Sjøsetting av vår Furuholmen

[Sande (exSkjælø)]

Virkelig synd at et så lovende prosjekt med en nybakt og entusiastisk eier kan komme til å ende med en slik total nedtur! Vi følger med deg videre i funderingene dine her.

 

...Forresten, nyyyydelig båt du har der Skjælø!

Mvh Champagne

Takk for det og i like så. Flotte linjer på Champagna di

[JohnC]

Det er kortere vei fra lyse drømmer og et optimistisk framtidshåp til bunnløs fortvilelse enn jeg hadde trodd. Man blir jo selvsagt en og annen erfaring rikere, men det hadde vært lettere å akspetere nederlaget om ikke erfaringene var så dyrkjøpte.

 

Egentlig har jeg vel bestemt meg for å gi opp hele prosjektet, men jeg lurer på et par ting.

 

My Champagne: Jeg setter stor pris på innleggene du kommer med i denne tråden og jeg er fullt ut enig med deg på alle punkter, men:

 

I oppsettet du skisserer så antar du at båten skal bygges opp igjen som en ren Furuholmen. Det skal den ikke. Jeg liker veldig godt overbygget som er på båten og kan veldig gjerne tenke meg å beholde dette. Det gjelder forøvrig det som er av innredning i båten pr. idag

 

Båten den er bygget i 1967 og det er som du skriver da ikke en Furuholmen, men en Otto L. Scheen.

Tegninger og historie har vi ikke på båten og jeg antar at det kan bli en vanskelig oppgave å framskaffe.

 

Så da havner jeg tilbake til skroget som er det store spørsmåltegnet her.

Du nevner råte i innlegget ditt. Ser du det på bildene eller har du vært og sett på havaristen? Jeg er langt fra noen ekspert på dette området og jeg ville knapt kunne kjenne igjen råte om jeg så hadde det i hendene.

 

Jeg skriver ikke dette for de jeg tviler på det du skriver, men fordi jeg henger enda i en liten tråd og ønsker at du tar feil.

 

Det har aldri vært planen å få denne båten til å bli et smykke, men til å bli en trygg båt som ikke ser ut som en duekleiv. Da er det ikke dermed sagt at arbeidet som skal gjøres skal være av middels eller dårlig kvalitet eller at man ser mellom fingrene på råte o.l. Første målsetting har hele tiden vært å få ordnet skroget og så "putlet" videre med dekk og innredning etterhvert.

 

Som du sier så vil nok en erfaren båtbygger støtte opp om det du skriver i innlegget ditt, men vi kommer til å kontakte Sollerudstranda og be om en befaring og få en eventuell siste bekreftelse på at båten ikke har livets rett for vår del

 

 

Når det gjelder heving av kjøp så er nok ikke det en mulighet. Båten er solgt som besiktiget og da har vi nok ikke mye å stille opp.

 

 

 

NB, dette innlegget ble postet uten at jeg har fått lest de siste innlegg som er kommet inn. Bredåndsforbindelsen har vært borte her. Så jeg skal få lest gjennom de siste innlegg og evt. komme med noen nye linjeer her iløpet av kvelden!

Redigert 1.September.2009 av toppis (see edit history)

[Sande (exSkjælø)]

Hei Toppis

 

Råte er som oftest lett å kjenne igjen. Treverket er "bløtt", gjerne misfarget, du kan plukke løs fliser. Det kommer også litt an på hvilken tresort det er. Furu råtner utenfra, mens gran/eik råtner innenfra. Her vil du høre en "dump" lyd når du banker i treverket som ikke er lik lyden i friskt tre.

 

Det er spennende å se hvilken avgjørelse du tar videre med båten.

 

Det er forøvrig en annen ting også....hvis du bestemmer deg for å gi opp...hvilke tresorter er det i båten? Jeg vil tro det er flere som er interessert i "brukt" mahogny/teak, i stedet for at den blir eksempelvis hugget opp og fjernet. (Huff, kjennes som helligbrøde å skrive slikt.)

[Champagne]

>Hei igjen toppis.

>For å besvare deg, jeg har skrevet der du ser en >

 

I oppsettet du skisserer så antar du at båten skal bygges opp igjen som en ren Furuholmen. Det skal den ikke. Jeg liker veldig godt overbygget som er på båten og kan veldig gjerne tenke meg å beholde dette. Det gjelder forøvrig det som er av innredning i båten pr. idag

 

>Den er grei, da har du spart inn ca 25-50 000 kr i materialer dersom overbygget ditt er sunt og friskt. Båtens potensielle salgsverdi i ferdigstilt stand vil i såfall reduseres med en hel del mer da den ikke fremstår som en orginal båt.

