Jump to content

Barbaria på tur i Europa


Barbaria

Recommended Posts

Code0 skrev On 31.3.2021 at 18.08:

God påske👍 Jeg leser tråden med stor interesse. Nå er ungene ute av redet og vi leker med tanken om lengre etapper og å legge båten i Middelhavet. Området dere besøker nå er nytt for meg, charterturene har gått til De greske øyer og ‘Jugoslavia’-kysten. Gøy å følge dere👍


Takk for hyggelig kommentar og God påske til dere også.

Å starte et sted ved Gibraltar og seile østover i sakte tempo høres ut som en fin plan, det er fantastisk fint og mye å se. Å seile utenfor sesongen (oktober til mai) i alle fall på rivieraen anbefales, mye mindre båt og lavere priser.

Link to post
Share on other sites

En måned for anker.

3-7 april 2021, Le Grazie , Italy.

 

I dag skulle vi seilt til Elba, men været ville det annerledes og vi ligger fremdeles for anker. Nå har vi ligget for anker i nøyaktig 1 måned noe som er rekord for oss. Det er som å ligge på en litt primitiv hytte uten tilgang på varmt vann i springen. 
 

De få tingene vi har som må lades opp på 220v har for lengst slutte å fungere. Den elektriske tannbørsten har sagt takk for seg og vi er over på manuell tannpuss. Barbermaskinen har fremdeles strøm enn så lenge. Takket være solen og våre solpaneler så er det liv i våre husbatterier samt alle elektroniske duppeditter. 
 

Varmt vann får vi hver gang vi må flytte båten, så da er det bare å utnytte dusjen når motoren har gått seg varm og varmet opp varmtvann. 

Våren her er i følge guideboken regnfull, og det meldes stadig om regn på værmeldingen, men så langt har vi ikke sett noe til det. Til helgen skal det bøtte ned visstnok, det gjenstår å se.

 

img_2554.jpg

Skarpøye har penskoene klare i tilfelle regnvær.

 

Vi har filmet sporadisk når vi har vært ute på turer i området, og siden det ikke er så mye skrive om for øyeblikket så får man kose seg med en litt lengre kortfilm fra våre strabaser👍

 

 

Link to post
Share on other sites

Jaja, kunne vel vært mindre idylliske steder å ligge ankret opp... 

Er det pga. smittevern eller pga. høye priser at dere ligger ankret opp?

 

Hvis det er det siste så kunne det kanskje vært aktuelt å legge seg inn til kai for et døgn for å ha strøm til å lade opp, fylle opp med vann og slikt?

Link to post
Share on other sites

Pequod skrev for 10 timer siden:

Jaja, kunne vel vært mindre idylliske steder å ligge ankret opp... 

Er det pga. smittevern eller pga. høye priser at dere ligger ankret opp?

 

Hvis det er det siste så kunne det kanskje vært aktuelt å legge seg inn til kai for et døgn for å ha strøm til å lade opp, fylle opp med vann og slikt?


Vi kan ikke klage ikke på utsikten, her er det fint overalt. Vi har sendt forespørsler til tre havner i området, hos den ene var vi for stor, den andre tok inn bare katamaraner og hos den tredje kostet det 750,- pr natt. Så finnes det noen stengte p.g.a. Covid, det er rett og slett ikke noe business i å holde åpnet for mindre havner siden det ikke er noen båter. Vi trives godt for anker, men vi skulle gjerne ha seilt videre nå. Så snart været tillater det så drar vi. 

 

Det finnes dessverre ikke noen gratis kai å legge til her. Vann kan vi hente med kanner i havnen med gummibåten, tre runder og tankene er fulle,  det funker helt greit. Lading med solpanel funker også fint, og vi har nok strøm, selv om vi antagelig burde toppladet batteriene skikkelig over et døgn eller mer. Solpanelene lader såpass at batteriene ikke tar imot mer enn 1,5amp på slutten av dagen. 

 

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

En kostsam toppladdning.

8-13 April 2020 På svaj utanför Le Grazie

Väderprognosen inför helgen visar massiva regnmängder och vindar upp till 18 ms. Vi bestämmer oss för att öppna plånboken och ta kostnaden för ett par tre dagar i hamn. Batterierna behöver dessutom toppladdas. 
 

Porto Mirabello i La Spezia skall ha € 55 plus 10% i någon slags skatt per dygn exkl vatten och ström. Hutlöst dyrt om du frågar oss men å andra sidan får vi tillgång till landström, vatten vid kajen och inte minst Wi-Fi.

 

Men hva i heiteste hule!

När vi tar upp ankaret verkar det som ankarspelet går trögare än tidigare och vi misstänker att även denna teknik behöver laddas ordentligt. Vi har ju trots legat på svaj i över en månad och ankarspelet har fått jobba.

 

Men ska det verkligen gå så trögt? El Capitan kommer för att inspektera och utbrister,

 

– Men hva i heitaste hule, är dette?!

