Barbaria på tur i Europa

[TideRace]

Dere startet seilturen fra Strømstad 18. april 2020 og reisen nærmer seg to år.

Er det tiden, målet med turen (planlagt rute) eller budsjettet som bestemmer når dere setter kursen hjemover igjen?

 

 

 

Redigert 13.Januar.2022 av TideRace (see edit history)

[Barbaria]

Jernbåten skrev for 13 timer siden:

Dette var da ikke så ille, med tanke på havneavgifter. Billigere enn vinterhavn i Son, Norge. Billigere, mye billigere,  enn Tanums kommun Sverige :-) Synes dere greier økonomien svært bra! 

Hei @Jernbåten og takk for tilbakemeldingen .
Vinterhavn prisen her er slett ikke ille, de to havnene Licata og Marina di Ragusa på Sicilia går for å være noen av de billigste vinterhavnene her nede. Vi betalte faktisk mer i Horten når vi lå der på vinteren.
 

At Bästkusten nesten har Italienske priser skyldes nok invasjonen av nordmenn, vi så ikke slike priser lengre sør og øst i Sverige. Den høyeste havneprisen vi har sett på vår reise er €200 pr.natt. La oss håpe det tar et par år til prisene blir på det nivå hjemme. 

[Barbaria]

TideRace skrev for 15 timer siden:

Dere startet seilturen fra Strømstad 18. april 2020 og reisen nærmer seg to år.

Er det tiden, målet med turen (planlagt rute) eller budsjettet som bestemmer når dere setter kursen hjemover igjen?

 

 

 

Takk for kommentar @TideRace

Tiden går så vanvittig fort og lykkeligvis så er svaret ingen av de overstående alternativer.
Vi har ikke satt av en spesifikk tid eller rute, men det er klart at når pengene tar slutt må jo reisen også ta slutt. Vi tenkte i utgangspunktet at det skulle holde med en 5 års reise, eller til vi ble lei, hva som eventuelt kom først.
 

Vårt budsjett viser bare utgifter og ikke inntekter, og slik det ser ut i dag så klarer vi mest sannsynlig å holde oss flytende en god stund fremover.

 

 

 

[TideRace]

Barbaria skrev 24 minutter siden:

... Vi tenkte i utgangspunktet at det skulle holde med en 5 års reise, eller til vi ble lei, hva som eventuelt kom først.

 

 

Jeg har siden den første posten i tråden i april 2020 hatt et mildere snev av misunnelsesvirus, men med dette svaret blir diagnosen antagelig forverret.   På den andre siden kan vi jo nå glede oss over de utrolig fine turskildringene i tekst og bilder i opptil tre år til. Det får oppveie for oss som foreløpig må ta til takke med drømmene. 

 

Ønsker dere en fantastisk tur videre, hyggelig at det fremdeles er lang vei hjem   !

[Jernbåten]

Barbaria skrev On 14.1.2022 at 11.45:

At Bästkusten nesten har Italienske priser skyldes nok invasjonen av nordmenn, vi så ikke slike priser lengre sør og øst i Sverige. Den høyeste havneprisen vi har sett på vår reise er €200 pr.natt. La oss håpe det tar et par år til prisene blir på det nivå hjemme. 

 

Sikkert på grunn av nordmenn. Sjekket prisene i dag for 13 meter båt pr døgn inkludert strøm:

Strömstads kommun: SEK 250 (Strömstad)

Tanums kommun: SEK 380 (Gribbestad)

Sote kommun: SEK 150 (Kungshamn)

 

Skal ikke kuppe tråden, men det virker som om prisnivået gjenspeiler kommunal grådighet. Slik er det sikkert også i Italia, der det ikke er private marinaer.

[Bonus]

TideRace skrev On 14.1.2022 at 14.18:

... siden den første posten i tråden i april 2020 hatt et mildere snev av misunnelsesvirus ...

 

Tror du må være en av de få som har et mildere snev av misunnelsesvirus. Hos meg har det slått ut i full blomst 

Utrolig tur og fantastiske reisebrev! Bare fortsett 

[Barbaria]

TideRace skrev On 14.1.2022 at 14.18:

Jeg har siden den første posten i tråden i april 2020 hatt et mildere snev av misunnelsesvirus

Hehehe, får håpe at du er dobbeltvaksinert, ellers er den aller beste løsningen å løsne fortøyningene å dra i vei og pådra seg en naturlig immunitet 

 

TideRace skrev On 14.1.2022 at 14.18:

Ønsker dere en fantastisk tur videre, hyggelig at det fremdeles er lang vei hjem   !

Takk for det 

 

Jernbåten skrev 1 time siden:

Skal ikke kuppe tråden, men det virker som om prisnivået gjenspeiler kommunal grådighet. Slik er det sikkert også i Italia, der det ikke er private marinaer.

De fleste havnene vi har vært i er private, eller privat drevet utleie av det offentlige selvsagt. Vi føler nok at havnene er ganske billig hjemme, selv på Gribbestad dessverre. 
 

Bonus skrev 30 minutter siden:

Utrolig tur og fantastiske reisebrev! Bare fortsett 

Tusen takk for det @Bonus, vi gjør det vi kan for at dette skal fortsette en god stund til. Som nevnt over så finnes det kur 
 

[Ask]

Hei.

 

Fin tråd!

 

Er turen begrensa til Europa, ref. tittelen på tråden?

 

Ask

[Barbaria]

Ask skrev for 14 timer siden:

Hei.

 

Fin tråd!

 

Er turen begrensa til Europa, ref. tittelen på tråden?

 

Ask

Takk for det @Ask.

Foreløpig er turen begrenset til Europa, men om vi skulle utvide horisonten så får vi starte en ny tråd. Hvem vet kanskje det blir en “Sothis over Atlanteren”  

Redigert 16.Januar.2022 av Barbaria (see edit history)

[pacuare]

Med ett perspektiv på 5 år hadde jeg definitivt dratt over Atlanteren. På ett år er jeg faktisk usikker. Liker det dere har gjort med kanalene og middelhavet. Veldig glad for at dere beskriver turen deres.

 

Drømmer om tur selv, tror faktisk ikke jeg kommer til å starte i Europa. På ett 5 års perspektiv er Norge Australia fantastisk. Men ett år, litt mye seiling hvis en skal over Atlanteren. Det viktigste er uansett å være på tur. Elsker langturlivet (også omtalt som mekke båt på eksotiske plasser). 

[Barbaria]

pacuare skrev for 5 timer siden:

Med ett perspektiv på 5 år hadde jeg definitivt dratt over Atlanteren. På ett år er jeg faktisk usikker. Liker det dere har gjort med kanalene og middelhavet. Veldig glad for at dere beskriver turen deres.

 

Drømmer om tur selv, tror faktisk ikke jeg kommer til å starte i Europa. På ett 5 års perspektiv er Norge Australia fantastisk. Men ett år, litt mye seiling hvis en skal over Atlanteren. Det viktigste er uansett å være på tur. Elsker langturlivet (også omtalt som mekke båt på eksotiske plasser). 

Vi er helt enige om at 1 år er veldig kort tid, og det hadde aldri blitt aktuelt å seile over Atlanteren med så kort horisont. Det er visstnok mye billig båt tilslags i Karibia, så å starte der gir mening om man ønsker seg videre over Stillehavet. Vi kjenner at det kribler litt med tanke på seile i Stillehavet, det skal vi ikke nekte for.
 