 

Det har aldri vært planen å få denne båten til å bli et smykke, men til å bli en trygg båt som ikke ser ut som en duekleiv. Da er det ikke dermed sagt at arbeidet som skal gjøres skal være av middels eller dårlig kvalitet eller at man ser mellom fingrene på råte o.l. Første målsetting har hele tiden vært å få ordnet skroget og så "putlet" videre med dekk og innredning etterhvert.

>høres fornuftig ut det du sier toppis.

 

Båten den er bygget i 1967 og det er som du skriver da ikke en Furuholmen, men en Otto L. Scheen.

Tegninger og historie har vi ikke på båten og jeg antar at det kan bli en vanskelig oppgave å framskaffe.

 

>Supert at båtens alder ble stadfestet, jeg anser en ren Otto L. Scheen båt som like verdifull som en ren Richard G Furuholmen. (jeg er jo i 'samme båt' selv når det kommer til konstruktør ) Interessant at den er så bred som den er. Otto døde tidligere i sommer, desverre, men det er nok mulighet for innpass i arkivet hans etterhvert kan la seg gjøre slik at man finner tegningene på båten din. (Jan Ivar er personen du bør høre med om dette, snakket med han på vei hjem fra jobb i dag forresten, så jeg hørte du hadde ringt han)

 

Så da havner jeg tilbake til skroget som er det store spørsmåltegnet her.

Du nevner råte i innlegget ditt. Ser du det på bildene eller har du vært og sett på havaristen? Jeg er langt fra noen ekspert på dette området og jeg ville knapt kunne kjenne igjen råte om jeg så hadde det i hendene.

 

Jeg skriver ikke dette for de jeg tviler på det du skriver, men fordi jeg henger enda i en liten tråd og ønsker at du tar feil.

 

> Bildet av at hun gir seg i lengderettningen i baugen under løftet sier meg at ikke alt er som det skal være i konstruksjonen av forskipet, hadde hun vært hel og sunn hadde hun klart de brasene der uten å gi etter. Jeg antar det er grunnet råte, selvfølgelig kan det være andre ting, men 9.9 av ti ganger på en kravellbygget trebåt med den alderen og den gir etter med litt vann ombord slik som det så er det råte og slitne skruer \ skrue innfestning som gjør det til at bordganger springer slik de gjorde hos deg. Dersom det sto MYE vann i båten og båten hadde vært hel ved så vil du se at det samme kan skje men da vil du nok finne brudd flater i overganger mellom spant og dekksbjelke infestning, uansett må rammen til båten for å bruke ett slik utrykk rettes opp og forsikres om at er festet skikkelig i alle overganger.

 

>Videre, bildet av at akterspeilet slapp taket i overkant med dekket når den ble belastet i løftet indikerer to ting, akterskipet, dvs siste spanterekka og sansynligvis neste spanterekke fremover har ikke kontakt med dekksbjelkene og i og med at hun slapp bunnbordene på den måten hun gjorde så er jeg overbevist om at hun ble litt høyere fra bunn av kjøl til topp av dekksbjelkene. dersom du ser for deg at (for å forenkle) båten din sett bakfra er en kvadratisk ramme hvor det er meningen at hjørnene er stive men i dette tilfellet er øvre del av kvadratet ikke i forbindelse med sidene av kvadratet og bunnen løs den og. Kjølen har sansynligvis sluppet tak akter og noen spant fremover og er ikke lenger den som tar imot belastningen fra spantene. Hvorfor skjer dette, det skjer når innfestningen er råtten, røket eller boltene som er brukt i kjølen ryker og selfølgelig kan være en kombinasjon av disse. Også med dekket som poppet opp akter, og tilsvarende i baugen så tror jeg ikke det er nevneverdig styrke igjen i dekksbjelke mot spant overgangene. De ville, dersom de var hel ved og innfestningen av disse var hel ved mot spantene de står mot, ikke gitt seg slik at du fikk det resultatet du gjorde med fordekket at det gav etter.

 

>Jeg tror ikke så mye på den teorien du hadde om smalere bordganger oppe tidligere i tråden, jeg leser det som at forrige eier eller noen før det har lappet sammen båten fordi det var råte i overgang fordekk\første bordgang dekksbjelke innfestning og ikke klart å få dette bra heller.

 

>Jeg ønsker også at jeg tar feil, toppis. Bare la meg gjøre det krystall klart, jeg uttaler meg kun basis hva jeg ser av bilder her på nettet som du og nautilus har postet, hva du og nautilus har sagt om redningsarbeidet, bukseringen og løftet.

 

>Så du MÅ få noen med trebåtbygger bakgrunn til å inspisere slik at du kan gjøre deg opp en egen mening.

