Oppgradering av Junker 22

[Anders Panders]

Grunnen til at jeg spurte om du kunne få av det nedre rorbeslaget er muligheten for å sette på en hel roraksling.

 

Så du foreslår å lage et nytt ror? Det høres ut som en plan. Jeg tror nemlig at noe av svakheten med roret på Junkeren er at det "fjærer", det vil si at det er bevegelighet en 20 cm oppover akslingen dersom en går på grunn. Vel og fint om en vil legge båten på stranda, men jeg tror det gjør konstruksjonen noe svakere.

[Anders Panders]

kom to ganger denne

Redigert 11.Januar.2008 av Anders Panders (see edit history)

[Seilaren]

Jeg tror nemlig at noe av svakheten med roret på Junkeren er at det "fjærer", det vil si at det er bevegelighet en 20 cm oppover akslingen dersom en går på grunn. Vel og fint om en vil legge båten på stranda, men jeg tror det gjør konstruksjonen noe svakere.

Det var vel og ta litt hardt i..? Roret mitt kan ikke bevege seg mer enn maks 2cm.

 

Jeg er ikke redd for å miste mitt ror, for jeg ser at alt er i god stand og ingenting er ødelagt. Det eneste er et firkantrør inni roret som er litt slitt slik at jeg får slark i roret.

Har du noen problemer med roret Anders? Hvilken modell har du? Jeg ser at han som ønsker ror i www.junker22.dk har A modellen. Det er jo en grunn til at Holstebro Plastverk selv endret roret til Junker 22..

 

Her er tegningene over Roret til Junker 22 1972 -1976mod Jeg har en annen modell av båten (1978), med et ror som er mye mer firkantet, og rorkulten står helt akter oppå "benkene"

http://www.junker22.dk/tegninger/rortypea.PDF

[Anders Panders]

Jeg tror og håper at det ikke er noe galt med mitt ror, jeg har noe slark, men ikke mer.. fikk bare en støkk i sommer da fyren fra arendal som hadde opplevd rorhavari kjente på min rorkult og sa det var noe kjent... Kan sende bilder og når jeg får tid og får dissekttert roret mitt...

 

Har en av de seneste modellene av Junker (nr 544) og har da den senere modellen av roret og jeg skal ikke være påståelig når det gjelder rorsvakhet. Men mitt ror har en del mer enn 2cm i gange oppover akslingen...

 

Godt at jeg har en padleåre og strips i båten sånn i tilfelle :D

[Seilaren]

Ahh, du har båten som het "Gå På" du. Det jeg husker fra annongsebilde til den er at den var veldig pen og veldhold.

 

Jeg kommer til å lage en provisorisk reprasjon av roret denne vintern og se hvordan det blir. Så skal jeg gjøre noe mer omfattende som Mulligan foreslår om et år eller to. Jeg er ikke redd for å miste hele roret, for jeg har ingen slike svakheter. Tror jeg

[Anders Panders]

Roland fra Junker22.dk bekrefter det at det er den gamle typen ror det er problemer med ja. Skal sende noen bilder etterhvert om jeg finner ut noe interessant om mitt ror. Først skal det males og gjøres litt freshere inne :)

[Seilaren]

Det var bra og få det bekreftet

 

Skal du male inni båten?

[hschrde]

Leste om det taket ditt - mange meninger, og mye jobb hvis det skal gjøres helt 100%

 

Jeg ville ha tettet sprekkene nå, kanhende boret hull fra innsiden for inspeksjon/tørking. Deretter ville jeg seilt neste sesong - og sjekke om det er bevegelser. Feks ved å lage en "mal" du kan feste på dekket en dag det blåser litt - du ser fort om det beveger seg for mye...

 

Ellers er et jo en solid båt, så selv ville jeg tatt det veldig med ro...

[Seilaren]

Ellers er et jo en solid båt, så selv ville jeg tatt det veldig med ro...

Endelig en med en lettvidt løsning

 

Hørtes ikke domt ut det med å lage en mal/modell. Tror jeg skal prøve det.

Tror også jeg skal tette sprekkene og borre noen små hull fra innsiden. Jeg kan såvidt se at taket "buler" litt ned hvis jeg ser med forstørrelsesglass og lupe.