 

Framför peken hänger en stor bunt av hoptrasslad ankarkätting. Vår ankarkätting verkar har snurrat in sig i sig själv. Det hänger klasar av kätting och ankarspelet slirar betänkligt.

Som om detta inte var nog har gamla garnrester dessutom slagit en elegant knut runt hela härligheten!

 

Det är bara att ta fram kniven. När vi skurit loss de gamla garnresterna upptäcker vi att det INTE är vårt egen ankarkätting som slagit knut på sig själv, vi har fått en annan ankarkätting på kroken. Hur är det möjligt!?

 

Nu börjar tålamodet tryta för den i vanliga fall så godmodiga El Capitan. Han ruskar och drar hårdhänt i all kätting har får tag i och rätt som det är rasslar det till, en av kättingarna åker i havet igen med ett plask och vi är befriade.

 

Någon stackare har antagligen varit tvungen att kapa det rep man aldrig vill kapa, låtit ankare och kätting gått till botten och vi har tydligen fått tag i skiten! Vad är oddsen för detta?


Skrattretande för italienarna

I hamnarna runt Rivieran är servicen god. En karl kommer emot oss med dinge och visar vägen och två andra karlar hjälper till med tampar vilket matrosen ombord är tacksam för.

 

Kajkanten är både för långt ifrån och för högt upp för att vi med bästa vilja skall kunna ta oss i land utan att riskera både benbrott och utslagna tänder. Det är bara att skruva lös vår ”hemmagjorda” landgång som av någon anledning får förbipasserande italienare att både le och ta foto av den.


img_1122.jpg

Hemmagjord landgång (planken) nummer 1

 

Nåja, den fyller sin funktion och är trots allt mer fancy än de landgångar som vi noterar på fiskeflottan som ligger längs stadskajen.

 

img_1120.jpg?w=1418

Hemmagjord landgång nummer 2

 

Helgen bjuder på ösregn, vind, matmarknad och promenad i La Spezia när det är uppehåll.
 

img_1119.jpg?w=804&h=&zoom=2
 

img_1118.jpg

 

img_1117.jpg

En fröjd för ögat! 


No! No! No!

För drygt 2000 spänn för tre nätter får du tillgång till ström och vatten och ett obefintligt Wi-Fi. I receptionen informeras vi om att det är bara enstaka bryggor som kan komma i åtnjutande av ett fungerade internet och vid dessa speciellt utvalda bryggor ligger inte vi. 
 

Porto Mirabello är en relativt nybyggd hamn i fashionabla omgivningar med alla slags båtrelaterade affärer du kan önska och behöva. Men……det verkar stört omöjligt att få köpt något.

 

– Har ni en generator från Honda? – No!

– Ett vanligt dieselfilter i vilket märke som helst? -No!

– En pensel? -No?

 

Vi hade egentligen tänkt att fråga om en ny ”Passarelle” men vid det här laget har vi tröttnat på deras attityd och obefintliga servicenivå. Vår landgång för helt enkelt duga ett tag till.


Till slut får vi ett jakande svar, gummifärg till att måla på dingen finns. Pustande och stönande klättar försäljaren uppför en stege för att få tag i färgburken med den röda kulör som vi har bestämt oss för. Och sedan en gång till när vi ångrar oss, vi vill ha svart färg i stället :giggle:

 

img_1115.jpg?w=2048

Giuseppe Garibaldi i egen hög person- en italiensk gerillaledare och nationalist.

 

img_1121.jpg?w=2048

Fiskeflottan vid stadskajen i La Spezia.

 

Efter tre dagar återvänder vi till vår bukt utanför Le Grazie och vädret ser ut att stabiliseras.

Link to post
Share on other sites

Nattseiling til Elba.

14-18 April 2020 På svai utenfor Le Gracie, Italia

 

Et hurtig møte i mørket

I dag er endelig værgudene med oss, ikke at vi klager på været her nede, men nå er vindretningen bedre i forhold til våre planer om å seile de 80 nm til Elba. Om vi starter seilingen på ettermiddagen bør vi være fremme på morgenkvisten om værmelding stemmer. Vi sier adjø til Le Grazie og setter kursen sydover i lett bris fra nord.

 

Værmeldingen ser ut til å holde bra og overgangen til mørket forløper uten hendelser. Klokken 23.30 dukker det plutselig opp en stor fiskebåt på kryssende kurs rett fremfor oss. Vi har ikke sett den til tross for at vi holder utkikk i mørket, den har også avslått AIS så den var usynlig på våre instrumenter. Vi mistenker den for å ha kjørt mørklagt siden vi ikke har sett den før den var 50 meter fremfor baugen vår. Det er tross alt ganske enkelt å se en fullt opplyst båt i mørket. Når det passerte oss hadde den sterke lyskastere i tillegg til lanterne, veldig merkelig. Den viser ikke tegn til å å ha sett oss og passerer i høy fast veldig nære baugen vår, litt skummelt syntes vi og åpner gluggene litt ekstra.