 

Som du sier så vil nok en erfaren båtbygger støtte opp om det du skriver i innlegget ditt, men vi kommer til å kontakte Sollerudstranda og be om en befaring og få en eventuell siste bekreftelse på at båten ikke har livets rett for vår del

 

>Bra å få det gjort så snart som mulig.

 

Når det gjelder heving av kjøp så er nok ikke det en mulighet. Båten er solgt som besiktiget og da har vi nok ikke mye å stille opp

 

>Skjønner, hadde vel ikke regnet med at du kunne få så mye tilbake av han.

Men du kan jo kontakte han dersom du ender opp med at du konkluderer med at båten er død og si at du syntes det er urimelig av han å ta fullt betalt med hensyn til at han solgte deg en dødsdømt båt. Det kan jo tenkes at han har vokst opp i ett møblert hjem og gir deg tilbake noen av pengene for å ikke fremstå som den komplette kjeltringen han har vært når han solgte deg båten, dog har jeg mine tvil til sansynligheten for at dette skjer.

 

Mvh

 

Champagne

Redigert 1.September.2009 av MY Champagne (see edit history)

[JohnC]

>Videre, bildet av at akterspeilet slapp taket i overkant med dekket når den ble belastet i løftet indikerer to ting, akterskipet, dvs siste spanterekka og sansynligvis neste spanterekke fremover har ikke kontakt med dekksbjelkene og i og med at hun slapp bunnbordene på den måten hun gjorde så er jeg overbevist om at hun ble litt høyere fra bunn av kjøl til topp av dekksbjelkene. dersom du ser for deg at (for å forenkle) båten din sett bakfra er en kvadratisk ramme hvor det er meningen at hjørnene er stive men i dette tilfellet er øvre del av kvadratet ikke i forbindelse med sidene av kvadratet og bunnen løs den og. Kjølen har sansynligvis sluppet tak akter og noen spant fremover og er ikke lenger den som tar imot belastningen fra spantene. Hvorfor skjer dette, det skjer når innfestningen er råtten, røket eller boltene som er brukt i kjølen ryker og selfølgelig kan være en kombinasjon av disse. Også med dekket som poppet opp akter, og tilsvarende i baugen så tror jeg ikke det er nevneverdig styrke igjen i dekksbjelke mot spant overgangene. De ville, dersom de var hel ved og innfestningen av disse var hel ved mot spantene de står mot, ikke gitt seg slik at du fikk det resultatet du gjorde med fordekket at det gav etter.

 

Dette har jeg ikke fått med i beskrivelsen av båten, men hekken har ikke sluppet taket i overkant med dekket. Det som er gjort her er at de har stifet tynne finerplater i hele hekken av det de fortalte var estetiske grunner. Det er brukt tverrgående bordganger i hekken og de er ikke mer en ca 2 til 2,5 tommer bred og det synes de ikke tok seg så pent ut. Jeg tror nok ikke dette gjør saken så mye bedre, men for ordens skyld så er det nevnt. Det er viktig med detaljer synes jeg.

 

Så det gjenstår å se hva en befaring av båten vil avstedkomme så får jeg ta stilling til dens videre skjebne etter dette

[trikkern]

Toppis! Håper for din skyld (og båtens) at en befaring av kyndige (med selvsyn) kan konkludere annerledes enn det det hittil er gjort bare på bakgrunn av bildene og beskrivelsene. Hvis det er så håpløst som MY Champagne beskriver, så er jeg enig i at at du må vurdere alternativer. Men jeg har også en del erfaring med gamle trebåter (vi har et unikt trebåtmiljø her på Stord), og jeg har problemer med å akseptere at et slikt prosjekt som du har bør oppgis. Jeg er sikker på at om du hadde vært i et riktig båtbyggermiljø med prosjektet, så hadde du fått svært mye hjelp og ekspertråd. Det var slik med mitt første prosjekt. Jeg var uerfaren, men fikk utrolig fin veiledning og god hjelp til de vanskeligste oppgavene. Dersom du kan søke deg inn i et slikt trebåtmiljø i distriktet, ville dette kanskje gå veien.

 

MY Champagne! Jeg trekker ikke dine konklusjoner i tvil. De er velbegrunnet og korrekt ut fra de forutsetninger du legger frem. Men jeg hadde ikke våget å uttale meg så bombastisk uten å ha sett tilstanden med selvsyn. Og skulle det nå være sånn at kjølen er skadet eller råtten, så lar det seg også ordne. Det er ikke den ting med en slik konstruksjon som ikke kan fikses. Jeg er ikke så sikker på at det som Toppis ønsker å gjøre for å få en bruksbåt ut av dette behøver å koste skjorta. Det er stor forskjell på å gjøre båten sjødyktig igjen eller å bygge opp et utstillingssmykke.