Har også hørt jeg skal borre små hull i enden av sprekkene for at de ikke skal bli større..?

[Anders Panders]

Ja, kommer til å male hvitt på tak og vegger. Den korkmatten som er kledd på skrogsiden innvendig har trukket en del vann opp igjennom så ting var ikke så fresht når jeg kom til og fikk sjekket, særlig inne i pantry og inne i stikkøyene og andre bortgjemte steder. I stedet for å lime teppe utenpå har jeg bestemt meg for å gjøre en ordentlig jobb siden jeg er i gang. Det er jo bare digg å ha båten i hagen med strøm til varme, lys og musikk.

 

Planen er å:

- rive ut korkmatten

- pusse og vaske tak og vegger

- male hvitt

- legge en eller annen isolasjon

- legge teppe

 

Seilaren, du hadde lagt isolasjon i båten, hva kjøpte du for materiale? Så dere var innom skumplast som man legger under tregulv og mer proffe matter for bruk i båt.

[Seilaren]

Jeg har ikke kommet så langt at jeg har fått lagt inn noe isolasjon eller skrogtrekk enda. Har bare dratt av det gammle og skrapt vekk alt grapset.

Er usiker hva jeg skal gjøre. Alt er så dyrt..

 

Hørtes delig ut å ha båten i hagen...

[Mulligan]

Jeg garnerte en gang en liten seilbåt jeg hadde.

Limte på strips av 15 mm. (tror jeg det var) Divinycell, og laminerte disse fast.

Lå så Divinycell som isolasjon mellom disse spantene, og så skrudde jeg eikelister oppå som garnering.

Ble riktig lekkert, og båten ble knusktørr inni. Kunne holdes varm med ei fjøsløkt.

Jeg synes tepper, skai og "pusetrekk" limt på ser litt "harry" ut.

[Anders Panders]

Ser at dere har foreslått Divinycell tidligere ja, men er ikke det mer sånn typisk sandwichmateriale? Mener også å ha sjekket at det er temmelig dyrt for en del kvadratmeter. Jeg lurer på om jeg kommer til å gå for denne:

 

http://www.maritim.no/product.aspx?id=2021...upkey=003004001

 

 

jeg har også tenkt på om en kan gå for en løsning ala dette:

 

http://www.bygg24.no/storefront.php?pid=10...;c2=241&c3= (finnes vel også i 5 mm)

http://www.bygg24.no/storefront.php?pid=18...;c2=241&c3=

[Seilaren]

Ullpapp, 2mmkr 250.00 Inkl. MVA

Selges bare i hele ruller à 15 m2

 

Hum. Hvordan er dette og se på? MÅ jeg trekke skrogtrekk utpå? (17 åringer er ikke så kresne på utsene)

Regner med ingen av oss får bruk for en hel rull alene

[hschrde]

Det er nok lurt å stoppe sprekkene med små hull, disse kan du jo tett igjen med epoksy eller allerhelst litt glassfiber når det har fått luftet ut. Så sjekker du bare til sommeren om det faktisk er bevegelse i skroget eller ikke...

 

Første båten min var en gammel B-22, riktignok i tre, men hovedprinsippene er de samme. Oppdaget nemlig at boltene i kneet foran kjølen var heeeelt løse noen dager før den gikk på vannet - og den MÅTTE utpå... Følgelig var det endel bevegelse i skroget da alle kreftene ble båret av selve kledningen!

 

Da den vel var på land etter en fin sommer der jeg lærte meg å seile sånn noenlunde så rev jeg ut hele kjølstokken og kjølsvinet med to hammere og en skrutrekker... Det var altså pill råttent...

 

Vinteren gikk med til en ting, nemlig å planlegge reparasjonen. Hadde mye ledig tid til å tenke gjennom ting da jeg var trikkefører, så det gjorde selve jobben lettere da den skulle gjøres. Det ble potte tett, og etter oppsprekkingen av malingen langs bordene å dømme så ble skroget helt OK igjen... Eneste problemet var jo at resten av båten var ganske medtatt og!

 

Hva er så poenget i dette? For det første at de fleste båter tåler en periode med en skade, og dernest at tankearbeid og planlegging kan tas i den perioden båten må leve med den lille ekstra belastningen...