 

Motor trøbbel!

I løpet av natten øker vinden til 12 m/s i kastene som er noe mer enn forventet. Når båten krenger så mye at Skarpøye får alt som ligger på salongbordet over seg på frivakten så er det tid for å reve seil. Natten er mørk og vi ser bare det hvite skummet rundt baugen når vi rever. Av gammel vane starter vi motoren før vi rever seil. Vår trofaste motor som har tatt oss gjennom Europas kanaler to ganger uten et hikk får nå plutselig problemer.

 

Motoren kommer først fint opp i turtall før turtallet plutselig synker raskt. Jeg pusher gassen til full, men motoren reagerer ikke men blir liggende rundt tomgangs turtall før den plutselig kommer seg igjen. Hva var nå dette, har den blitt mørkeredd?! Vi lar motoren rusle utover natten og den oppfører seg tilsynelatende normalt igjen. Dette får vi sjekke nærmere når vi kommer frem.

 


Møte med myndighetene.

Resten av turen foregår uten dramatikk og vi kommer inn til ankringsplassen i Portoferraio klokken 07.14. Vi finner en passende ankringsplass og slår oss trøtte til ro. Etter noen timer på øyet er vi igjen klare for utforsking av området. Men først sjekker vi motoren en gang til, dessverre med samme resultat som i natt. Vi bestemmer oss for å bytte alle dieselfilter som ikke har vært byttet på over et år med mye motor kjøring. Nytt forsøk og motoren oppfører seg heldigvis som vanlig igjen! Vi prøver en par kaldstarter til og alt virker som normalt.

 

img_4972.jpg?w=2048

Tsjekkiske sjørøvere i Portoferraio.

 

Byen Portoferraio virker helt død nå i korona tider, og er i tillegg ganske forsøplet. Vi får dessverre ikke godt førsteinntrykk, la oss håpe at resten av Elba er bedre. På lørdags morgen, etter tre dager for anker, hører plutselig en sirene rett på utsiden av båten. Jeg stikker hodet opp og der har vi fått besøk av fire morske karer fra Guardia Finanza, som en av de utallige politistyrkene som finnes her nede. De vil se papirer, vi er godt forberedt på papir eksersis og jeg gir de så mange papirer som jeg bare kan finne, og litt til. De spør hvor lenge vi skal bli og jeg svarer at vi har litt problemer med motoren og vet ikke hvor lang tid det tar. Etter en stund er de tydeligvis fornøyd og jeg får bunken tilbake uten et ord. Jeg spør om alt er ok, si si alt ok får jeg beskjed om så forsvinner de uten et «velkommen til Elba».

 

Vi har får en Tysk båt som nabo, det viser seg å være en hyggelig ung kar, Sebastian, fra Østerrike. Han har overvintret i båten her på Elba og tilbringer nå dagene for anker i påvente av en kompis som han skal seile videre sammen med.


img_4976.jpg?w=2048

Vår båtnabo.

 

Endelig får vi tak i et nytt dieselfilter i en velutstyrt båtbutikk, jeg trenger bare å vise frem filteret og han vet hva vi trenger, herlig!

 

Etter at vi ble ledd ut for vårpasserelle i La Spezia har Skarpøye vært på utkikk etter hjemmelagede utgaver. 

 

img_1135.jpg?w=804&h=&zoom=2

 

img_1134.jpg?w=804&h=&zoom=2

 

img_1133.jpg?w=2000&h=

 

img_1132.jpg
Det er ikke såå uvanlig konstaterer hun fornøyd! 
Penger spart 😜

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Alla vägar bär till Rom.

19- 26 april 2020 PortoFerraio, Elba

Från Elba fortsätter vi sakta men säkert mot Rom. Det är nämligen dags för minstematros att mönstra på igen. Den här gången är det min tur att ta flyget hem till Svedala. Den digitala tekniken är fantastiskt men nu längtar jag hem till nära och kära och fysiska möten.

 

Mellan ön Elba och Rom är det ca 108 nautiska mil och vi bestämmer oss för att dela upp etappen i tre segelben.

 

Första etappen går mellan Porto Azzurro på Elbas östra sida och Isola del Giglio. Vi ankrar upp vid Isole le Scole där kryssningsfartyget Costa Concordia gjorde en fatal felnavigering, rev upp ett stort hål på fartygssidan och efter en lov utan styrning blev fartyget liggande på sidan vid öns huvudstad Giglio Porto.

 

img_1133-1.jpg?w=2048

Här rev Costa Concordia sönder sitt skrov.

 

img_1129.jpg

 

Historien berättar att byns befolkning försökte minimera katastrofen genom att delta i räddningsarbetet. Kaptenen ombord lämnade sitt fartyg tillsammans med andra befäl när det fortfarande fanns ca 300 passagerare kvar ombord. Detta beslut kostade honom 16 år i fängelse och katastrofen ledde till 32 personers död.


