Båtførerbeviset er utsatt på ubestemt tid

[Lotus]

OK Ole Petter. Her er den bearbeidede statistikken:

 

Først tar vi skadestatistikken:

 

Som det fremgår av statistikken, må den gjennomsnittlige båteier kjøre båt i 58 sesonger før han i snitt opplever et havari. For det første er dette i særklasse bra. For det andre har tallet holdt seg svært stabilt. Man har enkelte utslag den ene og den andre veien, men selv om mengden båter har øket, tar det likevel 58 år i snitt å oppleve et havari. 2007-sesongen er i så måte bedre enn snittet av de 3 siste år. I klartekst? En nedgang i antallet havarier i forhold til snittet. Riktignok en oppgang i forhold til fjoråret, men likefullt en nedgang når man ser det i forhold til årene før.

 

For andre skader (ikke medregnet brann, ansvar og tyveri) er bildet enda bedre.

For 2007-sesongen må den gjennomsnittlige båtfører kjøre båt i 147 år for å få en slik skade.

I særklasse fantastisk. Det er bedre enn snittet for de 9 siste år. I denne perioden har vi altså hatt en reell nedgang i slike skader på over 11%.

 

Med andre ord holder antallet havarier seg stabilt, mens antallet andre skader har en reduksjon.

Og skadefrekvensen? Fantastisk bra. Statistikken viser med all tydelighet at det å være på sjøen er noe av det sikreste du kan foreta deg når det gjelder sjansen for skade.

 

Hva med drukninger da? Det er enda sikrere og blir bare sikrere for hvert år.

 

 

 

Som man ser har vi en nedadgående trend. Den er nedadgående i absolutte tall og den er nedadgående i relasjon til antallet båter. I 2006 var sjansen for å drukne fra fritidsbåt 1:38840. Hva betyr det? Jo det betyr at man må være på sjøen i nesten 39000 sesonger for å bli utsatt for en drukningsulykke. Det setter jo litt perspektiv på tingene. Og for 2007? Der var tallene enda bedre, men de var ikke oppdatert i statistikken til Norsk Folkehjelp

 

Nå har jeg bare regnet statistikken ut fra antallet forsikrede båter i norske selskaper. Hvis vi i tillegg tar med de båtene som er forsikret i utenlandske selskaper samt de båter som ikke er forsikret, kan man meget konseravtivt anslå ytterligere 25%. (i april 2004 var det 344.511 båter registrert i småbåtregisteret, mens det til sammenligning var 269836 båter forsikret i norske selskaper) Det betyr da bortimot 50.000 sesonger i fritidsbåt før man statistisk sett drukner. Det kan vanskelig bli bedre enn dette. Antall bruksdøgn er ikke brukt i utregningen, men hvis noen føler for det kan de jo regne ut hvor mange år man må bruke båt før man opplever en drukning, forutsatt at man bruker båten hver eneste dag hele året.

 

 

Her er oppsummeringen.

• Det er svært få havarier og de holder seg stabilt på omlag 1,7% av forsikringsgrunnlaget.
  
• Det er enda færre andre typer skader og de har en nedadgående trend. (0,7% av forsikringsgrunnlaget)
  
• Sjansen for å drukne fra fritidsbåt blir stadig mindre. I snitt trenger man nå ca 50.000 sesonger før det skjer.
  

Dette er ståa i fritidsbåt-Norge for øyeblikket. En ekstremt bra situasjon.

Ikke blir det flere havarier. Tallet er stabilt. Dønn stabilt faktisk. Ikke blir det flere andre skader, det blir faktisk færre. Ikke blir det flere drukninger, det blir færre, mange færre.

 

Så hva hyler og skriker folk om? Ja, si det. Sjøen er ekstremt trygg. Mye, mye tryggere enn landeveien og heimen f.eks. Det blir ikke verre og verre. Det blir bedre og bedre. Punktum.

Redigert 6.April.2008 av Lotus (see edit history)

[logget av]

Beklager Lotus, jeg klarer ikke å finne ut av statistikken din for jeg leter etter en bekreftelse på noe du skrev tidligere og som er min oppfatning av hva du mener og gir uttrykk for.

Antall båter har vistnok steget fra ca 300 000 til ca 600 000 båter, og antall skader skal derfor i følge deg selv i praksis være halvert.

Og så finner jeg ikke ut hvilke hendelser som er inkludert i posten "antall havarier".

