Jump to content

Rocna vs Brucekopi, anbefalinger?


vikeren

Recommended Posts

bilde

bilde

bilde

Monterte det her idag, og viste det stolt til kona. Kun en kort kommentar: STYGGT!! Så da blir det vel å montere Brucen igjen. Sukk

Redigert av REM (see edit history)

Fjord 26AC,  FjordDolphin 900, Princess 35, Fairline 43 Fly, HIghField 320, Ukjent 15´ med 9,9.

ad. planlegging:

"Selv den mest nitidige planlæggning, kan ei erstatte det reneste griseheld". StormP

"Alle kan ha en plan, inntil de får en knyttneve midt i trynet" Mike Tyson

Link to post
Share on other sites

:lol:

Kongekommentar! Minner meg om sympatien (les overhøvlingen) jeg fikk sist jeg ble tatt i laser :discuss:

 

Hva slags anker er det der forresten?

 

Edit: Skjønner ut fra Steinsviks kommentar at det er et Mantus...

Redigert av Komodo (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Så forøvrig en australier som ankret med et syrefast bruce (muligens original) ved siden av oss for et par måneder siden. Snorklet ned og ble imponert. Det hadde gravd seg helt ned på bare en meters lengde, og bare skaftet viste. Litt gress på bunnen var det også. Det satt dønn fast så lenge båten lå der.

 

bilde

Det kaller jeg et kirurgisk inngrep stammen på et 20 kg Bruce  er i underkant av 70 cm så jeg vil si rett  ned på ca. 50cm.

Hvem var det som sa at Brucen ikke taklet gress.

 

Er det en Hydrophiidae en ser litt av i ned kant av bilde.

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
Share on other sites

Jeg har akkurat muligens opplevd en liten mini-dregging med min noe overdimensjonerte Mantus.

 

Jeg ankret opp ved Bile (Østfold) i går natt. Det er et sted jeg har ankret mye tidligere (da forrige båten min, "Smørøyet" ligger på Kambo) og dregget to ganger med Bruce-kopi. Begge gangene var det rimelig tett med båter der, så det er ikke usannsynlig at jeg har vært litt for sparsommelig med ankertauet ... også har det vært nært øya, jeg regner med at bunnforholdene for ankring er bedre lengre ut. I natt var det ingen andre båter der, så jeg kunne legge ut så mye jeg ønsket. Det var ca syv meter fra baugspryd til bunn og jeg hadde ute ca 35 meter med kjetting, så scope var mer enn godt nok.

 

Det var jo mørkt og jeg var trøtt da vi ankom Bile. Jeg var alene og en god del avstand fra kontrollene på ankervinsjen på baugspryd til roret ... og jeg gikk også for seil, så det ble ingen millimeterspresisjon på utslipp av ankeret - jeg så at svingradiusen muligens var i konflikt med en blå bøye, men at det burde gå greit, og at det neppe ville føre til noen katastrofe om jeg tok feil. En god del senere våknet vi, og da la jeg merke til at vi ikke gikk helt klar av den blå bøya, den lå langs hekken. Rart at vi ikke hadde våknet av ulyder i løpet av natta. Jeg kjørte inn litt kjetting med ankervinsjen (fra 40 meter til 35 meter).

 

På dagtid var vi i land og grillet. Vinden hadde på et tidspunkt snudd slik at båten lå et godt stykke unna den blå bøya. Så snudde vinden tilbake igjen, og den blå bøya ble liggende ved baugen! Båten er jo ca 14 meter lang, så da må vi jo ha beveget oss ca 14 meter!

 

Det kan jo tenkes at det er andre grunner til dette enn at ankeret har dregget - f.eks. at vi har pendlet mye med lite vind i løpet av natta, og at kjettingen har blitt liggende i sikk-sakk på havbunnen e.l.

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det er vel ikke noe bemerkelsesverdig med dette i det hele tatt. Du har ankerfeste og ligger godt, så dreier vinden 180 grader, ankeret brekkes opp av leira, vrir seg rundt, tar nytt tak, og setter seg igjen. Så dreier vinden tilbake, ankeret brekker seg atter opp av gjørma og bruker noen meter på å rette seg og grave seg ned på nytt. Det hadde jo vært mer oppsiktsvekkende om vinden hadde dreiet 180 grader to ganger uten at båten hadde flyttet seg en meter. Det sitter tross alt ingen der nede og sjakler fast ankeret vårt i bunnen når vi legger til :smiley:

Link to post
Share on other sites

Nå dreiet ikke vinden 180 grader, maks 60 grader tenker jeg - og ca 14 meters drift på et par timer er en kontrast til "ikke rikket seg en tomme" slik det rapporteres om Rocna i løpet av en ukes liggetid lengre opp i tråden.

 

Jeg tror ikke det var leirebunn akkurat der hvor ankeret landet, ankeret kom opp "rent", normalt er det ganske "leirete" når det har sittet i leirebunn. Det er markert leirebunn på kartet, men jeg tror det gjelder litt lengre ut på dypere vann. Jeg tror videre at dette er årsaken til at jeg satt såpass dårlig, samt at jeg har opplevd dregging med bruce-kopi.