Valget om Europa var todelt, vi liker oss veldig godt i Europa. Det er utrolig flotte områder å seile i og det er nære til hjem siden vi har familie og en eldre garde som kan trenge oss plutselig. 

 

Hvor vi er om 5 år vet vi ikke, men det blir spennende å se. Om vi finner den perfekte plassen så kanskje vi slår oss ned der permanent. Eller kanskje vi bytter seilbåten i en kanalbåt og bor i den, hvem vet?

 

Det er utvilsom godt å være på tur det er det ingen tvil om.

 

[Barbaria]

Minneskavalkad i Sothis kölvatten – 2021.

14- 20 januari 2022 Marina di Ragusa Sicilien Italien.

Efter nästan två månader i Svedala och tillfällig mambo med Mora och storpudeln Tora är jag tillbaka hos El Capitan och Sicilien igen. Som grädde på moset var också minste matros på plats och båten är således i full balans. Det kändes så bra att komma ”hem” igen.

 

Mora och Tora vid Sotenkanalen.

 

Hemma i Svedala fick jag möjlighet att träffa mina nära och kära som jag saknat och längtat efter. Jag fick tillfälle att gästspela på min gamla arbetsplats och träffa alla mina tidigare härliga arbetskollegor och många nya trevliga bekantskaper. 
 

Jag har återerövrat min hörsel och halkat på en isfläck! Jag har dessutom bjudit in mig själv till både kaffetårar, luncher och bubbel med babbel med personer som betyder mycket. Tack till er alla!

 

Året har åter blivit nytt och ett oskrivet och spännande blad ligger framför oss. 2021 var verkligen ett år i resandes tecken och det här inlägget på bloggen är en minneskavalkad av särskilt minnesvärda upplevelser, situationer och platser.

 

Årets seglats.

 

Man kan egentligen inte beskriva vårt resande år 2021 utan att på något sätt skriva om den världsomspännande pandemin. Det är klart att pandemin har påverkat oss, liksom miljontals andra människor runt om i världen.

 

Vi har fått ägna mycket tid åt att undersöka restriktioner och regler i olika länder och anpassat både kurs och distans. Reglerna har snabbt ändrats utifrån stigande smitta men också utifrån politiska strömmar. Den mediala bevakningen och dess svarta rubriker har bidragit till både rädsla och fruktan hos många och oväntade sprickor mellan länder har tydliggjort på ett obehagligt sätt. 
 

Det har inte alltid varit enkel att förstå olika länders agerande. Vår utgångspunkt har varit att anpassa oss efter rådande omständigheter och minnas att vi är gäster i främmande land men vi har fortsatt inte förstått hur ankring i vikar och bukter kan strida mot smittskydd och vi lär förmodligen aldrig förstå det.

 

Vi har levt i varandras närhet på en yta på 12 x 4 meter och haft ytterst få andra sociala kontakter under året och vi tycker fortsatt att varandras sällskap är det bästa.

 

Så, vilka var våra guldkorn under de 1456 nautiska sjömil 2021? Nedan kommer en uppräkning av minnen utan inbördes rangordning och alla har sin speciella plats i minnesbanken.

 

Efter månader av stränga restriktioner som utegångsförbud med lockdown i Frankrike öppnades gränsen till Italien för fortsatt resande om vi kunde visa upp ett negativt antigentest.

 

Att segla på ensamt hav från vackra Nice och passera gränsen till Italien och dess nordkust kändes hoppfullt. Utanför Monaco fick vi se resans första delfin hoppande runt båten. Vilket glädje!

 

Vackra Nice.

 

Delfiner = lyckokänsla.

 

Lite för spännande blev överfarten från Genuabukten till Cinque Terre när vi överraskades av stormen som kom rasande över oss utan någon förvarning. Att bli varse hur ogästvänligt havet kan bli när vinden ökar blev en nyttig erfarenhet och ökade vår ödmjukhet inför vädrets makter och utspel.

 

Men stormen bedarrade och vilka fantastiska vyer vi fick ta del av längs kusten Cinque Terre.

 

Portofino.

 

 

I poeternas bukt blev vi på riktigt förälskade i Italien och vi lyckades till och med ett aprilskämt som lurade skjortan av många.

 

Porto Venere vid poeternas bukt.

 

Lerici.

 

Utsikt från mitt köksfönster i Le Grazie.

 

April april din dumma sill, jag kan lura dig vart jag vill.

 

När vårt tålamod hade prövats av alla restriktioner och förbud att segla mellan provinserna tog vårt mod överhanden. Efter en nattsegling hamnade vi på Elba och stiftar bekantskap med den italienska finanspolisen för första gången.

 

Den skräpiga hamnen men med den jovialiska och gästvänliga hamnkaptenen utanför Rom är också ett fint minne.

 

Promenad längs floden Tiber utanför Rom.

 

Öarna Ponza och Venotene och de spektakulärt vilda Lipariska ögruppen med Stromboli och Vulcano. Dessa öar ligger mitt uti havet utanför den Italienska västkusten och måste upplevas för att förstå dess skönhet och historia.

 

Ponza.

 

Mitt i havet….mellan Ponza och Venotene.

 

Strandpromenad i Venotene.

 

Spektakulära och grönskade Stromboli.

 

Stromboli vaknar i gryningen.

 

Dagens fisk i Vulcano.

 

Siciliens huvudstad Palermo sjuder av liv och rörelse. Här blandas kultur och en spännande mix av anrik arkitektur och skamlös ful byggnadskonst från åttiotalet. Här samsas imponerade sakrala katedraler och pittoreska loppmarknader i trånga gränderna. Palermo är en stad vi gärna besöker igen.

 

Quattro Canti i Palermo.

 

Från Palermo seglar vi vidare längs Siciliens nordliga kust och ankrar upp som ensam båt i en sagolik bukt med kristallklart vatten och grönskimrande sandbotten utanför Macari, på toppen av västra Siciliens. Närmare paradiset kommer man nog inte!
 

 

Bad i Macari.

 

Ett av mina personliga mål var, att på egen köl segla till bukten där min son bor sedan 3 år tillbaka. Mitt modershjärta nästan sprack av glädje när jag såg sonen vinka från land utanför sin lägenhet i Gozo. Maltas lillasyster. I öriket Malta tillbringar vi fjorton dagar i fantastiska segelvatten och ankringsplatser tillsammans.
 

Gozo’s vita kalkstensklippor.

 

Vid Dwejra bay.

 

I bukten utanför Siracusa får vi uppleva det västa skyfallet vi någonsin varit med om. Uppankrade båtar tappade sitt ankarfäste och drev omkring i stormbyarna utan sikt och styrning. 
 

Vi fick också uppleva den värsta värmeböljan i mannaminne. I Siracusa uppmättes 48,8 grader och våra fläktar ombord surrade dygnet runt. Besättningen låg flämtade och heta, endast iklädda i Adam och Evas dräkter men vi överlevde!

 

Besök av heta herr Lucifer.

 

Jesus vad hett det blev!

 

I Siracusa bjuder också Italien på vaccin till alla befinner sig i landet och det tackar vi särskilt för.

 

 

Sothis vid Grand Habour.

 

Utanför Naxos och romantiska Taormina ligger vi uppankrade, granne med den aktiva och mäktiga vulkanen Etna. Här bjuder väderguden Tor på imponerade blixtrar och dunder.
 

Taormina.

 

Uppankrade utanför mäktiga Etna.

 

Tors hammare.

 

Efter dygn av ständigt rullande av dyning från havet utanför Porto Palo hamnade vi i den lilla mysiga byn Marzamemi där hamnkaptenen och hans fru bjöd in oss på siciliansk barbecue och rödvin. Vilken gästfrihet och vilket fest det blev på marinan!

