En bønn fra en yrkesskipper til fritidsbåter

[Mulligan]

 

 

 

Kapittel II. Særskilte regler for norsk innenlands farvann.

 

Del A – Alminnelige regler

 

Regel 39. Anvendelse

 

(a)

 

De internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen gjelder også i norsk innenlands farvann, herunder på Svalbard og Jan Mayen, når intet annet går frem av reglene i dette kapittelet.

 

(b)

 

Reglene i dette kapittel gjelder også for utenlandske fartøy.

 

©

 

Norsk innenlands farvann er havner, elver, kanaler, innsjøer og alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrensen som er særskilt fastsatt i loslovgivningen. Norsk innenlands farvann omfatter farvann under norsk jurisdiksjon på Svalbard og Jan Mayen.

 

 

 

[knbo]

Vist du med det mener at lystfartøy har vikeplikt for nyttefartøy over alt langs kysten av Norge, så har du nok misforstått en del...

Har selv snakket med flere yrkeskippere, som bekrefter at de vet at de selv har vikeplikt for lystfartøy i åpne farvann, ( brede fjorder osv ) , men som faktisk også bekrefter dette som " Hegra " sier, at det er vanskelig å vite når et lystfartøy kjenner sin forkjørsrett, ettersom noen viker og noen bruker sin forkjørrs rett. Like viktig som å holde sin vikeplikt er det å vise at man holder sin forkjørs rett, alt annet gir rom for misforståelser og " hendelser " ...

 

Regel 44. Ansvar mellom fartøy

Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde.

 

Som du ser så er gjelder vikeplikten for lystfartøy ikke bare i trange farvann men alle farvann som er strekt beferdet. Noe som de aller fleste farvann i Norge er betraktet som. Trafikken langs Norskekysten er såpass stor at de må ansees som nettopp dette. Dette gjelder også utenskjærs. Kan nevne utenfor Jæren ligger det større skip i kø for å komme inn til havn i Stavangerområdet. Dette gjelder ikke bare her, men også mange andre plasser langs Norskekysten. Enkelte steder er det så er trafikken så stor at der er innført trafikkregulering. DVS, at faren for kollisjon er meget stor.

 

I tillegg til dette har vi en stor trafikk utenskjærs langs Norskekysten av utenlandske fartøy. Ikke bare trafikken til norske import og eksporthavnene. Men også trafikken til og fra Murmansk området og fiskefartøy. På grunn av denne store trafikken har vi opprettet slepebåt-beredskap langs hele kysten.

 

Dermed kan du trykt si at vikeplikten gjelder i alle norske farvann.

[Regina III]

Det ville ikke vært enkelt i biltrafikken hvis bare halvparten hadde førerkort. Jada, jeg vet at noen hater å sammenligne bil og båt, men skitt au

Sammenlikningen er helt relevant for meg. Jeg vil hevde at mange av ulykkene på sjøen skyldes uforstand og total mangel på forståelse eller kunnskap om de regler og samforståelse vi tross har for ferdsel på vannet. Jeg har faktisk tro på at litt påtvungen opplæring vil kunne hjelpe.

[Free Lillehammer]

Ingen overordnet løsning på passering av Batøfergestrømmen for små båter, men på Mossesiden er det mulig å ligge på vent ved staken på Espenesgrunna.

Redigert 6.Januar.2013 av Fargo Lillehamme (see edit history)

[Bitteliten]

Knbo's innelgg viser utfordringen med regel 44. Jeg deler ikke hans tolkning av sterk trafikert led er hele norskekysten

 

Knbo skriver at vikeplikten gjelder. Regel 44 er ikke en vikepliktsregel. Den sier at lystbåter skal holde mest mulig av veiev, dvs ikke engang kommei en vikepliktssituasjon

Redigert 6.Januar.2013 av Bitteliten (see edit history)

[Nonsense]

Jeg vil hevde at mange av ulykkene på sjøen skyldes uforstand og total mangel på forståelse eller kunnskap om de regler og samforståelse vi tross har for ferdsel på vannet. Jeg har faktisk tro på at litt påtvungen opplæring vil kunne hjelpe.

 

Personlig vil jeg påstå at det er mye lettere å finne ulykker som skyldes idioti, enn mangel på forståelse av regelverket. Risikovilligheten avtar nødvendigvis ikke med litt teoretisk undervisning.

 

Kom gjerne med eksempler på ulykker hvor regelforståelse har vært hovedårsak.

[quantumduck]

Vil ikke dette være situasjonsbestemt, dvs. man vil være istand til å avgjøre om man ferdes i en sterkt beferdet led ved å rett og slett vurdere om trafikken er tett, eller om man ferdes der nærmest alene (men ikke helt :)?