Jeg tenker slik at hvis båtene er mye nyere enn før, så synker de kanskje ikke så lett osv. Det vi må finne ut av, er hvordan denne kategorien skader har utviklet seg over tid. Jeg aner ikke hva denne posten inneholder av hendelser, men tror nok det finnes materialet på dette hos forsikringsselskapene.

Forhåpentlighvis så synker da antall båter uten fører ombord, for da vil du komme litt nærmere din egen påstand.

Siden jeg kanskje misforstår tallene dine, er antall skader halvert?

 

Antallet båter har eksploldert på 11 år.

Hvis antallet båter har doblet seg på 11 år, har antallet skader i praksis blitt halvert i samme periode.

Den som ikke ser denne formidable reduksjon i antallet ulykker i forhold til antallet båter, bør ikke prøve å lese statistikk.

 

Ikke misforstå, jeg bryr meg ikke så mye om skadetallene, bare måten det har blitt fremstilt på.

Dette er jo litt viktig, for noen lesere vurderer kanskje risiko på feil grunnlag. Hvis man sier at man begrunner motstanden av obligatorisk båtførerprøve på at skadene har gått ned med 50% og dette viser seg å være feil.

Hvor bør man sette grensen for når man skal endre standpunkt?

 

Fordelen med å begrunne motstanden med noe så enkelt at man synes det er dumt er mye enklere, for man kan synes det er dumt så lenge man lever. Men på den annen side så hadde det ikke vært så kjekt å bidra i diskusjonen hvis alle tenkte slik.

Redigert 6.April.2008 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

KNBF mente at antallet fritidsbåter passerte 400.000 i 2004.

Hva som er det nøyaktige tallet i dag, er tydeligvis vanskelig å anslå, men det kan utmerket godt være 600.000.Departementet mente faktis at det var omlag 800.000 båter med stort og smått.

Link her.

 

Hvis du leser litt nøyere, bruker jeg ordet hvis.

Hvis antallet båter har doblet seg på 11 år, har antallet skader i praksis blitt halvert i samme periode.

Det er jo riktig det. Nå viser det seg at økningen ikke er 10% pr år, men i underkant av 5. Akkurat det spiller ingen rolle. Statistikken fra FNH forteller bare hvilket antall båter de forsikrer av totalen og hvor stor skadefrekvensen er.

 

For drukniongsstatistikken betyr det imidlertid at den går fra å være i særklasse bra til å bli enda bedre.

Da øker vi fra 50.000 år på sjøne til 75.000 år på sjøen før man statistisk sett utesttes for en drukningsulykke.

 

Jeg vil anta at antall havarier inneholder alle hendelser der båten havarerer. Høres det fornuftig ut? Og så dekker posten andre skader opp resten av skadestatistikken.

 

Om vi kan anta at nyere båter flyter bedre enn endre båter? ja, det kan vi jo lure på, men at det gjør særlig utslag i statistikken er ytterst tvilsomt. Mener du å si at siden antallet havarier ikke har økt så er det fordi nye båter flyter bedre?

 

Statistikken viser hvor få havarier det er. Statistikken viser at de ikke øker, og det er neppe fordi båtene har blitt nyere og mer solide. Forsikringsselskapet Trygg Vesta melder om at det er seilbåtene som står for økningen. Motorbåter har en fallende tendens også for havarier. Andre skader viser også en fallende tendens, men 11% faktisk.

 

Nei, skader er ikke halvert, men som jeg sa: Legger man skadestatistikken til grunn uten vite noe om antallet båter, er det jo en rimelig antagelse å si at antall skader halveres dersom antallet båter dobles. Men n har vi jo uansett faktaene på bordet og det viser en reduksjon i antallert skader og et stabilt antall havarier.

 

Så legger man til litt tilleggsinformasjon fra Trygg Vesta og konkluderer med at for motorbåtfolket synker ikke bare skadene, men også antallet havarier. For nyfrelste bavaria-eiere ser det derimot litt styggere ut.

[logget av]

Antallet ulykker i forhold til antallet båter har aldri vært lavere.

For meg er snakket rundt grøten uvesentlig, for etter min mening så er spørsmålet hvorfor det snakkes om å innføre obligatorisk båtførerprøve og hvilke standpunkt jeg skal ta basert på den informasjonen som gjøres tilgjengelig for meg. Det handler om hvordan vi som gruppe oppfører oss hvordan vi klarer oss på de syv hav. Følgelig er det ikke bare skadestatistikken som her spiller inn.