 

"Mange har drømmer om noe stort og fint. De færreste realiserer drømmene. Men ære være de få som gjør det. De gjør verden til et bedre sted".

 

Ikke gi opp enda, Toppis!

 

Hilsen Trikkern.

[vivvi]

Jeg kan vel selv skrive under på at det her ikke er lønnsomt å gi seg. Du har fått ei nydelig "dame", og med en del timer og tålmodighet vil hun flyte som ei svane på sjøen og du vil få mange flotte turer på sjøen.

 

Min konklusjon: For all del ikke gi opp

 

Vivvi

[Woody]

Ikke gi opp. Det er bare å se hva vivvi har utrettet på spjærøyprosjektet sitt. Makan til pågangsmot tror jeg man skal lete lenge etter.

[JohnC]

Helt gitt opp har jeg ikke, men jeg har ikke den optimismen som jeg hadde til å begynne med.

 

Jeg er også "redd for" at Nautilus har rett i sine antydninger, men jeg lever i håpet om at han tar feil.

 

Denne båten var kjærlighet ved første blikk, men jeg må ta en del vurderinger på om jeg bør fortsette dette prosjektet. Dette er en drøm jeg har hatt hele livet og nå trodde jeg at den var på vei til å bli realisert. Noen vil nok si, og det med rette at disse vurderingene burde jeg tatt før jeg signerte kontrakten på båten. Hadde jeg visst det jeg vet i dag ville jeg aldri i livet vurdert å kjøpe båten.

 

Jeg har vokst opp men en far som har kjøpt det ene prosjektet etter det andre og jeg husker mange fine ferier i båt, men det jeg ikke husker og ikke tok del i var alle pengeutlegg, en kone som så på tidsbruken som rene skjære galskap og søvnløse netter etter kjøp av båter som krever mirakler for å settes i stand. At jeg er min fars sønn er helt tydelig, men at jeg ikke har evnet å ta lærdom av hans "feil" er dumt. En skulle jo tro at det er billigere å lære av andres feil i stedenfor sine egne.

 

Vi får se folkens. Siste ord i denne saken er ikke sagt enda så hva som helst kan hende.

[vivvi]

Da håper jeg virkelig du tar den rette beslutningen om å gi hun en sjanse. Det er hun verdt

 

Vivvi

[trikkern]

Din tråd er den desidert mest leste akkurat nå, Toppis. Du har en haug med folk som føler med deg og ønsker at du skal få dette til.

Stå på!

[marexkaren]

Håper dette at du klarer og fikse denne båten til bruksstand, er egentlig synd at denne båten skal skrotes...

[fredivar]

Ser at det i akterspeilet er endel svarte flekker. Det tyder på at det er brukt enten jernspiker eller jernskruer som får mahognien til å bli mørk. Og hvis det er brukt i andre deler av skroget også, så må man vel regne med at endel av disse er rustet av, spesielt i området rundt vannlinja.

 

Hadde for noen år siden en Øgården snekke (Larvik) som var bygget med Jernagler i spant og kobber i søm. Nesten alle jernaglene i området rundt vannlinja hadde hoder som var rustet vekk. Så se nøye etter i dette området før båten sjøsettes igjen. Ikke bruk skruer for å skru bordgangene inn igjen, men få satt bordgangene i spenn til riktig posisjon før skrue blir satt inn.

 

Tror nok absolutt du kan få båt av dette igjen.

 

For meg så er det å jobbe med trebåt rekreasjon, ikke et ork. Lykke til!

[Champagne]

La meg utdype ved hjelp av noen bilder, det er utrolig vanskelig, syntes jeg, å forklare hva jeg tenker uten å bruke visuelle hjelpemidler.

 

 

jeg har prøvd her å illustrere hvilke krefter som er i sving i dette løftet.

 

Hvis du ser på den røde firkanten som er over der stroppene treffer dollborskanten kan man tydelig se her at båten gir seg i breddeformat, båten er på dette bildet i allefall 5 om ikke 10 cm smalere i bredde format ved stroppen, enn den skulle ha vært fra dollbordskant babord til dollbordskant styrbord. Dette er godt hjulpet av vannet ombord som gjør det tungt for båten, Jeg ser det på som indikator på ett skrog som ikke har styrken intakt. Videre ser man på den rette linjen jeg har lagt parallelt med dollbordskanten på fordekk ser man hvor skjeiv hun er i dette tidspunktet i baugen. bruk gjerne stoffingen\vannlinjen som referanse. Ser man på den aktre streken så gir den en indikator på hvor langt akter den fremre stroppen deformerer skroget.