 

Marzamemi.

 

Vi upptäcker Italienska Arancini för första gången.

 

Efter 18 månader månader av ständigt resande tog vi beslutet att smälta alla intryck och vänta in själen. Istället för att segla vidare till Grekland bestämde vi oss för att stanna kvar i Italien över vintern och valet för oss blev vinterhamnen i Marina di Ragusa. En välskött och trygg hamn vid en mysig liten by och närhet till Ragusa.

 

The old town in Ragusa.

 

Fikapaus i Ragusa.

 

Ju mer man tittar tillbaka ju mer minnen dyker upp men vid någon punkt måste jag ju ändå sätta punkt. Frågan som står på agendan nu är:

Vart vill vi segla till våren och under 2022 och varför?

 

Österut mot Grekland, västerut mot Spanien och Portugal eller sätter vi kursen söderut mot Tunisien och Afrika? Sanningen är att vi inte är klara med våra tankar i skrivandet stund och det är också en härlig känsla.

 

Slutligen, en favorit i repris. Här borde många kaptener känna igen sig!

 

 

[Barbaria]

Dragen, Geiten og Grisen.

20 Januar – 5 Februar 2022 Marina di Ragusa, Sicilia Italia.

 

Dragen har lest lest seg opp på den Kinesiske kalenderen og syntes at vi skal vurdere vi å bytte navn på hele mannskapet til overskriften. Kanskje ikke så rart ettersom Skarpøye ble en drage mens minstematrosen og El Capitan ble henholdsvis Grisen og Geita. Dragen mener også at et navneskifte bør må bidra til at kommandostrukturen endres ettersom Dragen har en viss pondus i forhold til Geiten og Grisen. Bææ og nøff er liksom ikke helt det samme som en ildsprutende drage.

 

 

Som en slags underbevisst straff for mytteriet er det verd å nevne at Dragen hadde et mareritt hvor hun drømte at hun var 58 år! Når omsider våknet fra den vonde drømmen innså hun at hun fremdeles var 58 

Mytteriet skjedde mens den intetanende Geiten var hjemme i gamlelandet for å ordne med noen praktiske gjøremål. Mor i høyhuset ble fornøyd når den fortapte sønn kom på besøk for første gang på et par år etter å ha passert nåløyet for innreise.

 

Nåløyet på Gardermoen. 
Her kan du sitte å tenke over om det var så lurt å dra utenlands 

 

En Vy fra NSB på vei hjem.

 

Jeg var heldig med det gode været påstod familien, men jeg har ikke fryst så mye på lenge. Uansett koselig å besøke familie som jeg ikke har sett på lenge.

 

Det gode været!

 

Man kan tillate seg å må le litt av gamlelandet når man først er her. Prisen for en hurtigtest med reisebevis (et kopiert papir) koster den nette sum av kr. 1195,-. Og betaler man kontant runder de opp til kr. 1200 siden de bare tar i papirpenger, som damen sa. Det er liten tvil om at noen få privilegerte blir rike i denne pandemien. Samme testen, med papir, kostet oss kr. 150 på Sicilia, og da er det inkludert sol og varme.
 

Her er det på sin plass med et Svenskt ordtak;

Livet handler ikke bare om å jobbe og betale regninger, man skal lide innimellom også.

 

Et velkledd Italiensk par på søndagstur.

 

Så snart kapteinen hadde forlatt båten kom det beskjed fra havna at drikkevannet hadde blitt forurenset av nitrater, og at selv dusjing kunne påvirke helsen. Etter at vi installerte vannfiltrering i båten så har vi drukket vannet fra havnen, men nå som vannet tydeligvis inneholder et høyt innhold av nitrater som ikke lar seg filtrere så må Dragen og Grisen hente alt vann i butikken med mye slit og slep. God at de har å gjøre mens jeg er borte tenker jeg.

 

Når jeg er tilbake i båten så etterlyser jeg målingene for nivåene av nitrater, men disse gis tydeligvis ikke ut til hvem som helst selv om EU pålegger medlemmene opplysningsplikt. Etter litt googling finner jeg ut at vannproblemet er en politisk het potet og en gjenganger over flere år. Når målingene i tillegg ikke offentliggjøres så begynner man straks å lure på om dette er et politisk overdrivelse. Mistanken blir forøvrig bekreftet av ulike medier på øya, så vi senker skuldrene noe.

 

Målingene vi har gjort viser at det er Nitrater i drikkevannet, men ikke i farlige nivåer.

 

Grisen har så langt ikke blitt vaksinert, og det er på tide at Dragen og Geiten får en booster vaksine. Med litt googling lokaliserer vi en vaksinehub i Ragusa og satser på at bussen ikke spør om vaksinepass. Man må ha et slik pass for å ta offentlig transport her nede, men heldigvis er vi i Italia og alt er ikke like nøye.

 

Det er jo litt artig at vi ikke kan ta bussen til vaksinesenteret siden en av oss ikke er vaksinert, men nå kom heldigvis høna og egget samtidig og vi fikk sitte på allikevel. Det er godt når alt ikke er helt firkantet. Siden vi er turister i landet så forventer vi oss ikke noe ekstra service. Men vi blir godt mottatt, og selv om Engelsk kunnskapen deres er minimal og forespørselen vår er utenom det vanlige så ordner de opp slik at vi får våre sprøyter. All kudos til Italiensk helsevesen igjen!

 

Geiten har fått Moderna booster og Grisen er ny- vaksinert.

 

Så nå sitter vi her i båten Dragen, Grisen og Geita med litt verkende armer, men allikevel godt fornøyde.

 

[Barbaria]

En båteiers betraktelser del 1.

6 – 20 Februar 2022 Marina di Ragusa, Sicilia Italia.

 

 

Det har blitt en del betraktelser som båteier opp gjennom årene. Og ettersom tiden har gått og erfaringer kommet så har det blitt ganske enkelt og morsomt å dele opp de ulike båteiere vi har møtt i kategorier. Ulempen ved å sette slike betraktelser ned på papir er å ta stilling til hvilken av disse kategoriene vi tilhører, og det kan fort bli ubehagelig. Kanskje vi ikke er den båteieren vi trodde, eller i verste fall, en ubehagelig faen.

 

En båteier kan selvsagt tilhøre flere grupper samtidig men også bytte mellom noen grupper, det er mulig å gå fra oppusser til båtbygger kategorien rett og slett for at man blir drittlei av og pusse opp. Derimot sier den uoffisielle båteierloven at du ikke kan bytte mellom visse grupper. F.eks. kan man ikke gå fra en oppusser til glansbildet da dette er fysisk umulig. Siden det finnes et ekspanderende antall kategorier ser vi oss nødt til å dele innlegget i flere innlegg.

 

Vi var allerede godt i gang med kartleggingen av disse snodige kategoriene båtfolk i 2016, og tenker derfor at det er naturlig at vi i denne serien starter med betraktningene vi hadde den gang. Dette kan kanskje bli litt for mye vår internhumor for noen, meningen er selvsagt ikke å fornærme noen, spesielt ikke de med gamle treskøyter!

Tema for dette innlegget fra 2016 var: 

«Hvordan vurdere hvor man skal fortøye i gjestehavn»

 

5 Mai 2016

Apropos bonusrunder i gjestehavnen så brukes det for vår del til å vurdere potensielle båtnaboer. Når man en sjelden gang er i en gjestehavn så vil man jo tilbringe kvelden med noen som er på samme fot med så og si. Å sosialisere seg fem fot over eller under egen størrelse er ikke spesielt koselig eller inspirerende. Derfor finnes det en del regler som man må ta hensyn til ved en bonusrunde.