 

Hvor mange kommer i havsnød, får skader som allerede er nevnt, drukningsulykker osv.osv.osv? Inntil man har fakta på bordet så er det for meg helt uinteressant å uttale meg på andres vegne enn meg selv. Og viktigst av alt, jeg vil verken være veiledende eller misledende på sviktende grunnlag. Såpass mye statistikk har jeg arbeidet med at jeg skjønner hvor feil dette kan slå ut.

 

Hvor mye har skadestatistikken blitt redusert de siste 11 årene? og når bør man endre standpunkt?

 

Jeg skal arbeide for både gjensidige og If i nær fremtid, og skal spør om de har bedre data somjeg kan få.

Redigert 6.April.2008 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

Hvor mye har skadestatistikken blitt redusert de siste 11 årene? og når bør man endre standpunkt?

Når man bør endre standpunkt kan jeg ikke hjelpe med, men hvor mye skadestatistikken har blitt redusert, står jo i tabellen over. Samme med drukningsstatistikken.

 

Man leser tallene og gjør seg så opp en mening.

 

Dette er hva Sponheim sa da han var minister:

<h3 class="O-TIT-SEKSJON">NNLEDNING</h3>Våre innsjøer, vassdrag og lange kyststripe byr på fantastiske rekreasjonsmuligheter og mange av oss har et forhold til båt. Med stort og smått finnes det i Norge ca. 800.000 fritidsbåter. Båtlivet gir en helt spesiell frihetsfølelse, men det er en frihet under ansvar. De fleste er klar over dette, og i løpet av de siste 25 årene har antallet ulykker med fritidsbåt gått ned. Fjorårets 62 dødsulykker innebar imidlertid et dramatisk brudd på denne positive trenden. Dette tallet er altfor høyt, og allerede i fjor sommer varslet Regjeringen ekstra tiltak.

 

Disse tiltakene er samlet i Regjeringens handlingsplan mot ulykker med fritidsbåter som nå legges fram. Planen innebærer en 44 prosents økning i bevilgningene til holdningsskapende arbeid, samt en rekke aktiviteter som skal gjennomføres raskt og være spesielt rettet mot de få som ikke viser den nødvendige aktsomhet til sjøs.

 

Handlingsplanen er resultatet av et samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Barne- og familiedepartementet, Sosial og helsedepartementet, Justisdepartementet og Miljøverndepartementet. De sentrale båt- og brukerorganisasjonene har også bidratt.

 

Jeg vil takke alle som har vært med og samtidig benytte anledningen til å formidle en stor takk til dem som står på for å gjøre sjøen til et trygt sted for alle.

 

Med ønske om en fin båtsesong !

 

Lars Sponheim

Nærings- og handelsminister

 

 

Hva har endret seg siden da?

Holdningsskapende arbeid har vi sett lite til.

Mer politi har vi sett lite til.

Annet arbeid rettet mot de få som ikke viser den nødvendige aktsomhet til sjøs har vi sett lite til.

 

 

Kanskje tingen er å gjøre tiltak på disse områdene fremfor å innføre obligatorisk båtførerbevis? Det er jo en sjanse for at bøllene er like bøllete selv med båtførerbevis i lomma.

Eliminerer man store deler av den gruppen båtførere som kjører som svin, gjerne om natten og ofte beruset, er det ingen tvil om at det hjelper både på skadestatistikken, havaristatistikken og drukningsstatistikken. I tillegg blir det enda triveligere på sjøen når slikt forsvinner.

 

Og når man ser på statistikken hvor få skader og havarier det faktisk er, kan man jo virkelig lure på hvorfor det er så viktig å inføre dette obligatoriske teoribeviset.

[o.b.lix]

Obligatorisk båtførerbevis må kontrolleres. Kontroller koster. Regningen kommer båteierene til å få. Innkrevingen av dette koster. Regningen blir enda høyere.

 

Det er færre båter enn biler. Da blir det færre å dele regningen på, så sannsynligheten for at båtavgiftene skulle bli høyere enn bilavgiftene er absolutt til stede.

 

OG for hva?

[Sydvesten]

Obligatorisk båtførerbevis må kontrolleres.