 

]

 

Her ser vi ett bilde som sansynligvis er minst 5 år gammelt. Her i firkantene er det tydlig at skruegjennomføringen mellom spantene og bordgangene har blåved eller råte. blåved er forårsaket av sopp, i nytt trevirke er ikke blåved så farlig, men soppen gjør det til over tid at fuktigheten letter får adkomst. Jeg tror det er råte vi ser har begynt å flekke svart på dette bildet. Ved at det er så mye råte ved skruene indikerer for meg at spunsene her er lekk og at det sansynligvis allerede på dette tidspunktet har skroget ikke lenger sin strukturelle styrke inntakt. Bordgangene sitter ikke lenger så godt som de skal mot spantene, da veden i bordgangene der skruen penetrerer er mykt.

 

 

Her er det mye grums, dette bildet er tatt av forrige eier en eller annen gang i løp av siste fem års periode. Her kan man tydelig se blåved eller råte rundt de samme skruespunsene mellom spant og bordgangene indikert ved de to aktre vertikale røde rektanglene. Dersom vi ser videre på fordekk overgangen til øverste bordgang, så kan jeg med 99% sikkerhet si at dette er ikke blåved, dette er råte. her har man hatt regnvanns intrenging over lengre tid. På grunn av hvor mye det er så tviler jeg på hva som er bak den råta. Tviler på om det er sunne sterke dekksbjelker og tett og fint dekk på toppen da det mest sansynlig er kondens på innsiden i hjørnet mellom dollbordet og øverste bordgang som har forårsaket dette.

 

Her ser det også ut som at forrige eier har drevet båten, jeg antar at han har latt den ligge i solsteika og bli tørr og fin før han gjorde dette, dersom hun ble drevet hardt vil drevingen hjelpe til å sprenge bordgangene etterhvert som båten trutner.

 

Videre, i det store rektanglet som dekker bunnen av båten, vi kan jo se her at båten er skrapt ren under også men under vannlinjen er det veldig mørkt, for mørkt mener jeg til å kun være skygge på grunn av skrogform og belysning. Det mørke under vannlinjen kan det være ennå mer utbredt råte? la meg la den tanken henge bittelitt i luften mens vi diskuterer behovet for å bytte aktre propelleraksel feste. Disse båtene har som regel støpte kobberfester disse er festet med 4 eller 6 gjennomgående bolter i ett typisk 30x30 cm område rett over akslingen. Dersom vi tar en titt på bildet under

 

 

så indikerer dette lappverket av ett nytt akselfeste at forrige eier "fant på noe smart". Sansynligheten for at det er \ var råte under det gamle propeller aksel festet er jeg ganske overbevist om. Inne i båten finner du mest sansynlig at her er det slått på ett bord for å dekke over denne råten. Han har laget ett feste som han monterte i akterkant av hvor det gamle skulle være festet (nest fremste lille røde rektangel) Så ser man videre fremover at det er en slags tvinge ordning som holder U jernet som er festet på kjølen for å få feste til ror og propeller hylse er dette fordi det ikke var god nok struktur i den eksisterende eikekjølen? Propellerhylsa er også nylig montert da du ser skrapemerkene i bakkant av nedre innfestingen. Kilene på toppen kan muligens indikere at kjølen har satt seg yttligere en cm fra propellerakselfestet ble produsert.

 

Ok, la oss gå tilbake til det mørke under vannlinjen som jeg lot henge i luften, la oss, basis hva vi vet i dag, sammenlikne bilder og se om ikke vi kan trekke noen konklusjoner på om det er ufarlig blåved vi ser i vannlinjen i baugen eller er det råte..

 

 

Her ser vi at bordgangen har sluppet taket i forstevnen, ville bordgangen gjort det dersom det var hel ved der fremme? Du ser også at stevnen har begynt å delaminere ved å se sprekkene i lengde rettning av selve eikestevnen, hvilket indikerer at den ikke heller har den styrken den skal ha. skroll gjerne opp til det bildet vi tok utgangspunkt i og se nå litt nøyere på hvor det er sort (råte)

 

Så toppis, tilbake til akterspeilet, mulig jeg ser feil her, men jeg syntes det er tydelig at akterdekkskanten har forflyttet seg i forhold til hvor den ser ut til at den var utifra det lyse feltet, det er ikke mange cm vi snakker her men nok til at det indikerer at hun har mistet sin riktige passform i akterspeilet også. På meg virker det som at øvre del av akterspeilet er presset ned og ut. Dette skal være ett sterkt areal på båten, naturlig nok, men det at hun gir seg her (dersom jeg ikke ser feil) indikerer iallefall at den akterste dekksbjelken er ute på tur og at sansynligvis så sagger akterspeilet. Da er det spørs om den er festet i kjølen eller har begynt å vandre også. Dersom det nedre festet (midt på akterspeilet) mot kjølen er inntakt, ja da har kjølen satt seg med ett par centimeter. Dette er da kun mulig dersom båten presser ned kjølen akter (kan jo skje dersom den har svellet og drevingen presser bordgangene slik at spantene endrer fasong. Eller at eika i kjølen akter har mistet sin styrke, noe som kanskje vil bli åpenbart når du ser de gamle innfestningene til propellerakslingen og du finner råte der.