Historien om Costa Concordia med en tvist:


 

Bukten är fantastisk fin men oskyddad och vi rullar oavbrutet av dyningar som kommer in i viken från havet.

 

Etapp två seglar vi från Isola del Giglio till Riva di Traiano. Vi smyger iväg vid sjutiden och seglatsen är till att börja med minst sagt stökig. Ökande vindar från alla kanter och krabb sjö men ett par timmar stabiliseras vinden och vi seglar med god fart.

 

Hamnen i Riva Di Traiano ligger väl skyddad bakom enorm stenpir och kostar £70 per natt. Det är ett hutlöst pris men idag är vi beredda att betala för platsen och en god natt sömn.

 

Vid soluppgång seglar vi vidare mot Rom. Vi har skickat mail till fyra gästhamnar längs älven Tiber. Ett trevligt svar kommer från Darsena Traiano, den första hamnen på älven Tiber. Vi möts av en jovialisk italiensk gentleman som kommer springande längs bryggan med ett stort leende och hälsar oss välkommen till hans hamn.

 

img_1131.jpg?w=2048

Inloppet till Tiber.

 

Hamnen ger ett slitet och bedagat intryck men den vänliga och välkomnande energin omfamnar oss. Här lyser de stora lyxyachterna med tvättande och polerande manskap med sin frånvaro. Och som grädde på moset och lök på laxen har hamnen ett perfekt fungerade Wi-Fi.

 

Över en gångbro ligger gamla stad med promenadstråket längs älvkanten. Här flanerar man, äter sin lunch på stenpiren eller provar fiskelyckan med långa fiskespön. Längs stråket ligger otaliga små restauranger som serverar fisk i alla dess former. Här gör sig McDonald icke besvär för här är det fiskburgaren som står på menyn.


img_1132-1.jpg?w=2048

Gångbron till gamla stan och restaurangstråket.

Idag, 25 april firas Italien sin befrielsedag. Det är en nationell helgdag som firar slutet på det 23 åriga fascistiska regimen under Mussolini och ockupationen av nazisterna under andra världskriget.

 

I morgon går regionen Lazio över till gul zon och då är det lov att sitta på restaurang och njuta av italienska smaker.

 

img_1135-1.jpg?w=2048

When in Rome, do as the Romans do.

 

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Bjørn Løvjomås skrev for 14 timer siden:

Det ser fortsatt deilig ut på tur.  Godt dere ikke led samme skjebne som Costa concordia 😉

Nyt varmen mens vi fryser i nordavinden hjemme 🌞🌞🌞


Det er godt å være på tur, vi holdt god avstand til skjæret, og det er med litt ærefrykt at vi ankrer opp på stedet.
 

Varmen ser ut til å ha kommet tilbake og vi trenger ikke å ha på dieselvarmeren om kvelden og morgenen. Det kan også henge sammen med at vi er lengre sør :thumbsup:.

 

Om varmen hjemme....

65EF96A1-C4F4-4038-83F7-08FA782C34E2.jpeg.cf4caca0c1f707704fb2dc524cea736e.jpeg


 

Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Ikke gjør dette hjemme!

26 – 6 Mai 2021 Isola Sacra, Italia


Internet til redning

Jakten på et nytt aggregat nådde nye forhåpninger når vi fant den lokale Volvo Penta forhandleren som også viste seg å være en Honda forhandler. Etter mye fingerspråk og dårlig engelsk fra begge sider så ble vi enige om pris, og levering på bare 3 dager. De skulle ringe når det var ankommet.

Da var det i boks og vi går tur for å finne ut hvor det kan vaskes klær og hvor bussen til flyplassen stopper. Det er nemlig tid for minstematrosen og mønstre på hos oss igjen. Denne gangen blir det bare en kort periode med båtskole før vi alle skal nyte sommerferie. Skarpøye har dratt hjem til Sverige for å kjenne på kulden og klemme litt på familien samt hente minstematrosen.


img_2881.jpg

Adjø 😞

 

Vi er i ferd med å lokalisere bussen når telefonen ringer. Det er Volvo Penta som nå kan fortelle at de ikke kan skaffe aggregatet på tre dager som lovet, leveringstiden er nå en måned og vi takker derfor høflig nei, og letingen fortsetter.
 

Vi hører med den blide havnekapteinen om vi kan bestille saker på internet og få de levert, det er fullt mulig og vi får leveringsadressen. SVB24 i Tyskland har aggregatet på lager og vi trykker kjøp. Tre dager senere har det kommet en stor pakke fra SVB på kontoret, det var raskt levert!


Nattevakt

Havnen her Cooperativa Lavoratori Del Porto Triano a r.l er ikke bare vrien å uttale, men den er også ganske urolig når det er pålandsvind. Vind mot strøm skaper store bølger som ruller oppover i elva og finner veien inn til vår havn. Fortøyningsfjærene vi kjøpte i Nice jobber hardt med å hindre for mye rykk og napp. Noen av de fastboende båtene med dårlige fortøyninger går i brygga og får skader. 
 