Hvorfor må det kontrolleres mere om det blir innført obligatorisk båtførerbevis?

[27 knop]

Beklager å avbryte denne tildels intense diskusjonen, men den filmsnutten i startinnlegget av denne tråden gjorde meg litt

 

forvirret. 1. Er det slik at dem som per dags dato har tatt et båtførerbevis må ta ny eksamen senere pga. annet pensum

 

som skal bli gjeldende?

 

2. Vil det da si at det egentlig ikke er sååååå mye vits å forberede seg til en båtførerprøve i dag pga. ukjent pensum?

[o.b.lix]

Hvorfor må det kontrolleres mere om det blir innført obligatorisk båtførerbevis?

Hvis et båtførerbevis skal være lovpålagt (=obligatorisk), må det medføre reaksjoner til de som ikke har båtførerbevis, men likevel fører båt.

 

For å kunne reagere mot slike, må båtførere kontrolleres...

[logget av]

En ganske fersk artikkel

http://www.batnytt.no/id/27631

 

Storebrand sier at andelen skader som følge av grunnstøting og kollisjon øker, og at 6 av 10 slike skader forårsakes av uerfarne båtførere.

[Mix]

Skjønt; de siste ti årene har seilbåter stått for de fleste grunnstøtingene som har utløst skadeutbetaling.

Kanskje en ide å innføre obligatorisk båtførerbevis kun for seilbåter ?

Man bør jo sette inn tiltak der det virkelig trengs....

[Oteren]

Storebrand sier at andelen skader som følge av grunnstøting og kollisjon øker, og at 6 av 10 slike skader forårsakes av uerfarne båtførere.

 

Står det i artikkelen du linket til? Hvor står det om uerfarne båtførere, hva er en uerfaren båtfører?

[Sydvesten]

Det står nå dette i allefall i artikkelen

Planende båter har skade fem ganger så ofte som saktegående båter

[Mouche]

Det står vel noe om ...........mange nye båtførere på sjøen som følge av høyt nybåtsalg...... Hvis skadefrekvensen (antall skader i forhold til antall båter/båtførere) ikke har gått opp til tross for alle disse mange nye båtførerne så skal vel det, statistisk sett, bety at nye båtførere ikke er verre enn de "gamle" båtførerne? Eller at de "gamle" båtførerene har blitt bedre hvis de nye båtførerene er så mye verre?

 

Dette med statistikk og sånn er vanskelige greier og kan visst brukes til å bevise det meste samtidig som det motbeviser akkurat det samme, eller?

 

Eller at hvis man er kvinne, ikke har seilbåt, ikke kjører planende båt, ikke drikker alkohol og har på seg redningsvest så kan man gå sommeren trygt i møte!

 

[logget av]

Denne diskusjonen er kanskje et godt eksempel på at enkelte mennesker må beskyttes mot seg selv? Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå et risikobilde, man må bare ha litt generell innsikt.

 

Det er helt normalt at enkelte mennesker er vanskelige å nå frem til med risikoinformasjon, for det er ofte de som ikke skjønner fordelene som er motstandere. Mange av motstanderne er i tillegg de som står for den største risikoen på grunn av dårlig selvinnsikt og overmot.

 

Hvis man ser på hvordan forsikring virker i praksis, så betaler man en polise som da går til dekning sv skader, Moderne økonomi er litt mer komplisert, for kapitalen skal i tillegg forvaltes best mulig til gode for forsikringsselskapet og kundene.

 

Man kan si at god forvaltning er god økonomi.

 

Begrensning av risiko er også god økonomi, men spørsmålet er vel hvordan god økonomi oppnås? Vi vet at unge bilførere står for en vesentlig del av risikoen og skadene, men det ligger i mange menneskers natur å ta risiko.

Man kan si at et førerkort fører til økt kompetanse, men det gir ikke umiddelbar erfaring og det stopper ikke skadene i de tilfellene båtføreren vil ta risiko.

 

Verden går videre med flere båtførere, flere yngre og uerfarne båtførere, større båter, raskere båter etc. Vi står med andre ord overfor nye utfordringer.

Tar vi ikke signalene på endringer tidlig, mister man dyrebar tid i arbeide med å gjøre tiltak, som da senere blir vanskeligere å rette på.