 

Nå tror jeg jeg har gitt det jeg kan av informasjon basis det jeg har sett her på BP. Da avventer jeg rapport på hva båtbygger sier.

 

 

Mvh

 

Champagne

Redigert 1.September.2009 av MY Champagne (see edit history)

[blacki]

Huff, dette var trist.

 

Er vel bare å konkludere med at det er vel verdt å finne noen som er "eksperter" til å vurdere et slikt kjøp. Har selv tatt meg litt "vann over hode" ved trebåt kjøp, men dog til en langt lavere pris.. Noen av oss lærer aldri!

 

Håper du finner en løsning du kan leve med. Og det kan kanskje være like greit å svelge et par kameler med en gang og heller være sikker uannsett hva du velger...

[-morten-]

synd å se at dette vakkre skroget egentlig er lit katta i sekken! men kansje med eksperthjelp er det sikkert mulig å få henne flytende! Det er merkelig at ikke forrige eier har noen bekjentskap med strukturen på skroget da? kansje prisreduksjon er på sin plass.. ikke vet jeg og ikke kjenner jeg kjøpshistorikken og prisen på denne båten, men for meg synes det ikke som om skuta er så veldig mye verdt!

 

uansett lykke til

[fredivar]

Forum med linker til hvor man kan få kjøpt Mahogny i Sverige: http://www.maringuiden.se/forum/;thread=120470

Redigert 2.September.2009 av fredivar (see edit history)

[Champagne]

MY Champagne! Jeg trekker ikke dine konklusjoner i tvil. De er velbegrunnet og korrekt ut fra de forutsetninger du legger frem. Men jeg hadde ikke våget å uttale meg så bombastisk uten å ha sett tilstanden med selvsyn. Og skulle det nå være sånn at kjølen er skadet eller råtten, så lar det seg også ordne. Det er ikke den ting med en slik konstruksjon som ikke kan fikses. Jeg er ikke så sikker på at det som Toppis ønsker å gjøre for å få en bruksbåt ut av dette behøver å koste skjorta. Det er stor forskjell på å gjøre båten sjødyktig igjen eller å bygge opp et utstillingssmykke.

 

"Mange har drømmer om noe stort og fint. De færreste realiserer drømmene. Men ære være de få som gjør det. De gjør verden til et bedre sted".

 

Ikke gi opp enda, Toppis!

 

Hilsen Trikkern.

 

 

Trikkern, jeg setter pris på at du sier det du sier, og du har selvfølgelig rett i at; "det er ikke den ting med den konstruksjonen som ikke kan løses" der er vi helt enige, spørsmålet er kun til hvilken pris og hvor mye arbeidsinnsats må det legges i for å få det til. Det gir litt bredde på diskusjonen at ikke alle er enige og det gir toppis flere intrykk til å gjøre opp sin egen mening når han leser tråden sin og benytter det som innspill for sin vurdering om å la båten leve eller dø.

 

Ja jeg er veldig bombastisk, jeg ser den, har altid vært av den typen som sier akkurat hva jeg mener når jeg mener det. Kanskje ikke den smarteste holdningen, men hvor (lite) intelligent jeg er, gjenspeiles kanskje i det at jeg er gal nok til å eie trebåt

 

I denne prosessen med toppis sin båt diskusjon som vi har hatt her på Baatplassen fra båten var innkjøpt, på land, i klargjøring for sjøsetting, lenset med flere 220v pumper, havarert, forsøkt reddet av redningskøyta, ligget ute på grunn i litt sjø i ett par dager, hengt i stroppene på vei inn ved buksering\redning (hadde ikke selv valgt å 'redde' en trebåt på denne måten..) får så å bli dratt og slitt i med smal stropper på trucken for å få henne opp på land.

 

Man trenger ikke å være rakettingeniør eller jobbe i havarikommisjonen for å klare å visualisere hvilken påkjenning de forskjellige delene av skroget her har fått. Jeg vil nevne at jeg har en veldig lik båt, konstruert ett par tre år før toppis sin, klassisk bygget over samme lest (eikekjøl+spant) og konstruert av samme mannen. Jeg er dypt involvert i restaureringen av min egen båt og har nå vendt på alle bord, og vært i alle kroker på skroget mitt med lupe. Så jeg vil påstå at jeg nå har relativt god innsikt i hvor svakhetene i denne type konstruksjon er. Båten min har vært godt ivaretatt hele tiden, aldri neglisjert, toppis sin tyder på det motsatte. Da mener jeg det går ann å konkludere med en viss grad av sansynlighet for hvordan det står til med den relativt unge madamen.

