker liten by med slingrade smala gator och vindlande trappsteg som bär oss ända upp till porta del Borgo, San Pietro Church och Lord Barons grotta. Det sägs att Lord Byron inspirerades av havet och klipporna och var kanske den mest romantiska poeten i Storbritannien. Han var lika känd för sitt skandalösa levene som för sin lyrik och hann under sitt trettiosexåriga liv med att simma över Hellesponten, delta i det grekiska frihetskriget och få barn med sin syster!


img_1072.jpg

Svindlade och overkligt vackert.

 

img_1073.jpg?w=2048

Vy från framtida balkong?

 

img_1067.jpg
Kamouflageklädd make på tur.

 

Oväntat besök 2.

När vi återvänder till Le Grazie upptäcker vi på långt håll en cirkulerade RIB, denna gång med blåljus, runt Sothis. Vi bestämmer oss raskt för att handla lite förnödenheter trots fulla förråd.

Vem som äger båten som svajar i bukten?

Det har vi faktiskt ingen aning om!


49E4EE39-B92B-446A-AEBA-50EFAD15689C.jpeg.0a649f1a61a342d18700eb7093867d57.jpeg

Skarpøye ber igjen til høyre makter. Denne gangen om lettelser i restriksjonene.

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Knekk på røret!

21-25 mars 2021, for anker i Le Grazie, Italia.

 

Poetens bukt.

Vi snurrer dovent for anker rundt og rundt i bukten utenfor Le Grazie. Den lille byen har akkurat den atmosfæren og størrelsen som vi tenker oss når vi engang skal slå oss ned etter båtlivet. Alt som en langturseiler trenger og mer til er nære tilgjengelig i Le Grazie. Vanntankene fyller vi med kanne på brygga, foreløpig gratis, og søppel i en felles container også på brygga. Pussig at vann er enklere å få tak i her i middelhavet kontra Tyskland og Nederland hvor de omtrent vokter vannet med våpen. Vi har nå ligget for anker siden vi seilte fra Andora 8 mars og vi trives godt med det.

 

På søndag er det meldt om kraftig vind fra nord øst som er den eneste retningen som det ikke er noe le for i bukten vi nå ligger. Vi sjekker kartet og finner ut at det er mulig å ankre utenfor byen Lerici på andre siden av Golfo de La Spezia, eller poetens bukt som det på folkemunne kalles. Ankringsplassen er helt åpen mot havet sør vest, men det er ikke meldt om vind fra den kanten så vi bestemmer oss for å tusle de 3nm over bukten til Lerici.

 

img_3598.jpg?w=2048

Lerici med borgen.

 

img_3646.jpg?w=2048

Sothis for anker.

 

Lerici viser seg og være nesten et speilbilde av Le Grazie, men et hakk større og med lengre badestrand. Her er det i tillegg mulig å få byttet Campingaz flaskene vi har til €25,- stk. Vi får også fanget inn et fantastisk bra internett fra et hotell inne på land, oh joy når skal det fråtses i YouTube og TV. El Capitan får også endelig fortært sin første ekte Italienske pizza i byen.

 

Lerici er best kjent som hjembyen til poeten Percy Bysshe Shelley som også var venn med blant annet Lord Byron. Shelly druknet dessverre i ung alder på kort seiltur ute i bukten. Hans kone Mary Shelly skrev romanen Frankenstein hvor vi alle har sett eller hørt om filmen. Shelley er best kjent for dikt som «Ozymandias» som El Capitan har gjendiktet på Norsk og har dermed brukt opp hele årets intellektuelle kvote i et dikt.


Ozymandias

Jeg møtte en reisende fra et antikt land Han sa: To store og kroppsløse ben av sten står i ørkenen. Nære, på sanden, halvt nedsenket, ligger et knust ansikte, med rynket panne og sammenbitte lepper, et hån fra en kald kommando, skulptørens lidenskap er fremdeles trykket på disse livløse fragmentene, hånden som hånet og hjertet som ga. På pidestallen står: «Mitt navn er Ozymandias, konge av konger, Se på mine gjerninger, Mektige, og fortvil! Ingenting gjenstår, blant restene av det kolossale vraket, grenseløst og nakent, strekker den ensomme og jevne sanden seg i det fjerne.


En trist bøy nedover.