 

Ellers synes jeg jo denne buen så ganske fin ut, fra ca et døgn med kraftig vind i Sandvika (den gangen da politiet rapporterte båten som "drivende"):

bilde

der er det jo litt dypere vann, så der er det forventelig at avstand fra anker til båt varierer avhengig av vindstyrken.

Link to post
Share on other sites

Jeg tar overrett peilinger på land når jeg ankrer. Har ikke opplevd dregging av den typen du nevner her. Men at kraftig vind greier å strekke meg noen meter ekstra bakover opplever jeg. Men da er det ankertau som strekker og ikke minst dødmann som løfter litt.

Når vinden/vindkastene løyer er jeg tilbake der jeg var.

 

Har opplevd å skifte retninger som deg, og så ende opp tilbake på samme overrett merke senere, mao ikke flyttet.

 

Kan bøya ha flyttet seg med vindt og strøm ?

Redigert av Erik (see edit history)

Sometimes I think of how it used to be... R.I.P. Lemmy ,Phil & Eddie

Link to post
Share on other sites

På plassen Solveig ankre mener jeg å huske at det er småstein/grus blandet med litt sand. Samme søren hva slags anker du har, vil det rasle bortover når det blir lagt press på. Mudder/leire er det først midt i renna mot Bevø, og på 'slettene' mot Nes.

 

Ankret en del der for å bade da barna var små og vi hadde båtplass i Son. Kunne aldri ramle meg inn å tilbringe natten for anker der. Blant annet kan det komme kraftige fallvinder fra Hurum nattestid. Det kan blåse stikker og strå fra S SW om dagen. Kvelden kommer og det er blikkstille og fint. Ved to-tiden om natten kommer landvinden ut Oslofjorden, ofte av kulings styrke.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Bunnforhold er viktig. I noen forhold kan ingen anker holde, f.eks. korallsand, grus eller stein. Når det gjelder daumann, kan det lønne seg å lese denne artikkelen: http://www.petersmith.net.nz/boat-anchors/kellets.php

 

Ifølge fysikkens lover er det lite vits i å bruke daumann om vinden drar seg til. En kuling løfter 15-20 kg med daumann rett opp og gjør den helt ubrukelig. Jeg ble overrasket over hvor lite effektivt det er etter å ha lest artikkelen.

(Merk: Peter Smith er konstruktøren av Rocna, så det må taes med i vurderingen, men fysikken ser upåklagelig ut)

 

Det er også interessant å lese om hvor lite effekt det er å øke kjettinglengden etter 7-8 ggr dybden, med mindre det er snakk om ekstra fjøring i store swell.

Redigert av Steinsvik (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Ikke sett et med Bruce merke på,

men du verden så mange kopier det er, mulig Kina kopi er nærmest originalen, de er jo flinke til å kopiere. 

https://www.google.no/search?q=bruce+anchor+316&sa=X&espv=2&biw=1680&bih=925&site=webhp&tbm=isch&tbo=u&source=univ&ei=hmplVYTGAsyZsAG90YDoAg&ved=0CCkQ7Ak

 

her selger de Bruce orginal og kopi, men  Stainless Steel  herer Claw Anchor

http://www.reliancemarine.com/category/28/Ropes-Chain/view.aspx

Redigert av roger-jo (see edit history)

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
Share on other sites

 

 

Ifølge fysikkens lover er det lite vits i å bruke daumann om vinden drar seg til. En kuling løfter 15-20 kg med daumann rett opp og gjør den helt ubrukelig. Jeg ble overrasket over hvor lite effektivt det er etter å ha lest artikkelen.

[...]

Det er også interessant å lese om hvor lite effekt det er å øke kjettinglengden etter 7-8 ggr dybden, med mindre det er snakk om ekstra fjøring i store swell.

 

Dette stemmer ikke. I følge fysikkens lover vil man alltid ha en bue på ketting/tauet uansett kaft i tauet. Daumannen er slett ikke ubruklig, den vil virke som ekstra tyngde. Dessuten er ikke kraften konstant, så en daumann vi virke som fjæring mellom rykkene. Men du må ha en skikkelig tung daumann om du skal få samme effekt som en kjetting.  At daumannen skal være midt på er verdt å merke seg.  

 

Samme gjelder lengde å kjetting, jo mer kjetting jo bedre hold er utvilsomt den generelle regelen. Men hvis det blåser lite har du selvsagt liten effekt av den delen som bare ligger på bunnen. Men mitt prinsipp er å ankre for storm hvis jeg kan. Teoretisk sett er "riktig lengde" nøyaktig det som gir deg et horisontalt dag på ankeret, og da kan man si at resterende lengde er overflødig,  men det er bedre med for mye enn for lite. 

Link to post
Share on other sites

Enig med "Krimart"  Dauman virker, men den bør veie litt. 

Leste litt i noen langtur tråder for noen år siden  og de hadde flere 25 kg  lodd som de brukte i  dårlig vær.

Og de la ut mer en nok kjetting/tau.