 

Det viktigste for meg i denne sammenhengen har vært å gi toppis en mening om hva jeg tror han er på vei inn i dersom han velger å bevare båten. Det er kjempefint om han gjør det, så lenge han går inn i det med alle fakta på bordet, ryggen rak og med øynene åpne. Det er nok av disse klassiske trebåtene som har dødd en sakte død i marinaene under telt over mange år på land, på tunet eller i bakhagen til eierne sine fordi de tok seg vann over hodet og trodde det var 'gjort i en fei' å få disse damene sjødyktige, eller trodde de skulle klare det på ett lite budsjett. Veldig i tråd med settningen din:

 

"Mange har drømmer om noe stort og fint. De færreste realiserer drømmene. Men ære være de få som gjør det. De gjør verden til et bedre sted".

 

Over til hvordan Toppis vil ha sluttresultatet, som jeg skrev til Frank Martinsen i går, så er det ikke finishen som gjør kostnaden her, det er i forbindelse med opprettingen, og evt bytting av slitne spant\kjøl\bordganger og dekksbjelker. Det er ikke noen billige måter å få ett mykt råttent spant hardt og friskt, du må erstatte det. Det hjelper ikke å plastre råte, da råtner det bare mer under plastringen osv osv.

 

Og dersom man ser på dette fra ett restaurere ved hjelp av glassing+epoxy perspektiv som er det eneste "enklere" alternativet til klassisk restaurering spant for spant bord for bord, for å få henne sjødyktig, så er det fremdeles behov for å rette opp (jigge) båten etter den røffe behandlingen hun har fått, samt etablere styrken i de forskjellige strukturelle delene av båten. Når man er rimelig sikker på at 'ramma' er tight og fin kan man begynne å se på kledningen, der er det garantert behov for å etterskru i samtlige bordganger, dersom disse holder god nok stand til å kunne reddes i forkant av en glass\epoxy jobb. Nytt akterspeil måtte uansett ha blitt bygd og sansynligvis lagt for og akter dekkene på nytt. Dette tar masse tid, mitt eget epoxy\glassfiber kabintak fra forrige vinter godt i minne og der var underlaget rett, tørt, og stabilt.

 

Jeg har sett båter som har værre forfattning en denne som er det er blitt båt av, ikke nødvendigvis blitt utstillings båter men sunne solide bruks båter som er sjødyktige, da har det vært stort sett av ildskjeler som har restaureringen som ett livsverk over titalls av år eller av folk med fulle lommebøker som er villige til å betale hva det koster for å få det gjort på spesielle restaurerings verft fordi de brenner for å få akkurat denne båten i stand igjen.

 

Så jeg tror at alt er mulig så lenge man har kjærlighet for det man gjør, nok fritid til å jobbe med det og det hjelper godt om man har råd til å fullføre det, helst før man selv er blitt for gammel til å bruke skuta.

 

 

 

Mvh

 

Champagne

[trikkern]

MY Champagne!

Jeg er selvfølgelig enig i dette. Jeg mener å være realist, men gikk selv i gang med et gedigent prosjekt uten så veldig mye erfaring. Og det gikk bra. Den gleden med å finne ut hvordan en trebåtkonstruksjon fungerer, og greie å lage de nye delene og få dem til å fungere i helheten, det får man bare ved å gjøre en slik restaurering selv. Og den tilfredsstillelsen det er å se sitt prosjekt ferdig flytende, ja den gleden ønsker jeg at andre kan få erfare. Det manglet ikke på advarsler fra omgivelsene. Men når jeg først var i gang, fikk jeg utrolig mye støtte og hjelp fra andre trebåtensusiaster. Dette fører sikkert til at man tenker litt slik: Kunne jeg få det til så må da andre klare det samme. Det handler like mye om vilje og gjennomførbarhet, som det handler om innsikt og økonomi. Jeg hadde et lavbudsjett-opplegg og fant trevirke på mange tenkelige og utenkelige steder og eik fra egen hage. Mahogni fra noen gamle kasserte skipsdører, bl.a.

 

Den eneste som kan gjøre seg opp en mening om dette er til syvende og sist Toppis. Men da på bakgrunn av mest mulig realistisk informasjon om hva prosjektet kan innebære. Og der har du bidratt vesentlig med din erfaring. Min erfaring er at det går an å restaurere et håpløst objekt uten å ruinere seg. Men stor innsats og tolmodighet koster det. Og hvilken hobby koster ikke mye penger?