 

Hvis det kan hjelpe på forståelsen for noen, så er ikke hensikten med reguleringer som førerkort etc. kun opplæring, men også et virkemiddel for holder ”dagsturister” som aldri vil opparbeide erfaring borte fra å drive ”risikosport” på vår bekostning. Slik kan risiko begrenses, og når 6 av 10 skader viser seg å være forårsaket av uerfarne førere, så vil effekten av tiltak gi store og positive utslag.

Skal vi tippe? 10% av gruppen båtførere står for 60 % av skadene kanskje.

 

Jeg har tidligere skrevet at det kan være en relativt liten pris å betale for å beholde både sikkerheten, friheten og kanskje til og med en lavere forsikringspremie på sikt. Det er så mange tegn som peker i retning av at pliktig båtførerprøve er et bra virkemiddel, men det er jo da som nevnt vanskelig å nå frem med seriøs informasjon som seriøst kan diskuteres.

 

Muche er inne på at statistikk er vanskelige greier. Nei det er ikke det. Man må bare innhente den informasjonen som gir et svar som kan verifiseres.

Når en statistikk ikke stemmer med en pressemelding vs en artikkel, så kan det komme av at kildetallene er slått sammen. Derfor kan kaskoskadene være stabile samtidig som grunnstøtinger stiger med 20 %, for de er samlet under samme hovedgruppe. De andre elementene må da samlet ha en lavere verdi for at totalen skal være konstant.

Det er først når man benytter en statistikk beregnet på et annet formål, og da gjerne med for lite detaljer i databasen man klarer å vri det til slik man ønsker.

[avmønstret5]

Ref. Mounce: Hmm en litt høy pris å betale, skifte båt, slutt å drikke og skifte kjønn

Redigert 6.April.2008 av pettersand (see edit history)

[Lotus]

Det er først når man benytter en statistikk beregnet på et annet formål, og da gjerne med for lite detaljer i databasen man klarer å vri det til slik man ønsker.

Statistikken er vel nøyaktig den samme uansett hvilket formål den brukes til?

Det er da alltid slik at den samme statistikken brukes til en mengde forskjellige formål, men det endrer jo ikke statistikkgrunnlaget?

Dette virker på meg som en meget merkelig uttalelse. Kan du forklare hva du mener?

[logget av]

Ja det er veldig enkelt å forklare.

Hvis du skal lage en statistikk må du vite hva du ønsker å oppnå og hva du skal presentere.

Kaskoforsikring:

Hvilke typer skade dekkes av kaskoforsikringen er jo et relevant spørsmål?

Man oppretter en mappe, fyller inn grunnstøting, kollisjon med annen båt, velter i krybbe, synker i fortøyning, uforutsette korrosjonskader med ytre påvirkning etc. etc.

 

Så ønsker noen å benytte disse dataene i en statistikk, de oppgir formålet og får dataene oversendt. Har man ikke behov for detaljene får man bare siste linjen uten detaljer. Man skulle kanskje bare ha en statistikk over skadeutbetalinger for ansvar og kasko rent sammenligningsmessig mot andre selskaper.

 

Men så oppdager forsikringsselskapet at skadeutbetalingene stiger i mappen kasko. Man går da inn og henter detaljerte data for å se på årsaken. Hvis da flere båter synker i fortøyningene, som er et reelt tilfelle nå om dagen, så har risikoen økt og man bør gjøre tiltak.

Er det en økt risiko fordi båtene ikke bygges etter normen, kan man ta regress og informerer skadekonsulentene? Sjekk statisk vannspeil i forhold til høyde på selvdrenerende dørk.

 

Skyldes det noe man ikke umiddelbart får gjort noe med, det kan være forhold i relasjon til motorbåt etter seilbåt. Juster parameter for risiko. Det blir kanskje dyrere å forsikre denne båten neste år.

Eller: Nå velter det så mange båter i krybbene på land fordi de ikke sikres godt nok. Skal vi kreve vinterlagring kun i godkjente krybber eller finne på noe annet?

 

Skjønner du hvorfor jeg var opptatt av konklusjonen din tidligere hvor du påsto en drastisk reduksjon i antall skader i en tråd som handler litt om båtførernes kunnskaper. Det fantes ikke kildedata som kan avdekke eller fastslå båtførernes påvirkning på skadefrekvensen.

Redigert 6.April.2008 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

Flott Ole Petter.

Da tar jeg det du skriver og skriver litt mer.

Kanskje vi likevel kan avdekke eller fastslå båtførernes påvirkning på skadefrekvensen?