 

Karl-Bertil seiler utelukkende Svenskproduserte seilbåter. Han smiler sjelden og aldri med hele ansiktet, til det er båtlivet altfor alvorlig. Det finnes bare en type båt som er solid nok til seiling på havet, og den er Svensk. De beundrer nitidig sitt nyinnkjøpte solide håndverk og demonstrerer ivrig med sin spinkle veganer kropp at hopping på lukene på dekk er helt ok. Man får selvsagt lyst til til å be den lettere overvektige familien i Marexen å forsøke det samme, men de selvsagt opptatt med å grille. Han påstår at han elsker treseileren og det ekte med båtlivet, men faktum er at han elsker kun seg selv og sin båt.

 

Treseilerern skuler bare i din retning med forakt i blikket der han tripper rundt med sine ripefrie tøfler og mumler noe om miljø og benarlakk på Dansk. De elsket alt som er hjemmelaget og spesielt hjemmelaget alkohol. De drikker mye, men kun alene.

 

Hansefolket er seil folkets wannabeas. De kjøpte Hanse kun for den dype kjølen og seilegenskapene og bla bla bla… hele kvelden. De ville egentlig ha en Svensk seilbåt bla bla bla, men de manglet et eller annet, mest sannsynlig den store lommeboken. De er båtfolkets VW Passat eiere og føler seg like lurt.

 

Seilbåtfolket er det relativt trygt å legge seg sammen med. Dette er arbeiderklassen med kaptein caps som har jobbet overtid lenge for å spare opp til egenandelen på båt lånet. I mellomtiden har de pugget alt som er av litteratur om seiling og regler noe som har ført til frustrasjon hos ektefellen, hun føler seg oversett og ønsker seg egentlig en hytte på fjellet. Kapteinen har derfor kjøpt en ekstra fin rib jolle til ungene for å skaffe seg allierte i båtlivet. Jolla summer rundt fra 0600 om morgenen til 2300 om kvelden. Orker du den konstante lyden av jolla så er dette hyggelige folk.

Hvem har ikke gjort dette?

 

Plastsnekkefolket er konverterte tresnekke folk som har gått lei av sandpapir og puss. De forsøker å overtale seg selv, og alle andre, om plastens overlegenhet, men vet innerst inne at de har feil og etter en dram for mye på kvelden blir det krangel med tresnekkefolket og treseileren som er ute å pisser i en bøtte av tre.

 

Tresnekkefolket er ferdig snakka og det skal gjøre litt vondt å ha det godt. De starter alltid motoren og lenser båten i god tid før fruen kommer for å være sikre på at alt funker til turen. De ligger gjerne på steder det er litt for grunt bare for å overbevise om at de kjenner fjorden fra bunn og opp. De mener at lover og regler på sjøen er kun til veiledning for plastbåter og andre pappagutter. De er nitidig motstandere av regler og alt som er nytt. Motto er «hvis det ikke lekker så er det ikke båt».

 

 

Stålbåtfolket har de minste fendere man kan kjøpe for penger siden de mener at de ikke trenger det. Fendere er innkjøp for ikke å skade andre. De ler godt av alle andre med underlegne materialer og dårlig kunnskap om stål og korrosjon. De har klokketro på sine kunnskaper om sjøen og dekker eventuelle huller i kunnskapen med solid stål. De spiser spagetti ala capri på boks og har noen hundre bokser stående i tilfelle krig. Stor båt, stor familie og en SUV på brygga. Stålfolket er skeptiske til fremmede og har alltid en signalpistol ladet og lett tilgjengelig for å sette fyr på eventuelle brennbare materialer hos inntrengere.

 

Daycruiserfolket, hele familien på tur med grill og campingstol på brygga. Tar gjerne på seg jobben som sjef på brygga og tar i mot tampen for «de med for store båter». Flagget skal ned nøyaktig på tiden og det blåses gjerne i fløyta for å minne andre på denne uskikken. Kvelden snakkis er den som ikke firer flagget til tiden. Han snakker varmt om Norge og Kongen og er nasjonal så det holder, men kom selv dessverre aldri inn til førstegangstjeneste. Vi bakker alltid hurtig ut igjen dersom denne personen kommer løpende å skal «ta i mot».

 

Flybridgefolket, Preben har femti pluss fot og skal alltid inn der det er minst plass. Han har peil på båtkjøring men null sosial intelligens siden han alltid har vært sjef og derfor ikke hører på andre. Preben har mye vinduer som hele tiden må dekkes til med hvit presenning for ikke å bli kokt på solfylte dager. Fruen har blomster i høye vaser og later som hun er på hytten. De lager sjelden mat ombord og sitter på fly å drikker Chablis å liker å se nedover. Som regel ganske hyggelige folk, men bør unngås siden de skygger for sola.

 

Campingcruiserfolket er motorbåt utgaven av Karl-Bertil, masten mangler både fysisk og metaforisk. De har veldig dårlig tid og ønsker fart og kvalitet. De er syklig opptatt av den lille teaken de har og vedlikeholder den med pengebeløp som kunne få tresnekkefolket til å sikle av misunnelse. De kjenner alle og særlig folk i oppsatte posisjoner. De har ofte et nært og nesten kjærlig forhold til produsenten av båten, og deres familie omtales nesten som venner. De har egne klubber og foreninger hvor bare de som har kjøpt ny Windy etc. får være med. Elektronikk på toppnivå i hele båten inkludert en lyskaster og blått lys under vann, splittflagg og fendere med trekk er et must. De elsker kalesje eller hardtop diskusjoner og kan holde på til sola står opp. Det fine er at båten ikke er alt for høy og du kan nyte sola og sove uten fendergnikk.

 

Treskøytefolket skal jeg ikke si noe om siden jeg har lyst til å leve til alderdommen.

 

RIBfolket er en bestefar med panikk, eller nylig skilt femtiåring som plutselig oppdaget at livet er kort og må komme raskt seg ut på vannet før det er for sent. Hestekreftene er ikke i nærheten av kunnskapsnivå eller selvinnsikten og han kjører ofte båt ikledd slips og Gant genser.. Det er RIBfolket som gjør at alle andre båteiere stadig får påtrykket nye regler fra samfunnet. De klarer rett og slett ikke å holde seg i levende lenge nok til å forstå at de er utmanøvrert av sin egen lommebok. Du kan være helt sikker på at om du legger deg ved siden av en RIB så tar det ikke lange tiden før han kjører til land for å spise lunch, og så kommer Preben og presser seg inn og der var den sola borte. Her gjelder det å tenke langsiktig.

 

Flokken er alltid på sjøen og med minst fem andre kjente som har samme båt, samme kjerring og lik gjeld. De mistrives sterkt når kompisene kommer en kabellengde unna for da kalles det til opprop på VHF. Du kan høre de på kanal 16 hele sommeren med desperate opprop «hvor er dere?» Kaya kaller Polly, Kaya kaller Polly kan du høre meg, kan du høre meg. De bruker konstant kanal 16 til korte beskjeder som «tar du plassen der Kaya?» «jeg legger meg der Polly». De har sine faste plasser der de ligger hele sommeren, de later som det er deres private plass ved å strekke tau i alle retninger. Hvis de kommer til en gjestehavn må andre båter flytte på seg siden de skal ligge sammen.