 

En konklusjon fra min side er da at dersom man kjenner alle mulige eventualiteter som gjennomføringen av et slikt prosjekt innebærer, ja, da lar man helst være. (Enig med deg). Men trebåtfolk er litt annerledes skrudd sammen de. Ikke sant?

[fredivar]

..Men trebåtfolk er litt annerledes skrudd sammen de. Ikke sant?

 

Klinket!

[Honduras]

Spørsmålet koker nesten ned til om det ikke er både rimeligere og enklere å bygge en NY båt med utgangspunkt i originaltegningene, enn det er å restaurere denne.

[Wasco]

En ting er i hvert fall sikkert...

Neste gang jeg kjøper båt skal jeg hyre inn Champagne som konsulent og fagmann.

 

Jeg betaler hva du måtte forlanger Champagne...det vil uansett være en klok innvistering.

[Champagne]

[Ment som svar til Trikkern innlegg #169 og Fredivar #170.

 

Jo trebåtfolk er anderledes skrudd sammen en glassfiber folket, jeg tror vi i det minste har en genefeil

 

Vi klarer jo ikke å huske fra ett år til ett annet og dersom vi prøver å huske ennå lenger, så husker vi bare de gode minnene.

 

Vi glemmer typiske ting som (måtte slå opp i loggboken for å huske dette):

 

- hvor kaldt og jævlig det var når man sto 2 måneder i minus 15C og alikevel fikk brannsår på fingerne mens man sto midtvinters i ett iskaldt ob wiik telt og brente av malingen på skutesidene mens kona og barna er på fjellet og står på ski..

 

- hvor utrolig nære du var på å få hjertestans i det du går av stigen etter ett 4 timers perfekt siste strøks lakkerunde av hele overbygget og dekk i vindstille skyfritt vær i det øsekar-mannen i nabobåten skrur på høytrykkspylern og begynner å vaske flybridgen sin...

 

- hvor utrolig nære du var på å bli sendt på glattcelle i det du var akkurat ferdig med å male skutesidene hvite kl 6:30 om morgenen på en varm mai ukedag og seilbåteiern på andre siden av båten din dukker opp og begynner å slipe bunnstoffet på familie racer'n med fin vind i ryggen og er langt fra villig til å slutte fordi han skal rekke ett møte på kontoret om ett par timer og det passet han best å gjøre dette akkurat nå ...

 

- hvor deilig det er når noen du kjenner med plastbåt kommer å legger seg inntil når det har vært kaldt og vått i lengre tid og inviterer ombord på en kaffe og du faktisk etter ett par timer starter å føle deg tørr, når du sitter ombord i nabo båten med varmeapparat og tett tak og selv ikke skippern har lyst å gå "hjem" til de våte køyene i den kalde klamme båten...

 

- hvor fantastisk det er at man aldri brukt mer enn ett par weekender på å pusse båt på våren i samtlige diskusjoner med plastbåt eiere..

 

- hvor deilig det føles etter at du planla å bytte ett bord i akterspeilet på den strøkne trebåten din, men av en eller annen grunn ender opp med at du må kjøpe inn en halv regnskog, og våkner opp ett par år etter og du er hel blakk og halv sliten..

 

- Hvor sykt er det ikke at man har skadefryd over at du er landfast i sommerferien, båten din ligger trygt innendørs mens det blåser storm på sørlandet og du tenker på de stakkars vennene dine som presser seg og båtene sine på vei til Risør for å rekke festivalen..

 

 

Spørs om ikke det kommer påbud snart om å tvangsinnlegge trebåt eiere, klin gæærne hele gjengen!

 

 

Mvh

 

Champagne

Redigert 2.September.2009 av MY Champagne (see edit history)

[Champagne]

En ting er i hvert fall sikkert...

Neste gang jeg kjøper båt skal jeg hyre inn Champagne som konsulent og fagmann.

 

Jeg betaler hva du måtte forlanger Champagne...det vil uansett være en klok innvistering.

 

 

Hyggelig at du liker det jeg skriver Wasco!

 

Kanskje jeg skal etterutdanne meg som trebåtinspektør, hadde jo vært en kul jobb å ha det...spørs om man hadde fått økonomien til å gå rundt men men..

 

Uansett jeg nekter å ta betalt av deg Wasco!

 

 

Mvh

 

Champagne

[Wasco]

Tror ikke du trenger noe etterutdanning...

Ellers kommer ikke jeg til å bytte båt, før jeg vet like mye om dette som du gjør...

 

Det vil si om en 30-40 år...