Jeg må sitte vakt ut utover natten og i halv firetiden på natten kommer en diger cabin cruiser inn i full fart og søker ly. Men havnen er for liten og vinden for sterk. Skipperen var dyktig til å manøvrerer den store båten, men oppgaven er umulig og til slutt går det galt da han får fortøyningene til en seilbåt som ligger bortenfor oss inn i propellen. Seilbåten driver raskt inn i brygga og blir liggende å slå, cabincruiseren får stopp og må legge til ved noen slepebåter som også har søkt havn i åpningen til havna. Det blir ikke noe søvn på meg den natten.

 

img_2883.jpg

Tau i propellen etter tapper manøvrering i natten.

 

img_5010.jpg?w=2048

Pålandsvind gir bølger opp i elven og farlige forhold i det grunne innløpet

 

I løvens munn

Elven vi ligger på er en kunstig anlagt sidekanal til Tiber kalt Fiumicinokanalen. Hensikten da kanalen ble laget, en gang i det første århundre, var å lage en en farbar kanal for å koble elven Tiber til den keiserlige havnen Trajan. Trajan var keiser på den tiden og ville antagelig kjøre båten helt hjem. Uansett, arbeidet dannet den kunstige øyen Isola Sacra som betyr noen slikt som «den hellige øya» eller «herregud kan dette være nødvendig» som slavene sikkert kalte den.

 

img_2876.jpg

Tok dette bilde med drona…:giggle: Neida Google maps som viser Tiber i sør og Fiumicinokanalen der vi ligger i nord.

 

Jeg fant en fin animasjon på YouTube som viser den gamle havnen Trajan og hvordan det ser ut i dag.

Den heksagon formede sjøen ligger her fremdeles. Merkelig hvor mye havet har trukket seg tilbake.

 

Det er ikke mye som minner om storhetstiden her i Fiumicino og severdighetene er ikke av de vakreste. Men det er en livlig by hvor fisket fremdeles står sterkt. Fiskebåtene er av eldre type uten for mye moderne elektronisk utstyr, men fisk får de. Man kan kjøpe småfisk rett fra båtene, mens storfisken går til utsalgene i byen. Byen er hovedbasen for både Guardia di Finanza, Guardia Costiera samt Politiet så vi ligger i løvens munn så og si, best å ikke se spiselig ut.

 

img_5040.jpg

Basilica di San Ippolito (under restaurering)

 

img_5022.jpg

Fontana delle Cinque Lune, ikke veldig vakker, men godt vann vistnok.
 

img_5024.jpg

Bybilde


Mer morsom var utstillingen ved en av parkeringene til flyplassen.

img_5037.jpg
Diger grammofon

 

img_5035.jpg

Discovery One fra Space Odyssey har landet her tydeligvis.

 

img_5029.jpg

En utdatert F-117?

 

img_5027.jpg

Cylon?

 

Det er fullt mulig å seile litt lengre sør og gå inn i hovedløpet på Tiber. Etter en sykkeltur i området så jeg mange marinaer og seilbåter på land og vann. De mer luksuriøse marinaene er nære munningen i Tiber, det virker som standarden faller noe lenger opp i elven og sikkert prisene også. Det er sikkert greit å ha båten i vinterforvaring her, men det er lite å se og finne på i forhold til i byen Fiumicino og havnen Cooperativa Lavoratori Del Porto Triano.

 

img_5043.jpg?w=2048

Hoved innløpet til elven Tiber.

 

Filmet en tilfeldig seilbåt som kom seilende medstrøms på Tiber.

 

Ikke gjør dette hjemme

Jeg har dessverre gjort noen som er svært uvanlig her nede, jeg har skiftet olje og filter på motoren, all by my self!

 

Det skulle jeg ikke ha gjort, og jeg fant ut dette når jeg skulle deponere spilloljen. Noen slik deponi hadde de ikke hørt om. Her nede så gjør man svært lite med båten selv, det er mekanikeren som skifter olje og han tar den med seg. Hvor mekanikeren gjør av spilloljen vet ingen (se siste kapittel), så foreløpig er Sothis deponiet. Havnekapteinen lovet å ta noen telefoner for å sjekke, men han hørtes ikke så entusiastisk ut som han pleier. Jeg har syklet rundt for å forsøke å finne noen som kan ta i mot olje, men uten hell. 
 

Det går plutselig opp for meg hvorfor ingen vet hvor mekanikeren gjør av oljen. På kommunens hjemmesider kan jeg lese en stor artikkel om miljøkriminalitet. Det er tydeligvis et stort problem med forsøpling av miljøfarlig avfall bla. olje som blir slengt tilfeldig ut i naturen her og der. Merkelig!

 

img_2882.png
Oi da, kommunen har tatt beslag i 10 mål med eiendom hvor det har blitt kastet bla. spesialavfall.