Tilbake i Italia så sier værmeldingen at vi må flytte oss da sørvestlig vind er på gang i ettermiddag. Vinden kommer brått og mye tidligere enn meldt og ankerplassen blir raskt urolig i bølgene som bygger seg opp. Vi haler anker og får en ubehagelig overraskelse når kjettingen blir stram samtidig som en bølge løfter båten brått opp. Ankeret vil ikke slippe taket i bunnen og rykket blir kraftig, samtidig høres et smell når båten løfter seg, jeg kjenner vibrasjonen i hele båten. Heldigvis løsner ankeret i første bølge og vi får halt det opp slik at vi kan forlate plassen. Noe har antagelig blitt ødelagt men vi må komme oss inn i en rolig bukt for å vurdere skadene.

 

img_4859.jpg?w=2048

En uønsket bøy

 

Når vi atter er tilbake i bukten ved Le Grazie så viser en nærmere inspeksjon at et stålrør tilhørende baugspydet har fått en kraftig knekk og at baugspydet nå har fått en trist bøy nedover, utover dette ser vi ikke mer skader heldigvis. Da er det bare å begynne demontering og letingen etter noen som har et stålrør. Røret er et standard 25mm syrefast rør som finnes på alle båter, men dette skal vise seg å bli et møte med en helt ny kultur for vår del. Verftet i Le Grazie kan ikke fikse et slik rør sier de, vi snakker da om et verft som håndterer båter i multimillion klassen. De har ingen ingeniører på plass som kan dette, men de gir oss en navnet på en butikk i La Spezia hvor det muligens kan fikses.

 

Bare rør!

Vi ringer, og de har rør, men bare 6 meters lengder. Vi trenger bare 80cm sier vi og de justerer minste lengden til 2 meter. Det er ok for oss, men vi kan ikke handle direkte og bli henvist til en båtbutikk i Porto Mirabello som de kan levere kappede rør. Vi kontakter båtbutikken og de bekrefter at de kan ha varene etter kl. 15.00, men lengden ble 1 x 80 cm, og en lengde på 120 cm. Siden vi ikke har behov for 120 cm ber vi om at de kapper dette i 2 x 80 og 1 x 40 cm. Man skulle tro at det var mest logisk, men vi hadde ikke bedt om det så… 

 

Vi må vente en dag på ekstra på ny kapping, fremdeles ingen som kan lage hull så vi får sjekke med båtbutikken om de vet om noen som kan ha et bor. Vi kunne laget hull selv, men vi foretrekker om vi kan finne et verksted som har skikkelig utstyr. Dagen etter tar vi bussen inn til La Spezia og rusler ned til båtbutikken. Det blir med en gang klart for oss at det ikke bores mye hull i området, eller annet manuelt arbeid hvor man kan risikere bli møkkete. Her sitter de mer velstående kapteiner i dress med venner og spiser lunch og drikker hvitvin mens servitører springer rundt å fylle opp glassene. Resturanter har tydeligvis åpent for visse kundegrupper!?!

 

img_2474.jpg

Ikke mye borring som foregår her…i metall i alle fall 😂

 

Vi spiser vår medbrakte lunch (kald bønnesalat) fra en plastboks sittende på en murkant, og slukker tørsten med medbrakt båtvann, å nei det er ikke synd på oss.

 

Vi får hentet rørene og får tips om noen som kan lage hull 2,6 km unna. Vi tenker at det må være andre i byen som har en bormaskin og går på leting. Det kan virke som at jo lengre bort fra havna med de store og blanke båtene og deres polerte mannskap desto bedre hjelp fikk vi.


img_3663.jpg?w=2048

Vi har nye rør og leter etter en boringeniør.

 

Vi er innom 3-4 bil og moped verksteder som ikke kan bore, men som vet om en. Vi blir på stakkato engelsk pekt i retning av «en dør i veggen» hvor en eldre herre som lager kniver holder til. Si si, han kan borre hull for oss sier han med et smil. Jeg stikker hodet inn og verkstedet utrolig lite og kaldt, der inne er det så vidt plass til hans kone og deres multihandikappede sønn som sitter i en rullestol fullt påkledd i det kjølige og mørke rommet.
 

Vi håper han tar seg godt betalt for jobben, men ha skal bare ha 8 Euro. Jeg sier at det var veldig generøst for en halvtimes jobb og tilbyr meg å betale 20 for slitasjen på utstyret. Det er ikke tale om, han vil ikke ha 20 men jeg får prutet det opp fra 8 til 10 Euro, han takker og smiler bredt. Det er ikke ofte jeg pruter prisen opp…

 

img_3665-1.jpg

Her kunne de lage hull.