Langturseileren har solgt alt og kjøpt dobbelt opp. Han har kjøpt solpaneler, watermaker, vindror, targabøyle og vindmølle. Men foreløpig seiler han bare i indre Oslofjord, og aldri lenger en Drøbak.

Planene er alltid vage, men han skal snart sørover og helst i mai. Han har en blogg på flere hundre sider og dronen er nyladet slik at han kan avbilde seg selv i solnedgangen. Men, det er alltid en mangel på mannskap og som regel ender turen, og bloggen på «de brustne drømmers kai» i Gøteborg. Han er positiv og full av energi, i hvert fall når han er på vei sørover. Orker du lyden av vindmølla kan det være ok å slå av en prat.

 

 

Så her er i all korthet en liten huskelapp når du tar bonusrunden i gjestehavnen:

Karl-Bertil – Nei

Treseilerern – Nei

Hansefolket – Nei

Seilbåtfolket – Ja

Plastsnekkefolket – Ja

Tresnekkefolket – Nei

Stålbåtfolket – Nei

Daycruiserfolket – Nei

Flybridgefolket – Nei

Campingcruiserfolket – Ja

Treskøytefolket – Nei og nei (med mindre du vil bli innblandet i noe)

RIBfolket – Nei

Flokken – Nei (du får uansett ikke plass)

Langturseileren – Ja

 

Tiden har gått videre og nye kategorier og betraktelser har tilkommet jo lengre vi har seilt. Mer om disse snodige menneskene som eier båt neste gang 

Redigert 21.Februar.2022 av Barbaria (see edit history)

[Kanalkapteinen]

😂😂👏👏

Nydelig! 
Hilsen en som tror han er fra campingcruiserfolket med medlemskap i Windyklubben og fendertrekk, men som alltid må pusse opp og samtidig såvidt holder seg flytende, både bokstavelig talt og økonomisk.

Redigert 21.Februar.2022 av Kanalkapteinen (see edit history)

[index]

Kanalkapteinen skrev 32 minutter siden:

men som alltid må pusse opp og samtidig såvidt holder seg flytende, både bokstavelig talt og økonomisk.

 

Ja, det er vel få som sliter like mye med å holde seg flytende som deg. Håper det verste er over nå.

 

Jeg tilhører gruppen Plastsnekkefolket, men uten å ha gått veien via trebåt. Jeg har så mye annet som råtner rundt meg at jeg har ikke kapasitet til å hindre at en trebåt blir til kompost mellom hendene mine. Da foretrekker jeg materialer som takler lite stell på en god måte. 

 

[Gullfisk]

Barbaria skrev On 21.2.2022 at 9.51:

En båteiers betraktelser del 1.

Så her er i all korthet en liten huskelapp når du tar bonusrunden i gjestehavnen:

Karl-Bertil – Nei

Treseilerern – Nei

Hansefolket – Nei

Seilbåtfolket – Ja

Plastsnekkefolket – Ja

Tresnekkefolket – Nei

Stålbåtfolket – Nei

Daycruiserfolket – Nei

Flybridgefolket – Nei

Campingcruiserfolket – Ja

Treskøytefolket – Nei og nei (med mindre du vil bli innblandet i noe)

RIBfolket – Nei

Flokken – Nei (du får uansett ikke plass)

Langturseileren – Ja

 

Tiden har gått videre og nye kategorier og betraktelser har tilkommet jo lengre vi har seilt. Mer om disse snodige menneskene som eier båt neste gang 

😂😂😂her var det mye fornøyelig lesing, og mange treffende beskrivelser. Er nok selv en krysning av plastsnekke og campingcruiser, men ikke fullblods, og ikke tresnekkefortid.

[Barbaria]

En båteiers betraktelser del 2,5.

20 Februar – 7 Mars, 2022 Marina di Ragusa, Sicilia Italia

Vinterværet her sør på Sicilia er preget av nordvestlige vinder. Vinden er kald men oftest bringer den med seg klarvær. Den normale dagstemperaturen ligger på rundt 15-17 grader, og dager med over 20 grader er ikke sjeldent. Noe frost har vi ikke sett, den laveste temperaturen har vært 3 grader natterstid, riktignok kun et par dager. Sol og blå himmel er dominerende hele vinteren noe som selvsagt lokker både briter og nordeuropeere.

For det meste fint vær.

 

Det er ekstremt billig å leie bil utenom turistsesongen og vi har hørt om priser ned i €18 pr uke for en liten bil. Veiene må sies å være ekstremt dårlig vedlikeholdt og kjørestilen er mer eller mindre fri så det gjelder å huske å se i speilene ofte når man er ute å kjører. Vi har besøkt de fleste stedene med båten så behovet for bil har ikke vært stort for vår del.

 

Vaksineringen går sin gang i Italia og vi har fått tredje dose og minstematrosen har fått sin andre. Nå er alle sertifikater grønne noe som gjør det enklere å komme inn på restauranter og f.eks. IKEA om kan skulle ønske det. Alle blir skannet i døren og har man ikke sertifikat kommer man ikke inn.

 

En noe mutt minstematros får siste vaksinedose. Lukten av legekontor er ikke en favoritt.

 

Å tilbringe så mange måneder på samme sted og ikke minst sammen med mange andre kan være en utfordring. Vi kjenne langt fra alle som ligger fortøyd her i Marina di Ragusa, men så er vi noe introverte ombord hos oss. Siden se fleste som ligger her er godt over 50 så er Facebook gruppen en populær digital mingleplass hvor man kan få informasjon og hjelp med alt fra å bestille legetimer til nating av teakdekk. Erfaringen og viljen til å hjelpe er stor uansett hva det skal være.

 

Minstematrosen får en overhaling.

 

Godt humør og ikke minst mye humor er en viktig del når man er på lang seiltur. Latter er livets smøring og en dag uten latter er som en dag uten sol. Av en eller annen grunn har El Capitan fått for seg at han kan kategorisere sine medseilere, men nekter å si hvilken kategori han selv tilhører.

Minstematrosen lager perfekte pannekaker på den internasjonale pannekakedagen.

 

Denne utingen begynte allerede i 2016 som nevnt i forrige blogg, men tiden har gått siden 2016 og nye kategorier har tilkommet jo lengre vi har seilt. Vi har møtt og selv opplevt alle disse fantastiske personligheter, og det har alltid vært med godt humør og mye latter, men også til tider litt slitsomt.

 

Her kommer noen nye betraktelser fra El Capitan helt i tilfeldig rekkefølge.

 

Pratmakeren – sier ofte: men i hvert fall.

Pratmakeren er et sosialt unikum og snill som dagen er lang. Pratmakeren er festens sorte hull og sluker oppmerksomhet fra gjester som kommer for nær. Pratmakeren er selvgående og totalt uinteressert i andres kroppsspråk og ønsker ingen innput fra omgivelsene. Det er aldri fare for at festen får et stille øyeblikk siden praten går på inn og utpust. Har du to pratmakere på samme fest er det som å se to sorte hull sirkle rundt hverandre før de braker sammen og sier «hei nå er det faktisk min tur!».

 

Pratmakeren står gjerne i spissen og organiserer pratestunder på VHF (cruisers net) på faste ukedager når man ligger i havn. Her kan pratmakeren snakke om det han ikke fikk sagt i løpet av gårsdagen, og siden det bare er en som kan snakke på VHF av gangen så passer det pratmakeren perfekt. Pratmakeren har ikke helt fått med seg at mesteparten av informasjonen nå til dags blir kommunisert på nett og undres hvorfor det er så stille på VHF.