På tide med en Grappa kjenner jeg….

 

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svedala tur och retur.

7 – 14 maj 2021 Isola Sacra, Italy

 

Hemlängtan

Jag har inte varit hemma i Svedala sedan början av Oktober 2020 och hemlängtan har blivit påtaglig. Digitala möten räcker inte längre, jag behöver träffa de mina IRL.

 

Rekommendationer, restriktioner, påbud och förbud

Det är en djungel av instruktioner och restriktioner innan man får lov att äntra Sveriges jord från utlandet. Reseprojektet kompliceras ytterligare eftersom jag också ska hämta upp minstematros från Norge som ska mönstra på Sothis under ca 3 månader. Å andra sidan så börjar vi ombord bli väldigt vana att följa och förhålla oss till olika restriktioner och bestämmelser utifrån de länder vi passerar och de logistiska konsekvenserna.

 

Som svensk medborgare behöver man inte ha något test när man reser in i Sverige från länder inom EU men man rekommenderas att ta ett Covidtest när man kommer till flygplatsen och efter självisolering med minimerat antal sociala kontakter ytterligare ett Covidtest efter 5 dagar.


Eftersom jag mellanlandar i Frankfurt kräver Tyskland ändå ett covidtest som inte får vara äldre än 48 timmar.

 

Utanför ett apotek som erbjuder snabbtester stoppas provtagningenspinnen inte bara i den ena näsborren utan i bägge. Svaret kommer inom 15 minuter och jag får tummen upp av personalen och ett reseintyg på engelska.

 

Incheckningen på flygplatsen tar en evighet. Testresultatet granskas noggrant innan man får gå genom säkerhetskontrollen och vidare till aktuell gate.

 

Via högtalarna på flygplatserna påminns man gång på gång att munskydd är obligatorisk och att man uppmanas hålla avstånd. Det är glest mellan passagerarna och jag svettas ymnigt bakom munskyddet.

 

img_1149.jpg

Dubbelt munskydd och ljudbok på Frankfurt flygplats.

 

På Landvetter hämtas jag av min härliga dotter. Vi tillbringar tre väldigt fina och efterlängtade dagar tillsammans och efter Covidtest nummer 2 jag reser vidare till ”Mora och Tora” på Haugen.

 

img_1150.jpg?w=1398

Min coola dotter. Ett stort tack för all service och taxiverksamhet❤️
 

Efter över ett år i självisolering med minimalt antal sociala kontakter, möten utomhus och på avstånd, har mor äntligen blivit vaccinerad vilket känns otroligt bra för alla oss runtomkring. 
 

På Haugen har våren gjort sitt antågande efter en kall vår och trädgården har sakta men säkert väckt till liv igen.


img_1140.jpg?w=2048

Mors egendesignade och ihopsnickrade vinterprojekt- hennes nya Piazza.

 

img_1141.jpg


Vi tillbringar fina dagar med promenader över de gråskimrande bergen. Vi lagar middagar tillsammans och dricker fina viner men framförallt så pratar vi på riktigt, öga mot öga.

 

img_1151.jpg

Mora och Tora.

 

Att hämta minstematros blir en ny utmaning för att begripa de stadigt förändrade regler och restriktioner som råder i vårt grannland Norge. För enkelhetens skull så har vi bestämt oss för att överlämningen får ske genom att vi promenerar till mitten på bron utan att trampa in i respektive land.

Världen har löpt amok!

 

img_1148.jpg

Ändring av Covidrelaterade förändringar i Norge sidan 1.

 

Innan vi flyger tillbaka krävs ett nytt Covidtest. Detta är det tredje testet på 9 dagar som krävs innan vi får lov att mellanlanda i Frankfurt och komma in i Italien igen. En självdeklaration om vår hälsa och var vi skall tillbringa våra 5 dagar i karantän lämnas till flygvärdinnorna innan vi landar. Vi får, tack och lov, tillbringa vår karantän i vårt eget hem-båt. Under dagarna i karantän förändras reglerna och Italien slopar kravet på karantän och efterföljande Covidtest. Halleluja!


Alle man på däck

Nu är manskapet ombord komplett och nu väntar vi bara på nordliga vindar för att segla vidare.

 

img_1152-1.jpg?w=1816

Båtskola ombord.

 

Link to post
Share on other sites

Barbaria skrev for 11 timer siden:

Fransk rødvin er vel ikke så ille @Hulda
Jeg hører at polkøen er tilbake i Norge igjen, og man skal kanskje være glad om man får kjøpt vin i det hele tatt.  80 tallet er tilbake, det var en fin tid det :lol:

 

3902019117.jpg?chk=50D593

De stod litt tettere den gangen 

Nordmenns favorittsport og selvvalgte distanse er nå engang 200 meter polkø.

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...
Svart (redigert)

Fullt mannskap.

14 – 23 Mai 2021, Isola Sacra, Italy.