 

Og så er det vel ganske store deler av norsk farvann som hverken er led, trangt farvann eller havn? ... «... når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde» - står ingenting om havområder her, sterkt beferdet eller ikke.

Redigert 6.Januar.2013 av quantumduck (see edit history)

[knbo]

Sammenlikningen er helt relevant for meg. Jeg vil hevde at mange av ulykkene på sjøen skyldes uforstand og total mangel på forståelse eller kunnskap om de regler og samforståelse vi tross har for ferdsel på vannet. Jeg har faktisk tro på at litt påtvungen opplæring vil kunne hjelpe.

 

Du kan ikke sammenligne bil med båt-/skipstrafikk. det er helt absurd. Like lite som du kan sammenligne bil med tåg. Men det du kan sammenligne er bil mot tåg, med lystfartøy mot nyttetrafikk.

 

For å se på forskjellene innen bil er vektforskjellen maks 55t mens i båt/skip er den på hele 300.000 t. lenger forskjellen blant biler ca 20 m mens på båt/skip er den nesten 300m En bil kjører på veier og må følge dem. På sjøen kan du i praksis nesten kjøre over alt. biler kjører på fast dekke som ligger stabilt, mens på sjøen kjører du på et underlag som er i bevegelse hele tiden. En bil svinger du med å svine forhjulene og tvinge bilen i en annen fartsretning, men på båt/skip skyver du bakende ut til siden for på den måten å endre fartsretning. Der er ubetydelig forskjell på svingradiusen på bilene, mens båter/skip har enorme forskjeller. Vi snakker her om en forskjell på flere km. Det samme gjelder også for stopplengden. Når en er på sjøen må en ta disse forskjellene med i beregningen. Dermed må vi oppføre oss der etter. Du kan ikke regne med at et ferige eller en annet skip klare å stoppe eller svinge så fort som deg. For den som kan manurere rasket må vike for den som trenge større plass. Glemmer du det så har du ikke noe på sjøen å gjøre, for da setter du ditt og andres liv i fare.

[knbo]

Knbo's innelgg viser utfordringen med regel 44. Jeg deler ikke hans tolkning av sterk trafikert led er hele norskekysten

 

Knbo skriver at vikeplikten gjelder. Regel 44 er ikke en vikepliktsregel. Den sier at lystbåter skal holde mest mulig av veiev, dvs ikke engang kommei en vikepliktssituasjon

 

Du glemmer en ting myndigheten bruker flere ord for SKAL De bruker ord som bør osv. mest mulig osv. som også skal tolkes som skal.

[Mulligan]

Mulig det. Men hadde lovmakerne ment skal, så hadde det stått skal. Det kan ikke misforståes.

Det det står i 44 er at du skal så langt du er i stand til holde av veien. Altså mest mulig.

Uttrykket brukes i mange sammenheng.

Dessuten er 44 fullstendig unødvendig. 9 dekker godt opp.

[knbo]

Vil ikke dette være situasjonsbestemt, dvs. man vil være istand til å avgjøre om man ferdes i en sterkt beferdet led ved å rett og slett vurdere om trafikken er tett, eller om man ferdes der nærmest alene (men ikke helt :)?

 

Og så er det vel ganske store deler av norsk farvann som hverken er led, trangt farvann eller havn? ... «... når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde» - står ingenting om havområder her, sterkt beferdet eller ikke.

 

Jeg vet ikke hva du anser som stert beferdet. Det kan godt være at du kan krysse en stert beferdet lei ute at du akkurat da ser noen andre fartøy. En må også huske at der ikke står stert beferdet av nyttetrafikker. DVS at en her også må ta med lystfartøy. Jeg kan si deg at jeg har krysset ytre del Bokanfjorden mange ganger uten å se en eneste båt i nyttetrafikk uten ferga. Men allikevel et dette et område som er trafikkregulert på grunn av sin soter trafikk den store faren for kollisjoner.

 

Dermed så kan du ikke bruke dine subjektive vurderinger til grunn for om det er stert trafikkert eller ikke.

[Johannes]

Hva som er hva og vilke regler som egentlig vektlegges er det vel rettspraksis som til syvende og sist som gir svar på.

 

I så måte opplever jeg et avvik mellom hva som predikes i forbindelse med nautisk opplæring og rettspraksis.

 

Sånn sett kunne det vert spennende å sett en oppsummering av ulike rettsaker som tar for seg sjøveisreglene.

Mye tyder på at sjøfatsdirektoratet i så måte er en upålitelig kilde.