 

Da er det bare å lokalisere en buss og komme seg tilbake til Sothis. Etter litt fikling, og den obligatoriske skruen som faller i vannet :rolleyes: så får vi montert røret på plass.

 

img_3673.jpg?w=2048

Nytt rør under montering, jeg får alltid huske på å ha en skrue ekstra til Neptun...

 

img_3675.jpg?w=2048

Fixed

 

Nå har vi også et ekstra rør om vi skulle være uheldige en gang til, eller vi møter på andre som trenger et slikt. Snipp snapp snute, så var dette eventyret ute!


img_2381.jpg

Langtur simulator :cheers_wine:

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Bjørn Løvjomås skrev for 22 timer siden:

Godt jobbet. Dere får sannelig masse gode og spennende opplevelser.  Fint å følge med dere på tur. Som vanlig fine bilder og gode skildringer.  

Stort tack, alltid trevligt att få feedback och en hälsning från båtplatsen! 
Jo, vi har verkligen spännande upplevelser, ser vackra vyer och träffar goda och hjälpsamma människor i rättan tid. Just nu funderar vi rutter för vidare färd längs Italien. Finns ju så mycket att segla inom och kul om du följer med oss vidare😊
 

Link to post
Share on other sites

Systrarna i poeternas bukt.

25-30 mars 2021 På svaj utanför Lerici Italien

Bless are you, O Poet of Science, who rest i peace in the Gulf of Poets

 

Enligt Italiens restriktioner håller vi oss fortsatt inom regionen Ligurien. Man får alltså inte segla mellan regionerna och till påsk stänger Italien ner, igen. Nya förhållningsregler kommer efter påsk. Vi önskar så klart att segla men tids nog, tänker vi ombord.

 

Vi kan intet annat göra annat än att förhålla oss. Just nu har pandemin övertaget men come on, det måste snart bli bättre! 

Medan vi väntar är Golfo dei Poeti ingen dum plats att tillbringa tid på.

 

Storasyster La Spezia håller ställningarna och tar ansvar för både militär och industriell verksamhet medan de fyra mindre systrarna har varit friare att hitta sin egen speciella stil. De är så olika, som systrar trots samma ursprung kan vara.

 

Portoverene är sofistikerad och kanske en smula högfärdig. Hon vaktar trots allt entrén till poeternas bukt och kan skryta om Lord Byron och hans inspirerade grottor. Slingrade gator, vindlade trappor och välkomnade torg charmerar dess besökare.

 

img_1069.jpg

Vy från Porta del Borgo i Portovenere.


img_1063.jpg?w=1810

Svarte fan så mye trapper! 

 

Lerici är inte sämre med sin fästning som vaktar staden mot det öppna havet i söder. Även Lerici kan skryta med en alldeles egen poet, Shelly. 
 

Shellys eftermäle bidrog till ”The fame of Poets” längs strandpromenaden till San Teranzo som i det här avseendet får betecknas som den lite blyga och lågmälda lillasystern. 


img_1086.jpg?w=2048

Lerici med sin speciella hamn.

 

img_1089.jpg?w=2048

Lillasystern San Teranzo.

 

Slutligen den fjärde systern och kanske den vi känner bäst. Le Grazie är en dold skönhet. När man väl börjar lägga märke till henne och uppskattar hennes mångsidighet blommar hon upp och står sig definitivt bra i jämförelse trots avsaknaden av en skyddande borg. Hon känner sig säkert trygg där hon ligger lite i skymundan mellan sina omkringliggande beskyddande systrar.

 

Idag ligger vi uppankrade utanför Lerici och hoppas på att den gynnsamma vindriktningen håller i sig och att hotell Shelly Delle Palme levererar lika bra gratis Wi-Fi som sist gång.


img_1091.jpg?w=2048

I nordöstliga vindar så hittar ni oss här.

 

Vår utombordare har börjat hosta igen trots negativ Covidtest. Felet visar sig vara en defekt bensinplugg och nu börjar jakten på en ny. 
 

Sex km senare i den lilla byn San Teranzo, undangömd i en trång gränd men ack så välsorterad järnaffär, hittar vi det vi söker.

 

Ønsker alle en riktig god påske! 