Minstematrosen er tilbake og mannskapet er nå fulltallig. Etter flere dager med urolig sjø i havnen så er vi klare til avgang. Fortøyningsfjærene har jobbet overtid i alt svell som har vært den siste tiden, og vi må bruke kniv for å få løsnet ett av tauene. Den koselige havnekapteinen har gitt oss 3 netter gratis og ytterligere et par hundre i avslag på øvrige netter. Selv om havnen har sett sine bedre dager, og at den er en utfordring i vestavind så kompenserer den hyggelige betjening for noe av dette.

 

img_5085.jpg?w=2048

Fiskebåter søker lengre opp i elven når vinden øker på.

 

Sammen med den Svenske båten Carpe ventum som har tatt oss igjen setter vi kursen sørover mot Anzio. Turen preges av rulling fra gammel sjø, dessverre er vinden for svak til å støtteseile. Vi kaller opp havnen før vi anløper og ber om tillatelse til å gå inn i den grunne havnen. Svaret kommer tilbake på Italiensk noe vi ikke forstår et kvekk av, så vi fortsetter inn og blir til slutt mottatt av et par karer i en jolle som vinker oss inn på en ledig plass. Carpe Ventum har booket plass, men havnen virker ikke å ha helt kontroll, det kom tross alt 2 båter på en gang 🙂

 

img_1165.jpg?w=2048

Torget i Anzio.

 

img_5098.jpg?w=2048

Det er fisk som gjelder i Anzio.

 

img_1164.jpg

Neros huler på stranden i Anzio.

 

Anzio er en koselig liten by med en aktiv fiskerhavn og fin strand hvor man kan beskue ruinene av Villa Nero på nært hold. Mannskapet ombord på Carpe ventum og Sothis bestemmer seg for å spise middag på en av byens mange fiskerestauranter. Det blir mye sjømat og de fleste er fornøyde selv om serveringen roter det til og vi får servert noen feil retter. Når vi ber de splitte opp regningen så blir det mye madre mio. Vi blir i Anzio to netter før vi setter kursen mot Ponza.

 

img_1163.jpg?w=2048

Skarpøye og minstematrosen sjekker bølgebryteren.

 

img_1162.jpg
 

img_5138.jpg?w=2048

Nero.

 

img_1166.jpg?w=2048

Standen og fyret i Anzio.

 

På vei til Ponza får vi beskjed om å endre kurs på grunn av en militær øvelse i området. Omveien medfører en time ekstra tur og etter totalt 38 nm før vi legger vi anker i meget pittoreske omgivelser på Ponza. Etter en relativt urolig natt så sjøsetter jollen og tar en rekognosering og ser på de utrolig flotte omgivelsene. Vindene er foreløpig uforutsigbare, og det er ikke uvanlig at den roterer nesten 360 grader i løpet av døgnet noe som gjør det vanskelig å ankre opp på en plass. Du har alltid havet rett ut i en eller annen retning så ved vind skifte er det bare å lette anker og finne en annen bukt.


img_1182.jpg?w=2048

Ankret opp utenfor klippene på Ponza.


I skrivende stund ligger i bukten Cala di feola som raskt fylles opp av 25 overnattende båter nå i pinsehelgen. Vi ser nå starten på sommersesongen og stadig fler båter dukker opp på ankerplassen som til nå har vært ganske tomme. Ankring skjer så nære at man nesten kan sende saltet over til naboen, men så langt har alt gått bra og ingen anker har krysset sti.

 

img_5198.jpg?w=2048

Ankerplassen Cala di feola åpen mot havet. Det spirer og gror her nede nå. 


img_1174.jpg?w=2048

Minstematrosen øver på navigering i trange sund.

 

img_5185.jpg?w=2048

På vei til dingy dokken.

 

img_5205.jpg?w=2048

Dingy dokken, der baren klargjøres for sommeren.


img_1179-1.jpg?w=2048

Tunnel på havet.

 

Budsjettet har røket denne måneden ved kjøp av en ny Honda generator bestilt og levert fra SVB24 i Tyskland samt årlig forsikring. Havneavgifter og mat er fremdeles de høyeste utgiftene tett fulgt av forsikring og aggregat. De to sistnevnte vil jevne seg ut i løpet av året. Digitale media er stort sett internett, telefon og bookbeat.


img_3060.jpg

Internet har vært en relativ stor kostnad etter at jeg måtte kutte ut internettbruken på mitt Norske Chilli abonnement. Med liten skrift står det at abonnementet ikke gjelder om du oppholder deg mer enn 4 mnd i EU. Orange har tilbudt oss 20 GB til €43 noe som er relativt dyrt syntes vi, men nå har vi funnet et Vodafone abonnement i Italia til €30 pr. mnd med ubegrenset internet i hele Europa.

 

Vi er forsikret i Pantaenius og i år kom de faktisk med en god nyhet for oss som har vært kunder en stund. 10% avslag på egenandel for hvert år uten skade gir oss totalt 90% på vår egenandel og sparte et par tusen ved å øke egenandelen til maks. Så får vi allikevel håpe at vi unngår å bruke forsikringen i overskuelig fremtid.


img_1183.jpg?w=2048

Good night!