Har laget daumann på 2,5 kg. Vil denne være for lett? (23 fots båt, ca 2 tonn)

Link to post
Share on other sites

Ifølge fysikkens lover er det lite vits i å bruke daumann om vinden drar seg til. En kuling løfter 15-20 kg med daumann rett opp og gjør den helt ubrukelig. Jeg ble overrasket over hvor lite effektivt det er etter å ha lest artikkelen.

Jeg har også lest igjennom, og konkluderte med at daumannen (eller ankerkjettingvekt) gir tilnærmet null effekt dersom forholdene er såpass ille at de færreste av oss ville ha ligget ute for anker, og de av oss som allikevel blir liggende ute vil ha ute så mye kjetting/tau som mulig, pluss forkattingsanker. Under normale forhold kan daumannen være ganske så nyttig.

 

(Merk: Peter Smith er konstruktøren av Rocna, så det må taes med i vurderingen, men fysikken ser upåklagelig ut)

Konklusjonen er at det er bedre å legge vekt i mer anker fra Rocna enn i en daumann - en anbefaling som forøvrig gir bedre inntjening for Rocna :-)

 

Men dersom man kan skaffe seg en 30 kg daumann for lavere pris enn hva det koster å øke ankervekta fra 15 kg til 20 kg ... hva gir da best uttelling? :-)

Link to post
Share on other sites

Bestmarin Lillestrøm skulle bestille opp et Rockna-anker til meg i dag, men importøren var helt utsolgt. Det ble informert om at prisene ville stige med 25% når neste leveranse kom. Så derfor har jeg kjapt bestilt meg et hos Seatronic i stedet, som fortsatt har på lager. Så om det er andre som planlegger handel kan man spare noen kroner om man handler nå. 

Framtia på AIS

 

Seiling - den dyreste måten å reise gratis....

Link to post
Share on other sites

Har bestilt rocna 20kg til erstatning for en av mine to 20kg Bruce kopier. Da får vi se om det er sant at disse rocna ankerene er så bra som omtrent hele Internett vil ha det til. Bruce kopiene mine fungerer bra, men jeg ser svakheten med sjøgress, og føler at det kan være bra med et anker som fungerer bedre på grunt vann når det er mer vegetasjon. Rocna oppleves som større enn Bruce i forhold til antall kilo, og det skyldes vel materialforskjell. Når man har winsj blir det kanskje like riktig å sammenligne brucekopier på 20 kg mot rocna på 15 kg målt i størrelse. For dem uten winsj høres en 10 kg Rocna ut som et lettere alternativ enn 15 kg Bruce, og kanskje med bedre holdekraft pga. Størrelsen. Riktignok basert på synsing fra min side i forhold til holdekraft. Nå skal det uansett bli spennende å se om 20 kg rocna gir vesentlig bedre feste enn Bruce kopien fra ilas. Jeg er tross alt relativt godt fornøyd med brucekopien.

Link to post
Share on other sites

Enda en dregge-erfaring med Mantus-ankeret - ankret opp utenfor Dragsundet på Håøya (altså vestsiden, utfor "indre havn"). Her har jeg ligget for anker før - både før og etter innkjøp av Mantus, men jeg har vel aldri virkelig stresstestet ankerfestet. Vel, jeg har ved en tidligere anledning bakket med 60 meter ute, og reagert på at jeg tilsynelatende beveget meg mer enn 60 meter før jeg stoppet opp, men lot det være med det.

 

Siden det er relativt brådypt har jeg tidligere lagt ut 50 meter med kjetting pluss 10 meter med tau - men jeg har forstått at sjakkelen jeg brukte til å skjøte tauet og kjettingen er ganske svak, så denne gangen ble det "bare" 50 meter med kjetting. Dybden varierte mellom 13 og 18 meter på det området jeg forsøkte å ankre opp. Med over meteren mellom baugspryd og vannlinja er dette i grenseland av det forsvarlige (3x). Jeg prøvde å kjøre båten forover i bue rundt ankeret - normalt er det slik at dersom jeg har ankeret på styrbord side og kjører med roret mot babord vil ankeret lett vinne over roret og dra båten mot styrbord. Slik var det ikke i dag, ankeret glapp taket hele tiden, til tross for 50 meter med kjetting ute kunne vi virkelig høre og føle "noe" - og det var ikke vanskelig å forestille seg at dette "noe" var at ankeret skrapet over stengrunn. Etter en god del frem og tilbake fikk endelig ankeret noe slags form for feste, og vi kaller det kveld.

 

Nå må det vel sies at på stengrunn er det vanskelig å få feste i det hele tatt med noe som helst av anker - og dreggen er omtrent så godt som noe annet på stengrunn. Det skal vel også sies at det skal ganske så mye vær til før påkjenningene på ankeret kommer i nærheten av hva det utsettes for når jeg prøver å kjøre i sirkler rundt ankeret med litt gass.

 

Noen som har erfart å dregge med Rocna på stengrunn? :-)

 

Jeg skulle så veldig gjerne hatt mulighet til å dykke ned og se hvordan det egentlig står til der nede, eventuelt hatt et kamera som kan festes til ankeret og tåler å bli senket til 20 meters dyp og ligge der over natta. :-)

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...