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

God påske👍 Jeg leser tråden med stor interesse. Nå er ungene ute av redet og vi leker med tanken om lengre etapper og å legge båten i Middelhavet. Området dere besøker nå er nytt for meg, charterturene har gått til De greske øyer og ‘Jugoslavia’-kysten. Gøy å følge dere👍

Link to post
Share on other sites

180 graders skifte av retning
1 April 2021, for anker i Lerici, Italia.

 

48B3344A-E321-42EB-96E3-50749A54E3BB.jpeg.c16c4229632a900e5a9d5f3e549c5045.jpeg

 

Planer er som kjent til for å endres, våre planer har gjort det hele tiden. Nå har omstendighetene endret planene våre 180 grader. Vi har hele tiden gitt uttrykk for at vi trives veldig godt her i poetens bukt, og nå har universet hørt oss. Som ved et lykketreff møtte vi en veldig hyggelig Engelskmann som er bosatt her i Lerici. Vi utvekslet historier og han ble helt over seg av interesse da han alltid har drømt om å seile på kanalene og Skandinavia. Vi ble bedt hjem til et lite, men koselig rosa hus beliggende litt for seg selv i åssiden ovenfor Lerici.

 

Vi ble veldig betatt av det lille huset med den fine beliggenheten og slenger ut av oss at her kunne vi tenkt oss å så oss ned engang. Mannen sier at etter kona døde så føler han seg ikke hjemme i huset. Han drømmer om eventyr og kunne han tenke seg å finne på noe annet. Plutselig spør han  om vi kunne være interesser i et bytte!?! Hva, sier vi....bytte huset mot båten vår?

Jepp, sier han fornøyd jeg er klar for eventyr sier han med en tåre i øyekroken, jeg tror min kone hadde ønskes dette.

 

Dette kom brått på sier vi og ber om tenketid. Det er et veldig fint hus, og koronaen ser ut til å sabotere våre videre seilplaner. Vi har snakket om et hus i varmere strøk og dette er et perfekt sted. Men, vi hadde ikke tenkt å slutte seilturen så raskt. På en annen side så hadde vi ikke kommet hit hvor vi er nå uten å følge våre drømmer, så vi gjør det som føles rett!
 

I dag har vi vært på eiendomskontoret i Lerici og skrevet under skjøtet på eiendommen og salget av Sothis. Vi har nå blitt båtløse, men fått drømmehuset i bytte.

 

Vi må takke alle som har fulgt seilturen så langt, og vi håper at mange av dere vil følge oss videre på eventyr som huseiere på den Italienske rivieraen. Vi gleder oss veldig!

Link to post
Share on other sites

Rena rama lurendrejeriet och annan rappakalja.

2 april 2021 Fortsatt på svaj utanför Lerici Italien.

 

Jag är den första att dementera, beklaga och be om ursäkt för El Capitans vilda fantasi och spontana infall. En viss dag under våren så sker ett eller annat med honom. Ni minns väl den osannolika Phil Collins historien??
 

De allra flesta gångerna har jag förmått hejdat hans framfart men dock inte denna gång. Under gårdagen gick han kanske över gränsen för vad man kan lura i andra människor🐓🐓

 

Jag vill med detta inlägg beklaga de personer som gick i fällan men samtidigt skicka med ett varnande finger. 
 

” Det er like galt å stole på alle som ikke stole på noen.”

 

Med detta sagt ligger vi alltså fortsatt på svaj i poeternas bukt utanför Lerici. Huskontraktet är rivet mitt itu och båten hämtades tillbaka vid mörkrets inbrott. Den vänliga engelsmannen får helt enkelt hålla utkik efter nästa båt som kan realisera hans drömmar. Det rosa huset i Lerici väntar på någon annan än oss.

 

Men… stora saker har trots allt hänt ombord!

Vi har blivit med en äkta italiensk Bialetti Moka express

 

img_1095.jpg?w=2048

Den äkta Bialetti mocka express.

 

Vår nya kaffemaskin har en km lång bruksanvisning som med samma övertygelse lovar både un caffe` perfetto som risk för brännskador och explosion om man inte sköter sig. Således får El Capitan inviga apparaturen medan jag tar skydd uppe i cockpiten.

 

Kaffet blir perfekt!

 

En liten kopp expresso får ögonen att stå rakt ut i skallen på oss. Att jag dessutom blir uppjagad som en duracellkanin resten av dagen är en annan historia. 
 

Nu väntar vi bara på oväntat besök och det lär väl dröja i dessa i Coronatider.

 

img_1094.jpg

🤡 🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡🤡

 

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...