 

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Italiensk förälskelse

24-29 maj 2021 Ventotene Italy


Förälskad.

Det är lätt att bli förälskad i Ponza. De grönskimrande bukterna med kristallklart vatten. Dess stupande och spetsiga klippformationer och spännande grottor. Vid Porto di Ponza ligger det pastellfärgade lilla samhället och här pågår förberedelser inför sommaren och kommande turister. Det putsas, fejas, målas och snickras och det ligger en förhoppning om bättre tider i luften. Frutta e Verdura butiken samsas sida vid sida med chica små modeboutiquer där den lilla italienska sommarklänningen kostar skjortan.

 

Vi stannar på ön Ponza i en vecka, följer med på vindarnas väg och förflyttar oss runt ön för att få en stilla vik att ankra upp i.

 

img_1195-1.jpg

På upptäcksfärd i grottorna.

 

img_1179-2.jpg?w=2048

Port di Ponza.

 

img_1182-1.jpg?w=2048

Ponza by.


Båtsäsongen har sakta men säkert kommit igång och nu får vi för ovanlighet skull sällskap i ankarvikarna.


Silverhav med en fascinerade syn 

Havet ligger som en silverspegel utan dyning när vi ger oss i väg. Vi har ca 25 nautiska mil till ön Ventotene.

 

Mitt i ingenstans dyker en märklig klippformation upp ur havet. Vi har sett siluetten av den långt borta i horisonten och eftersom havet är alldeles stilla har vi möjlighet att se den på närmare håll. Det är en spännande syn.


img_1199.jpg?w=2048

Scoglio della Botte betyder ”Rock of the fat”och ligger ca 6 nautiska mil sydöst från Ventotene.


img_1193-1.jpg?w=2048

Vi kommer närmare Scoglio della Botte- populärt område för dykare.


I Ventotene finns det en kommunal hamn och en privatägd Marina. Italien Waters Pilot beskriver hamnar och kategoriserar kostnaden per gästnatt, charge band, mellan 1-6. Den privatägda marinan på Venotene beskrivs som 6+ och ryms således inte inom den budgetram som vi som längeseglare har. Vi har inte ens vågat fråga hur mycket en gästnatt kostar!

 

Man får oftast vad man betalar för

Den kommunala hamnen erbjuder kostnadsfria platser på insidan av vågbrytaren. Vågorna vid nordöstra vindar och svallet efter de olika färjorna regelbundet ankommer och lämnar ön får man på köpet. Man brukar ju säga att man oftast ”får det man betalar för” och vi sneglar efter en natt av rock-and-roll avundsjukt på den privata marinans stilla omgivningar.

 

img_1192.jpg?w=2048

Den kommunala hamnen för budgetseglare.

 

På Ventotene bor det ca 300 åretruntboende men ön flockas av turister under sommaren. Granne med ön ligger fängelset Santo Stefano som byggdes på 1700 talet med en design baserad på teorier av Jeremy Bentham och hans verk Panoptikon. Fängelset är byggt i en hästskoformade byggnad med på tårtliknade celler med ett vakttorn i mitten. En enda vakt kunde övervaka samtliga fångar utan att själv vara synlig. Benthams teori var att om människor hela tiden kände sig övervakade och observerade och samtidigt kunde se all fysisk bestraffning av andra fångar som ägde rum på gårdsplanen, fungerade detta som ett avskräckande exempel för fortsatt kriminalitet och istället byta mönster till ett socialt acceptabelt beteende. Man ville behandla snarare än bestraffa de intagna? Idag finns tack och lov också andra sätt att tänka kriminalitet och rehabilitering. Fängelset stängdes 1965.

 

img_1209.jpg?w=2048

Santo Stefano

 

Den isolering som fängelserna krävt har också bidragit till att naturen påverkats i väldigt liten utsträckning av omvärlden. Idag när de flesta fängelseöarna är stängda har många av dessa orörda öar därför fått status som attraktiva turistmål. Detta gäller också Santo Stefano som kan beses vid guidade turer.

 

img_1201.jpg?w=2048

Huvudgatan i Ventotene mittemellan småbåtshamnen och strandrestaurangerna.

 

img_1190.jpg?w=2048
Ventotene i skymningsljus.

 

Ventotene har en stillsam charm såhär innan sommarsäsongen och vi kommer att stanna här ett par dagar innan resan fortsätter.

Link to post
Share on other sites

@Tom Rør @FramtiaHej och tack för fin feedback från er. Det är ju väldigt kul när våra inlägg uppskattas av andra och dessutom få några skrivna ord tillbaka inspirerar och stimulerar till fortsatta inlägg här på båtplatsen. Resan fortsätter sakta och säkert vidare söderut och i dessa fantastiska vulkanområde! Häng på!

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...