 

«er det noen andre som har noe å ta opp?» stillhet…… «hallo!» stillhet….. «da snakkes vi på onsdag folkens, ha en fin dag» stillhet…..

 

Pratmakeren kan bli ubehagelig pratsom og ser aldri at han snakker for mye eller for lenge. Er du skikkelig uheldig og står der med med fire tunge handleposer i 40 grader etter å ha vært i butikken kan du like god sette de fra deg. Selv etter at du har sagt adjø og begynt å gå mot redningen hører du fremdeles praten i det fjerne.

 

Hjelperen – sier ofte: jeg trodde jeg hadde den.

Der det er et konstant behov er også tilbydere. I et båtmiljøet er det ofte behov for å hjelpe hverandre med problemer av ulike slag eller lån av verktøy, reservedeler etc. Vi merket oss ganske snart at det fantes en type person som raskt var på pletten når noen ba om hjelp. Problemet er at han sjelden kan hjelpe til, eller ikke hadde det verktøyet eller delen som trenges for å bidra.

 

Hjelperen hjelper gjerne til om han kan eller ikke, det handler om å investerer i tjenester han selv trenger, og det trenger han ofte. Legger du ut en post på Facebook at du trenger en 58mm venstrehånds fastnøkkel med kuleledd i begge ender så svarer han 30 sekunder senere at han muligens har dette og kan hjelpe til. Han har selvsagt ikke verktøyet og befinner seg i et annet land for tiden, men om han hadde vært der så kunne han sikkert spurt en kompis. Hjelperen er også veldig interessert i hva du skal gjøre og hvordan du har tenkt å gjøre det.

 

Oppusseren- sier ofte: Au..helvete!

Båtverdens bever slipper du sjelden unna om du ligger mye til kai. Hører du en slipemaskin starte opp etter frokost og gå helt til sola går ned, ja så har du antagelig en oppusser i nærheten.

 

 

Oppusseren har permanent plasterlapp på en eller annen finger og er vrien å se helt tydelig på grunn av et lag med pussestøv som dekker hele kroppen. Hver gang han hoster kommer det en liten sky av støv fra håret. Og hoste det gjør han ofte så mye støv han har inhalert opp igjennom årene. En oppusser oppdages enkelt siden han har skjøteledninger og arbeidsbenken permanent montert på brygga, og er han i våken så ligger det biter av kappet treverk ved saga, akkurat som en bever.

 

Er du opptatt av en blank båt så er båtplassen ved siden oppusseren den verste du kan få. Å bli bedt på middag hos oppusseren er ingenting for sarte mager siden mye av kosten antagelig vil bestå av fint treverk, og på toppen av drinken vi du observere et tynt lag med støv, helt ufarlig i følge oppusseren.

 

Det tar tid for oppusseren og innse at det faktisk er enklere, og billigere, å kjøpe en nyere båt isteden for å pusse opp den gamle nedslitte. Oppusseren er verden snilleste person og pusser gjerne opp noen andres båt helt gratis før sin egen. Men pass på for han vil kanskje ikke gå tilbake til egen båt.

Vi fortsetter denne føljetong i neste avsnitt, det er nemlig ikke grenser for hvor mange El Capitan ønsker å fornærme 😂😂

[Barbaria]

Ferie i ferien, og resten av betraktelsene.

7 – 20 Mars, 2022 Marina di Ragusa, Sicilia Italia.

 

Mange lever i den villfarelse at langtur er ferie og fritid, men vi vet bedre. Det kan antagelig for noen virke merkelig at vi tar «ferie fra ferien» som noen nevnte, men hvem liker ikke litt krem på kaken?

 

Det er mulig at mannskapet ombord er litt merkelige som anser at ferie er å overnatte i hus på land. Derfor ble det i vinterferien 2022 booket en leilighet i Siracusa hvor vi avtale å møte Skarpøyes barn Evel Knievel og hennes bror.

 

Det er alltid en god del logistikk når familie fra Sverige, Malta og Sicilia skal møtes, men til slutt kom vi sammen og det ble noen koselig feriedager med kortspill og samvær før alle igjen drar hvert til sitt.

 

El Capitan ser en due og forholder seg helt rolig…

 

For de som er faste lesere husker kanskje at Evel gjorde en gjesteopptreden i bloggen dag 69 i 2014 hvor hun, som alt mannskap i henhold til tradisjonen ombord, fikk utdelt det passende kallenavnet etter å ha reddet en høydeskrekk paralysert Skarpøye i en høy sluse utenfor Charleville- Mazieres i Frankrike.

 

Det nærmer seg sommeren og vi stusser over at nesten samtlige av våre båtnaboer holder på et eller annet båtprosjekt. Vi lurer på hva alle driver med og spør oss selv om ikke vi også burde holde på med noe? Det føles nesten ut som vi går glipp av noe. Når vi tenker oss nøye om så har vi en vindmåler som har blåst av i stormen, den kan vi jo bytte ut, vi bestiller derfor en ny vindfløy. Vi kommer ikker ikke på noe mer å gjøre, eller noe som er i stykker. Vi skulle aldri ha snakket om dette for i samme øyeblikk så smeller toalett setet i gulvet…plast hengslene som holder lokket har gått i stykker. Vi bestemmer oss for at vi aldri skal snakke om ting som er i orden igjen samtidig som et sett med hengsler blir bestilt.

 

Vi ser og hører med skrekk og gru hva som skjer i Ukraina. Mange tenkte sikkert at det var nok med en verdensomspennende pandemi og håpet at denne sommeren så skulle verden gå tilbake til normalen. Dessverre finnes det alt for mange galninger i maktposisjoner. Vi tenker selvsagt på hvordan dette kan påvirke våre, i det store bildet, bagatellmessige planer. Vi hadde mer eller mindre tenkt å seile østover mot Hellas og kanskje så langt som Tyrkia etterhvert.

 

Det er mulig at vi må tenke oss om en gang til på hvor det er smartest og oppholde seg i tilfelle denne krigen skulle spre seg utenfor Ukraina. Mest sannsynlig blir det ikke bra noe sted. Om en rakett skulle lande på feil side av grensen kan det virke som en eskalering er uunngåelig. Det rapporteres også om store GPS forstyrrelser i det østlige middelhav og til og med så langt vest som Malta. Går vi tilbake til papirkartets tidsalder igjen?

 

Vi ser at prisen på drivstoff, gass, mat og ikke minst energi har skutt i været etter krigsutbruddet. Her nede opplever vi nå at butikkhyllene begynner å bli mangle endel produkter som melk, pasta og korn produkter. Matoljer er det allerede rasjonering på, kun 2 flasker pr. pers. Dersom Russland stenger gass og olje kranene til EU så er det kanskje smart å komme seg til et sted som har varmere klima året rundt? Vi har litt over en måned å bestemme oss på.

 

Minstematrosen gjør alle stolte med sine fremganger i skolearbeidet.

Prøve i gangetabellen.

 

Foruten den daglig skolegang så har minstematrosen nå blitt så voksen at han har fått fast jobb ombord. Med fast jobb så kommer også fast lønn og ansvar for egen økonomi.

Med fast lønn kommer også faste drittjobber. 
Her er minstematrosen i gang med ukens dassvask noe han takler med stor glede 😂😂😂

Nok alvor, vi fortsetter med den siste episoden i El Capitan’s harselering med uskyldige båteiere.