Det hadde jo vært fint, synes du ikke?

 

Basert på statistikken gjengitt lenger oppe i strengen og som er tallene fra Finansnæringens Hovedorganisasjon:

I fjor fikk kun 5 av 300 båtførere en havariskade. I tillegg fikk så lite som 2 av 300 en eller annen type kaskoskade som ikke var en havariskade.

 

7 av 300 båtførere benyttet seg altså av kaskoen sin i fjor. De 293 andre kjørte skadefritt. Brann og tyveri holdes utenfor.

 

Av kaskoskadene som oppstod, var 4 av 5 skader på sjøen, mens 1 av 5 var på land i følge If.

Vet dere hva? Da blir det bare igjen 5,5 kaskoskader pr. 300 båter på sjøen i løpet av året.

 

Av disse 5,5 kaskoskadene var en viss andel skader som oppstod når båten var fortøyd, akkurat som du påpeker Ole Petter.

 

Og hvor stor andel var det da? Si det. Litt blir det jo. Siden båten befinner seg i hjemmehavn mesteparten av tiden, blir det sikkert litt mer enn bare litt. Naturskade, lensefeil, bryggefeil, tilfeldig feil. Det finnes mye som kan skje i havna. Er 1,5 skader pr 300 båter et riktig tall? Er det et konservativt anslag? Slett ikke umulig.

 

Hva er poenget?

Poenget er at andelen kaskoskader som skyldes opplagsskader, skader i hjemmehavn og skader som ikke skyldes navigasjonsfeil, fart, osv begynner å bli meget stor sammenlignet med kaskoskader som kan lastes manglende kunnskaper. Som du påpeker Ole Petter, sier ikke statistikken noe spesifikt om dette, men forsikringsselskapene har likevel gitt en del uttalelser som tyder på at dette utgjør en ikke ubetydelig andel av skadene. Så la oss anta at omlag 20% av skadene oppstår i havn - hjemme eller bortehavn. Som du påpeker er skader som synking i fortøyninger, korrosjonskader osv noe vi må regne med.

 

Vi er da nede på 4 skader pr 300 båter. 1,33 pr 100 blir det.

Hvor mange av disse 1,33 skadene pr. 100 båter skyldes hendelige uhell som rammer en dyktig båtfører med kunnskapene og praktiske ferdigheter i orden? Tja, det vet vi ikke, men vi vet at selv den dyktigste kan være uheldig eller gjøre en tabbe.

 

Hvor mange skader skyldes manglede praktiske ferdigheter? Det vet vi heller ikke.

 

Hvor mange skader blir det igjen til kategorien manglende teoretiske kunnskaper?

Ikke godt på si det heller, men det som er helt sikkert er at det ser ut til å bli igjen en temmelig liten andel skader som kan tilbakeføres til gruppen manglende teoretiske kunnskaper når alle andre deler har fått sin andel skader.

 

Det burde være et tankekors for alle som har stor tro på obligatorisk teoretisk båtførerprøve.

Redigert 6.April.2008 av Lotus (see edit history)

[logget av]

Nå begynner vi å nerme oss et reelt tall tror jeg. Mener å ha lest detaljerte data som tilsier i overkant av 1 %.

Tallet er kanskje uvesentlig, for det er vel trenden som har størst interesse.

Jeg tror du må ha egenskapene til en god pastor og flytte til Kvinesesdal for få noen til å tro på en halvering av ulykkene slik du hevder, for i staististikk kan man ikke hente noen tall her og noe tall der.

Redigert 7.April.2008 av Ole Petter (see edit history)

[CB.]

Ting blir gjerne obligatorisk når det frivillige ikke blir som tiltenkt.... En kan fint se for seg er frivillig skattesystem, frivillig VHF serfitfikat, frivillig å ha flytevest ombord, frivillig bilsertifkat eller hva det nå måtte være... Der hvor historen viser at dette ikke fungerer etter sin hensikt så blir det gjerne gjort obligatorisk..... Så det er ingen grunn til å tro at båtførebeviset vil bli obligatorisk hvis alle tok det friviillg.... noe som hadde vært det beste for alle parter

 

Med respekt å melde sydvesten så blir det litt vanskelig å ramme inn fellesskapets verdier og bruke det som eksempel for obligatorisk båtførerbevis som kun en liten prosent del gjør bruk av. Forskjell på å barbere seg å kutte av seg hodet vet De

 

Jeg er ganske sikker på at et frivillig vhf sertifikat hadde begrenset ulykkene, tross alt er det bedre at folk har vhf en kun de som har sertifikat

 

En dyktig advokat her på forumet sa en tid tilbake " Nå finnes det knapt den bokbinder som har mulighet til å ramme inn norges lover........