[knbo]

Er ikke enig med deg Mulligan, Regel 9 sier at båter under 20 m skal vike for større båter i trange farvann. Mens regel 44 sier at lystfartøy uansett størrelse skal vike for nyttefartøy uansett størelse, så sant som det er mulig. Og dette ikke bare i trenge farvann, men alle plasser hvor myndighetene mener det er sterk beferdet. For det kan være at et sort lystfartøy ikke her mulighet til å vike. Husk at "skal" brukes bare når det er det strengeste form for skal. Helt uomtvistelig.

[Ida Marie III]

Er ikke enig med deg Mulligan, Regel 9 sier at båter under 20 m skal vike for større båter i trange farvann. Mens regel 44 sier at lystfartøy uansett størrelse skal vike for nyttefartøy uansett størelse, så sant som det er mulig. Og dette ikke bare i trenge farvann, men alle plasser hvor myndighetene mener det er sterk beferdet. For det kan være at et sort lystfartøy ikke her mulighet til å vike. Husk at "skal" brukes bare når det er det strengeste form for skal. Helt uomtvistelig.

 

Hvordan skal en da forholde seg eks.vis, fiskebåt på 40 fot, og en lystbåt på 100 fot, trangt farvann osv ?? I mørke ?? Eller 60 fots Prinsess som går charter fart kontra en make som går privat ???? Telepati ????

[knbo]

Helt enkelt, fører du et lystfartøy så må du handle deretter. Enkelt og greit. Være føre var. Har du VHS så kall opp. og sjekk.

[quantumduck]

Dermed så kan du ikke bruke dine subjektive vurderinger til grunn for om det er stert trafikkert eller ikke.

 

Og hvordan avgjøres da dette?

Redigert 6.Januar.2013 av quantumduck (see edit history)

[Mulligan]

Hva med den 13' jolla som kjører rundt og selger VG?

Nyttetrafikk?

Eller partybåtene?

Redigert 6.Januar.2013 av Mulligan (see edit history)

[quantumduck]

Vil tippe det kommer an på om fartøyet eies av en virksomhet og brukes til denne. Det vil sikkert noen ganger være vanskelig å se hva som er hva. Vg-jolla som føres av en skoleungdom på sommerjobb havner muligens i en gråsone...

 

Er farvannet trangt og trafikkert viker jeg for nyttetrafikk og også andre som åpenbart pga. størrelsen ikke kan drive å kjøre slalom mellom alle andre, er det lite trafikk og god plass koster det meg heller ingenting å vike. Men dette er altså basert på min sparsommelig tildelte dose med sunt bondevett og dermed antagelig langtfra godt sjømannskap :)

Redigert 6.Januar.2013 av quantumduck (see edit history)

[Mulligan]

Så la meg spørre oraklene.

Jeg er på vei opp et trangt sund for motor. Det er langgrundt på babordsida og endel stein på styrbordsida. Jeg holder så mye til styrbord jeg finner forsvarlig. Så får jeg se partybåten komme aktenfra. Han fløyter for at jeg skal flytte meg.

Hva gjør jeg nå?

[knbo]

Hva med den 13' jolla som kjører rundt og selger VG?

Nyttetrafikk?

Eller partybåtene?

Slutt å still dumme spørsmål les heller regel 44, og se hva den sier. For svart står der.

[Johannes]

Da snur du deg og roper: Party, party party!!!!

 

Hvordan vet du at det er en partybåt forresten? Og hva er fløytesignalet for: "Flytt deg"?

[sap_2000]

Om du kjører sakte, gi på litt til 5 kn ca, slik at partybåten har styrefart. Han vil da antagelig ikke ha behov for og komme forbi deg før dere er i romsligere farvann.

 

Største plagen for større motorbåter i trange sund om det blåser litt er seilbåter som går i 2 knop. Sotenkanalen f.eks.

[Mulligan]

Hvordan vet du at det er en partybåt forresten?

Kjenner til den. Ligger vanligvis ved Kanalkaia i Tønsberg.

 

Om du kjører sakte, gi på litt til 5 kn ca,

Holdt i det aktuelle tilfellet 5 knop.

[knbo]

Så la meg spørre oraklene.

Jeg er på vei opp et trangt sund for motor. Det er langgrundt på babordsida og endel stein på styrbordsida. Jeg holder så mye til styrbord jeg finner forsvarlig. Så får jeg se partybåten komme aktenfra. Han fløyter for at jeg skal flytte meg.

Hva gjør jeg nå?

Hva sier regel 44 der får du svaret. Den sier, skal mest mulig holde av veien. Har du mullighet? Det kan du svare på slev. Dessuten vet jeg ikke om et signal som sier. Kom deg av vegen. 5 korte stør, er et oppreksomsignal som ber deg være oppmerskom på den som kommer.

[sap_2000]

Da skjønner jeg ikke at han gadd og tute. Sundet var vel ikke sååå langt, så det var vel ikke snakk om så lang tid før han kunne passere deg på en ryddig måte?