 

Båtbyggeren – sier ofte: det kan ikke bli bedre

Båtbyggeren har ofte vært en oppusser som har gått lei. Båtbyggeren er alltid alvorlig når det snakkes båt, selv på fest. Ingen skal påstå at de har en bedre båt siden båtbyggeren nøye har analysert alle feil på produksjonsbåter i markedet. Båtbyggeren mener oppriktig at han har bygget den beste båten verden har sett, punktum. Han vet på på centiliteren hvor mye epoxy som har brukt og på sekundet hvor lang tid det tok. Det vet også ekskona som båten bærer navnet til.

 

Favorittsamtalen er å fortelle om de gode egenskapene på båten og hvor dårlige produksjonsbåter egentlig er. Den seiler alltid raskere og bedre enn andre båter og er selvsagt mye mer solid. Hvor solid den er, eller om den har blitt testet, og ikke minst hvordan man får forsikret den, for ikke å snakke om hvordan selge den er spørsmål som kan få båtbyggeren til å forlate deg som en glovarm potet. Båtbyggeren har masse kunnskap og plenty selvtillit og det får man kanskje med rette når man har bygget sin egen båt. Seiler du en Bavaria kan det bli stille rundt bordet.

 

Glansbildet – sier ofte: helvetes oppusser!

Blank båt er likt et blankt sinn. Vi har merket oss at noen er syklig opptatt av at båten er blank og helt ren noe som, når man tenker etter, er helt vanvittig med tanke på hvor båten befinner seg. Det pusses, poleres og vaskes dagen lang hver dag. På kvelden henger dagens brukte kluter og filler til tørk. Det finnes alltid et eller annet som er for stort til å vaskes i båten så dette må brettes ut og vaskes på brygga sammen med bøtte, klut og såpe. Skrubb skrubb skrubb, men vent, brygga var ikke helt ren, og nå kom vår rene skitt i kontakt med møkkete brygge, dermed vaskes brygga også. Det absolutt verste som kan skje med et glansbilde er å havne ved siden av en oppusser hvor støv og skitt er en stor del av hverdagen.

 

Preben – sier ofte: størst er best.

Preben (uttales Prebeen) har stor båt og kanskje den største selvtillit som kan oppdrives for penger. Preben booker alltid den dyreste plassen og er opptatt av at naboen har minst like mye på kontoen, eller i det minste er en person med stor innflytelse. Preben steller ofte i stand selskap og arrangementer på brygga hvor kun de som er viktige nok kan komme. Om det var mulig å bygge en liten by på brygga så hadde Preben vært fornøyd. Preben er en genuint båt interessert, men klarer ikke å omgåes med f.eks. båtbyggeren eller oppusseren siden manuelt arbeid er å anse som litt ekkelt. Det er alltid et nytt og større båtkjøp i horisonten så snart den kan bli tegnet ferdig, konstruktører han har valgt er nemlig veldig populær om dagen.

 

Veteranen sier ofte: der har jeg vært.

Veteranen har seilt lengre enn lengst og har glemt hvor han har vært eller hvorfor. Du kan nesten lukte deg frem til veteranen som har en distinkt lukt av alkohol. Mang en gang har vi snakket med veteranen over et glass, men vi har aldri fått helt klarhet i hvor eller hvor lenge han har vært på en plass. Veteranen har nemlig vært overalt, og der har han vært mange ganger. Etter flere glass med sterk drikke renner det ut en anekdote fra en havn, by eller et land ham har besøkt en aller annen gang. Dessverre uteblir poenget i historien før han begynner på neste fra en helt annen verdensdel. Du kan dessverre glemme å dra noen lærdom av veteranen.

 

Oldingene – sier ofte: ligger båten litt lengre fra kaia i dag?

Oldingene innser ikke at graven er veldig nære, og at båten er alt for stor. Det er både et hyggelig og trist på en gang, hyggelig for at de fremdeles føler at de ikke er ferdige med båtlivet, og trist for at alle andre ser at de er ferdige med båtlivet. Oldingen gjør så godt de kan men det ender ofte med at de trenger hjelp. Synet svikter og reaksjonsevnen er redusert noe som ender med at båten støter bort i andre båter, eller harde sammenstøt med kaikanten. Vi håper inderlig at vi kommer til å innse når vi blir for gamle for båtlivet.

 

Besserwisseren – sier ofte: nå skal du høre her.

Besserwisseren kan og vet alt ved hjelp av Google. Han var besserwisser lenge før han fikk båt og har Googlet alt som Googles kan. Han har lest hver tilbakemelding som er gitt på alt som er båtrelatert, og kan kommentere det meste uten å ha egen erfaring. Du kan komme ut i virkelige problemer hvor du følger en besserwissers råd. Om en bessewisserern hører at du gir andre et råd du selv har erfart så kommer han til å torpedere dette rådet med sine googlede erfaringer. Det er utrolig utmattende å ha en besserwisser i nærområdet.

 

Båtboeren – sier ofte: nei det er ikke kaldt.

Båtboeren (som egentlig ikke bor så mye i båt) syntes det er stas å bo i båt og forteller i det store og brede hvor fint alt er når man bor i båt. Båtboeren syntes det er viktig å ikke bo i “kjelleren” så en standard seilbåt er helt utelukket. Det skal være mye vinduer slik at det er mulig å følge med rundt seg, og ikke minst, bli sett og få oppmerksomhet.
 

Båtboeren ringer gjerne til tv og avisene og spør om de kan komme å lage en artikkel om alle de opplagte fordelene med å bo i båt, fler medier jo bedre er det. Han er også opptatt av at alle som bor i båt skal ha de samme rettighetene som landkrabbene. Det har gått han hus forbi at det var nettopp denne friheten fra staten som gjorde at han og mange andre ville bo i båt. Når det uunngåelige spørsmålet “hvor lenge har du bodd i båten” kommer så blir stemmen noe utydelig når det stammes frem litt over 3 måneder… men han skal snart selge både hus og hytte, bare det blir litt varmere i været.

 

Utstyrsfriken – Må ha to skrog, minst!

Hvem kjenner ikke utstyrsfriken, han som har alt, og det han ikke har er bestilt. Det er ingen ende på utstyr som finnes i båten og selv har han totalt mistet oversikten. Han savner alltid den ene tingen som gjør livet bedre, og når han endelig får den så har versjon 2 kommet på markedet. Utstyrsfriken har alltid noe å selge siden det begynner å bli trangt om plassen i de to skrogene, han skulle nok hatt en triamaran.

 

Grisen – My shit can be your shit.

Seilere på en lang tur har, akkurat som oss, pakket med seg alt for mye saker i båten. Derfor er det opprettet et felles bord hvor vi kan legge ting vi ikke har brukt for og som andre kanskje kan ha nytte av. Alt fra aircondition og kjøkkenredskap til brukte sokker dukker opp på dette bordet. Og her kommer grisen inn med sine brukte sokker i ulik farge, gamle hullete håndklær, ja du kan sikkert tenke deg typen. Mye av det som legges der hører hjemme på dynga, men grisen mener seriøst at disse sokkene har gitt så mange år med glede at nå kan noen andre få gleden av de. De trenger bare litt vask og kanskje litt sytråd for å lappe hullene. Han vasker opp samtidig som han dusjer i fellesdusjen, og ser slett ikke at det skulle være noe problem om det skulle ligge en liten potetbit igjen i dusjen. Vaskemaskinen i fellesrommet benyttes til å vaske alt fra kalesje og gamle tau til hundens gamle liggeunderlag som ikke har vært vasket siden de dro på tur.