 

Synes forøvrig det høres ut som en god plan å sette en ventilator der - det er jo ikke det aller viktigste punktet når det gjelder stabilitet. Så vidt jeg har forstått står mastefoten på selve dekket foran hyttetaket som er det vanligste? Da blir det jo selve veggene på hyttetaket som bærer mest, i tillegg til mastefoten som på en eller annen måte er integrert i dekket under...

 

Lærte en ting av det med båten min, og det er at ved å virkelig tenke godt gjennom hvordan kreftene går i skroget så kan man få et godt anslag over hva som kan gjøres og ikke... Hvis det er fare på ferde vil det jo som oftest komme små sprekker i feks hjørnene av hyttetaket og...

 

Vet du hva slags mastefot og avstivning rundt masta du har?

[Seilaren]

Mastefoten står oppå den fremerste delen av hyttetaket. Skaden er på den bakerste delen og er en høyge høgare. Trir ikke det er så mye press fra masten her (hvis det er i det hele tatt). Under mastefoten har jeg en stang inni båten som stiver av ; https://baatplassen.no/i/index.php?s=&s...st&p=479130 Dekket er også forsterket med tykkere glassfieber og fines under mastefoten.

 

Jeg tror mesteparten av presset her kommer av fokkeslaskene som ikke ser hvor de trør Hjelper ikke å true med at de ikke får mat dersom de trør her.

[hschrde]

Aha... Sånn rent intuitivt så ser det ut på bildet som om denne delen av taket har nesten ingenting å si akkurat for mast og trykket du får fra den... Tror nesten du kunne laget kabriolet av båten uten at masta hadde beveget seg en millimeter... Men det er nå MIN antakelse da!

 

Når er den bygd? Vegaen jeg har andel i er fra 74, da fulgte de fremdeles tegningene fra før oljekrisene i 72/74... Altså er alt skikkelig overdimensjonert!

 

Nei, spør du meg så holder det med tetting og helst litt utlufting...

 

Kan se ut som om noen en gang kan ha falt ned fra masta/hoppet - det kan faktisk være nok til å lage en sånn skade.

[hschrde]

Du har mastefot som støtter ned i kjølen ja... Da går jo 99% av kreftene ned denne veien, det er noe helt annet enn om du ikke hadde hatt det ja...

 

Det er jo en liten og lett båt dette, så om du får maks 2-3 tonn i rykk nedover denne i skikkelig uvær, så er det jo ikke samme kreftene i vantene. Kan tenke meg det blir maks et par hundre kilo i vanlig bruk - og det er jo ingenting i en sånn sammenheng.

 

Det er noe annet der mastefoten kommer i form av en ramme - jeg hadde en Firling der den gav seg gradvis, da buet dekket 5-10 centimeter ned etterhvert. Vegaene skal man skifte mastefoten på når det blir vanskelig å få opp døra i dårlig vær - men du har jo ikke noe sånt å tenke på, en aluminiumsstang står jo bare der så lenge båten varer ellers!

[Sleipner93]

Hjelper ikke å true med at de ikke får mat dersom de trør her.

 

Nei, fordi det er de som lager maten :lol:

[seilærn]

Han får true med å nedgradere dem til dekksvaskere. Da blir det stille her iallfall

[Mulligan]

Veit ikke helt jeg Seilaren.

Dersom du har 5 mm. vant, så skal disse teites til 230 kg.

Hver.

Og med den økte belastningen under seilas ville jeg ikke tatt lett på dette.

Jeg ville sjekket det taket grundig.

[Seilaren]

Når er den bygd? Vegaen jeg har andel i er fra 74, da fulgte de fremdeles tegningene fra før oljekrisene i 72/74... Altså er alt skikkelig overdimensjonert!

Båten er fra Mars 1978, altså 30 år om 2 måneder...

Den ble konstruert i 1972. Båten er veldig kaftig bygget og skroget er ganske mange centimeter tykkere enn nyere båter for å si det på den måten..

 

 

Nei, fordi det er de som lager maten :lol:

Der tok du meg....

 

Han får true med å nedgradere dem til dekksvaskere. Da blir det stille her iallfall

Mine fokkeslasker blir bare sure hvis jeg sier det. Jeg er for snill til å kommandere på den måten. De mener jeg er sur bare jeg ber dem ta inn fenderne...