[logget av]

Jeg er ganske sikker på at et frivillig vhf sertifikat hadde begrenset ulykkene, tross alt er det bedre at folk har vhf en kun de som har sertifikat

Kan ikke være tvil om det, men kanskje er problemet avstand mellom opplevd risiko på et felt og forståelsen for reell risiko på andre felt, og at man stadig må finne sofistikerte løsninger i kombinasjon med påbud for å beskytte enkelte mennesker mot seg selv.

[Mouche]

Finnes det noen statistikk hvor det er undersøkt om den/de innvolverte parter i en ulykke har avlagt båtførerprøve, eller ikke?

 

Finnes det noen statistikk som da sier hvor stor andel av den skyldige part som har avlagt båtførerprøve, eller ikke? Og hvordan dette har utviklet seg over tid?

 

Er det mange her på forumet som i sin båtkarriere har opplevd en ulykke som har medført noen personskade? Har de selv vært skyld i denne eller ikke? Hadde fører av båt avlagt båtføerprøve eller hadde tilsvarende realkompetanse eller bedre?

 

Jeg tror svaret på disse spørsmål blir ????? og kanskje derfor det mange steder, tross alt, sies at hva angår utviklingen i skader på sjøen etter en eventuell innføring av obligatorisk båtførerprøve, ja det vil bare tiden vise!

 

For egen del ser jeg båtsesongen trygt i møte og anser sjansen for å bli involvert i en ulykke som meget liten, og uansett langt mindre enn den risiko jeg utsetter meg for hver dag når jeg sitter meg inn en bil, går på en vei, skjærer meg en brødskive eller hva det skal være.

 

Don't worry, be happy!

 

[logget av]

Finnes det noen statistikk hvor det er undersøkt om den/de innvolverte parter i en ulykke har avlagt båtførerprøve, eller ikke?

Ja det finnes, men dog med en svært begrenset nytteverdi. Det er for mange faktorer som spiller inn, blant annet at de med båtførerbevis er ofte de mest forsiktige i samfunnet og som derfor ikke er så utsatt.

Det å hindre dagsturister bak rattet ved å innføre ordningen med førerkort er vel en antatt måte å oppnå resultater som følge av en undersøkelse på dette området. Bare motsatt i forhold til det du spør om.

Det er gjort flere vurderinger på andre felt også, noe som da kanskje er mer teknisk relatert. Når man legger inn risikofaktorene legges også inn et risikoparameter. Det vil si at man med et godt IT verktøy kan skåne fornuftige båteiere mot økning i premien på enkelte områder fordi det finnes ufornuftige båteiere på samme tid.

Tradisjonen har vært belønning for montering av høytsitende bremselys, airbag etc. Nå ser man på nye verktøy hvor ansvarlige folk belønnes kanskje med reduksjon i premien, eller ufornuftige folk for eks. Straffes med avkortning. Båtenes dokementerte tekniske standard vurdes som et tiltak for å fange opp de som forsikrer ikke sjødyktige båter osv. Vi går kanskje i retning av periodisk kontroll av båter en gang i fremtiden, for stadig flere skader skyldes tekniske mangler. Det er detaljene i grunndataene i kombinasjon med å fastslå skadeårsak som gjør dette mulig. Derfor er det også begynt å komme en del etterspørsel på opplæring av takstmenn. Selskapene ønsker kanskje mer data på skadeårsak slik at riktige grep kan gjøres. Som tidligere nevnt er risikovurdering en del av økonomien.

Redigert 7.April.2008 av Ole Petter (see edit history)

[tuffff]

Det er så mange tegn som peker i retning av at pliktig båtførerprøve er et bra virkemiddel, men det er jo da som nevnt vanskelig å nå frem med seriøs informasjon som seriøst kan diskuteres.

 

Er det så mange tegn som tyder på det? Kan du nevne de i kort klartekst?

 

For øvrig så må jeg nok innrømme at min båtforsikring har steget med 8,39 % fra i fjor til i år.

 

mvh tufff