 

Faktisk melding på Facebook

 

Momsfantomet – sier ofte: bare å nullstille klokka

Seilere fra land utenfor EU sliter med regelverket når det gjelder opphold i EU/EØS området, og det er ikke helt uten grunn. Reglene kan virke kompliserte og håndteres ulikt avhengig av hvor du er og hvem tjenestemann du treffer på. Momsfantomet mistet førerkortet i ung alder og lider av lett dysleksi samt av en selektiv ordblindhet. Han har lest seg skikkelig opp på EU reglene, i hvert fall tror han det. Etter Brexit så handler de fleste spørsmål på seil relaterte forum om EU reglene og om hvordan lure seg unna disse, eller hvordan forlenge oppholdet i EU området.

 

På Facebook og andre sosiale medier deler momsfantomet villig vekk med seg av sine erfaringer om hvordan ting henger sammen uten en eneste henvisning til en offisiell side som bekrefter hans påstander. Han svarer på alt fra kompetansekrav til utvidet EU visa, midlertidig bosetting og handelsavtaler og Polsk flagging av båten. Det innebærer selvsagt at mange seilere kommer i problemer når deres eneste kilde er momsfantomet. Det viser seg at det hjelper lite å henvise til at du har lest noe på Facebook når Tollvesenet møter opp. Når momsfantomet blir konfrontert med at hans påstander ikke stemmer så svarer han enkelt at; «det ikke skjedde med med han, eller at han har en kompis som…» Filosofien later til å være – jeg har kjørt i 80 km.t. i 60 sonen uten at det skjedde noe, derfor er grensen 80 her.

 

THE END

[index]

Godt å høre at dere fortsatt trives. Høres ut som et greit liv.

[Careka]

Ja,  dere har det bra.  keep on.

 

[Barbaria]

index skrev On 21.3.2022 at 14.52:

Godt å høre at dere fortsatt trives. Høres ut som et greit liv.

Takk for kommentar @index 

Muligheten for å legge seg når man kjenner seg trøtt og stå opp når man våkner helt etter egen biologiske klokke vil jeg si er en underkommunisert glede ved dette livet. Vi ser at alt for mange har dårlig tid og stresset blir fort en del av turen, jeg innbiller meg at den gleden bli krampaktig. 

Blir man vekket brått så er det gjerne været som vil deg noe. 

Bare det å slippe lyden av vekkeklokka når det fremdeles er bekmørk og kaldt ute kan gjøre oss svært glade. 
 

 

[Barbaria]

Careka skrev for 14 timer siden:

Ja,  dere har det bra.  keep on.

Ja @Careka So far so good 

[index]

Barbaria skrev for 3 timer siden:

Bare det å slippe lyden av vekkeklokka når det fremdeles er bekmørk og kaldt ute kan gjøre oss svært glade. 

 

Ja, det må jo være helt fantastisk!

[Barbaria]

Øst eller Vest?

20 Mars – 14 April, 2022 Marina di Ragusa, Sicilia Italia

 

Den 15 mai er vårt vinteropphold offisielt ferdig her i Marina di Ragusa og det er på tide å bestemme oss for hvor den videre freden skal gå. 

Ønsket var jo å komme seg ut på bøljan blå tidligere, men El Capitan`s tannstatus ville det annerledes. El Capitan har gjort det til en stygg uvane å besøke tannleger i de fleste land vi er innom. Frasen «dårlig arbeid fra tannlegen» tyter det fra El Capitan når det skrangler noe løst i munnen. Han har ikke gjort annet enn å pusse tennene, så det må være tannlegens skyld mener han.

 

Røntgenbilde av hele gebisset var nødvendig.

 

Vi har hittil besøkt tannleger i Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike og nå altså i Italia. Det er vel snart på tide med et gebiss tyter det ondskapsfullt fra mannskapet.. Uansett vil tann reparasjonen utsette atferden vår til rundt 15 mai da kontrakten vår går ut. Forhåpentlig holder tennene seg på plass i munnen til vi er i Hellas.

 

Slik se mannskapet på tannstatusen til El Capitan…

 

Det er er nå over to år siden Sothis var på land, så vi er på overtid med å få båten opp for å gjøre nødvendig vedlikehold. Vi ser derfor etter steder hvor det er mulig å få en god service, og ikke minst en god pris for å ta opp skuta.

 

Mange legger turen østover til Hellas og det står også på vår ønskeliste. Den vanlig ruten på rundt 370 nm. går langs skosålen på Italias sørkyst med stopp innom Rocella Ionica og Crotone.

Tenkt rute til Hellas.

 

I Crotone er det kran og muligheter for å ta opp båten, men tilbakemeldingene er både gode og dårlige så dette må vi ta på sparket når vi kommer dit. El Capitan har lovet å bade for å skrape av det verste ugresset under båten på veien. Det gjenstår å se!

 

Deretter krysser vi over til hælen og innom Santa Leuca for deretter å krysse over til en ankerplass på den lille øya Othoni som blir vårt første møte med Hellas i egen båt. På grunn av Brexit velger mange Briter å gå innom Albania for å sjekke ut av EU før de seiler inn i Hellas, men mange fortsetter også nordover forbi Montenegro og til Kroatia.

Vi har foreløpig ingen planer om Kroatia så vi setter antagelig kursen over til Korfu. Dersom vi ikke fikk tatt opp båten i Crotone seiler vi antagelig videre sørover til Preveza hvor det skal være mange verft å ta opp båten for litt bunnsmøring. Lengre enn dette går foreløpig ikke de østlige planene våre. Vi har ønske om å besøke Kreta, men ruten dit står ikke helt klart for oss enda.

 

Vi har også en vestlig rute med tanke på neste vinter på Kanariøyene. Denne ruten vil i så fall gå mot de dominerende Nordvestlige vindene i området og det må derfor beregnes noe bedre tid for å finne gode værforhold. Men god tid og vi har ikke sett verken Sardinia eller Korsika som det vil være fint å besøke om turen går vestover.

 

Pilotkartet viser dominerende vindene i Middelhavet i Mai.

 

Fra Sardinia vil det være naturlig å krysse over til Balearene når vinden er rett. Her kan man kose seg lenge før man kryper nedover den Spanske kysten og mot Gibraltar. Det hadde også vært interessant å besøke Marokko om de åpner opp for seilere igjen. Deretter hadde det blitt en vinterhavn et sted på Kanariøyene hvor det skal være mulig å seile hele året i følge tilbakemeldinger vi har fått.

 

Vi kjenner at Hellas lokker mest siden vi er så nære, men hvorfor er vi litt i tvil? Hellas er vakkert og mange skryter uhemmet av seilingen der, men mange orker rett og slett ikke alt byråkratiet og alle de pussige lokale regler som finnes. Som EU båt bør vi ikke møte på noen problemer i så måte. Hellas har også kjørt veldig strenge regler i forbindelse med corona pandemien og vi er ikke sugne på å ligge fast bare for at turistsesongen er over noe de har hatt en tendens til.

 

Om krigen i Ukraina skulle skulle spre seg ytterligere så er det antagelig ingen fordel å ligge langt øst i Middelhavet. Som nevnt tidligere er det allerede forstyrrelser i GPS systemet så langt vest som Malta. Slikt sett kjennes det bedre å være ute av Middelhavet om det skulle brake løs skikkelig. 
 

Det er ingenting, annet enn eventuell motvind, som er negativt ved å dra vestover etter hva vi kan se. En varmere vinter skader jo heller ikke. 

Vi har ennå litt tid på oss før vi må bestemme retning, og det beste av alt er og vi kan endre oss når som helst