 

Veit ikke helt jeg Seilaren.

Dersom du har 5 mm. vant, så skal disse teites til 230 kg.

Hver.

Og med den økte belastningen under seilas ville jeg ikke tatt lett på dette.

Jeg ville sjekket det taket grundig.

Da kan jeg med sikkerhet si at mine vant er for slakke....

Men nå kommer det ikke noe press hverken fra vantene eller fra master der som jeg har skaden. Då må jo være mye verre å skjære vekk store deler av taket til vifter og luker som mange andre gjør..?

 

http://www.junker22.dk/tegninger/apteringtypea_A4.pdf

Her kan dere se hvor dekker er forsterket ol.

Min skade er helt bak på hyttetaket. Mastefoten står ett trinn lengre nede og mye lengre fremme, som dere ser på tegningen.

[hschrde]

Totalvekten på båten er jo det som egentlig viser hvor stor belastningen KAN bli - da minus skikkelig brå vindkast som slår båten flat. Og det skal jo litt til med vanlig bruk!

 

Er den bygd etter tegninger fra 72, så tåler den nok både å slå kolbøtter i høyt tempo samt å dundre rett på steingrunn... Det som ryker først er nok riggen eller luker!

 

Har du noen formening om totalvekten? Rett i underkant av et tonn kan jeg tenke meg, eller maks ca 1200...?

[Gunga Din]

Ulempen med svanehals er at da må jeg dra ut hele kabelen når jeg skal ha av masten. Vet ikke om det blir litt harry på min båt også.. Hadde tenkt å kjøpe meg denne; http://www.maritim.no/product.aspx?id=2106...upkey=006002130

Noen som vet om jeg mister mye styrke/signaler hvis jeg bruker denne?

Hej Seilaren !

 

vet ikke hur langt du kommit i rommejulen.......

 

du mister bittelitt......inge o bry sig om !, kjör

 

ett annet alternativ er denne

 

 

 

eller denne, den store varianten for man igenom en vhf-kontakt......da kan du ha den kontakten direkt under dekk eller under durken

http://www.vikingyachting.se/ sök på "Kabelgenomföring"

[hschrde]

Har tenkt litt...

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/2/2738/del.jpg

 

Den store forskjellen her er mellom det å ha den søylen ned i kjølen kontra det at dekket er bærende element. Uten den kommer all kraften fra riggen til å presse ned og på tvers av takstrukturen, og DA blir det store krefter som presser ned. Når du har den søylen, så vil det se veldig annerledes ut:

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/2/2738/del2.jpg

 

Vet ikke om det blir tydelig nok eller om jeg har tenkt heeelt rett, men det jeg tror er at med den søylen så blir kreftene fordelt over hele båten. Før du i det hele tatt får noe utslag i taket, så skal vantene først dra hele skroget fra kjølen og opp til ripa skjevt... Og det er jo en krum form som både tåler å bøyes litt men som også vil gi skikkelig motstand...?

 

(Ble sittende og tenke litt, det påfølgende er bare for de som orker å se meg leke båtkonstruktør:

 

Ellers er vel den maksimale kraften du kan få på vantene hvis du legger båten rolig flat i sjøen som ved en kjølhaling denne:

 

Avstand fra mastetopp til senter av tversnittet av båten delt på avstand fra senter til senter for kjølvekt. Deretter dette ganger bredden fra senter til vantet. I praksis noe sånt:

 

9 meter fra mastetopp til senter, og 2 meter fra senter til midten av kjølvekt. Ganger ca 1 meter i bredde. Kjølvekt på ca 200 kilo, altså 9 delt på 2 ganger 200 er lik 900 kilo.

 

Er dette riktig??? Legge på eller trekke fra litt ettersom hvordan det tversnittet som til enhver tid vil være under vann ser ut? Antar det er en mye mindre belastning de første 30 gradene eller så - gjetter på 2-300 kilo som jeg først nevnte...

 

Dette er jo for å legge båten helt flat - noe som bare vil skje i ekstreme vindkast... Et slikt vindkast kan jo sikkert føre med seg et rykk, men akkurat hvordan sånt beregnes klarer jeg ikke helt å tenke meg i farten...)